Leksikon:Hovedside/Forord - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar: Korrigerte "Olav Reinton" til "Lars Reinton". H.P.Hosar 28.9.2016

2016-09-28T12:30:55Z

Korrigerte "Olav Reinton" til "Lars Reinton". H.P.Hosar 28.9.2016

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 12:30
Linje 16:		Linje 16:
	Denne nyutgaven er altså blitt betydelig tykkere, og den dekker større områder enn den gamle. For å spare plass har vi derfor valgt å samle litteraturhenvisningene bakerst i boka. Stort sett er det bare sidehenvisninger til kilder og litteratur som fortsatt forekommer i enkelte artikler. Vår faglige takknemlighetsgjeld må derfor søkes i bibliografien, som er betydelig økt siden 1974. Det er også blitt atskillig flere kart og illustrasjoner. Vi har som før valgt å holde oss til den enkle streken og de få men viktige poengene. Sammenlignet med de gjennomillustrerte og fargesprakende historieverkene vi har fått de senere årene, har vi valgt en heller beskjeden linje.		Denne nyutgaven er altså blitt betydelig tykkere, og den dekker større områder enn den gamle. For å spare plass har vi derfor valgt å samle litteraturhenvisningene bakerst i boka. Stort sett er det bare sidehenvisninger til kilder og litteratur som fortsatt forekommer i enkelte artikler. Vår faglige takknemlighetsgjeld må derfor søkes i bibliografien, som er betydelig økt siden 1974. Det er også blitt atskillig flere kart og illustrasjoner. Vi har som før valgt å holde oss til den enkle streken og de få men viktige poengene. Sammenlignet med de gjennomillustrerte og fargesprakende historieverkene vi har fått de senere årene, har vi valgt en heller beskjeden linje.

	Som allerede antydet, oppsto planene om NHL i miljøet rundt Landslaget for bygde- og byhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt. Sentrale navn var ~~Olav~~ Reinton, Andreas Holmsen, Rolf Fladby og Edvard Bull. Som styrer ved NLI var Rolf Fladby prosjektleder. Han skaffet pengene, og han la til rette arbeidsforholdene, og med sin åpne og kreative lederstil bidro han som ingen annen til at prosjektet kunne gjennomføres på normert tid. Harald Winge og Steinar Imsen sto da som nå for forfatterskap og redaksjon.		Som allerede antydet, oppsto planene om NHL i miljøet rundt Landslaget for bygde- og byhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt. Sentrale navn var Lars Reinton, Andreas Holmsen, Rolf Fladby og Edvard Bull. Som styrer ved NLI var Rolf Fladby prosjektleder. Han skaffet pengene, og han la til rette arbeidsforholdene, og med sin åpne og kreative lederstil bidro han som ingen annen til at prosjektet kunne gjennomføres på normert tid. Harald Winge og Steinar Imsen sto da som nå for forfatterskap og redaksjon.

	Selv om den ene av oss ikke har vært ansatt ved NLI siden 1974 har NHL fortsatt rotfeste i NLI, dels på grunn av bokas forhistorie, dels også fordi Harald Winge i dag er instituttstyrer og liksom forgjengeren har sørget for å skaffe penger og legge til rette arbeidet. Således har Mads Ramstad kunnet bruke deler av sin arbeidstid på leksikonet, og ved instituttet har også bibliografien fått profesjonell behandling av konsulent Marianne Wiig. Vi er ellers Norsk kulturråd stor takk skyldig. Det var Kulturrådet som langt på vei finansierte prosjektet i 1970-årene, og som også denne gangen mente at prosjektet var verdig økonomisk støtte. Cappelens Forlag står som sist for utgivelsen, noe vi er svært glad for.		Selv om den ene av oss ikke har vært ansatt ved NLI siden 1974 har NHL fortsatt rotfeste i NLI, dels på grunn av bokas forhistorie, dels også fordi Harald Winge i dag er instituttstyrer og liksom forgjengeren har sørget for å skaffe penger og legge til rette arbeidet. Således har Mads Ramstad kunnet bruke deler av sin arbeidstid på leksikonet, og ved instituttet har også bibliografien fått profesjonell behandling av konsulent Marianne Wiig. Vi er ellers Norsk kulturråd stor takk skyldig. Det var Kulturrådet som langt på vei finansierte prosjektet i 1970-årene, og som også denne gangen mente at prosjektet var verdig økonomisk støtte. Cappelens Forlag står som sist for utgivelsen, noe vi er svært glad for.

