Leksikon:Katekisme - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gr.}}» til «gresk»

2022-12-01T19:25:53Z

Teksterstatting – «{{gr.}}» til «gresk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Katekisme''' (~~{{gr.}}~~-[[latin]] ''cathecismus'', ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens hovedpunkter, og katekismen ble sett som et viktig middel til dette.		'''Katekisme''' ([[gresk]]-[[latin]] ''cathecismus'', ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens hovedpunkter, og katekismen ble sett som et viktig middel til dette.

	Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille katekisme» ([[1529]]), som først ble oversatt til dansk i [[1532]] (J.J. Sadolin) og [[1537]] (P. Palladius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers såkalte ''[[Leksikon:hustavle\|hustavle]]'' (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i katekismen var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. Katekismeutgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens ''[[Leksikon:katekisering\|katekisering]]'' (s.d.).		Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille katekisme» ([[1529]]), som først ble oversatt til dansk i [[1532]] (J.J. Sadolin) og [[1537]] (P. Palladius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers såkalte ''[[Leksikon:hustavle\|hustavle]]'' (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i katekismen var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. Katekismeutgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens ''[[Leksikon:katekisering\|katekisering]]'' (s.d.).

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:26:35Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Katekisme''' ({{gr.}}-~~{{lat.}}~~ ''cathecismus'', ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens hovedpunkter, og katekismen ble sett som et viktig middel til dette.		'''Katekisme''' ({{gr.}}-[[latin]] ''cathecismus'', ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens hovedpunkter, og katekismen ble sett som et viktig middel til dette.

	Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille katekisme» ([[1529]]), som først ble oversatt til dansk i [[1532]] (J.J. Sadolin) og [[1537]] (P. Palladius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers såkalte ''[[Leksikon:hustavle\|hustavle]]'' (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i katekismen var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. Katekismeutgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens ''[[Leksikon:katekisering\|katekisering]]'' (s.d.).		Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille katekisme» ([[1529]]), som først ble oversatt til dansk i [[1532]] (J.J. Sadolin) og [[1537]] (P. Palladius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers såkalte ''[[Leksikon:hustavle\|hustavle]]'' (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i katekismen var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. Katekismeutgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens ''[[Leksikon:katekisering\|katekisering]]'' (s.d.).

Marthe Glad: form

2009-07-08T14:00:02Z

form

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2009 kl. 14:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Katekisme''' ({{gr.}}-{{lat.}} ''cathecismus'', ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens hovedpunkter, og katekismen ble sett som et viktig middel til dette.		'''Katekisme''' ({{gr.}}-{{lat.}} ''cathecismus'', ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens hovedpunkter, og katekismen ble sett som et viktig middel til dette.

	Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille katekisme» ([[1529]]), som først ble oversatt til dansk i 1532 (J.J. Sadolin) og 1537 (P. Palladius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers såkalte ''[[Leksikon:hustavle\|hustavle]]'' (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i katekismen var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. Katekismeutgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens ''[[Leksikon:katekisering\|katekisering]]'' (s.d.).		Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille katekisme» ([[1529]]), som først ble oversatt til dansk i [[1532]] (J.J. Sadolin) og [[1537]] (P. Palladius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers såkalte ''[[Leksikon:hustavle\|hustavle]]'' (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i katekismen var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. Katekismeutgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens ''[[Leksikon:katekisering\|katekisering]]'' (s.d.).

	Katekismeforklaringer utdypet innholdet i Luthers Lille katekisme. Flere katekismeforklaringer kjennes fra 1600-tallet, men mest sentral ble Erik Pontoppidans moderat pietistiske «Sandhed til Gudfrygtighed» (1. utg. 1737) med 759 spørsmål og svar, fordi den ble knyttet til konfirmantopplæringen og undervisning i allmueskolen (reskr. 22/8 1738, instr. 23/1 1739). P. Saxtorph utga i 1771 et «Udtog», en forkortet versjon, av Pontoppidans forklaring, og også den ble mye brukt i Norge. I 1843 (kgl.res. 14/7) ble W.A. Wexels revisjon av Pontoppidans forklaring autorisert i Norge, noe som ga opphav til en bitter strid («forklaringsstriden»). Striden endte med at tidligere utgaver igjen ble tillatt brukt (kgl.res. 7/10 1852). {{sign\|A.B.A.}}		Katekismeforklaringer utdypet innholdet i Luthers Lille katekisme. Flere katekismeforklaringer kjennes fra 1600-tallet, men mest sentral ble Erik Pontoppidans moderat pietistiske «Sandhed til Gudfrygtighed» (1. utg. 1737) med 759 spørsmål og svar, fordi den ble knyttet til konfirmantopplæringen og undervisning i allmueskolen (reskr. 22/8 1738, instr. 23/1 1739). P. Saxtorph utga i 1771 et «Udtog», en forkortet versjon, av Pontoppidans forklaring, og også den ble mye brukt i Norge. I 1843 (kgl.res. 14/7) ble W.A. Wexels revisjon av Pontoppidans forklaring autorisert i Norge, noe som ga opphav til en bitter strid («forklaringsstriden»). Striden endte med at tidligere utgaver igjen ble tillatt brukt (kgl.res. 7/10 1852). {{sign\|A.B.A.}}

