https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Leksikon%3AKirke%C3%A5rLeksikon:Kirkeår - Sideversjonshistorikk2026-06-16T02:45:24ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Kirke%C3%A5r&diff=64924&oldid=prevSiri J på 1. nov. 2008 kl. 16:252008-11-01T16:25:40Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. nov. 2008 kl. 16:25</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirkeår, den ordnede rekke av kirkens søndager og festdager gjennom et kalenderår. Gjennom <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">k. </del>veksler bibeltekster, bønner og kirkeskikker etter tidens tematiske karakter. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">K. </del>begynner 1. søndag i advent, og det første halvår er viet frelsesgjerningene (med høydepunktene jul, påske, pinse, se disse) mens det andre tematiserer frelsestilegnelsen. I middelalderen var helgendagene også en viktig del av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">k</del>. Ved reformasjonen ble strukturen i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">k. </del>beholdt. Av helgendagene beholdt Kirkeordinansen 1539 bare helligtrekongersdag 6/1, kyndelsmesse (Maria renselsesdag) 2/2, Maria bebudelsesdag 25/3, St. Hansdag 24/6, Marias besøkelsesdag 2/7, Mikkelsdag 29/9 og allehelgensdag 1/11 (se disse), men alle ble opphevet ved forordn. 26/10 1770.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''</ins>Kirkeår<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''</ins>, den ordnede rekke av kirkens søndager og festdager gjennom et kalenderår. Gjennom <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kirkeåret </ins>veksler bibeltekster, bønner og kirkeskikker etter tidens tematiske karakter. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kirkeåret </ins>begynner 1. søndag i advent, og det første halvår er viet frelsesgjerningene (med høydepunktene <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:</ins>jul<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|jul]]''</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:</ins>påske<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|påske]]''</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:</ins>pinse<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|pinse]]''</ins>, se disse) mens det andre tematiserer frelsestilegnelsen. I <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>middelalderen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>var helgendagene også en viktig del av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kirkeåret</ins>. Ved reformasjonen ble strukturen i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kirkeåret </ins>beholdt. Av helgendagene beholdt <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Kirkeordinansen 1539<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>bare <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:helligtrekongersdag|</ins>helligtrekongersdag<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]'' </ins>6/1, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:kyndelsmesse|</ins>kyndelsmesse<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]'' </ins>(Maria renselsesdag) 2/2, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:</ins>Maria bebudelsesdag<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|Maria bebudelsesdag]]'' </ins>25/3, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:St. Hansdag|</ins>St. Hansdag<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]'' </ins>24/6, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:Marias besøkelsesdag|</ins>Marias besøkelsesdag<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]'' </ins>2/7, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:Mikkelsdag|</ins>Mikkelsdag<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]'' </ins>29/9 og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:allehelgensdag|</ins>allehelgensdag<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]'' </ins>1/11 (se disse), men alle ble opphevet ved forordn. 26/10 1770.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">K. </del>har gjennom århundrene regulert arbeidsliv, fromhetsliv og døgnrytme og dannet utgangspunkt for en rekke folkelige tradisjoner og skikker. Primstaven (s.d.) var for mange et hjelpemiddel til å holde rede på vekslingen i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">k.</del>, og den fastholdt også mange av de hellig- og helgendager som ble fjernet ved reformasjonen og senere bestemmelser. A.B.A.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kirkeåret </ins>har gjennom århundrene regulert arbeidsliv, fromhetsliv og døgnrytme og dannet utgangspunkt for en rekke folkelige tradisjoner og skikker. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:</ins>Primstaven<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|Primstaven]]'' </ins>(s.d.) var for mange et hjelpemiddel til å holde rede på vekslingen i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kirkeåret</ins>, og den fastholdt også mange av de hellig- og helgendager som ble fjernet ved reformasjonen og senere bestemmelser. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{sign|</ins>A.B.A.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Kirkeåret|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr>
</table>Siri Jhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Kirke%C3%A5r&diff=35142&oldid=prevCnyborg: Ny side: Kirkeår, den ordnede rekke av kirkens søndager og festdager gjennom et kalenderår. Gjennom k. veksler bibeltekster, bønner og kirkeskikker etter tidens tematiske karakter. K. begynner 1...2008-06-25T22:17:54Z<p>Ny side: Kirkeår, den ordnede rekke av kirkens søndager og festdager gjennom et kalenderår. Gjennom k. veksler bibeltekster, bønner og kirkeskikker etter tidens tematiske karakter. K. begynner 1...</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>Kirkeår, den ordnede rekke av kirkens søndager og festdager gjennom et kalenderår. Gjennom k. veksler bibeltekster, bønner og kirkeskikker etter tidens tematiske karakter. K. begynner 1. søndag i advent, og det første halvår er viet frelsesgjerningene (med høydepunktene jul, påske, pinse, se disse) mens det andre tematiserer frelsestilegnelsen. I middelalderen var helgendagene også en viktig del av k. Ved reformasjonen ble strukturen i k. beholdt. Av helgendagene beholdt Kirkeordinansen 1539 bare helligtrekongersdag 6/1, kyndelsmesse (Maria renselsesdag) 2/2, Maria bebudelsesdag 25/3, St. Hansdag 24/6, Marias besøkelsesdag 2/7, Mikkelsdag 29/9 og allehelgensdag 1/11 (se disse), men alle ble opphevet ved forordn. 26/10 1770.<br />
<br />
K. har gjennom århundrene regulert arbeidsliv, fromhetsliv og døgnrytme og dannet utgangspunkt for en rekke folkelige tradisjoner og skikker. Primstaven (s.d.) var for mange et hjelpemiddel til å holde rede på vekslingen i k., og den fastholdt også mange av de hellig- og helgendager som ble fjernet ved reformasjonen og senere bestemmelser. A.B.A.<br />
<br />
{{nhl}}</div>Cnyborg