Olve Utne: Tok ut ¬ .

2008-06-25T18:11:20Z

Tok ut ¬ .

Cnyborg på 25. jun. 2008 kl. 17:57

2008-06-25T17:57:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2008 kl. 17:57
Linje 1:		Linje 1:
	Forord		==Forord==

	Det er snart 24 år siden Norsk historisk leksikon utkom. Siden er det kommet i stadig nye opplag, men bortsett fra enkelte knapt mer enn kosmetiske rettelser og justeringer i 1981 er det ikke gjort noe med boka siden 1974. Tida har lenge vært moden for en skikkelig revisjon av leksikonet, ikke minst fordi vi i de siste tretti årene har vært vitne til en betydelig vekst i norsk historieforskning innenfor den perioden NHL satte seg fore å dekke. Det gjelder særlig områdene demografi og befolkningshistorie, sosialhistorie, kulturhistorie og rettshistorie, men også den politiske historien i videste forstand er blitt gjenstand for fornyet interesse de siste årene.		Det er snart 24 år siden Norsk historisk leksikon utkom. Siden er det kommet i stadig nye opplag, men bortsett fra enkelte knapt mer enn kosmetiske rettelser og justeringer i 1981 er det ikke gjort noe med boka siden 1974. Tida har lenge vært moden for en skikkelig revisjon av leksikonet, ikke minst fordi vi i de siste tretti årene har vært vitne til en betydelig vekst i norsk historieforskning innenfor den perioden NHL satte seg fore å dekke. Det gjelder særlig områdene demografi og befolkningshistorie, sosialhistorie, kulturhistorie og rettshistorie, men også den politiske historien i videste forstand er blitt gjenstand for fornyet interesse de siste årene.
Linje 25:		Linje 25:

	Steinar Imsen     Harald Winge		Steinar Imsen     Harald Winge

			{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Forord Det er snart 24 år siden Norsk historisk leksikon utkom. Siden er det kommet i stadig nye opplag, men bortsett fra enkelte knapt mer enn kosmetiske rettelser og justeringer i 1981 ...

2008-06-25T17:57:22Z

Ny side: Forord Det er snart 24 år siden Norsk historisk leksikon utkom. Siden er det kommet i stadig nye opplag, men bortsett fra enkelte knapt mer enn kosmetiske rettelser og justeringer i 1981 ...

Ny side

Forord

Det er snart 24 år siden Norsk historisk leksikon utkom. Siden er det kommet i stadig nye opplag, men bortsett fra enkelte knapt mer enn kosmetiske rettelser og justeringer i 1981 er det ikke gjort noe med boka siden 1974. Tida har lenge vært moden for en skikkelig revisjon av leksikonet, ikke minst fordi vi i de siste tretti årene har vært vitne til en betydelig vekst i norsk historieforskning innenfor den perioden NHL satte seg fore å dekke. Det gjelder særlig områdene demografi og befolkningshistorie, sosialhistorie, kulturhistorie og rettshistorie, men også den politiske historien i videste forstand er blitt gjenstand for fornyet interesse de siste årene.

Denne nye gjennomreviderte utgaven sikter som den gamle først og fremst mot å dekke perio¬den fra ca. 1500 til ca. 1800. Selv om vi har valgt å fokusere på sentrale forhold og fenomener i dette tidsrommet, har vi i større grad enn tidligere forsøkt også å redegjøre for disse fenomenenes middelalderske forhistorie og deres eventuelle etterhistorie utover 1800-tallet. I virkeligheten har vi så langt mulig forsøkt å strekke oss fra senmiddelalderen og fram til det moderne gjennombruddet ¬etter 1850. For øvrig er det også klare praktiske grunner til denne kronologiske avgrensningen: Middelal¬deren er allerede godt dekket av Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, som fortsatt er ¬rimelig tilgjengelig, og 1800-tallet ¬dekkes av de store konversasjonsleksikaene.

Vi har altså valgt å holde fast ved de sosiale, kulturelle og institusjonelle forholdene i det norske samfunnet under foreningen med Danmark. Historien på begivenhets- og aktørnivået dekkes således ikke. Her skulle for øvrig offentligheten være godt forsynt med bindsterke norgeshistorier. Siden 1976 er det utkommet to slike serier i henholdsvis 15 og 12 bind. Dessuten har vi Norsk biografisk leksikon og danske biografiske leksika som dekker denne perioden meget godt.

