Leksikon:Hjemmedåp - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk på 29. mai 2009 kl. 08:48

2009-05-29T08:48:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2009 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hjemmedåp''', dåpshandling (se ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'') foretatt i hjemmet. Hjemmedåp omfatter ~~bl.a.~~ ''[[Leksikon:nøddåp\|nøddåp]]'' (se dette), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I [[middelalderen]] var det åpnet adgang for at stormannsbarn kunne døpes med hjemmedåp. Etterreformatorisk rett aksepterte i prinsippet bare hjemmedåp som nøddåp, men i praksis var mer ordinær bruk av hjemmedåp økende i høyere sosiale lag helt fra [[1500-tallet]] av. I slike tilfeller kunne hjemmedåp innebære dåp med fullt kirkelig ritual. [[C.5. no. lov]] (2-5-2) forbød prestene under straff å medvirke ved hjemmedåp som ikke var nøddåp. Dette ble ytterligere innskjerpet ved forordning 19/3 1745.		'''Hjemmedåp''', dåpshandling (se ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'') foretatt i hjemmet. Hjemmedåp omfatter blant annet ''[[Leksikon:nøddåp\|nøddåp]]'' (se dette), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I [[middelalderen]] var det åpnet adgang for at stormannsbarn kunne døpes med hjemmedåp. Etterreformatorisk rett aksepterte i prinsippet bare hjemmedåp som nøddåp, men i praksis var mer ordinær bruk av hjemmedåp økende i høyere sosiale lag helt fra [[1500-tallet]] av. I slike tilfeller kunne hjemmedåp innebære dåp med fullt kirkelig ritual. [[C.5. no. lov]] (2-5-2) forbød prestene under straff å medvirke ved hjemmedåp som ikke var nøddåp. Dette ble ytterligere innskjerpet ved forordning 19/3 1745.

	Hjemmedåp måtte senere stadfestes i kirken; ifølge etterreformatoriske bestemmelser skulle da fadderne bekrefte at og hvordan dåpshandlingen var utført, og menigheten også i dette tilfelle minnes om hvor viktig dåpen var til frelse. Forordning 27/7 1771 overlot til foreldrenes skjønn å avgjøre om hjmmedåp var tilrådelig og når stadfestelse best kunne finne sted, mens reskr. 22/6 1814 (senere regnet som ugyldig) satte en frist på 9 måneder på å la hjemmedåp stadfeste. {{sign\|A.B.A.}}		Hjemmedåp måtte senere stadfestes i kirken; ifølge etterreformatoriske bestemmelser skulle da fadderne bekrefte at og hvordan dåpshandlingen var utført, og menigheten også i dette tilfelle minnes om hvor viktig dåpen var til frelse. Forordning 27/7 1771 overlot til foreldrenes skjønn å avgjøre om hjmmedåp var tilrådelig og når stadfestelse best kunne finne sted, mens reskr. 22/6 1814 (senere regnet som ugyldig) satte en frist på 9 måneder på å la hjemmedåp stadfeste. {{sign\|A.B.A.}}

Ida Tolgensbakk på 29. mai 2009 kl. 08:47

2009-05-29T08:47:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2009 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hjemmedåp''', dåpshandling (se ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'') foretatt i hjemmet. Hjemmedåp omfatter bl.a. ''[[Leksikon:nøddåp\|nøddåp]]'' (~~s.d.~~), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I [[middelalderen]] var det åpnet adgang for at stormannsbarn kunne døpes med hjemmedåp. Etterreformatorisk rett aksepterte i prinsippet bare hjemmedåp som nøddåp, men i praksis var mer ordinær bruk av hjemmedåp økende i høyere sosiale lag helt fra [[1500-tallet]] av. I slike tilfeller kunne hjemmedåp innebære dåp med fullt kirkelig ritual. [[C.5. no. lov]] (2-5-2) forbød prestene under straff å medvirke ved h. som ikke var nøddåp. Dette ble ytterligere innskjerpet ved ~~forordn.~~ 19/3 1745.		'''Hjemmedåp''', dåpshandling (se ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'') foretatt i hjemmet. Hjemmedåp omfatter bl.a. ''[[Leksikon:nøddåp\|nøddåp]]'' (se dette), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I [[middelalderen]] var det åpnet adgang for at stormannsbarn kunne døpes med hjemmedåp. Etterreformatorisk rett aksepterte i prinsippet bare hjemmedåp som nøddåp, men i praksis var mer ordinær bruk av hjemmedåp økende i høyere sosiale lag helt fra [[1500-tallet]] av. I slike tilfeller kunne hjemmedåp innebære dåp med fullt kirkelig ritual. [[C.5. no. lov]] (2-5-2) forbød prestene under straff å medvirke ved hjemmedåp som ikke var nøddåp. Dette ble ytterligere innskjerpet ved forordning 19/3 1745.

