Leksikon:Jordebokskatter - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: forkortelse

2009-12-14T12:19:10Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2009 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jordebokskatter''' eller -''rettigheter'', fellesbetegnelse på en rekke faste, årlige avgifter og skatter av gårder på landet. Enkelte jordebokskatter hadde middelalderopphav og hvilte på alle gårder over hele landet eller over store deler av landet (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'', ''[[Leksikon:vissøre\|vissøre]]''); andre var av nyere dato og/eller hadde en nokså lokal utbredelse (arbeidspenger, engarbeidspenger, ferskmatspenger, fôrnautspenger, fredtoll, gjengjerdspenger, pramarbeidspenger, skattetømmerpenger, vedpenger ~~o.a.~~). De fleste jordebokskatter besto opprinnelig i en naturalytelse (utrustning av leidangsskip, levering av ferskmat/ ved/tømmer, arbeidsplikt), som på et tidspunkt ble omgjort til en pengeavgift. Felles for jordebokskatter var at den avgiftssatsen som en gang hadde festnet seg, sjelden ble endret i tidens løp. Med stadig synkende pengeverdi ble derfor de fleste jordebokskatter etter hvert helt uanselige avgifter. Ved matrikuleringen fra 1818 ble statens jordebokskatter omregnet i penger og samlet til et fast, årlig beløp for hver gård.		'''Jordebokskatter''' eller -''rettigheter'', fellesbetegnelse på en rekke faste, årlige avgifter og skatter av gårder på landet. Enkelte jordebokskatter hadde middelalderopphav og hvilte på alle gårder over hele landet eller over store deler av landet (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'', ''[[Leksikon:vissøre\|vissøre]]''); andre var av nyere dato og/eller hadde en nokså lokal utbredelse (arbeidspenger, engarbeidspenger, ferskmatspenger, fôrnautspenger, fredtoll, gjengjerdspenger, pramarbeidspenger, skattetømmerpenger, vedpenger og annet). De fleste jordebokskatter besto opprinnelig i en naturalytelse (utrustning av leidangsskip, levering av ferskmat/ ved/tømmer, arbeidsplikt), som på et tidspunkt ble omgjort til en pengeavgift. Felles for jordebokskatter var at den avgiftssatsen som en gang hadde festnet seg, sjelden ble endret i tidens løp. Med stadig synkende pengeverdi ble derfor de fleste jordebokskatter etter hvert helt uanselige avgifter. Ved matrikuleringen fra [[1818]] ble statens jordebokskatter omregnet i penger og samlet til et fast, årlig beløp for hver gård.

	Lov av 17. des. 1836 åpnet mulighet for bønder som brukte ~~off.~~ jordegods til å avvikle de jordebokskatter som lå på gården. Det kunne skje ved å betale et 16-dobbelt beløp en gang for alle. Lov av 3. juli 1914 (nr. 7) ga samme mulighet (20-dobbelt beløp) for bønder som betalte jordebokskatter til private (ved salg av off. jordegods var jordebokskatter i mange tilfeller gått over i privat eie). Ved lov 16. juni 1939 (nr. 1) ble endelig en slik innløsning påbudt. {{sign\|H.W.}}		Lov av 17. des. [[1836]] åpnet mulighet for bønder som brukte offentlige jordegods til å avvikle de jordebokskatter som lå på gården. Det kunne skje ved å betale et 16-dobbelt beløp en gang for alle. Lov av 3. juli 1914 (nr. 7) ga samme mulighet (20-dobbelt beløp) for bønder som betalte jordebokskatter til private (ved salg av off. jordegods var jordebokskatter i mange tilfeller gått over i privat eie). Ved lov 16. juni 1939 (nr. 1) ble endelig en slik innløsning påbudt. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 6. jul. 2008 kl. 16:43