Og vi har valgt å holde fast ved NHLs preg av «ordbok». Et av målene var i sin tid å hjelpe
lokalhistorikere og historiestudenter til å forstå periodens terminologi, slik de møter den i rettsprotokoller, regnskaper og administrative aktstykker m.m. Dette behovet er knapt blitt svekket med årene, og denne reviderte utgaven inneholder derfor mange nye oppslag av denne typen, men den er så langt fra fullstendig. For dem som ønsker ytterligere hjelp med terminologien kan vi bare vise til Ebbe Hertzbergs glossar til Norges gamle love (bd. V), Christen Osterssøn Veylles Glossarium Juridicum Danico-Nor¬vegicum fra 1665, som kom i ny utgave i 1977, og endelig Otto Kalkars Ordbog til det ældre danske Sprog (1300–1700), som også er kommet i ny utgave.

Gamle brukere av NHL vil nok kjenne seg igjen i denne nye utgaven. Men der er også viktige forskjeller. Som allerede nevnt er det mer middelalderstoff i nyutgaven. De fleste artiklene innenfor områdene rettshistorie, politisk institusjonshistorie og kirkehistorie er skrevet om. Og så er det skrevet mange nye artikler, slik at områder som tidligere var relativt dårlig dekket nå er ajourført med forskningsstatus. Det gjelder eksempelvis demografien, hvor en av pionerene på området, professor Ståle Dyrvik, har bidratt med viktige artikler. Det gjelder videre kirkelige og religiøse forhold hvor professor Arne Bugge Amundsen står for et betydelig bidrag. Cand. philol. Mads Ramstad har supplert det militærhistoriske stoffet, men også skrevet nye artikler om så forskjellige emner som musikk og rettsforhold. Førsteamanuensis Finn-Einar Eliassen og avdelingsarkivar Knut Sprauten har skrevet om urbanisering, bynæringer og handel. Stats¬arkivar Hans Næss har gitt et godt påfyll av artikler innenfor den historiske kriminologien. Og endelig har vi fått mer rom til de andres historie, til samene, til kvenene og skogfinnene, og til dem som falt utenfor det rotfaste bondesamfunnet, de reisende eller taterne, som vi gjerne kaller dem. Førsteamanuensis Ragnhild Schlüter, professor Einar Niemi og professor Lars Ivar Hansen har virkelig bidratt til å fornye leksikonet.

Generelt vil vi hevde at den geografiske varia¬sjonen er bedre varetatt nå enn i den opprinnelige utgaven, skjønt den kunne absolutt ha vært enda bedre. Det er først og fremst det geografiske området Norge etter Brømsebro-freden i 1645 boka dekker. Det burde vært mer både om båhuslenninger, jemter og shetlendere. I det hele tatt kunne dette leksikonet like gjerne vært i ti bind som i ett, og kanskje burde et verk med en så tung tittel som dette ha strukket seg over en hyllemeter. Men vi har i det meste valgt praktiske og pragmatiske løsninger framfor de ideelle. Fortsatt bærer NHL preg av at det i sin tid kom seilende på ei fjøl, så å si. Noen samlet plan har knapt noen gang eksistert, bortsett fra at det gjennom årene var blitt samlet en del stikkord i regi av Landslaget for bygde- og byhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt med utgangspunkt i de mest brukte kildeseriene i arkivverket og de mest kjente arbeidene innenfor historie og folkloristikk. Det fantes også et fåtall artikler utarbeidet av nå avdøde Knut Frøyset. Noen av dem har vi brukt. Det var dette innsamlingsarbeidet vi systematiserte og avsluttet i begynnelsen av 1970-årene samtidig som vi skrev ut de aller fleste artiklene og redigerte det stoffet som kom inn fra bimedarbeiderne. Og slik kunne vi trolig ha holdt det gående. Men framfor fullstendighet valgte vi å sette en strek for å kunne avhjelpe behov der og da, liksom vi med denne revisjonen fortsatt mener å kunne være til nytte her og nå.

