Leksikon:Justitiarius - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:07:51Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:07
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Titulatur\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Titulatur\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

2022-12-01T11:55:54Z

Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Justitiarius''' (~~{{mlat.}}~~). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden justitiarius. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Således fikk den norske kansleren (''justiciarius regni Norvegiæ'') hovedansvaret for å administrere drapsprosessen. Denne tittelbruken ble alminnelig i løpet av 1500-tallet. (Jamfør ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''.)		'''Justitiarius''' ([[middelalderlatin]]). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden justitiarius. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Således fikk den norske kansleren (''justiciarius regni Norvegiæ'') hovedansvaret for å administrere drapsprosessen. Denne tittelbruken ble alminnelig i løpet av 1500-tallet. (Jamfør ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''.)

	Etter [[1660]] ble ''[[Leksikon:rettertinget\|rettertinget]]'' (se dette) erstattet av ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette). Dermed forsvant også det gamle danske rikskanslerembetet, som hadde vært knyttet til rettertinget og rettergangen. Det eneste kanslerembetet som fortsatte å eksistere i Danmark var embetet som leder for kongens kanselli, før 1660 kalt kongens kansler, etter 1660 også rikskansler. (Jamfør ''[[Leksikon:rikskansler\|rikskansler]]'', og ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''.) I prinsippet var kongen leder av høyesterett, men da det var praktisk umulig for ham å presidere i retten, skulle lederen av kanselliet fungere som president. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig for kansleren å fungere både som rettsformann og som leder av kanselliet, og fra [[1674]] ble den daglige ledelsen av høyesterett lagt til en ny embetsmann som fikk tittelen justitiarius. I [[1758]] ble det formelle presidentembetet avskaffet, og justitiarius var fra nå av den eneste formann i høyesterett.		Etter [[1660]] ble ''[[Leksikon:rettertinget\|rettertinget]]'' (se dette) erstattet av ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette). Dermed forsvant også det gamle danske rikskanslerembetet, som hadde vært knyttet til rettertinget og rettergangen. Det eneste kanslerembetet som fortsatte å eksistere i Danmark var embetet som leder for kongens kanselli, før 1660 kalt kongens kansler, etter 1660 også rikskansler. (Jamfør ''[[Leksikon:rikskansler\|rikskansler]]'', og ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''.) I prinsippet var kongen leder av høyesterett, men da det var praktisk umulig for ham å presidere i retten, skulle lederen av kanselliet fungere som president. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig for kansleren å fungere både som rettsformann og som leder av kanselliet, og fra [[1674]] ble den daglige ledelsen av høyesterett lagt til en ny embetsmann som fikk tittelen justitiarius. I [[1758]] ble det formelle presidentembetet avskaffet, og justitiarius var fra nå av den eneste formann i høyesterett.

Ida Tolgensbakk på 11. jun. 2009 kl. 12:27

2009-06-11T12:27:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2009 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Justitiarius''' ({{mlat.}}). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden justitiarius. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Således fikk den norske kansleren (''justiciarius regni Norvegiæ'') hovedansvaret for å administrere drapsprosessen. Denne tittelbruken ble alminnelig i løpet av 1500-tallet. (~~Jf.~~ ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''.)		'''Justitiarius''' ({{mlat.}}). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden justitiarius. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Således fikk den norske kansleren (''justiciarius regni Norvegiæ'') hovedansvaret for å administrere drapsprosessen. Denne tittelbruken ble alminnelig i løpet av 1500-tallet. (Jamfør ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''.)

	Etter [[1660]] ble ''[[Leksikon:rettertinget\|rettertinget]]'' (~~s.d.~~) erstattet av ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (~~s.d.~~). Dermed forsvant også det gamle danske rikskanslerembetet, som hadde vært knyttet til rettertinget og rettergangen. Det eneste kanslerembetet som fortsatte å eksistere i Danmark var embetet som leder for kongens kanselli, før 1660 kalt kongens kansler, etter 1660 også rikskansler. (~~Jf.~~ ''[[Leksikon:rikskansler\|rikskansler]]'', og ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''.) I prinsippet var kongen leder av høyesterett, men da det var praktisk umulig for ham å presidere i retten, skulle lederen av kanselliet fungere som president. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig for kansleren å fungere både som rettsformann og som leder av kanselliet, og fra [[1674]] ble den daglige ledelsen av høyesterett lagt til en ny embetsmann som fikk tittelen justitiarius. I [[1758]] ble det formelle presidentembetet avskaffet, og justitiarius var fra nå av den eneste formann i høyesterett.		Etter [[1660]] ble ''[[Leksikon:rettertinget\|rettertinget]]'' (se dette) erstattet av ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette). Dermed forsvant også det gamle danske rikskanslerembetet, som hadde vært knyttet til rettertinget og rettergangen. Det eneste kanslerembetet som fortsatte å eksistere i Danmark var embetet som leder for kongens kanselli, før 1660 kalt kongens kansler, etter 1660 også rikskansler. (Jamfør ''[[Leksikon:rikskansler\|rikskansler]]'', og ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''.) I prinsippet var kongen leder av høyesterett, men da det var praktisk umulig for ham å presidere i retten, skulle lederen av kanselliet fungere som president. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig for kansleren å fungere både som rettsformann og som leder av kanselliet, og fra [[1674]] ble den daglige ledelsen av høyesterett lagt til en ny embetsmann som fikk tittelen justitiarius. I [[1758]] ble det formelle presidentembetet avskaffet, og justitiarius var fra nå av den eneste formann i høyesterett.

