Leksikon:Husmann - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 09:17

2023-08-30T09:17:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:17
Linje 24:		Linje 24:
	Lovgivningen grep sent inn i forholdet mellom husmann og bonde. En meget husmannsvennlig forordning av 1750 ble trukket tilbake i 1752, og en ny, mer moderat av 1792 fikk liten praktisk betydning. Først husmannsloven 1851 regnet skriftlig, tinglyst kontrakt som hovedregel, og beskyttet husmenn blant annet ved å sette en øvre grense for arbeidsplikten. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}		Lovgivningen grep sent inn i forholdet mellom husmann og bonde. En meget husmannsvennlig forordning av 1750 ble trukket tilbake i 1752, og en ny, mer moderat av 1792 fikk liten praktisk betydning. Først husmannsloven 1851 regnet skriftlig, tinglyst kontrakt som hovedregel, og beskyttet husmenn blant annet ved å sette en øvre grense for arbeidsplikten. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

	~~[[Kategori:Husmenn\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Husmannsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husmannsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:eiendomsforhold]]		[[Kategori:eiendomsforhold]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:15:23Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:15
Linje 2:		Linje 2:

	{{thumb\|07.png\|Husmenn og bønder 1865.}}		{{thumb\|07.png\|Husmenn og bønder 1865.}}
	'''Husmann.''' Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen ([[norrønt]] ''húsmaðr'', {{m.}}), og da som senere hadde ordet flere betydninger.		'''Husmann.''' Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen ([[norrønt]] ''húsmaðr'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]''), og da som senere hadde ordet flere betydninger.

	'''I.''' Husmann ble brukt om en person som var innlosjert hos en bonde (det samme som ''innerst'') eller hadde skaffet seg husvære på dennes grunn uten at han drev noen form for selvstendig jordbruksvirksomhet. I denne betydning finnes husmenn ennå i dansk-norsk lovgivning ved slutten av 1600-tallet.		'''I.''' Husmann ble brukt om en person som var innlosjert hos en bonde (det samme som ''innerst'') eller hadde skaffet seg husvære på dennes grunn uten at han drev noen form for selvstendig jordbruksvirksomhet. I denne betydning finnes husmenn ennå i dansk-norsk lovgivning ved slutten av 1600-tallet.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:12:31Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:12
Linje 2:		Linje 2:

	{{thumb\|07.png\|Husmenn og bønder 1865.}}		{{thumb\|07.png\|Husmenn og bønder 1865.}}
	'''Husmann.''' Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen (~~{{gno.}}~~ ''húsmaðr'', {{m.}}), og da som senere hadde ordet flere betydninger.		'''Husmann.''' Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen ([[norrønt]] ''húsmaðr'', {{m.}}), og da som senere hadde ordet flere betydninger.

	'''I.''' Husmann ble brukt om en person som var innlosjert hos en bonde (det samme som ''innerst'') eller hadde skaffet seg husvære på dennes grunn uten at han drev noen form for selvstendig jordbruksvirksomhet. I denne betydning finnes husmenn ennå i dansk-norsk lovgivning ved slutten av 1600-tallet.		'''I.''' Husmann ble brukt om en person som var innlosjert hos en bonde (det samme som ''innerst'') eller hadde skaffet seg husvære på dennes grunn uten at han drev noen form for selvstendig jordbruksvirksomhet. I denne betydning finnes husmenn ennå i dansk-norsk lovgivning ved slutten av 1600-tallet.

Ola Alsvik på 17. jan. 2020 kl. 13:30

2020-01-17T13:30:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 13:30
Linje 29:		Linje 29:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Klasserommet}}

Olve Utne: Kategori:eiendomsforhold

2015-07-09T11:46:12Z

Kategori:eiendomsforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2015 kl. 11:46
Linje 2:		Linje 2:

	{{thumb\|07.png\|Husmenn og bønder 1865.}}		{{thumb\|07.png\|Husmenn og bønder 1865.}}
	'''Husmann.''' Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen ({{gno.}} ''~~húsma∂r~~'', {{m.}}), og da som senere hadde ordet flere betydninger.		'''Husmann.''' Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen ({{gno.}} ''húsmaðr'', {{m.}}), og da som senere hadde ordet flere betydninger.