Denne nyutgaven er altså blitt betydelig tykkere, og den dekker større områder enn den gamle. For å spare plass har vi derfor valgt å samle litteraturhenvisningene bakerst i boka. Stort sett er det bare sidehenvisninger til kilder og litteratur som fortsatt forekommer i enkelte artikler. Vår faglige takknemlighetsgjeld må derfor søkes i bibliografien, som er betydelig økt siden 1974. Det er også blitt atskillig flere kart og illustrasjoner. Vi har som før valgt å holde oss til den enkle streken og de få men viktige poengene. Sammenlignet med de gjennomillustrerte og fargesprakende historieverkene vi har fått de senere årene, har vi valgt en heller beskjeden linje.

Som allerede antydet, oppsto planene om NHL i miljøet rundt Landslaget for bygde- og byhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt. Sentrale navn var Olav Reinton, Andreas Holmsen, Rolf Fladby og Edvard Bull. Som styrer ved NLI var Rolf Fladby prosjektleder. Han skaffet pengene, og han la til rette arbeidsforholdene, og med sin åpne og kreative lederstil bidro han som ingen annen til at prosjektet kunne gjennomføres på normert tid. Harald Winge og Steinar Imsen sto da som nå for forfatterskap og redaksjon.

Selv om den ene av oss ikke har vært ansatt ved NLI siden 1974 har NHL fortsatt rotfeste i NLI, dels på grunn av bokas forhistorie, dels også fordi Harald Winge i dag er instituttstyrer og liksom forgjengeren har sørget for å skaffe penger og ¬legge til rette arbeidet. Således har Mads Ramstad kunnet bruke deler av sin arbeidstid på leksikonet, og ved instituttet har også bibliografien fått profesjonell behandling av konsulent Marianne Wiig. Vi er ellers Norsk kulturråd stor takk skyldig. Det var Kulturrådet som langt på vei finansierte prosjektet i 1970-årene, og som også denne gangen mente at prosjektet var verdig økonomisk støtte. Cappelens Forlag står som sist for utgivelsen, noe vi er svært glad for.

Mens vi til 1974-utgaven hadde hjelp av en rekke sentrale skikkelser i fagmiljøet som konsulenter, har vi denne gangen valgt å stole på oss selv. Vi er da også blitt et drøyt kvartsekel eldre. Men uten gode medarbeidere hadde vi ikke greid oppgaven. De nye medforfatterne er alle¬rede nevnt. Fra før hadde vi professor Håvard Dahl Bratrein, avdelingsdirektør Knut Johan¬nesen og statsarkivar Per Øivind Sandberg. Deres artikler er blitt ajourført der hvor det har vært nødvendig, men i det meste er de uendret fra 1974-utgaven. Mag.art. Kristin Røgeberg, som var ansvarlig for tegningene i førsteutgaven, har nå laget en rekke nye strektegninger. Avdelingsarkivar Jørgen H. Marthinsen står forts¬att for mange av kartene. Vi er også svært takknemlige for at han latt oss få bruke alle de administrative kartene han i sin tid tegnet til Skattematrikkelen 1647. Og endelig har vi titt og ofte kunnet plage kolleger og fagfeller landet over. Takk til dem alle.

''Trondheim og Bærum i mars 1998''

Steinar Imsen     Harald Winge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2008 kl. 18:11
Linje 3:		Linje 3:
	Det er snart 24 år siden Norsk historisk leksikon utkom. Siden er det kommet i stadig nye opplag, men bortsett fra enkelte knapt mer enn kosmetiske rettelser og justeringer i 1981 er det ikke gjort noe med boka siden 1974. Tida har lenge vært moden for en skikkelig revisjon av leksikonet, ikke minst fordi vi i de siste tretti årene har vært vitne til en betydelig vekst i norsk historieforskning innenfor den perioden NHL satte seg fore å dekke. Det gjelder særlig områdene demografi og befolkningshistorie, sosialhistorie, kulturhistorie og rettshistorie, men også den politiske historien i videste forstand er blitt gjenstand for fornyet interesse de siste årene.		Det er snart 24 år siden Norsk historisk leksikon utkom. Siden er det kommet i stadig nye opplag, men bortsett fra enkelte knapt mer enn kosmetiske rettelser og justeringer i 1981 er det ikke gjort noe med boka siden 1974. Tida har lenge vært moden for en skikkelig revisjon av leksikonet, ikke minst fordi vi i de siste tretti årene har vært vitne til en betydelig vekst i norsk historieforskning innenfor den perioden NHL satte seg fore å dekke. Det gjelder særlig områdene demografi og befolkningshistorie, sosialhistorie, kulturhistorie og rettshistorie, men også den politiske historien i videste forstand er blitt gjenstand for fornyet interesse de siste årene.