	Hjemmedåp måtte senere stadfestes i kirken; ifølge etterreformatoriske bestemmelser skulle da fadderne bekrefte at og hvordan dåpshandlingen var utført, og menigheten også i dette tilfelle minnes om hvor viktig dåpen var til frelse. ~~Forordn.~~ 27/7 1771 overlot til foreldrenes skjønn å avgjøre om hjmmedåp var tilrådelig og når stadfestelse best kunne finne sted, mens reskr. 22/6 1814 (senere regnet som ugyldig) satte en frist på 9 måneder på å la hjemmedåp stadfeste. {{sign\|A.B.A.}}		Hjemmedåp måtte senere stadfestes i kirken; ifølge etterreformatoriske bestemmelser skulle da fadderne bekrefte at og hvordan dåpshandlingen var utført, og menigheten også i dette tilfelle minnes om hvor viktig dåpen var til frelse. Forordning 27/7 1771 overlot til foreldrenes skjønn å avgjøre om hjmmedåp var tilrådelig og når stadfestelse best kunne finne sted, mens reskr. 22/6 1814 (senere regnet som ugyldig) satte en frist på 9 måneder på å la hjemmedåp stadfeste. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Dåp\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Dåp\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 28. aug. 2008 kl. 15:21

2008-08-28T15:21:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2008 kl. 15:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hjemmedåp''', dåpshandling (se ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'') foretatt i hjemmet. Hjemmedåp omfatter bl.a. ''[[Leksikon:nøddåp\|nøddåp]]'' (s.d.), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I [[middelalderen]] var det åpnet adgang for at stormannsbarn kunne døpes med hjemmedåp. Etterreformatorisk rett aksepterte i prinsippet bare hjemmedåp som nøddåp, men i praksis var mer ordinær bruk av hjemmedåp økende i høyere sosiale lag helt fra [[1500-tallet]] av. I slike tilfeller kunne hjemmedåp innebære dåp med fullt kirkelig ritual. [[C.5. no. lov]] (2-5-2) forbød prestene under straff å medvirke ved h. som ikke var nøddåp. Dette ble ytterligere innskjerpet ved forordn. 19/3 1745.		'''Hjemmedåp''', dåpshandling (se ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'') foretatt i hjemmet. Hjemmedåp omfatter bl.a. ''[[Leksikon:nøddåp\|nøddåp]]'' (s.d.), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I [[middelalderen]] var det åpnet adgang for at stormannsbarn kunne døpes med hjemmedåp. Etterreformatorisk rett aksepterte i prinsippet bare hjemmedåp som nøddåp, men i praksis var mer ordinær bruk av hjemmedåp økende i høyere sosiale lag helt fra [[1500-tallet]] av. I slike tilfeller kunne hjemmedåp innebære dåp med fullt kirkelig ritual. [[C.5. no. lov]] (2-5-2) forbød prestene under straff å medvirke ved h. som ikke var nøddåp. Dette ble ytterligere innskjerpet ved forordn. 19/3 1745.

	Hjemmedåp måtte senere stadfestes i kirken; ifølge etterreformatoriske bestemmelser skulle da fadderne bekrefte at og hvordan dåpshandlingen var utført, og menigheten også i dette tilfelle minnes om hvor viktig dåpen var til frelse. Forordn. 27/7 1771 overlot til foreldrenes skjønn å avgjøre om hjmmedåp var tilrådelig og når stadfestelse best kunne finne sted, mens reskr. 22/6 1814 (senere regnet som ugyldig) satte en frist på 9 måneder på å la hjemmedåp stadfeste. ~~''[[Leksikon:A.B.A.~~\|A.B.A.~~]]''~~		Hjemmedåp måtte senere stadfestes i kirken; ifølge etterreformatoriske bestemmelser skulle da fadderne bekrefte at og hvordan dåpshandlingen var utført, og menigheten også i dette tilfelle minnes om hvor viktig dåpen var til frelse. Forordn. 27/7 1771 overlot til foreldrenes skjønn å avgjøre om hjmmedåp var tilrådelig og når stadfestelse best kunne finne sted, mens reskr. 22/6 1814 (senere regnet som ugyldig) satte en frist på 9 måneder på å la hjemmedåp stadfeste. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Dåp\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Dåp\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 28. aug. 2008 kl. 15:20