	Ved ~~instr.~~ 20. desember [[1684]] ble det opprettet en fungerende formannsstilling for den norske ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (~~s.d.~~) med tittel av justitiarius. Han etterfulgte på sett og vis den norske kansleren, som hadde vært knyttet til overhoffretten inntil kanslerembetet ble opphevet i 1674. (Ved opprettelsen av overhoffretten i 1666 ble det bestemt at stattholderen skulle være preses med stiftamtmannen i Akershus som visepreses, men dette var bare honorære titler.)		Ved instruks 20. desember [[1684]] ble det opprettet en fungerende formannsstilling for den norske ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (se dette) med tittel av justitiarius. Han etterfulgte på sett og vis den norske kansleren, som hadde vært knyttet til overhoffretten inntil kanslerembetet ble opphevet i 1674. (Ved opprettelsen av overhoffretten i 1666 ble det bestemt at stattholderen skulle være preses med stiftamtmannen i Akershus som visepreses, men dette var bare honorære titler.)

	Ved forordn. 11. august 1797 ble det opprettet nye overdomstoler i Norge, ''[[Leksikon:stiftoverrettene\|stiftoverrettene]]'' (~~s.d.~~). Samtidig ble overhoffretten og lagtingene avskaffet. Formannen i de nye domstolene fikk tittelen justitiarius. Ved opprettelsen av en egen norsk høyesterett i [[1814]] fikk også formannen for denne domstolen tittelen justitiarius, høyesterettsjustitiarius. {{sign\|S.I.}}		Ved forordn. 11. august 1797 ble det opprettet nye overdomstoler i Norge, ''[[Leksikon:stiftoverrettene\|stiftoverrettene]]'' (se dette). Samtidig ble overhoffretten og lagtingene avskaffet. Formannen i de nye domstolene fikk tittelen justitiarius. Ved opprettelsen av en egen norsk høyesterett i [[1814]] fikk også formannen for denne domstolen tittelen justitiarius, høyesterettsjustitiarius. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 8. sep. 2008 kl. 16:06

2008-09-08T16:06:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2008 kl. 16:06
Linje 1:		Linje 1:
	Justitiarius (mlat.). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden j. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Således fikk den norske kansleren (justiciarius regni Norvegiæ) hovedansvaret for å administrere drapsprosessen. Denne tittelbruken ble alminnelig i løpet av 1500-tallet. (Jf. Norges rikes kansler.)		'''Justitiarius''' ({{mlat.}}). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden justitiarius. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Således fikk den norske kansleren (''justiciarius regni Norvegiæ'') hovedansvaret for å administrere drapsprosessen. Denne tittelbruken ble alminnelig i løpet av 1500-tallet. (Jf. ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''.)

	Etter 1660 ble rettertinget (s.d.) erstattet av høyesterett (s.d.). Dermed forsvant også det gamle danske rikskanslerembetet, som hadde vært knyttet til rettertinget og rettergangen. Det eneste kanslerembetet som fortsatte å eksistere i Danmark var embetet som leder for kongens kanselli, før 1660 kalt kongens kansler, etter 1660 også rikskansler. (Jf. rikskansler, og riksembetsmenn.) I prinsippet var kongen leder av høyesterett, men da det var praktisk umulig for ham å presidere i retten, skulle lederen av kanselliet fungere som president. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig for kansleren å fungere både som rettsformann og som leder av kanselliet, og fra 1674 ble den daglige ledelsen av høyesterett lagt til en ny embetsmann som fikk tittelen j. I 1758 ble det formelle presidentembetet avskaffet, og j. var fra nå av den eneste formann i høyesterett.		Etter [[1660]] ble ''[[Leksikon:rettertinget\|rettertinget]]'' (s.d.) erstattet av ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (s.d.). Dermed forsvant også det gamle danske rikskanslerembetet, som hadde vært knyttet til rettertinget og rettergangen. Det eneste kanslerembetet som fortsatte å eksistere i Danmark var embetet som leder for kongens kanselli, før 1660 kalt kongens kansler, etter 1660 også rikskansler. (Jf. ''[[Leksikon:rikskansler\|rikskansler]]'', og ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''.) I prinsippet var kongen leder av høyesterett, men da det var praktisk umulig for ham å presidere i retten, skulle lederen av kanselliet fungere som president. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig for kansleren å fungere både som rettsformann og som leder av kanselliet, og fra [[1674]] ble den daglige ledelsen av høyesterett lagt til en ny embetsmann som fikk tittelen justitiarius. I [[1758]] ble det formelle presidentembetet avskaffet, og justitiarius var fra nå av den eneste formann i høyesterett.

