Leksikon:Husk - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:24:01Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Husk''', {{m.}}		'''Husk''', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]''

	'''I.''' Sengested på halvloft oppunder taket. ([[Hallingdal]].)		'''I.''' Sengested på halvloft oppunder taket. ([[Hallingdal]].)

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:30:45Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:30
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Sengested på halvloft oppunder taket. ([[Hallingdal]].)		'''I.''' Sengested på halvloft oppunder taket. ([[Hallingdal]].)

	'''II.''' Smalslede med langt, smalt sete og høyt ryggstø (raft, {{f.}} eller m.). Kjøreren satt som regel overskrevs på setet. To–tre personer kunne sitte slik, den ene foran den andre. Sledetypen hørte hjemme i [[Østerdalen]], [[Trysil]], [[Solør]] og på [[Hedmark]] og ble særlig brukt av [[tømmermerkere]] (''merkjar-husk''). (N. Jarmann: «Hestekjøretøyer», ''By og Bygd'' XIII s. 75–136.) {{sign\|H.W.}}		'''II.''' Smalslede med langt, smalt sete og høyt ryggstø (raft, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' eller m.). Kjøreren satt som regel overskrevs på setet. To–tre personer kunne sitte slik, den ene foran den andre. Sledetypen hørte hjemme i [[Østerdalen]], [[Trysil]], [[Solør]] og på [[Hedmark]] og ble særlig brukt av [[tømmermerkere]] (''merkjar-husk''). (N. Jarmann: «Hestekjøretøyer», ''By og Bygd'' XIII s. 75–136.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Kategori:Hushold og dagligliv

2015-05-13T08:40:49Z

Kategori:Hushold og dagligliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 08:40
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Innbo\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Hushold og dagligliv]]
	[[Kategori:Sleder~~\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Sleder]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-26T08:33:12Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 08:33
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Byggeskikk~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Innbo\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sleder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sleder\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T09:32:33Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 09:32
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Arkitektur~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sleder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sleder\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 14. mai 2009 kl. 08:47

2009-05-14T08:47:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2009 kl. 08:47
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Sengested på halvloft oppunder taket. ([[Hallingdal]].)		'''I.''' Sengested på halvloft oppunder taket. ([[Hallingdal]].)

	'''II.''' Smalslede med langt, smalt sete og høyt ryggstø (raft, {{f.}} eller m.). Kjøreren satt som regel overskrevs på setet. To–tre personer kunne sitte slik, den ene foran den andre. Sledetypen hørte hjemme i [[Østerdalen]], [[Trysil]], [[Solør]] og på [[Hedmark]] og ble særlig brukt av tømmermerkere (''merkjar-husk''). (N. Jarmann: «Hestekjøretøyer», ''By og Bygd'' XIII s. 75–136.) {{sign\|H.W.}}		'''II.''' Smalslede med langt, smalt sete og høyt ryggstø (raft, {{f.}} eller m.). Kjøreren satt som regel overskrevs på setet. To–tre personer kunne sitte slik, den ene foran den andre. Sledetypen hørte hjemme i [[Østerdalen]], [[Trysil]], [[Solør]] og på [[Hedmark]] og ble særlig brukt av [[tømmermerkere]] (''merkjar-husk''). (N. Jarmann: «Hestekjøretøyer», ''By og Bygd'' XIII s. 75–136.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 17. okt. 2008 kl. 08:23

2008-10-17T08:23:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2008 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	Husk, m. I. Sengested på halvloft oppunder taket. (Hallingdal.) II. Smalslede med langt, smalt sete og høyt ryggstø (raft, f. eller m.). Kjøreren satt som regel overskrevs på setet. To–tre personer kunne sitte slik, den ene foran den andre. Sledetypen hørte hjemme i Østerdalen, Trysil, Solør og på Hedmark og ble særlig brukt av tømmermerkere (merkjar-h.). (N. Jarmann: ~~Hestekjøretøyer~~, By og Bygd XIII s. 75–136.) H.W.		'''Husk''', {{m.}}

			'''I.''' Sengested på halvloft oppunder taket. ([[Hallingdal]].)

			'''II.''' Smalslede med langt, smalt sete og høyt ryggstø (raft, {{f.}} eller m.). Kjøreren satt som regel overskrevs på setet. To–tre personer kunne sitte slik, den ene foran den andre. Sledetypen hørte hjemme i [[Østerdalen]], [[Trysil]], [[Solør]] og på [[Hedmark]] og ble særlig brukt av tømmermerkere (''merkjar-husk''). (N. Jarmann: «Hestekjøretøyer», ''By og Bygd'' XIII s. 75–136.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Arkitektur\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Sleder\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Husk, m. I. Sengested på halvloft oppunder taket. (Hallingdal.) II. Smalslede med langt, smalt sete og høyt ryggstø (raft, f. eller m.). Kjøreren satt som regel overskrevs på setet. To...

2008-06-23T21:26:10Z

Ny side: Husk, m. I. Sengested på halvloft oppunder taket. (Hallingdal.) II. Smalslede med langt, smalt sete og høyt ryggstø (raft, f. eller m.). Kjøreren satt som regel overskrevs på setet. To...

Ny side

Husk, m. I. Sengested på halvloft oppunder taket. (Hallingdal.) II. Smalslede med langt, smalt sete og høyt ryggstø (raft, f. eller m.). Kjøreren satt som regel overskrevs på setet. To–tre personer kunne sitte slik, den ene foran den andre. Sledetypen hørte hjemme i Østerdalen, Trysil, Solør og på Hedmark og ble særlig brukt av tømmermerkere (merkjar-h.). (N. Jarmann: Hestekjøretøyer, By og Bygd XIII s. 75–136.) H.W.

{{nhl}}