Leksikon:Jordavgiften 1802 - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: forkortelse

2009-12-14T12:13:55Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2009 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jordavgiften 1802'''. Ved ~~forordn.~~ 1. okt. [[1802]] ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt [[Finnmark]]. Samtidig ble ''[[Leksikon:leilendingsskatten\|leilendingsskatten]]'' forhøyet og en rekke mindre skatter opphevet (proviantskatten og munderings-, utrednings-, standkvarter- og fogdearbeidspengene). Jordavgiften skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og gjorde en omfattende taksering nødvendig. Denne ble gjennomført i løpet av 1803–04 ved kommisjoner, én for hvert fogderi og hver kjøpstad. Fogderikommisjonene har til dels omhyggelig begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene har en oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Materialet er i [[Riksarkivet]].		'''Jordavgiften 1802'''. Ved forordning 1. okt. [[1802]] ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt [[Finnmark]]. Samtidig ble ''[[Leksikon:leilendingsskatten\|leilendingsskatten]]'' forhøyet og en rekke mindre skatter opphevet (proviantskatten og munderings-, utrednings-, standkvarter- og fogdearbeidspengene). Jordavgiften skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og gjorde en omfattende taksering nødvendig. Denne ble gjennomført i løpet av 1803–04 ved kommisjoner, én for hvert fogderi og hver kjøpstad. Fogderikommisjonene har til dels omhyggelig begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene har en oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Materialet er i [[Riksarkivet]].

	Jordavgiften ble forhøyet i 1803, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til [[1815]]. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten. {{sign\|K.J.}}		Jordavgiften ble forhøyet i [[1803]], [[1806]], [[1808]], [[1811]] og [[1812]], og sto ved makt til [[1815]]. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 28. jul. 2008 kl. 23:31

2008-07-28T23:31:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 23:31
Linje 1:		Linje 1:
	Jordavgiften 1802. Ved forordn. 1. okt. 1802 ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt Finnmark. Samtidig ble leilendingsskatten forhøyet og en rekke mindre skatter opphevet (proviantskatten og munderings-, utrednings-, standkvarter- og fogdearbeidspengene). J. skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og gjorde en omfattende taksering nødvendig. Denne ble gjennomført i løpet av 1803–04 ved kommisjoner, én for hvert fogderi og hver kjøpstad. Fogderikommisjonene har til dels omhyggelig begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene har en oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Materialet er i Riksarkivet.		'''Jordavgiften 1802'''. Ved forordn. 1. okt. [[1802]] ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt [[Finnmark]]. Samtidig ble ''[[Leksikon:leilendingsskatten\|leilendingsskatten]]'' forhøyet og en rekke mindre skatter opphevet (proviantskatten og munderings-, utrednings-, standkvarter- og fogdearbeidspengene). Jordavgiften skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og gjorde en omfattende taksering nødvendig. Denne ble gjennomført i løpet av 1803–04 ved kommisjoner, én for hvert fogderi og hver kjøpstad. Fogderikommisjonene har til dels omhyggelig begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene har en oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Materialet er i [[Riksarkivet]].

	J. ble forhøyet i 1803, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til 1815. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten. K.J.		Jordavgiften ble forhøyet i 1803, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til [[1815]]. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:1802\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Riksarkivet\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Jordavgiften 1802. Ved forordn. 1. okt. 1802 ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt Finnmark. Samtidig ble leilendingsskatten forhøyet og...

2008-06-24T15:36:36Z

Ny side: Jordavgiften 1802. Ved forordn. 1. okt. 1802 ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt Finnmark. Samtidig ble leilendingsskatten forhøyet og...

Ny side

Jordavgiften 1802. Ved forordn. 1. okt. 1802 ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt Finnmark. Samtidig ble leilendingsskatten forhøyet og en rekke mindre skatter opphevet (proviantskatten og munderings-, utrednings-, standkvarter- og fogdearbeidspengene). J. skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og gjorde en omfattende taksering nødvendig. Denne ble gjennomført i løpet av 1803–04 ved kommisjoner, én for hvert fogderi og hver kjøpstad. Fogderikommisjonene har til dels omhyggelig begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene har en oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Materialet er i Riksarkivet.

J. ble forhøyet i 1803, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til 1815. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten. K.J.

{{nhl}}