	Ved instr. 20. desember 1684 ble det opprettet en fungerende formannsstilling for den norske overhoffretten (s.d.) med tittel av j. Han etterfulgte på sett og vis den norske kansleren, som hadde vært knyttet til overhoffretten inntil kanslerembetet ble opphevet i 1674. (Ved opprettelsen av overhoffretten i 1666 ble det bestemt at stattholderen skulle være preses med stiftamtmannen i Akershus som visepreses, men dette var bare honorære titler.)		Ved instr. 20. desember [[1684]] ble det opprettet en fungerende formannsstilling for den norske ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (s.d.) med tittel av justitiarius. Han etterfulgte på sett og vis den norske kansleren, som hadde vært knyttet til overhoffretten inntil kanslerembetet ble opphevet i 1674. (Ved opprettelsen av overhoffretten i 1666 ble det bestemt at stattholderen skulle være preses med stiftamtmannen i Akershus som visepreses, men dette var bare honorære titler.)

	Ved forordn. 11. august 1797 ble det opprettet nye overdomstoler i Norge, stiftoverrettene (s.d.). Samtidig ble overhoffretten og lagtingene avskaffet. Formannen i de nye domstolene fikk tittelen j. Ved opprettelsen av en egen norsk høyesterett i 1814 fikk også formannen for denne domstolen tittelen j., ~~høyesteretts-j~~. S.I.		Ved forordn. 11. august 1797 ble det opprettet nye overdomstoler i Norge, ''[[Leksikon:stiftoverrettene\|stiftoverrettene]]'' (s.d.). Samtidig ble overhoffretten og lagtingene avskaffet. Formannen i de nye domstolene fikk tittelen justitiarius. Ved opprettelsen av en egen norsk høyesterett i [[1814]] fikk også formannen for denne domstolen tittelen justitiarius, høyesterettsjustitiarius. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Titulatur\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Justitiarius (mlat.). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden j. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Såle...

2008-06-24T16:59:34Z

Ny side: Justitiarius (mlat.). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden j. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Såle...

Ny side

Justitiarius (mlat.). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden j. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Således fikk den norske kansleren (justiciarius regni Norvegiæ) hovedansvaret for å administrere drapsprosessen. Denne tittelbruken ble alminnelig i løpet av 1500-tallet. (Jf. Norges rikes kansler.)

Etter 1660 ble rettertinget (s.d.) erstattet av høyesterett (s.d.). Dermed forsvant også det gamle danske rikskanslerembetet, som hadde vært knyttet til rettertinget og rettergangen. Det eneste kanslerembetet som fortsatte å eksistere i Danmark var embetet som leder for kongens kanselli, før 1660 kalt kongens kansler, etter 1660 også rikskansler. (Jf. rikskansler, og riksembetsmenn.) I prinsippet var kongen leder av høyesterett, men da det var praktisk umulig for ham å presidere i retten, skulle lederen av kanselliet fungere som president. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig for kansleren å fungere både som rettsformann og som leder av kanselliet, og fra 1674 ble den daglige ledelsen av høyesterett lagt til en ny embetsmann som fikk tittelen j. I 1758 ble det formelle presidentembetet avskaffet, og j. var fra nå av den eneste formann i høyesterett.

Ved instr. 20. desember 1684 ble det opprettet en fungerende formannsstilling for den norske overhoffretten (s.d.) med tittel av j. Han etterfulgte på sett og vis den norske kansleren, som hadde vært knyttet til overhoffretten inntil kanslerembetet ble opphevet i 1674. (Ved opprettelsen av overhoffretten i 1666 ble det bestemt at stattholderen skulle være preses med stiftamtmannen i Akershus som visepreses, men dette var bare honorære titler.)