Cnyborg på 6. sep. 2008 kl. 09:45

2008-09-06T09:45:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2008 kl. 09:45
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~undervisning~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Utdanning\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bøker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bøker\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-08-25T14:51:36Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2008 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
	Katekisme (gr.-lat. cathecismus, ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens hovedpunkter, og k. ble sett som et viktig middel til dette.		'''Katekisme''' ({{gr.}}-{{lat.}} ''cathecismus'', ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens hovedpunkter, og katekismen ble sett som et viktig middel til dette.

	Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille ~~k.»~~ (1529), som først ble oversatt til dansk i 1532 (J.J. Sadolin) og 1537 (P. Palladius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers ~~s.k.~~ hustavle (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i k. var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. ~~K.utgavene~~ ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens katekisering (s.d.).		Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille katekisme» ([[1529]]), som først ble oversatt til dansk i 1532 (J.J. Sadolin) og 1537 (P. Palladius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers såkalte ''[[Leksikon:hustavle\|hustavle]]'' (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i katekismen var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. Katekismeutgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens ''[[Leksikon:katekisering\|katekisering]]'' (s.d.).

	~~K.forklaringer~~ utdypet innholdet i Luthers Lille k. Flere ~~k.forklaringer~~ kjennes fra 1600-tallet, men mest sentral ble Erik Pontoppidans moderat pietistiske «Sandhed til Gudfrygtighed» (1. utg. 1737) med 759 spørsmål og svar, fordi den ble knyttet til konfirmantopplæringen og undervisning i allmueskolen (reskr. 22/8 1738, instr. 23/1 1739). P. Saxtorph utga i 1771 et «Udtog», en forkortet versjon, av ~~P.s~~ forklaring, og også den ble mye brukt i Norge. I 1843 (kgl.res. 14/7) ble W.A. Wexels revisjon av ~~P.s~~ forklaring autorisert i Norge, noe som ga opphav til en bitter strid («forklaringsstriden»). Striden endte med at tidligere utgaver igjen ble tillatt brukt (kgl.res. 7/10 1852). A.B.A.		Katekismeforklaringer utdypet innholdet i Luthers Lille katekisme. Flere katekismeforklaringer kjennes fra 1600-tallet, men mest sentral ble Erik Pontoppidans moderat pietistiske «Sandhed til Gudfrygtighed» (1. utg. 1737) med 759 spørsmål og svar, fordi den ble knyttet til konfirmantopplæringen og undervisning i allmueskolen (reskr. 22/8 1738, instr. 23/1 1739). P. Saxtorph utga i 1771 et «Udtog», en forkortet versjon, av Pontoppidans forklaring, og også den ble mye brukt i Norge. I 1843 (kgl.res. 14/7) ble W.A. Wexels revisjon av Pontoppidans forklaring autorisert i Norge, noe som ga opphav til en bitter strid («forklaringsstriden»). Striden endte med at tidligere utgaver igjen ble tillatt brukt (kgl.res. 7/10 1852). {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:undervisning\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Bøker\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Katekisme (gr.-lat. cathecismus, ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet i...

2008-06-24T20:45:38Z

Ny side: Katekisme (gr.-lat. cathecismus, ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet i...

Ny side

Katekisme (gr.-lat. cathecismus, ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens hovedpunkter, og k. ble sett som et viktig middel til dette.

Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille k.» (1529), som først ble oversatt til dansk i 1532 (J.J. Sadolin) og 1537 (P. Palladius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers s.k. hustavle (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i k. var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. K.utgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens katekisering (s.d.).

K.forklaringer utdypet innholdet i Luthers Lille k. Flere k.forklaringer kjennes fra 1600-tallet, men mest sentral ble Erik Pontoppidans moderat pietistiske «Sandhed til Gudfrygtighed» (1. utg. 1737) med 759 spørsmål og svar, fordi den ble knyttet til konfirmantopplæringen og undervisning i allmueskolen (reskr. 22/8 1738, instr. 23/1 1739). P. Saxtorph utga i 1771 et «Udtog», en forkortet versjon, av P.s forklaring, og også den ble mye brukt i Norge. I 1843 (kgl.res. 14/7) ble W.A. Wexels revisjon av P.s forklaring autorisert i Norge, noe som ga opphav til en bitter strid («forklaringsstriden»). Striden endte med at tidligere utgaver igjen ble tillatt brukt (kgl.res. 7/10 1852). A.B.A.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2008 kl. 09:45
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~undervisning~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Utdanning\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bøker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bøker\|{{PAGENAME}}]]