2008-07-06T16:43:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2008 kl. 16:43
Linje 1:		Linje 1:
	Jordebokskatter eller -rettigheter, fellesbetegnelse på en rekke faste, årlige avgifter og skatter av gårder på landet. Enkelte j. hadde middelalderopphav og hvilte på alle gårder over hele landet eller over store deler av landet (leidang, vissøre); andre var av nyere dato og/eller hadde en nokså lokal utbredelse (arbeidspenger, engarbeidspenger, ferskmatspenger, fôrnautspenger, fredtoll, gjengjerdspenger, pramarbeidspenger, skattetømmerpenger, vedpenger o.a.). De fleste j. besto ~~oppr.~~ i en naturalytelse (utrustning av leidangsskip, levering av ferskmat/ ved/tømmer, arbeidsplikt), som på et tidspunkt ble omgjort til en pengeavgift. Felles for ~~j .~~ var at den avgiftssatsen som en gang hadde festnet seg, sjelden ble endret i tidens løp. Med stadig synkende pengeverdi ble derfor de fleste j. etter hvert helt uanselige avgifter. Ved matrikuleringen fra 1818 ble statens j. omregnet i penger og samlet til et fast, årlig beløp for hver gård.		'''Jordebokskatter''' eller -''rettigheter'', fellesbetegnelse på en rekke faste, årlige avgifter og skatter av gårder på landet. Enkelte jordebokskatter hadde middelalderopphav og hvilte på alle gårder over hele landet eller over store deler av landet (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'', ''[[Leksikon:vissøre\|vissøre]]''); andre var av nyere dato og/eller hadde en nokså lokal utbredelse (arbeidspenger, engarbeidspenger, ferskmatspenger, fôrnautspenger, fredtoll, gjengjerdspenger, pramarbeidspenger, skattetømmerpenger, vedpenger o.a.). De fleste jordebokskatter besto opprinnelig i en naturalytelse (utrustning av leidangsskip, levering av ferskmat/ ved/tømmer, arbeidsplikt), som på et tidspunkt ble omgjort til en pengeavgift. Felles for jordebokskatter var at den avgiftssatsen som en gang hadde festnet seg, sjelden ble endret i tidens løp. Med stadig synkende pengeverdi ble derfor de fleste jordebokskatter etter hvert helt uanselige avgifter. Ved matrikuleringen fra 1818 ble statens jordebokskatter omregnet i penger og samlet til et fast, årlig beløp for hver gård.

	Lov av 17. des. 1836 åpnet mulighet for bønder som brukte off. jordegods til å avvikle de j. som lå på gården. Det kunne skje ved å betale et 16-~~dobbelt~~ beløp en gang for alle. Lov av 3. juli 1914 (nr. 7) ga samme mulighet (20-dobbelt beløp) for bønder som betalte j. til private (ved salg av off. jordegods var j. i mange tilfeller gått over i privat eie). Ved lov 16. juni 1939 (nr. 1) ble endelig en slik innløsning påbudt. H.W.		Lov av 17. des. 1836 åpnet mulighet for bønder som brukte off. jordegods til å avvikle de jordebokskatter som lå på gården. Det kunne skje ved å betale et 16-dobbelt beløp en gang for alle. Lov av 3. juli 1914 (nr. 7) ga samme mulighet (20-dobbelt beløp) for bønder som betalte jordebokskatter til private (ved salg av off. jordegods var jordebokskatter i mange tilfeller gått over i privat eie). Ved lov 16. juni 1939 (nr. 1) ble endelig en slik innløsning påbudt. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Jordebokskatter eller -rettigheter, fellesbetegnelse på en rekke faste, årlige avgifter og skatter av gårder på landet. Enkelte j. hadde middelalderopphav og hvilte på alle gårder ove...

2008-06-24T15:38:36Z

Ny side: Jordebokskatter eller -rettigheter, fellesbetegnelse på en rekke faste, årlige avgifter og skatter av gårder på landet. Enkelte j. hadde middelalderopphav og hvilte på alle gårder ove...

Ny side

Jordebokskatter eller -rettigheter, fellesbetegnelse på en rekke faste, årlige avgifter og skatter av gårder på landet. Enkelte j. hadde middelalderopphav og hvilte på alle gårder over hele landet eller over store deler av landet (leidang, vissøre); andre var av nyere dato og/eller hadde en nokså lokal utbredelse (arbeidspenger, engarbeidspenger, ferskmatspenger, fôrnautspenger, fredtoll, gjengjerdspenger, pramarbeidspenger, skattetømmerpenger, vedpenger o.a.). De fleste j. besto oppr. i en naturalytelse (utrustning av leidangsskip, levering av ferskmat/ ved/tømmer, arbeidsplikt), som på et tidspunkt ble omgjort til en pengeavgift. Felles for j . var at den avgiftssatsen som en gang hadde festnet seg, sjelden ble endret i tidens løp. Med stadig synkende pengeverdi ble derfor de fleste j. etter hvert helt uanselige avgifter. Ved matrikuleringen fra 1818 ble statens j. omregnet i penger og samlet til et fast, årlig beløp for hver gård.

Lov av 17. des. 1836 åpnet mulighet for bønder som brukte off. jordegods til å avvikle de j. som lå på gården. Det kunne skje ved å betale et 16-dobbelt beløp en gang for alle. Lov av 3. juli 1914 (nr. 7) ga samme mulighet (20-dobbelt beløp) for bønder som betalte j. til private (ved salg av off. jordegods var j. i mange tilfeller gått over i privat eie). Ved lov 16. juni 1939 (nr. 1) ble endelig en slik innløsning påbudt. H.W.

{{nhl}}