Leksikon:Herrnhutere - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Rydding: Religion og livssyn.

2011-04-18T08:03:35Z

Rydding: Religion og livssyn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2011 kl. 08:03
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kristne samfunn~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom etter type\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 22. mai 2009 kl. 11:41

2009-05-22T11:41:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2009 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Herrnhutere''' el. ''brødrevenner'', religiøse grupper tilknyttet det åndelige sentrum Herrnhut i Sachsen anlagt av grev N.L. von Zinzendorf i [[1722]]. Zinzendorf var i København 1731, og fra den tid kom en rekke prester og andre under innflytelse fra herrnhuterne. Et forbilde ble den danske herrnhuterkolonien Christiansfeld, etablert i 1772. Herrnhuterne var preget av mystikkens fromhet og organisert i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. Herrnhuternes virksomhet kom på en rekke punkter i konflikt med gjeldende lovgivning og dominerende teologi, men ble etter hvert tolerert, ikke minst fordi enkelte prester og byborgere sympatiserte med bevegelsen. Påvirkning fra herrnhuterne var merkbar rundt [[Oslofjorden]] og [[Kristiania]], i [[Bergen]] og i [[Trondheim]] allerede i 1730–40-årene, men graden av organisering varierte. Flere steder var herrnhutere samlet i privathjem rundt en lokal prest fordi dette omgikk bestemmelsene i ~~forordn.~~ 13/1 1741 ([[leksikon:konventikkelplakaten\|konventikkelplakaten]]), andre steder hadde de i perioder egen sosietet med forstander og forsamlingshus. Herrnhuterne hadde en renessanse i 1820–30-årene som fikk betydning for misjonsbevegelsen i den lutherske kirke i Norge. Den siste herrnhuterforstander forlot Kristiania i [[1902]]. {{sign\|A.B.A.}}		'''Herrnhutere''' el. ''brødrevenner'', religiøse grupper tilknyttet det åndelige sentrum Herrnhut i Sachsen anlagt av grev N.L. von Zinzendorf i [[1722]]. Zinzendorf var i København 1731, og fra den tid kom en rekke prester og andre under innflytelse fra herrnhuterne. Et forbilde ble den danske herrnhuterkolonien Christiansfeld, etablert i 1772. Herrnhuterne var preget av mystikkens fromhet og organisert i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. Herrnhuternes virksomhet kom på en rekke punkter i konflikt med gjeldende lovgivning og dominerende teologi, men ble etter hvert tolerert, ikke minst fordi enkelte prester og byborgere sympatiserte med bevegelsen. Påvirkning fra herrnhuterne var merkbar rundt [[Oslofjorden]] og [[Kristiania]], i [[Bergen]] og i [[Trondheim]] allerede i 1730–40-årene, men graden av organisering varierte. Flere steder var herrnhutere samlet i privathjem rundt en lokal prest fordi dette omgikk bestemmelsene i forordning 13/1 1741 ([[leksikon:konventikkelplakaten\|konventikkelplakaten]]), andre steder hadde de i perioder egen sosietet med forstander og forsamlingshus. Herrnhuterne hadde en renessanse i 1820–30-årene som fikk betydning for misjonsbevegelsen i den lutherske kirke i Norge. Den siste herrnhuterforstander forlot Kristiania i [[1902]]. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Kristne samfunn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristne samfunn\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-08-25T14:32:07Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2008 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	Herrnhutere el. brødrevenner, religiøse grupper tilknyttet det åndelige sentrum Herrnhut i Sachsen anlagt av grev N.L. von Zinzendorf i 1722. Zinzendorf var i København 1731, og fra den tid kom en rekke prester og andre under innflytelse fra h. Et forbilde ble den danske ~~h.kolonien~~ Christiansfeld, etablert i 1772. H. var preget av mystikkens fromhet og organisert i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. ~~H.s~~ virksomhet kom på en rekke punkter i konflikt med gjeldende lovgivning og dominerende teologi, men ble etter hvert tolerert, ikke minst fordi enkelte prester og byborgere sympatiserte med bevegelsen. Påvirkning fra h. var merkbar rundt Oslofjorden og Kristiania, i Bergen og i Trondheim allerede i 1730–40-årene, men graden av organisering varierte. Flere steder var h. samlet i privathjem rundt en lokal prest fordi dette omgikk bestemmelsene i forordn. 13/1 1741 (konventikkelplakaten), andre steder hadde de i perioder egen sosietet med forstander og forsamlingshus. H. hadde en renessanse i 1820–30-årene som fikk betydning for misjonsbevegelsen i den lutherske kirke i Norge. Den siste ~~h.forstander~~ forlot Kristiania i 1902. A.B.A.		'''Herrnhutere''' el. ''brødrevenner'', religiøse grupper tilknyttet det åndelige sentrum Herrnhut i Sachsen anlagt av grev N.L. von Zinzendorf i [[1722]]. Zinzendorf var i København 1731, og fra den tid kom en rekke prester og andre under innflytelse fra herrnhuterne. Et forbilde ble den danske herrnhuterkolonien Christiansfeld, etablert i 1772. Herrnhuterne var preget av mystikkens fromhet og organisert i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. Herrnhuternes virksomhet kom på en rekke punkter i konflikt med gjeldende lovgivning og dominerende teologi, men ble etter hvert tolerert, ikke minst fordi enkelte prester og byborgere sympatiserte med bevegelsen. Påvirkning fra herrnhuterne var merkbar rundt [[Oslofjorden]] og [[Kristiania]], i [[Bergen]] og i [[Trondheim]] allerede i 1730–40-årene, men graden av organisering varierte. Flere steder var herrnhutere samlet i privathjem rundt en lokal prest fordi dette omgikk bestemmelsene i forordn. 13/1 1741 ([[leksikon:konventikkelplakaten\|konventikkelplakaten]]), andre steder hadde de i perioder egen sosietet med forstander og forsamlingshus. Herrnhuterne hadde en renessanse i 1820–30-årene som fikk betydning for misjonsbevegelsen i den lutherske kirke i Norge. Den siste herrnhuterforstander forlot Kristiania i [[1902]]. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kristne samfunn\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Herrnhutere el. brødrevenner, religiøse grupper tilknyttet det åndelige sentrum Herrnhut i Sachsen anlagt av grev N.L. von Zinzendorf i 1722. Zinzendorf var i København 1731, og fra den...

