Leksikon:Herredagsstevning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:09:57Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:09
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 22. mai 2009 kl. 12:30

2009-05-22T12:30:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2009 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Herredagsstevning''', dette er innkalling, vanligvis skriftlig, til å møte for ''[[Leksikon:herredagen\|herredagen]]'' (se dette). Inntil 1572 var det som oftest den norske kansleren som ble pålagt å stevne folk for herredagen (for eksempel ''NRR'' I s. 574). Senere var det gjerne lensherrenes oppgave å besørge herredagsstevning, både i Norge og Danmark (for eksempel ''NRR'' II s. 644f. og ''~~Akts. no. st. hist.~~'' I s. 121f.). Det hendte også at de danske herredagssesjonene ble kunngjort i Norge. Kunngjøringen skyldtes sannsynligvis at kongens ''[[Leksikon:retterting\|retterting]]'', rikets høyeste rett, pleide å tre sammen på de danske herredagssesjonene. På sett og vis var den norske herredagen bare en lokal sesjon av det danske retterting. Kongen kunngjorde herredagssesjonen gjennom åpne brev, og lensherrene ble i særskilte brev ofte pålagt å gi befolkningen i sitt distrikt nærmere redegjørelse for stevning til herredagen. Det ble vanligvis krevd at saker som skulle behandles av herredagen, først måtte ha fått sin avgjørelse ved lavere rett. {{sign\|S.I.}}		'''Herredagsstevning''', dette er innkalling, vanligvis skriftlig, til å møte for ''[[Leksikon:herredagen\|herredagen]]'' (se dette). Inntil 1572 var det som oftest den norske kansleren som ble pålagt å stevne folk for herredagen (for eksempel ''NRR'' I s. 574). Senere var det gjerne lensherrenes oppgave å besørge herredagsstevning, både i Norge og Danmark (for eksempel ''NRR'' II s. 644f. og ''Aktstykker til de norske stændermøders historie'' I s. 121f.). Det hendte også at de danske herredagssesjonene ble kunngjort i Norge. Kunngjøringen skyldtes sannsynligvis at kongens ''[[Leksikon:retterting\|retterting]]'', rikets høyeste rett, pleide å tre sammen på de danske herredagssesjonene. På sett og vis var den norske herredagen bare en lokal sesjon av det danske retterting. Kongen kunngjorde herredagssesjonen gjennom åpne brev, og lensherrene ble i særskilte brev ofte pålagt å gi befolkningen i sitt distrikt nærmere redegjørelse for stevning til herredagen. Det ble vanligvis krevd at saker som skulle behandles av herredagen, først måtte ha fått sin avgjørelse ved lavere rett. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 22. mai 2009 kl. 12:16

2009-05-22T12:16:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2009 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Herredagsstevning''', ~~d.e.~~ innkalling, vanligvis skriftlig, til å møte for ''[[Leksikon:herredagen\|herredagen]]'' (~~s.d.~~). Inntil 1572 var det som oftest den norske kansleren som ble pålagt å stevne folk for herredagen (~~f.eks.~~ ''NRR'' I s. 574). Senere var det gjerne lensherrenes oppgave å besørge herredagsstevning, både i Norge og Danmark (~~f.eks.~~ ''NRR'' II s. 644f. og ''Akts. no. st. hist.'' I s. 121f.). Det hendte også at de danske herredagssesjonene ble kunngjort i Norge. Kunngjøringen skyldtes sannsynligvis at kongens ''[[Leksikon:retterting\|retterting]]'', rikets høyeste rett, pleide å tre sammen på de danske herredagssesjonene. På sett og vis var den norske herredagen bare en lokal sesjon av det danske retterting. Kongen kunngjorde herredagssesjonen gjennom åpne brev, og lensherrene ble i særskilte brev ofte pålagt å gi befolkningen i sitt distrikt nærmere redegjørelse for stevning til herredagen. Det ble vanligvis krevd at saker som skulle behandles av herredagen, først måtte ha fått sin avgjørelse ved lavere rett. {{sign\|S.I.}}		'''Herredagsstevning''', dette er innkalling, vanligvis skriftlig, til å møte for ''[[Leksikon:herredagen\|herredagen]]'' (se dette). Inntil 1572 var det som oftest den norske kansleren som ble pålagt å stevne folk for herredagen (for eksempel ''NRR'' I s. 574). Senere var det gjerne lensherrenes oppgave å besørge herredagsstevning, både i Norge og Danmark (for eksempel ''NRR'' II s. 644f. og ''Akts. no. st. hist.'' I s. 121f.). Det hendte også at de danske herredagssesjonene ble kunngjort i Norge. Kunngjøringen skyldtes sannsynligvis at kongens ''[[Leksikon:retterting\|retterting]]'', rikets høyeste rett, pleide å tre sammen på de danske herredagssesjonene. På sett og vis var den norske herredagen bare en lokal sesjon av det danske retterting. Kongen kunngjorde herredagssesjonen gjennom åpne brev, og lensherrene ble i særskilte brev ofte pålagt å gi befolkningen i sitt distrikt nærmere redegjørelse for stevning til herredagen. Det ble vanligvis krevd at saker som skulle behandles av herredagen, først måtte ha fått sin avgjørelse ved lavere rett. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 1. nov. 2008 kl. 15:29

