Leksikon:Kirkebok - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik på 17. jan. 2020 kl. 14:05

2020-01-17T14:05:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 14:05
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]
			{{Verktøyboden}}

Cnyborg på 14. aug. 2015 kl. 09:25

2015-08-14T09:25:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 09:25
Linje 14:		Linje 14:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kirkebøker~~\| ]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Slektshistoriske kjelder\|{{PAGENAME}}]]~~

Cnyborg på 25. jan. 2013 kl. 13:57

2013-01-25T13:57:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2013 kl. 13:57
Linje 14:		Linje 14:
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kirkebøker\| ]]
	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Slektshistoriske kjelder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Slektshistoriske kjelder\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: endrer kategori

2009-11-30T13:16:15Z

endrer kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2009 kl. 13:16
Linje 14:		Linje 14:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kristne samfunn~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Slektshistoriske kjelder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Slektshistoriske kjelder\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-30T13:15:51Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2009 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|kirkebok}}		{{allmenning\|kirkebok}}
	'''Kirkebok''', protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske kirkebøkene er fra 1600-årene. Sju bevarte kirkebøker begynner før 1650, og i alt 127 begynner før 1700. Fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Påbud om føring av k. kom med kirkeritualet av 1685 og C.5. ~~no.~~ lov 2-8-7.		'''Kirkebok''', protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske kirkebøkene er fra 1600-årene. Sju bevarte kirkebøker begynner før 1650, og i alt 127 begynner før 1700. Fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Påbud om føring av kirkebok kom med [[Leksikon:kirkeritualet\|kirkeritualet]] av [[1685]] og [[Christian 5. norske lov]] 2-8-7.

	De eldste kirkebøkene er ført kronologisk, men på 1700-tallet begynte mange prester å føre de enkelte typer embetshandlinger (dåp, introduksjon, konfirmasjon, vigsel, begravelse ~~o.a.~~) hver for seg. Fra 1735 dannet kirkebøkene fundamentet for innrapportering av fødsler og dødsfall til den første dansk-norske befolkningsstatistikken. Fra den tid fikk registreringen etter hvert et tydeligere demografisk sikte i tillegg til de kirkelige (se også ''[[Leksikon:Familierekonstitusjon\|familierekonstruksjon]]'' og ''[[Leksikon:historisk demografi\|historisk demografi]]'').		De eldste kirkebøkene er ført kronologisk, men på [[1700-tallet]] begynte mange prester å føre de enkelte typer embetshandlinger (dåp, introduksjon, konfirmasjon, vigsel, begravelse og annet) hver for seg. Fra [[1735]] dannet kirkebøkene fundamentet for innrapportering av fødsler og dødsfall til den første dansk-norske befolkningsstatistikken. Fra den tid fikk registreringen etter hvert et tydeligere demografisk sikte i tillegg til de kirkelige (se også ''[[Leksikon:Familierekonstitusjon\|familierekonstruksjon]]'' og ''[[Leksikon:historisk demografi\|historisk demografi]]'').