2008-08-28T15:20:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2008 kl. 15:20
Linje 1:		Linje 1:
	Hjemmedåp, dåpshandling (se dåp) foretatt i hjemmet. H. omfatter bl.a. nøddåp (s.d.), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I middelalderen var det åpnet adgang for at stormannsbarn kunne døpes med h. Etterreformatorisk rett aksepterte i prinsippet bare h. som nøddåp, men i praksis var mer ordinær bruk av h. økende i høyere sosiale lag helt fra 1500-tallet av. I slike tilfeller kunne h. innebære dåp med fullt kirkelig ritual. C.5. no. lov (2-5-2) forbød prestene under straff å medvirke ved h. som ikke var nøddåp. Dette ble ytterligere innskjerpet ved forordn. 19/3 1745.		'''Hjemmedåp''', dåpshandling (se ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'') foretatt i hjemmet. Hjemmedåp omfatter bl.a. ''[[Leksikon:nøddåp\|nøddåp]]'' (s.d.), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I [[middelalderen]] var det åpnet adgang for at stormannsbarn kunne døpes med hjemmedåp. Etterreformatorisk rett aksepterte i prinsippet bare hjemmedåp som nøddåp, men i praksis var mer ordinær bruk av hjemmedåp økende i høyere sosiale lag helt fra [[1500-tallet]] av. I slike tilfeller kunne hjemmedåp innebære dåp med fullt kirkelig ritual. [[C.5. no. lov]] (2-5-2) forbød prestene under straff å medvirke ved h. som ikke var nøddåp. Dette ble ytterligere innskjerpet ved forordn. 19/3 1745.

	H. måtte senere stadfestes i kirken; ifølge etterreformatoriske bestemmelser skulle da fadderne bekrefte at og hvordan dåpshandlingen var utført, og menigheten også i dette tilfelle minnes om hvor viktig dåpen var til frelse. Forordn. 27/7 1771 overlot til foreldrenes skjønn å avgjøre om h. var tilrådelig og når stadfestelse best kunne finne sted, mens reskr. 22/6 1814 (senere regnet som ugyldig) satte en frist på 9 måneder på å la h. ~~stadfeste~~. A.B.A.		Hjemmedåp måtte senere stadfestes i kirken; ifølge etterreformatoriske bestemmelser skulle da fadderne bekrefte at og hvordan dåpshandlingen var utført, og menigheten også i dette tilfelle minnes om hvor viktig dåpen var til frelse. Forordn. 27/7 1771 overlot til foreldrenes skjønn å avgjøre om hjmmedåp var tilrådelig og når stadfestelse best kunne finne sted, mens reskr. 22/6 1814 (senere regnet som ugyldig) satte en frist på 9 måneder på å la hjemmedåp stadfeste. ''[[Leksikon:A.B.A.\|A.B.A.]]''

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Dåp\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Hjemmedåp, dåpshandling (se dåp) foretatt i hjemmet. H. omfatter bl.a. nøddåp (s.d.), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I middelalder...

2008-06-22T17:22:09Z

Ny side: Hjemmedåp, dåpshandling (se dåp) foretatt i hjemmet. H. omfatter bl.a. nøddåp (s.d.), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I middelalder...

Ny side

Hjemmedåp, dåpshandling (se dåp) foretatt i hjemmet. H. omfatter bl.a. nøddåp (s.d.), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I middelalderen var det åpnet adgang for at stormannsbarn kunne døpes med h. Etterreformatorisk rett aksepterte i prinsippet bare h. som nøddåp, men i praksis var mer ordinær bruk av h. økende i høyere sosiale lag helt fra 1500-tallet av. I slike tilfeller kunne h. innebære dåp med fullt kirkelig ritual. C.5. no. lov (2-5-2) forbød prestene under straff å medvirke ved h. som ikke var nøddåp. Dette ble ytterligere innskjerpet ved forordn. 19/3 1745.

H. måtte senere stadfestes i kirken; ifølge etterreformatoriske bestemmelser skulle da fadderne bekrefte at og hvordan dåpshandlingen var utført, og menigheten også i dette tilfelle minnes om hvor viktig dåpen var til frelse. Forordn. 27/7 1771 overlot til foreldrenes skjønn å avgjøre om h. var tilrådelig og når stadfestelse best kunne finne sted, mens reskr. 22/6 1814 (senere regnet som ugyldig) satte en frist på 9 måneder på å la h. stadfeste. A.B.A.

{{nhl}}