2008-06-22T14:34:24Z

Ny side: Herrnhutere el. brødrevenner, religiøse grupper tilknyttet det åndelige sentrum Herrnhut i Sachsen anlagt av grev N.L. von Zinzendorf i 1722. Zinzendorf var i København 1731, og fra den...

Ny side

Herrnhutere el. brødrevenner, religiøse grupper tilknyttet det åndelige sentrum Herrnhut i Sachsen anlagt av grev N.L. von Zinzendorf i 1722. Zinzendorf var i København 1731, og fra den tid kom en rekke prester og andre under innflytelse fra h. Et forbilde ble den danske h.kolonien Christiansfeld, etablert i 1772. H. var preget av mystikkens fromhet og organisert i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. H.s virksomhet kom på en rekke punkter i konflikt med gjeldende lovgivning og dominerende teologi, men ble etter hvert tolerert, ikke minst fordi enkelte prester og byborgere sympatiserte med bevegelsen. Påvirkning fra h. var merkbar rundt Oslofjorden og Kristiania, i Bergen og i Trondheim allerede i 1730–40-årene, men graden av organisering varierte. Flere steder var h. samlet i privathjem rundt en lokal prest fordi dette omgikk bestemmelsene i forordn. 13/1 1741 (konventikkelplakaten), andre steder hadde de i perioder egen sosietet med forstander og forsamlingshus. H. hadde en renessanse i 1820–30-årene som fikk betydning for misjonsbevegelsen i den lutherske kirke i Norge. Den siste h.forstander forlot Kristiania i 1902. A.B.A.

{{nhl}}