	~~Reskr.~~ 1. ~~des.~~ 1812 foreskrev kirkebok med faste rubrikker, og det ble innført trykte og standardiserte kirkebøker (iverksatt etter 1814): Fødte, med navn på dåpsbarnet, fødsels- og dåpsdag, navn og yrke på foreldrene, navn på fadderne. Gutter og jenter hver for seg. Døde, med navn, dødsdato, begravelsesdato, yrke, bosted og alder. Menn og kvinner hver for seg. Viede, navn, alder og yrke/sivilstatus på brudgom og brud, navn på forloverne, vielsesdato. Konfirmerte, gutter og jenter hver for seg, med navn og alder og opplysning om eventuell vaksinasjon, dessuten navn og bosted for foreldre eller husbond, og en vurdering av konfirmantens kunnskaper og atferd. Utflyttede, med navn, alder, yrke og destinasjon. Innflyttede, med tilsvarende opplysninger.		[[Leksikon:reskript\|Reskript]] 1. desember [[1812]] foreskrev kirkebok med faste rubrikker, og det ble innført trykte og standardiserte kirkebøker (iverksatt etter [[1814]]): Fødte, med navn på dåpsbarnet, fødsels- og dåpsdag, navn og yrke på foreldrene, navn på fadderne. Gutter og jenter hver for seg. Døde, med navn, dødsdato, begravelsesdato, yrke, bosted og alder. Menn og kvinner hver for seg. Viede, navn, alder og yrke/sivilstatus på brudgom og brud, navn på forloverne, vielsesdato. Konfirmerte, gutter og jenter hver for seg, med navn og alder og opplysning om eventuell vaksinasjon, dessuten navn og bosted for foreldre eller husbond, og en vurdering av konfirmantens kunnskaper og atferd. Utflyttede, med navn, alder, yrke og destinasjon. Innflyttede, med tilsvarende opplysninger.

	~~Reskr.~~ 2. ~~des.~~ 1820 medførte en del endringer i kirkebok-skjemaet. Skillet mellom gutter og jenter / menn og kvinner ble opphevet. Nye rubrikker er fødested for konfirmanter, bruder og brudgommer, navn på viedes fedre, opplysninger om dødsårsak for de gravlagte, lister over dødfødte og vaksinerte.		Reskript 2. desember [[1820]] medførte en del endringer i kirkebok-skjemaet. Skillet mellom gutter og jenter / menn og kvinner ble opphevet. Nye rubrikker er fødested for konfirmanter, bruder og brudgommer, navn på viedes fedre, opplysninger om dødsårsak for de gravlagte, lister over dødfødte og vaksinerte.

	~~Kgl. resol.~~ 13. juli 1877 og sirkulære fra ~~Kirkedep.~~ 24. juli 1877 medførte nye endringer: Ved døpte og døde er skillet mellom kjønnene gjeninnført. Ved dåp blir foreldrenes fødselsår oppgitt, ved vigsel fedrenes yrker, samt konfirmasjonsår og -sted, dersom konfirmasjonen hadde skjedd i et annet sogn. For de døde skal fødestedet oppgis. Helt nytt er et skjema for inn- og utmeldinger av statskirken. Kirkebok-skjemaet av 1877 har vært i bruk opp mot vår tid.		[[Kongelig resolusjon]] 13. juli [[1877]] og sirkulære fra Kirkedepartementet 24. juli [[1877]] medførte nye endringer: Ved døpte og døde er skillet mellom kjønnene gjeninnført. Ved dåp blir foreldrenes fødselsår oppgitt, ved vigsel fedrenes yrker, samt konfirmasjonsår og -sted, dersom konfirmasjonen hadde skjedd i et annet sogn. For de døde skal fødestedet oppgis. Helt nytt er et skjema for inn- og utmeldinger av statskirken. Kirkebok-skjemaet av 1877 har vært i bruk opp mot vår tid.

	Alle eldre kirkebøker omfatter hele ''[[Leksikon:prestegjeldet\|prestegjeldet]]''. Kansellisirkulære av 17. april og 22. mai 1813 krevde at opplysninger for hvert enkelt kirkesogn skulle føres for seg i kirkebøkene, og i 1877 ble det bestemt at hvert kirkesogn skulle ha separat kirkebok. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.D.}}		Alle eldre kirkebøker omfatter hele ''[[Leksikon:prestegjeldet\|prestegjeldet]]''. Kansellisirkulære av 17. april og 22. mai [[1813]] krevde at opplysninger for hvert enkelt kirkesogn skulle føres for seg i kirkebøkene, og i 1877 ble det bestemt at hvert kirkesogn skulle ha separat kirkebok. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.D.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 10:43

2009-01-24T10:43:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 10:43
Linje 2:		Linje 2:
	'''Kirkebok''', protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske kirkebøkene er fra 1600-årene. Sju bevarte kirkebøker begynner før 1650, og i alt 127 begynner før 1700. Fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Påbud om føring av k. kom med kirkeritualet av 1685 og C.5. no. lov 2-8-7.		'''Kirkebok''', protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske kirkebøkene er fra 1600-årene. Sju bevarte kirkebøker begynner før 1650, og i alt 127 begynner før 1700. Fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Påbud om føring av k. kom med kirkeritualet av 1685 og C.5. no. lov 2-8-7.