	Denne nye gjennomreviderte utgaven sikter som den gamle først og fremst mot å dekke ~~perio¬den~~ fra ca. 1500 til ca. 1800. Selv om vi har valgt å fokusere på sentrale forhold og fenomener i dette tidsrommet, har vi i større grad enn tidligere forsøkt også å redegjøre for disse fenomenenes middelalderske forhistorie og deres eventuelle etterhistorie utover 1800-tallet. I virkeligheten har vi så langt mulig forsøkt å strekke oss fra senmiddelalderen og fram til det moderne gjennombruddet ~~¬etter~~ 1850. For øvrig er det også klare praktiske grunner til denne kronologiske avgrensningen: ~~Middelal¬deren~~ er allerede godt dekket av Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, som fortsatt er ~~¬rimelig~~ tilgjengelig, og 1800-tallet ~~¬dekkes~~ av de store konversasjonsleksikaene.		Denne nye gjennomreviderte utgaven sikter som den gamle først og fremst mot å dekke perioden fra ca. 1500 til ca. 1800. Selv om vi har valgt å fokusere på sentrale forhold og fenomener i dette tidsrommet, har vi i større grad enn tidligere forsøkt også å redegjøre for disse fenomenenes middelalderske forhistorie og deres eventuelle etterhistorie utover 1800-tallet. I virkeligheten har vi så langt mulig forsøkt å strekke oss fra senmiddelalderen og fram til det moderne gjennombruddet etter 1850. For øvrig er det også klare praktiske grunner til denne kronologiske avgrensningen: Middelalderen er allerede godt dekket av Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, som fortsatt er rimelig tilgjengelig, og 1800-tallet dekkes av de store konversasjonsleksikaene.

	Vi har altså valgt å holde fast ved de sosiale, kulturelle og institusjonelle forholdene i det norske samfunnet under foreningen med Danmark. Historien på begivenhets- og aktørnivået dekkes således ikke. Her skulle for øvrig offentligheten være godt forsynt med bindsterke norgeshistorier. Siden 1976 er det utkommet to slike serier i henholdsvis 15 og 12 bind. Dessuten har vi Norsk biografisk leksikon og danske biografiske leksika som dekker denne perioden meget godt.		Vi har altså valgt å holde fast ved de sosiale, kulturelle og institusjonelle forholdene i det norske samfunnet under foreningen med Danmark. Historien på begivenhets- og aktørnivået dekkes således ikke. Her skulle for øvrig offentligheten være godt forsynt med bindsterke norgeshistorier. Siden 1976 er det utkommet to slike serier i henholdsvis 15 og 12 bind. Dessuten har vi Norsk biografisk leksikon og danske biografiske leksika som dekker denne perioden meget godt.

	Og vi har valgt å holde fast ved NHLs preg av «ordbok». Et av målene var i sin tid å hjelpe		Og vi har valgt å holde fast ved NHLs preg av «ordbok». Et av målene var i sin tid å hjelpe
	lokalhistorikere og historiestudenter til å forstå periodens terminologi, slik de møter den i rettsprotokoller, regnskaper og administrative aktstykker m.m. Dette behovet er knapt blitt svekket med årene, og denne reviderte utgaven inneholder derfor mange nye oppslag av denne typen, men den er så langt fra fullstendig. For dem som ønsker ytterligere hjelp med terminologien kan vi bare vise til Ebbe Hertzbergs glossar til Norges gamle love (bd. V), Christen Osterssøn Veylles Glossarium Juridicum Danico-~~Nor¬vegicum~~ fra 1665, som kom i ny utgave i 1977, og endelig Otto Kalkars Ordbog til det ældre danske Sprog (1300–1700), som også er kommet i ny utgave.		lokalhistorikere og historiestudenter til å forstå periodens terminologi, slik de møter den i rettsprotokoller, regnskaper og administrative aktstykker m.m. Dette behovet er knapt blitt svekket med årene, og denne reviderte utgaven inneholder derfor mange nye oppslag av denne typen, men den er så langt fra fullstendig. For dem som ønsker ytterligere hjelp med terminologien kan vi bare vise til Ebbe Hertzbergs glossar til Norges gamle love (bd. V), Christen Osterssøn Veylles Glossarium Juridicum Danico-Norvegicum fra 1665, som kom i ny utgave i 1977, og endelig Otto Kalkars Ordbog til det ældre danske Sprog (1300–1700), som også er kommet i ny utgave.

