Leksikon:Hudlag - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:54:55Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hudlag''', {{n.}}, verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk og annet) etter følgende normalsamhøve:		'''Hudlag''', ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk og annet) etter følgende normalsamhøve:

	''Kalveskinn''. Over det meste av [[Østlandet]] og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalveskinn på 1 hudlag, men i [[Valdres]] og [[Hallingdal]] 10, i [[Aust-Agder]] og [[Sør-Rogaland]] 18, i [[Vest-Agder]] fra og med [[Mandalen]] og i [[Nord-Rogaland]] 20, og i området [[Hordaland]]-[[Sunnmøre]] 16 kalveskinn per hudlag. I 1599 og gjentatte ganger i [[1600-årene]] ble antall kalveskinn per hudlag også for Sør- og Vestlandets vedkommende søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner.		''Kalveskinn''. Over det meste av [[Østlandet]] og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalveskinn på 1 hudlag, men i [[Valdres]] og [[Hallingdal]] 10, i [[Aust-Agder]] og [[Sør-Rogaland]] 18, i [[Vest-Agder]] fra og med [[Mandalen]] og i [[Nord-Rogaland]] 20, og i området [[Hordaland]]-[[Sunnmøre]] 16 kalveskinn per hudlag. I 1599 og gjentatte ganger i [[1600-årene]] ble antall kalveskinn per hudlag også for Sør- og Vestlandets vedkommende søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner.

Olve Utne på 29. apr. 2011 kl. 09:59

2011-04-29T09:59:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2011 kl. 09:59
Linje 21:		Linje 21:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Husdyr~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husdyrbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Regneenheter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Regneenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Landskyld\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landskyld\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 18. mai 2009 kl. 13:05

2009-05-18T13:05:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2009 kl. 13:05
Linje 17:		Linje 17:
	''Fisk''. På Vestlandet og nordafjells var den vanlige regnemåten 1 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' fisk = 1 hudlag. I Sør-Gudbrandsdalen hadde 1 1/2 bismerpund «fisk» etter 1500-talls takster samme verdi som 1 hudlag.		''Fisk''. På Vestlandet og nordafjells var den vanlige regnemåten 1 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' fisk = 1 hudlag. I Sør-Gudbrandsdalen hadde 1 1/2 bismerpund «fisk» etter 1500-talls takster samme verdi som 1 hudlag.

	''[[Leksikon:Kyrlag\|Kyrlag]]'' (~~s.d.~~). Østafjells og nordafjells gikk det fra 1400-tallet og framover som regel 4 hudlag i kyrlaget. På Vestlandet ble det høymiddelalderlige samhøvet 1 kyrlag = 3 hudlag brukt lenger. (H. Bjørkvik: «Hudlag», ''KLNM'' VII; NK 30 s. 134f.) {{sign\|H.W.}}		''[[Leksikon:Kyrlag\|Kyrlag]]'' (se dette). Østafjells og nordafjells gikk det fra 1400-tallet og framover som regel 4 hudlag i kyrlaget. På Vestlandet ble det høymiddelalderlige samhøvet 1 kyrlag = 3 hudlag brukt lenger. (H. Bjørkvik: «Hudlag», ''KLNM'' VII; NK 30 s. 134f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk på 18. mai 2009 kl. 13:04

2009-05-18T13:04:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2009 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hudlag''', {{n.}}, verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk ~~o.a.~~) etter ~~flg.~~ normalsamhøve:		'''Hudlag''', {{n.}}, verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk og annet) etter følgende normalsamhøve:

	''Kalveskinn''. Over det meste av Østlandet og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalveskinn på 1 hudlag, men i Valdres og Hallingdal 10, i Aust-Agder og Sør-Rogaland 18, i Vest-Agder ~~f. o. m.~~ Mandalen og i Nord-Rogaland 20, og i området Hordaland-Sunnmøre 16 kalveskinn ~~pr.~~ hudlag. I 1599 og gjentatte ganger i 1600-årene ble antall kalveskinn ~~pr.~~ hudlag også for Sør- og Vestlandets ~~vedk.~~ søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner.		''Kalveskinn''. Over det meste av [[Østlandet]] og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalveskinn på 1 hudlag, men i [[Valdres]] og [[Hallingdal]] 10, i [[Aust-Agder]] og [[Sør-Rogaland]] 18, i [[Vest-Agder]] fra og med [[Mandalen]] og i [[Nord-Rogaland]] 20, og i området [[Hordaland]]-[[Sunnmøre]] 16 kalveskinn per hudlag. I 1599 og gjentatte ganger i [[1600-årene]] ble antall kalveskinn per hudlag også for Sør- og Vestlandets vedkommende søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner.

	''Saueskinn'' ble på Østlandet trolig regnet for jevngode med kalveskinn. På Sør- og Vestlandet var regnemåten oftest 1 saueskinn = 2 kalveskinn. I Trøndelag var praksis, ~~iflg.~~ skiftematerialet, vaklende ca. 1700.		''Saueskinn'' ble på Østlandet trolig regnet for jevngode med kalveskinn. På Sør- og Vestlandet var regnemåten oftest 1 saueskinn = 2 kalveskinn. I Trøndelag var praksis, ifølge skiftematerialet, vaklende ca. 1700.

	Av ''bukkeskinn'' og ''geiteskinn'' gikk det normalt henholdsvis 2 og 4 pr. hudlag, unntatt i Sør-Rogaland der de tilsvarende tallene var 2 1/4 og 4 1/2.		Av ''bukkeskinn'' og ''geiteskinn'' gikk det normalt henholdsvis 2 og 4 pr. hudlag, unntatt i Sør-Rogaland der de tilsvarende tallene var 2 1/4 og 4 1/2.

	''Gråskinn''. Ennå i 1500-årene ble det i ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]regningen'' (i Gudbrandsdalen) ofte regnet 12 gråskinn pr. hudlag. I realiteten lå prisen på ekornskinn på den tiden lavere enn prisen på kalveskinn.		''Gråskinn''. Ennå i [[1500-årene]] ble det i ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]regningen'' (i [[Gudbrandsdalen]]) ofte regnet 12 gråskinn pr. hudlag. I realiteten lå prisen på ekornskinn på den tiden lavere enn prisen på kalveskinn.

	''Smør''. Det ~~middelalderlige~~ verdisamhøvet 1 hudlag = 1 ''[[Leksikon:laup\|laup]]'' smør holdt seg i vestlandsk landskyldregning til ca. 1600. Reelt var imidlertid smørprisen i 1500-årene så høy at det gikk 2 hudlag på 1 laup smør. I jordebøker fra 1600-tallet er dette samhøvet vanlig. Vestafjells var ''talg'' i 1500-årene regnet likt med smør i verdi.		''Smør''. Det [[middelalder]]lige verdisamhøvet 1 hudlag = 1 ''[[Leksikon:laup\|laup]]'' smør holdt seg i vestlandsk landskyldregning til ca. 1600. Reelt var imidlertid smørprisen i 1500-årene så høy at det gikk 2 hudlag på 1 laup smør. I jordebøker fra 1600-tallet er dette samhøvet vanlig. Vestafjells var ''talg'' i 1500-årene regnet likt med smør i verdi.

	I engelskregningen på Sørvestlandet (se ''[[Leksikon:engelsk\|engelsk II]]'') ble 1 hudlag regnet for 3/4 eller 5/6 3-pundslaup smør.		I engelskregningen på Sørvestlandet (se ''[[Leksikon:engelsk\|engelsk II]]'') ble 1 hudlag regnet for 3/4 eller 5/6 3-pundslaup smør.

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 09:35

2009-01-24T09:35:28Z

Cnyborg: Ny side: Hudlag, n., verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk o.a.) etter flg. normalsamhøve: Kalveskinn. Over det meste av Øs...

2008-06-23T19:14:40Z

Ny side: Hudlag, n., verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk o.a.) etter flg. normalsamhøve: Kalveskinn. Over det meste av Øs...