	'''I.''' Husmann ble brukt om en person som var innlosjert hos en bonde (det samme som ''innerst'') eller hadde skaffet seg husvære på dennes grunn uten at han drev noen form for selvstendig jordbruksvirksomhet. I denne betydning finnes husmenn ennå i dansk-norsk lovgivning ved slutten av 1600-tallet.		'''I.''' Husmann ble brukt om en person som var innlosjert hos en bonde (det samme som ''innerst'') eller hadde skaffet seg husvære på dennes grunn uten at han drev noen form for selvstendig jordbruksvirksomhet. I denne betydning finnes husmenn ennå i dansk-norsk lovgivning ved slutten av 1600-tallet.
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Husmenn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husmenn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Husmannsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husmannsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:eiendomsforhold]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

Hanne Lillevold på 16. mar. 2012 kl. 11:47

2012-03-16T11:47:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2012 kl. 11:47
Linje 24:		Linje 24:
	Lovgivningen grep sent inn i forholdet mellom husmann og bonde. En meget husmannsvennlig forordning av 1750 ble trukket tilbake i 1752, og en ny, mer moderat av 1792 fikk liten praktisk betydning. Først husmannsloven 1851 regnet skriftlig, tinglyst kontrakt som hovedregel, og beskyttet husmenn blant annet ved å sette en øvre grense for arbeidsplikten. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}		Lovgivningen grep sent inn i forholdet mellom husmann og bonde. En meget husmannsvennlig forordning av 1750 ble trukket tilbake i 1752, og en ny, mer moderat av 1792 fikk liten praktisk betydning. Først husmannsloven 1851 regnet skriftlig, tinglyst kontrakt som hovedregel, og beskyttet husmenn blant annet ved å sette en øvre grense for arbeidsplikten. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

	[[Kategori:~~Landbruk~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husmenn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Husmannsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husmannsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne på 26. apr. 2010 kl. 12:59

2010-04-26T12:59:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2010 kl. 12:59
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også artikkelen [[Husmann]] i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.''		:''Se også artikkelen [[Husmann]] i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.''

			{{thumb\|07.png\|Husmenn og bønder 1865.}}
	'''Husmann.''' Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen ({{gno.}} ''húsma∂r'', {{m.}}), og da som senere hadde ordet flere betydninger.		'''Husmann.''' Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen ({{gno.}} ''húsma∂r'', {{m.}}), og da som senere hadde ordet flere betydninger.

Ida Tolgensbakk: Endrer kategori

2009-10-12T08:46:56Z

Endrer kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2009 kl. 08:46
Linje 24:		Linje 24:

	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Samfunnsklasser~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husmannsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk på 14. mai 2009 kl. 10:35

2009-05-14T10:35:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2009 kl. 10:35
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samfunnsklasser\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samfunnsklasser\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: La til henvisning til lokalhistorisk wikis hoveddel

2009-05-14T10:23:40Z

La til henvisning til lokalhistorisk wikis hoveddel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2009 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
			:''Se også artikkelen [[Husmann]] i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.''

	'''Husmann.''' Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen ({{gno.}} ''húsma∂r'', {{m.}}), og da som senere hadde ordet flere betydninger.		'''Husmann.''' Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen ({{gno.}} ''húsma∂r'', {{m.}}), og da som senere hadde ordet flere betydninger.