	Gamle brukere av NHL vil nok kjenne seg igjen i denne nye utgaven. Men der er også viktige forskjeller. Som allerede nevnt er det mer middelalderstoff i nyutgaven. De fleste artiklene innenfor områdene rettshistorie, politisk institusjonshistorie og kirkehistorie er skrevet om. Og så er det skrevet mange nye artikler, slik at områder som tidligere var relativt dårlig dekket nå er ajourført med forskningsstatus. Det gjelder eksempelvis demografien, hvor en av pionerene på området, professor Ståle Dyrvik, har bidratt med viktige artikler. Det gjelder videre kirkelige og religiøse forhold hvor professor Arne Bugge Amundsen står for et betydelig bidrag. Cand. philol. Mads Ramstad har supplert det militærhistoriske stoffet, men også skrevet nye artikler om så forskjellige emner som musikk og rettsforhold. Førsteamanuensis Finn-Einar Eliassen og avdelingsarkivar Knut Sprauten har skrevet om urbanisering, bynæringer og handel. ~~Stats¬arkivar~~ Hans Næss har gitt et godt påfyll av artikler innenfor den historiske kriminologien. Og endelig har vi fått mer rom til de andres historie, til samene, til kvenene og skogfinnene, og til dem som falt utenfor det rotfaste bondesamfunnet, de reisende eller taterne, som vi gjerne kaller dem. Førsteamanuensis Ragnhild Schlüter, professor Einar Niemi og professor Lars Ivar Hansen har virkelig bidratt til å fornye leksikonet.		Gamle brukere av NHL vil nok kjenne seg igjen i denne nye utgaven. Men der er også viktige forskjeller. Som allerede nevnt er det mer middelalderstoff i nyutgaven. De fleste artiklene innenfor områdene rettshistorie, politisk institusjonshistorie og kirkehistorie er skrevet om. Og så er det skrevet mange nye artikler, slik at områder som tidligere var relativt dårlig dekket nå er ajourført med forskningsstatus. Det gjelder eksempelvis demografien, hvor en av pionerene på området, professor Ståle Dyrvik, har bidratt med viktige artikler. Det gjelder videre kirkelige og religiøse forhold hvor professor Arne Bugge Amundsen står for et betydelig bidrag. Cand. philol. Mads Ramstad har supplert det militærhistoriske stoffet, men også skrevet nye artikler om så forskjellige emner som musikk og rettsforhold. Førsteamanuensis Finn-Einar Eliassen og avdelingsarkivar Knut Sprauten har skrevet om urbanisering, bynæringer og handel. Statsarkivar Hans Næss har gitt et godt påfyll av artikler innenfor den historiske kriminologien. Og endelig har vi fått mer rom til de andres historie, til samene, til kvenene og skogfinnene, og til dem som falt utenfor det rotfaste bondesamfunnet, de reisende eller taterne, som vi gjerne kaller dem. Førsteamanuensis Ragnhild Schlüter, professor Einar Niemi og professor Lars Ivar Hansen har virkelig bidratt til å fornye leksikonet.