	De eldste kirkebøkene er ført kronologisk, men på 1700-tallet begynte mange prester å føre de enkelte typer embetshandlinger (dåp, introduksjon, konfirmasjon, vigsel, begravelse o.a.) hver for seg. Fra 1735 dannet kirkebøkene fundamentet for innrapportering av fødsler og dødsfall til den første dansk-norske befolkningsstatistikken. Fra den tid fikk registreringen etter hvert et tydeligere demografisk sikte i tillegg til de kirkelige (se også ''[[Leksikon:Familierekonstitusjon\|familierekonstruksjon\|]]'' og ''[[Leksikon:historisk demografi\|historisk demografi]]'').		De eldste kirkebøkene er ført kronologisk, men på 1700-tallet begynte mange prester å føre de enkelte typer embetshandlinger (dåp, introduksjon, konfirmasjon, vigsel, begravelse o.a.) hver for seg. Fra 1735 dannet kirkebøkene fundamentet for innrapportering av fødsler og dødsfall til den første dansk-norske befolkningsstatistikken. Fra den tid fikk registreringen etter hvert et tydeligere demografisk sikte i tillegg til de kirkelige (se også ''[[Leksikon:Familierekonstitusjon\|familierekonstruksjon]]'' og ''[[Leksikon:historisk demografi\|historisk demografi]]'').

	Reskr. 1. des. 1812 foreskrev kirkebok med faste rubrikker, og det ble innført trykte og standardiserte kirkebøker (iverksatt etter 1814): Fødte, med navn på dåpsbarnet, fødsels- og dåpsdag, navn og yrke på foreldrene, navn på fadderne. Gutter og jenter hver for seg. Døde, med navn, dødsdato, begravelsesdato, yrke, bosted og alder. Menn og kvinner hver for seg. Viede, navn, alder og yrke/sivilstatus på brudgom og brud, navn på forloverne, vielsesdato. Konfirmerte, gutter og jenter hver for seg, med navn og alder og opplysning om eventuell vaksinasjon, dessuten navn og bosted for foreldre eller husbond, og en vurdering av konfirmantens kunnskaper og atferd. Utflyttede, med navn, alder, yrke og destinasjon. Innflyttede, med tilsvarende opplysninger.		Reskr. 1. des. 1812 foreskrev kirkebok med faste rubrikker, og det ble innført trykte og standardiserte kirkebøker (iverksatt etter 1814): Fødte, med navn på dåpsbarnet, fødsels- og dåpsdag, navn og yrke på foreldrene, navn på fadderne. Gutter og jenter hver for seg. Døde, med navn, dødsdato, begravelsesdato, yrke, bosted og alder. Menn og kvinner hver for seg. Viede, navn, alder og yrke/sivilstatus på brudgom og brud, navn på forloverne, vielsesdato. Konfirmerte, gutter og jenter hver for seg, med navn og alder og opplysning om eventuell vaksinasjon, dessuten navn og bosted for foreldre eller husbond, og en vurdering av konfirmantens kunnskaper og atferd. Utflyttede, med navn, alder, yrke og destinasjon. Innflyttede, med tilsvarende opplysninger.