Ved forordn. 11. august 1797 ble det opprettet nye overdomstoler i Norge, stiftoverrettene (s.d.). Samtidig ble overhoffretten og lagtingene avskaffet. Formannen i de nye domstolene fikk tittelen j. Ved opprettelsen av en egen norsk høyesterett i 1814 fikk også formannen for denne domstolen tittelen j., høyesteretts-j. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:07
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Titulatur\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Titulatur\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2009 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Justitiarius''' ({{mlat.}}). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden justitiarius. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Således fikk den norske kansleren (''justiciarius regni Norvegiæ'') hovedansvaret for å administrere drapsprosessen. Denne tittelbruken ble alminnelig i løpet av 1500-tallet. (~~Jf.~~ ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''.)		'''Justitiarius''' ({{mlat.}}). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden justitiarius. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Således fikk den norske kansleren (''justiciarius regni Norvegiæ'') hovedansvaret for å administrere drapsprosessen. Denne tittelbruken ble alminnelig i løpet av 1500-tallet. (Jamfør ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''.)

	Etter [[1660]] ble ''[[Leksikon:rettertinget\|rettertinget]]'' (~~s.d.~~) erstattet av ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (~~s.d.~~). Dermed forsvant også det gamle danske rikskanslerembetet, som hadde vært knyttet til rettertinget og rettergangen. Det eneste kanslerembetet som fortsatte å eksistere i Danmark var embetet som leder for kongens kanselli, før 1660 kalt kongens kansler, etter 1660 også rikskansler. (~~Jf.~~ ''[[Leksikon:rikskansler\|rikskansler]]'', og ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''.) I prinsippet var kongen leder av høyesterett, men da det var praktisk umulig for ham å presidere i retten, skulle lederen av kanselliet fungere som president. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig for kansleren å fungere både som rettsformann og som leder av kanselliet, og fra [[1674]] ble den daglige ledelsen av høyesterett lagt til en ny embetsmann som fikk tittelen justitiarius. I [[1758]] ble det formelle presidentembetet avskaffet, og justitiarius var fra nå av den eneste formann i høyesterett.		Etter [[1660]] ble ''[[Leksikon:rettertinget\|rettertinget]]'' (se dette) erstattet av ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette). Dermed forsvant også det gamle danske rikskanslerembetet, som hadde vært knyttet til rettertinget og rettergangen. Det eneste kanslerembetet som fortsatte å eksistere i Danmark var embetet som leder for kongens kanselli, før 1660 kalt kongens kansler, etter 1660 også rikskansler. (Jamfør ''[[Leksikon:rikskansler\|rikskansler]]'', og ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''.) I prinsippet var kongen leder av høyesterett, men da det var praktisk umulig for ham å presidere i retten, skulle lederen av kanselliet fungere som president. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig for kansleren å fungere både som rettsformann og som leder av kanselliet, og fra [[1674]] ble den daglige ledelsen av høyesterett lagt til en ny embetsmann som fikk tittelen justitiarius. I [[1758]] ble det formelle presidentembetet avskaffet, og justitiarius var fra nå av den eneste formann i høyesterett.

	Ved ~~instr.~~ 20. desember [[1684]] ble det opprettet en fungerende formannsstilling for den norske ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (~~s.d.~~) med tittel av justitiarius. Han etterfulgte på sett og vis den norske kansleren, som hadde vært knyttet til overhoffretten inntil kanslerembetet ble opphevet i 1674. (Ved opprettelsen av overhoffretten i 1666 ble det bestemt at stattholderen skulle være preses med stiftamtmannen i Akershus som visepreses, men dette var bare honorære titler.)		Ved instruks 20. desember [[1684]] ble det opprettet en fungerende formannsstilling for den norske ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (se dette) med tittel av justitiarius. Han etterfulgte på sett og vis den norske kansleren, som hadde vært knyttet til overhoffretten inntil kanslerembetet ble opphevet i 1674. (Ved opprettelsen av overhoffretten i 1666 ble det bestemt at stattholderen skulle være preses med stiftamtmannen i Akershus som visepreses, men dette var bare honorære titler.)

	Ved forordn. 11. august 1797 ble det opprettet nye overdomstoler i Norge, ''[[Leksikon:stiftoverrettene\|stiftoverrettene]]'' (~~s.d.~~). Samtidig ble overhoffretten og lagtingene avskaffet. Formannen i de nye domstolene fikk tittelen justitiarius. Ved opprettelsen av en egen norsk høyesterett i [[1814]] fikk også formannen for denne domstolen tittelen justitiarius, høyesterettsjustitiarius. {{sign\|S.I.}}		Ved forordn. 11. august 1797 ble det opprettet nye overdomstoler i Norge, ''[[Leksikon:stiftoverrettene\|stiftoverrettene]]'' (se dette). Samtidig ble overhoffretten og lagtingene avskaffet. Formannen i de nye domstolene fikk tittelen justitiarius. Ved opprettelsen av en egen norsk høyesterett i [[1814]] fikk også formannen for denne domstolen tittelen justitiarius, høyesterettsjustitiarius. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}