	Generelt vil vi hevde at den geografiske ~~varia¬sjonen~~ er bedre varetatt nå enn i den opprinnelige utgaven, skjønt den kunne absolutt ha vært enda bedre. Det er først og fremst det geografiske området Norge etter Brømsebro-freden i 1645 boka dekker. Det burde vært mer både om båhuslenninger, jemter og shetlendere. I det hele tatt kunne dette leksikonet like gjerne vært i ti bind som i ett, og kanskje burde et verk med en så tung tittel som dette ha strukket seg over en hyllemeter. Men vi har i det meste valgt praktiske og pragmatiske løsninger framfor de ideelle. Fortsatt bærer NHL preg av at det i sin tid kom seilende på ei fjøl, så å si. Noen samlet plan har knapt noen gang eksistert, bortsett fra at det gjennom årene var blitt samlet en del stikkord i regi av Landslaget for bygde- og byhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt med utgangspunkt i de mest brukte kildeseriene i arkivverket og de mest kjente arbeidene innenfor historie og folkloristikk. Det fantes også et fåtall artikler utarbeidet av nå avdøde Knut Frøyset. Noen av dem har vi brukt. Det var dette innsamlingsarbeidet vi systematiserte og avsluttet i begynnelsen av 1970-årene samtidig som vi skrev ut de aller fleste artiklene og redigerte det stoffet som kom inn fra bimedarbeiderne. Og slik kunne vi trolig ha holdt det gående. Men framfor fullstendighet valgte vi å sette en strek for å kunne avhjelpe behov der og da, liksom vi med denne revisjonen fortsatt mener å kunne være til nytte her og nå.		Generelt vil vi hevde at den geografiske variasjonen er bedre varetatt nå enn i den opprinnelige utgaven, skjønt den kunne absolutt ha vært enda bedre. Det er først og fremst det geografiske området Norge etter Brømsebro-freden i 1645 boka dekker. Det burde vært mer både om båhuslenninger, jemter og shetlendere. I det hele tatt kunne dette leksikonet like gjerne vært i ti bind som i ett, og kanskje burde et verk med en så tung tittel som dette ha strukket seg over en hyllemeter. Men vi har i det meste valgt praktiske og pragmatiske løsninger framfor de ideelle. Fortsatt bærer NHL preg av at det i sin tid kom seilende på ei fjøl, så å si. Noen samlet plan har knapt noen gang eksistert, bortsett fra at det gjennom årene var blitt samlet en del stikkord i regi av Landslaget for bygde- og byhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt med utgangspunkt i de mest brukte kildeseriene i arkivverket og de mest kjente arbeidene innenfor historie og folkloristikk. Det fantes også et fåtall artikler utarbeidet av nå avdøde Knut Frøyset. Noen av dem har vi brukt. Det var dette innsamlingsarbeidet vi systematiserte og avsluttet i begynnelsen av 1970-årene samtidig som vi skrev ut de aller fleste artiklene og redigerte det stoffet som kom inn fra bimedarbeiderne. Og slik kunne vi trolig ha holdt det gående. Men framfor fullstendighet valgte vi å sette en strek for å kunne avhjelpe behov der og da, liksom vi med denne revisjonen fortsatt mener å kunne være til nytte her og nå.

	Denne nyutgaven er altså blitt betydelig tykkere, og den dekker større områder enn den gamle. For å spare plass har vi derfor valgt å samle litteraturhenvisningene bakerst i boka. Stort sett er det bare sidehenvisninger til kilder og litteratur som fortsatt forekommer i enkelte artikler. Vår faglige takknemlighetsgjeld må derfor søkes i bibliografien, som er betydelig økt siden 1974. Det er også blitt atskillig flere kart og illustrasjoner. Vi har som før valgt å holde oss til den enkle streken og de få men viktige poengene. Sammenlignet med de gjennomillustrerte og fargesprakende historieverkene vi har fått de senere årene, har vi valgt en heller beskjeden linje.		Denne nyutgaven er altså blitt betydelig tykkere, og den dekker større områder enn den gamle. For å spare plass har vi derfor valgt å samle litteraturhenvisningene bakerst i boka. Stort sett er det bare sidehenvisninger til kilder og litteratur som fortsatt forekommer i enkelte artikler. Vår faglige takknemlighetsgjeld må derfor søkes i bibliografien, som er betydelig økt siden 1974. Det er også blitt atskillig flere kart og illustrasjoner. Vi har som før valgt å holde oss til den enkle streken og de få men viktige poengene. Sammenlignet med de gjennomillustrerte og fargesprakende historieverkene vi har fått de senere årene, har vi valgt en heller beskjeden linje.
Linje 18:		Linje 18:
	Som allerede antydet, oppsto planene om NHL i miljøet rundt Landslaget for bygde- og byhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt. Sentrale navn var Olav Reinton, Andreas Holmsen, Rolf Fladby og Edvard Bull. Som styrer ved NLI var Rolf Fladby prosjektleder. Han skaffet pengene, og han la til rette arbeidsforholdene, og med sin åpne og kreative lederstil bidro han som ingen annen til at prosjektet kunne gjennomføres på normert tid. Harald Winge og Steinar Imsen sto da som nå for forfatterskap og redaksjon.		Som allerede antydet, oppsto planene om NHL i miljøet rundt Landslaget for bygde- og byhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt. Sentrale navn var Olav Reinton, Andreas Holmsen, Rolf Fladby og Edvard Bull. Som styrer ved NLI var Rolf Fladby prosjektleder. Han skaffet pengene, og han la til rette arbeidsforholdene, og med sin åpne og kreative lederstil bidro han som ingen annen til at prosjektet kunne gjennomføres på normert tid. Harald Winge og Steinar Imsen sto da som nå for forfatterskap og redaksjon.