2008-11-01T15:29:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2008 kl. 15:29
Linje 1:		Linje 1:
	Herredagsstevning, d.e. innkalling, vanligvis skriftlig, til å møte for herredagen (s.d.). Inntil 1572 var det som oftest den norske kansleren som ble pålagt å stevne folk for herredagen (f.eks. NRR I s. 574). Senere var det gjerne lensherrenes oppgave å besørge h, både i Norge og Danmark (f.eks. NRR II s. 644f. og Akts. no. st. hist. I s. 121f.). Det hendte også at de danske herredagssesjonene ble kunngjort i Norge. Kunngjøringen skyldtes sannsynligvis at kongens retterting, rikets høyeste rett, pleide å tre sammen på de danske herredagssesjonene. På sett og vis var den norske herredagen bare en lokal sesjon av det danske retterting. Kongen kunngjorde herredagssesjonen gjennom åpne brev, og lensherrene ble i særskilte brev ofte pålagt å gi befolkningen i sitt distrikt nærmere redegjørelse for stevning til herredagen. Det ble vanligvis krevd at saker som skulle behandles av herredagen, først måtte ha fått sin avgjørelse ved lavere rett. S.I.		'''Herredagsstevning''', d.e. innkalling, vanligvis skriftlig, til å møte for ''[[Leksikon:herredagen\|herredagen]]'' (s.d.). Inntil 1572 var det som oftest den norske kansleren som ble pålagt å stevne folk for herredagen (f.eks. ''NRR'' I s. 574). Senere var det gjerne lensherrenes oppgave å besørge herredagsstevning, både i Norge og Danmark (f.eks. ''NRR'' II s. 644f. og ''Akts. no. st. hist.'' I s. 121f.). Det hendte også at de danske herredagssesjonene ble kunngjort i Norge. Kunngjøringen skyldtes sannsynligvis at kongens ''[[Leksikon:retterting\|retterting]]'', rikets høyeste rett, pleide å tre sammen på de danske herredagssesjonene. På sett og vis var den norske herredagen bare en lokal sesjon av det danske retterting. Kongen kunngjorde herredagssesjonen gjennom åpne brev, og lensherrene ble i særskilte brev ofte pålagt å gi befolkningen i sitt distrikt nærmere redegjørelse for stevning til herredagen. Det ble vanligvis krevd at saker som skulle behandles av herredagen, først måtte ha fått sin avgjørelse ved lavere rett. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Herredagsstevning, d.e. innkalling, vanligvis skriftlig, til å møte for herredagen (s.d.). Inntil 1572 var det som oftest den norske kansleren som ble pålagt å stevne folk for herredage...

2008-06-22T14:32:32Z

Ny side: Herredagsstevning, d.e. innkalling, vanligvis skriftlig, til å møte for herredagen (s.d.). Inntil 1572 var det som oftest den norske kansleren som ble pålagt å stevne folk for herredage...

Ny side

Herredagsstevning, d.e. innkalling, vanligvis skriftlig, til å møte for herredagen (s.d.). Inntil 1572 var det som oftest den norske kansleren som ble pålagt å stevne folk for herredagen (f.eks. NRR I s. 574). Senere var det gjerne lensherrenes oppgave å besørge h, både i Norge og Danmark (f.eks. NRR II s. 644f. og Akts. no. st. hist. I s. 121f.). Det hendte også at de danske herredagssesjonene ble kunngjort i Norge. Kunngjøringen skyldtes sannsynligvis at kongens retterting, rikets høyeste rett, pleide å tre sammen på de danske herredagssesjonene. På sett og vis var den norske herredagen bare en lokal sesjon av det danske retterting. Kongen kunngjorde herredagssesjonen gjennom åpne brev, og lensherrene ble i særskilte brev ofte pålagt å gi befolkningen i sitt distrikt nærmere redegjørelse for stevning til herredagen. Det ble vanligvis krevd at saker som skulle behandles av herredagen, først måtte ha fått sin avgjørelse ved lavere rett. S.I.

{{nhl}}