Ny side

Hudlag, n., verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk o.a.) etter flg. normalsamhøve:

Kalveskinn. Over det meste av Østlandet og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalveskinn på 1 h., men i Valdres og Hallingdal 10, i Aust-Agder og Sør-Rogaland 18, i Vest-Agder f. o. m. Mandalen og i Nord-Rogaland 20, og i området Hordaland-Sunnmøre 16 kalveskinn pr. h. I 1599 og gjentatte ganger i 1600-årene ble antall kalveskinn pr. h. også for Sør- og Vestlandets vedk. søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner.

Saueskinn ble på Østlandet trolig regnet for jevngode med kalveskinn. På Sør- og Vestlandet var regnemåten oftest 1 saueskinn = 2 kalveskinn. I Trøndelag var praksis, iflg. skiftematerialet, vaklende ca. 1700.

Av bukkeskinn og geiteskinn gikk det normalt henholdsvis 2 og 4 pr. h., unntatt i Sør-Rogaland der de tilsvarende tallene var 2 1/4 og 4 1/2.

Gråskinn. Ennå i 1500-årene ble det i landskyldregningen (i Gudbrandsdalen) ofte regnet 12 gråskinn pr. h. I realiteten lå prisen på ekornskinn på den tiden lavere enn prisen på kalveskinn.

Smør. Det middelalderlige verdisamhøvet 1 h. = 1 laup smør holdt seg i vestlandsk landskyldregning til ca. 1600. Reelt var imidlertid smørprisen i 1500-årene så høy at det gikk 2 h. på 1 laup smør. I jordebøker fra 1600-tallet er dette samhøvet vanlig. Vestafjells var talg i 1500-årene regnet likt med smør i verdi.

I engelskregningen på Sørvestlandet (se engelsk II) ble 1 h. regnet for 3/4 eller 5/6 3-pundslaup smør.

På Østlandet gikk det ved slutten av middelalderen 2/3 laup smør pr. h., i 1600-årene 1/3 laup, dvs. 1 bismerpund.

Fisk. På Vestlandet og nordafjells var den vanlige regnemåten 1 våg fisk = 1 h. I Sør-Gudbrandsdalen hadde 1 1/2 bismerpund «fisk» etter 1500-talls takster samme verdi som 1 h.

Kyrlag (s.d.). Østafjells og nordafjells gikk det fra 1400-tallet og framover som regel 4 h. i kyrlaget. På Vestlandet ble det høymiddelalderlige samhøvet 1 kyrlag = 3 h. brukt lenger. (H. Bjørkvik: Hudlag, KLNM VII; NK 30 s. 134f.) H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	Hudlag, n., verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk o.a.) etter flg. normalsamhøve:		'''Hudlag''', {{n.}}, verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk o.a.) etter flg. normalsamhøve:

	Kalveskinn. Over det meste av Østlandet og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalveskinn på 1 h., men i Valdres og Hallingdal 10, i Aust-Agder og Sør-Rogaland 18, i Vest-Agder f. o. m. Mandalen og i Nord-Rogaland 20, og i området Hordaland-Sunnmøre 16 kalveskinn pr. h. I 1599 og gjentatte ganger i 1600-årene ble antall kalveskinn pr. h. også for Sør- og Vestlandets vedk. søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner.		''Kalveskinn''. Over det meste av Østlandet og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalveskinn på 1 hudlag, men i Valdres og Hallingdal 10, i Aust-Agder og Sør-Rogaland 18, i Vest-Agder f. o. m. Mandalen og i Nord-Rogaland 20, og i området Hordaland-Sunnmøre 16 kalveskinn pr. hudlag. I 1599 og gjentatte ganger i 1600-årene ble antall kalveskinn pr. hudlag også for Sør- og Vestlandets vedk. søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner.

	Saueskinn ble på Østlandet trolig regnet for jevngode med kalveskinn. På Sør- og Vestlandet var regnemåten oftest 1 saueskinn = 2 kalveskinn. I Trøndelag var praksis, iflg. skiftematerialet, vaklende ca. 1700.		''Saueskinn'' ble på Østlandet trolig regnet for jevngode med kalveskinn. På Sør- og Vestlandet var regnemåten oftest 1 saueskinn = 2 kalveskinn. I Trøndelag var praksis, iflg. skiftematerialet, vaklende ca. 1700.