Linje 17:		Linje 19:
	Husmenn kan deles i to grupper: arbeidshusmannen og bygselhusmannen. Arbeids-husmannen er best kjent fra Østlandet og Trøndelag. Han måtte ofte selv rydde plassen i utmarka til gården, og leien ble gjerne betalt i form av arbeidsytelser. Ut over det måtte han arbeide for daglønn på gården når han ble tilsagt. Husmenn uten jord hadde bare tomt med hus eller tomt til eget hus. Blant dem fant man mange dagleiere og andre arbeidere i usle kår, men også for eksempel håndverkere og verksarbeidere som ikke var så avhengige av det plassen kunne kaste av seg.		Husmenn kan deles i to grupper: arbeidshusmannen og bygselhusmannen. Arbeids-husmannen er best kjent fra Østlandet og Trøndelag. Han måtte ofte selv rydde plassen i utmarka til gården, og leien ble gjerne betalt i form av arbeidsytelser. Ut over det måtte han arbeide for daglønn på gården når han ble tilsagt. Husmenn uten jord hadde bare tomt med hus eller tomt til eget hus. Blant dem fant man mange dagleiere og andre arbeidere i usle kår, men også for eksempel håndverkere og verksarbeidere som ikke var så avhengige av det plassen kunne kaste av seg.

	Bygsel-husmenn er typisk for Vestlandet. Plassen var liten, ofte bare en tomt, og leien ble for det meste betalt i penger, ettersom arbeidsytelsen helst var ubetydelig. Bygsel-husmannens hovedvirksomhet lå i høyere grad utenfor gårdsarbeidet, i håndverk, fiske o.l. Sosialt sett var avstanden mellom gårdbrukerne og husmennene kortere på Vestlandet enn østpå. Husmenn i kystområdene kalles stundom ''[[Leksikon:strandsittere\|strandsittere]]'', inne i landet [[stuemenn]] eller [[bakkesittere]].		Bygsel-husmenn er typisk for Vestlandet. Plassen var liten, ofte bare en tomt, og leien ble for det meste betalt i penger, ettersom arbeidsytelsen helst var ubetydelig. Bygsel-husmannens hovedvirksomhet lå i høyere grad utenfor gårdsarbeidet, i håndverk, fiske o.l. Sosialt sett var avstanden mellom gårdbrukerne og husmennene kortere på Vestlandet enn østpå. Husmenn i kystområdene kalles stundom ''[[Leksikon:strandsittere\|strandsittere]]'', inne i landet ''[[stuemenn]]'' eller ''[[bakkesittere]]''.

	Lovgivningen grep sent inn i forholdet mellom husmann og bonde. En meget husmannsvennlig forordning av 1750 ble trukket tilbake i 1752, og en ny, mer moderat av 1792 fikk liten praktisk betydning. Først husmannsloven 1851 regnet skriftlig, tinglyst kontrakt som hovedregel, og beskyttet husmenn blant annet ved å sette en øvre grense for arbeidsplikten. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}		Lovgivningen grep sent inn i forholdet mellom husmann og bonde. En meget husmannsvennlig forordning av 1750 ble trukket tilbake i 1752, og en ny, mer moderat av 1792 fikk liten praktisk betydning. Først husmannsloven 1851 regnet skriftlig, tinglyst kontrakt som hovedregel, og beskyttet husmenn blant annet ved å sette en øvre grense for arbeidsplikten. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2012 kl. 11:47
Linje 24:		Linje 24:
	Lovgivningen grep sent inn i forholdet mellom husmann og bonde. En meget husmannsvennlig forordning av 1750 ble trukket tilbake i 1752, og en ny, mer moderat av 1792 fikk liten praktisk betydning. Først husmannsloven 1851 regnet skriftlig, tinglyst kontrakt som hovedregel, og beskyttet husmenn blant annet ved å sette en øvre grense for arbeidsplikten. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}		Lovgivningen grep sent inn i forholdet mellom husmann og bonde. En meget husmannsvennlig forordning av 1750 ble trukket tilbake i 1752, og en ny, mer moderat av 1792 fikk liten praktisk betydning. Først husmannsloven 1851 regnet skriftlig, tinglyst kontrakt som hovedregel, og beskyttet husmenn blant annet ved å sette en øvre grense for arbeidsplikten. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

	[[Kategori:~~Landbruk~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husmenn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Husmannsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husmannsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}