Leksikon:Katolikker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: lenkefiks, flere St. Olav menighet i Norge (domkirkemenighetene i Oslo og Trondheim)

2008-08-15T19:25:27Z

lenkefiks, flere St. Olav menighet i Norge (domkirkemenighetene i Oslo og Trondheim)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2008 kl. 19:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Den katolske kirke}}		{{allmenning\|Den katolske kirke}}
	'''Katolikker''', medlemmer av den romersk-katolske kirke, var uten rett til å bosette seg i Norge på bakgrunn av de konfesjonelle forhold i Vest-Europa etter [[reformasjonen]]. Nærings- og skattehensyn gjorde likevel at man på 1600- og 1700-tallet åpnet visse muligheter for at katolikker kunne oppholde seg i riket og holde romersk messe. I [[1682]] fikk de og andre ikke-lutheranere «fristeder» i [[Kristiansand]] og [[Fredrikstad]], i [[1789]] fikk katolikker adgang til kjøpstedene i [[Finnmark]], og i [[1761]] kunne det holdes messe for innflyttede katolikker ved glassverkene rundt Kristiania. I [[1842]] ble det gitt kongelig dispensasjon til å holde romersk messe i [[Kristiania]], og ved kgl. res. 6/3 1843 ble det tillatt å opprette en menighet for katolikker i hovedstaden, [[St. Olavs menighet]], som i [[1856]] fikk eget kirkehus. Fra [[1855]] ble det med sete i [[Alta]] drevet misjon av katolikker i [[Nord-Norge]] ([[Nordpolmisjonen]]), og virksomhet ble opprettet i [[Tromsø]] [[1859]]. {{sign\|A.B.A.}}		'''Katolikker''', medlemmer av den romersk-katolske kirke, var uten rett til å bosette seg i Norge på bakgrunn av de konfesjonelle forhold i Vest-Europa etter [[reformasjonen]]. Nærings- og skattehensyn gjorde likevel at man på 1600- og 1700-tallet åpnet visse muligheter for at katolikker kunne oppholde seg i riket og holde romersk messe. I [[1682]] fikk de og andre ikke-lutheranere «fristeder» i [[Kristiansand]] og [[Fredrikstad]], i [[1789]] fikk katolikker adgang til kjøpstedene i [[Finnmark]], og i [[1761]] kunne det holdes messe for innflyttede katolikker ved glassverkene rundt Kristiania. I [[1842]] ble det gitt kongelig dispensasjon til å holde romersk messe i [[Kristiania]], og ved kgl. res. 6/3 1843 ble det tillatt å opprette en menighet for katolikker i hovedstaden, [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olavs menighet]], som i [[1856]] fikk eget kirkehus. Fra [[1855]] ble det med sete i [[Alta]] drevet misjon av katolikker i [[Nord-Norge]] ([[Nordpolmisjonen]]), og virksomhet ble opprettet i [[Tromsø]] [[1859]]. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Den katolske kirke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Den katolske kirke\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-08-15T17:16:39Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2008 kl. 17:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Den katolske kirke}}		{{allmenning\|Den katolske kirke}}
	Katolikker, medlemmer av den romersk-katolske kirke, var uten rett til å bosette seg i Norge på bakgrunn av de konfesjonelle forhold i Vest-Europa etter reformasjonen. Nærings- og skattehensyn gjorde likevel at man på 1600- og 1700-tallet åpnet visse muligheter for at k. kunne oppholde seg i riket og holde romersk messe. I 1682 fikk de og andre ikke-lutheranere «fristeder» i Kristiansand og Fredrikstad, i 1789 fikk k. adgang til kjøpstedene i Finnmark, og i 1761 kunne det holdes messe for innflyttede k. ved glassverkene rundt Kristiania. I 1842 ble det gitt kongelig dispensasjon til å holde romersk messe i Kristiania, og ved kgl. res. 6/3 1843 ble det tillatt å opprette en menighet for k. i hovedstaden, St. Olavs menighet, som i 1856 fikk eget kirkehus. Fra 1855 ble det med sete i Alta drevet misjon av k. i Nord-Norge (Nordpolmisjonen), og virksomhet ble opprettet i Tromsø 1859. A.B.A.		'''Katolikker''', medlemmer av den romersk-katolske kirke, var uten rett til å bosette seg i Norge på bakgrunn av de konfesjonelle forhold i Vest-Europa etter [[reformasjonen]]. Nærings- og skattehensyn gjorde likevel at man på 1600- og 1700-tallet åpnet visse muligheter for at katolikker kunne oppholde seg i riket og holde romersk messe. I [[1682]] fikk de og andre ikke-lutheranere «fristeder» i [[Kristiansand]] og [[Fredrikstad]], i [[1789]] fikk katolikker adgang til kjøpstedene i [[Finnmark]], og i [[1761]] kunne det holdes messe for innflyttede katolikker ved glassverkene rundt Kristiania. I [[1842]] ble det gitt kongelig dispensasjon til å holde romersk messe i [[Kristiania]], og ved kgl. res. 6/3 1843 ble det tillatt å opprette en menighet for katolikker i hovedstaden, [[St. Olavs menighet]], som i [[1856]] fikk eget kirkehus. Fra [[1855]] ble det med sete i [[Alta]] drevet misjon av katolikker i [[Nord-Norge]] ([[Nordpolmisjonen]]), og virksomhet ble opprettet i [[Tromsø]] [[1859]]. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Den katolske kirke\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: {{allmenning|Den katolske kirke}} Katolikker, medlemmer av den romersk-katolske kirke, var uten rett til å bosette seg i Norge på bakgrunn av de konfesjonelle forhold i Vest-Europa etter ...

2008-06-24T20:46:24Z

Ny side: {{allmenning|Den katolske kirke}} Katolikker, medlemmer av den romersk-katolske kirke, var uten rett til å bosette seg i Norge på bakgrunn av de konfesjonelle forhold i Vest-Europa etter ...

Ny side

{{allmenning|Den katolske kirke}}
Katolikker, medlemmer av den romersk-katolske kirke, var uten rett til å bosette seg i Norge på bakgrunn av de konfesjonelle forhold i Vest-Europa etter reformasjonen. Nærings- og skattehensyn gjorde likevel at man på 1600- og 1700-tallet åpnet visse muligheter for at k. kunne oppholde seg i riket og holde romersk messe. I 1682 fikk de og andre ikke-lutheranere «fristeder» i Kristiansand og Fredrikstad, i 1789 fikk k. adgang til kjøpstedene i Finnmark, og i 1761 kunne det holdes messe for innflyttede k. ved glassverkene rundt Kristiania. I 1842 ble det gitt kongelig dispensasjon til å holde romersk messe i Kristiania, og ved kgl. res. 6/3 1843 ble det tillatt å opprette en menighet for k. i hovedstaden, St. Olavs menighet, som i 1856 fikk eget kirkehus. Fra 1855 ble det med sete i Alta drevet misjon av k. i Nord-Norge (Nordpolmisjonen), og virksomhet ble opprettet i Tromsø 1859. A.B.A.

{{nhl}}