	Av bukkeskinn og geiteskinn gikk det normalt henholdsvis 2 og 4 pr. h., unntatt i Sør-Rogaland der de tilsvarende tallene var 2 1/4 og 4 1/2.		Av ''bukkeskinn'' og ''geiteskinn'' gikk det normalt henholdsvis 2 og 4 pr. hudlag, unntatt i Sør-Rogaland der de tilsvarende tallene var 2 1/4 og 4 1/2.

	Gråskinn. Ennå i 1500-årene ble det i ~~landskyldregningen~~ (i Gudbrandsdalen) ofte regnet 12 gråskinn pr. h. I realiteten lå prisen på ekornskinn på den tiden lavere enn prisen på kalveskinn.		''Gråskinn''. Ennå i 1500-årene ble det i ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]regningen'' (i Gudbrandsdalen) ofte regnet 12 gråskinn pr. hudlag. I realiteten lå prisen på ekornskinn på den tiden lavere enn prisen på kalveskinn.

	Smør. Det middelalderlige verdisamhøvet 1 h. = 1 laup smør holdt seg i vestlandsk landskyldregning til ca. 1600. Reelt var imidlertid smørprisen i 1500-årene så høy at det gikk 2 h. på 1 laup smør. I jordebøker fra 1600-tallet er dette samhøvet vanlig. Vestafjells var talg i 1500-årene regnet likt med smør i verdi.		''Smør''. Det middelalderlige verdisamhøvet 1 hudlag = 1 ''[[Leksikon:laup\|laup]]'' smør holdt seg i vestlandsk landskyldregning til ca. 1600. Reelt var imidlertid smørprisen i 1500-årene så høy at det gikk 2 hudlag på 1 laup smør. I jordebøker fra 1600-tallet er dette samhøvet vanlig. Vestafjells var ''talg'' i 1500-årene regnet likt med smør i verdi.

	I engelskregningen på Sørvestlandet (se engelsk II) ble 1 h. regnet for 3/4 eller 5/6 3-pundslaup smør.		I engelskregningen på Sørvestlandet (se ''[[Leksikon:engelsk\|engelsk II]]'') ble 1 hudlag regnet for 3/4 eller 5/6 3-pundslaup smør.

	På Østlandet gikk det ved slutten av middelalderen 2/3 laup smør pr. h., i 1600-årene 1/3 laup, dvs. 1 bismerpund.		På Østlandet gikk det ved slutten av middelalderen 2/3 laup smør pr. hudlag, i 1600-årene 1/3 laup, dvs. 1 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]''.

	Fisk. På Vestlandet og nordafjells var den vanlige regnemåten 1 våg fisk = 1 h. I Sør-Gudbrandsdalen hadde 1 1/2 bismerpund «fisk» etter 1500-talls takster samme verdi som 1 h.		''Fisk''. På Vestlandet og nordafjells var den vanlige regnemåten 1 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' fisk = 1 hudlag. I Sør-Gudbrandsdalen hadde 1 1/2 bismerpund «fisk» etter 1500-talls takster samme verdi som 1 hudlag.

	Kyrlag (s.d.). Østafjells og nordafjells gikk det fra 1400-tallet og framover som regel 4 h. i kyrlaget. På Vestlandet ble det høymiddelalderlige samhøvet 1 kyrlag = 3 h. brukt lenger. (H. Bjørkvik: ~~Hudlag~~, KLNM VII; NK 30 s. 134f.) H.W.		''[[Leksikon:Kyrlag\|Kyrlag]]'' (s.d.). Østafjells og nordafjells gikk det fra 1400-tallet og framover som regel 4 hudlag i kyrlaget. På Vestlandet ble det høymiddelalderlige samhøvet 1 kyrlag = 3 hudlag brukt lenger. (H. Bjørkvik: «Hudlag», ''KLNM'' VII; NK 30 s. 134f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Husdyr\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Regneenheter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Landskyld\|{{PAGENAME}}]]