	Selv om den ene av oss ikke har vært ansatt ved NLI siden 1974 har NHL fortsatt rotfeste i NLI, dels på grunn av bokas forhistorie, dels også fordi Harald Winge i dag er instituttstyrer og liksom forgjengeren har sørget for å skaffe penger og ~~¬legge~~ til rette arbeidet. Således har Mads Ramstad kunnet bruke deler av sin arbeidstid på leksikonet, og ved instituttet har også bibliografien fått profesjonell behandling av konsulent Marianne Wiig. Vi er ellers Norsk kulturråd stor takk skyldig. Det var Kulturrådet som langt på vei finansierte prosjektet i 1970-årene, og som også denne gangen mente at prosjektet var verdig økonomisk støtte. Cappelens Forlag står som sist for utgivelsen, noe vi er svært glad for.		Selv om den ene av oss ikke har vært ansatt ved NLI siden 1974 har NHL fortsatt rotfeste i NLI, dels på grunn av bokas forhistorie, dels også fordi Harald Winge i dag er instituttstyrer og liksom forgjengeren har sørget for å skaffe penger og legge til rette arbeidet. Således har Mads Ramstad kunnet bruke deler av sin arbeidstid på leksikonet, og ved instituttet har også bibliografien fått profesjonell behandling av konsulent Marianne Wiig. Vi er ellers Norsk kulturråd stor takk skyldig. Det var Kulturrådet som langt på vei finansierte prosjektet i 1970-årene, og som også denne gangen mente at prosjektet var verdig økonomisk støtte. Cappelens Forlag står som sist for utgivelsen, noe vi er svært glad for.

	Mens vi til 1974-utgaven hadde hjelp av en rekke sentrale skikkelser i fagmiljøet som konsulenter, har vi denne gangen valgt å stole på oss selv. Vi er da også blitt et drøyt kvartsekel eldre. Men uten gode medarbeidere hadde vi ikke greid oppgaven. De nye medforfatterne er ~~alle¬rede~~ nevnt. Fra før hadde vi professor Håvard Dahl Bratrein, avdelingsdirektør Knut ~~Johan¬nesen~~ og statsarkivar Per Øivind Sandberg. Deres artikler er blitt ajourført der hvor det har vært nødvendig, men i det meste er de uendret fra 1974-utgaven. Mag.art. Kristin Røgeberg, som var ansvarlig for tegningene i førsteutgaven, har nå laget en rekke nye strektegninger. Avdelingsarkivar Jørgen H. Marthinsen står ~~forts¬att~~ for mange av kartene. Vi er også svært takknemlige for at han latt oss få bruke alle de administrative kartene han i sin tid tegnet til Skattematrikkelen 1647. Og endelig har vi titt og ofte kunnet plage kolleger og fagfeller landet over. Takk til dem alle.		Mens vi til 1974-utgaven hadde hjelp av en rekke sentrale skikkelser i fagmiljøet som konsulenter, har vi denne gangen valgt å stole på oss selv. Vi er da også blitt et drøyt kvartsekel eldre. Men uten gode medarbeidere hadde vi ikke greid oppgaven. De nye medforfatterne er allerede nevnt. Fra før hadde vi professor Håvard Dahl Bratrein, avdelingsdirektør Knut Johannesen og statsarkivar Per Øivind Sandberg. Deres artikler er blitt ajourført der hvor det har vært nødvendig, men i det meste er de uendret fra 1974-utgaven. Mag.art. Kristin Røgeberg, som var ansvarlig for tegningene i førsteutgaven, har nå laget en rekke nye strektegninger. Avdelingsarkivar Jørgen H. Marthinsen står fortsatt for mange av kartene. Vi er også svært takknemlige for at han latt oss få bruke alle de administrative kartene han i sin tid tegnet til Skattematrikkelen 1647. Og endelig har vi titt og ofte kunnet plage kolleger og fagfeller landet over. Takk til dem alle.

	''Trondheim og Bærum i mars 1998''		''Trondheim og Bærum i mars 1998''