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 10:43

2009-01-24T10:43:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|kirkebok}}		{{allmenning\|kirkebok}}
	Kirkebok, protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske k. er fra 1600-årene. Sju bevarte k. begynner før 1650, og i alt 127 begynner før 1700. Fra 1700-tallet er det bevart k. fra de fleste prestegjeld i landet. Påbud om føring av k. kom med kirkeritualet av 1685 og C.5. no. lov 2-8-7.		'''Kirkebok''', protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske kirkebøkene er fra 1600-årene. Sju bevarte kirkebøker begynner før 1650, og i alt 127 begynner før 1700. Fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Påbud om føring av k. kom med kirkeritualet av 1685 og C.5. no. lov 2-8-7.

	De eldste k. er ført kronologisk, men på 1700-tallet begynte mange prester å føre de enkelte typer embetshandlinger (dåp, introduksjon, konfirmasjon, vigsel, begravelse o.a.) hver for seg. Fra 1735 dannet k. fundamentet for innrapportering av fødsler og dødsfall til den første dansk-norske befolkningsstatistikken. Fra den tid fikk registreringen etter hvert et tydeligere demografisk sikte i tillegg til de kirkelige (se også familierekonstruksjon og historisk demografi).		De eldste kirkebøkene er ført kronologisk, men på 1700-tallet begynte mange prester å føre de enkelte typer embetshandlinger (dåp, introduksjon, konfirmasjon, vigsel, begravelse o.a.) hver for seg. Fra 1735 dannet kirkebøkene fundamentet for innrapportering av fødsler og dødsfall til den første dansk-norske befolkningsstatistikken. Fra den tid fikk registreringen etter hvert et tydeligere demografisk sikte i tillegg til de kirkelige (se også ''[[Leksikon:Familierekonstitusjon\|familierekonstruksjon\|]]'' og ''[[Leksikon:historisk demografi\|historisk demografi]]'').

	Reskr. 1. des. 1812 foreskrev k. med faste rubrikker, og det ble innført trykte og standardiserte k. (iverksatt etter 1814): Fødte, med navn på dåpsbarnet, fødsels- og dåpsdag, navn og yrke på foreldrene, navn på fadderne. Gutter og jenter hver for seg. Døde, med navn, dødsdato, begravelsesdato, yrke, bosted og alder. Menn og kvinner hver for seg. Viede, navn, alder og yrke/sivilstatus på brudgom og brud, navn på forloverne, vielsesdato. Konfirmerte, gutter og jenter hver for seg, med navn og alder og opplysning om eventuell vaksinasjon, dessuten navn og bosted for foreldre eller husbond, og en vurdering av konfirmantens kunnskaper og atferd. Utflyttede, med navn, alder, yrke og destinasjon. Innflyttede, med tilsvarende opplysninger.		Reskr. 1. des. 1812 foreskrev kirkebok med faste rubrikker, og det ble innført trykte og standardiserte kirkebøker (iverksatt etter 1814): Fødte, med navn på dåpsbarnet, fødsels- og dåpsdag, navn og yrke på foreldrene, navn på fadderne. Gutter og jenter hver for seg. Døde, med navn, dødsdato, begravelsesdato, yrke, bosted og alder. Menn og kvinner hver for seg. Viede, navn, alder og yrke/sivilstatus på brudgom og brud, navn på forloverne, vielsesdato. Konfirmerte, gutter og jenter hver for seg, med navn og alder og opplysning om eventuell vaksinasjon, dessuten navn og bosted for foreldre eller husbond, og en vurdering av konfirmantens kunnskaper og atferd. Utflyttede, med navn, alder, yrke og destinasjon. Innflyttede, med tilsvarende opplysninger.

	Reskr. 2. des. 1820 medførte en del endringer i k.-skjemaet. Skillet mellom gutter og jenter / menn og kvinner ble opphevet. Nye rubrikker er fødested for konfirmanter, bruder og brudgommer, navn på viedes fedre, opplysninger om dødsårsak for de gravlagte, lister over dødfødte og vaksinerte.		Reskr. 2. des. 1820 medførte en del endringer i kirkebok-skjemaet. Skillet mellom gutter og jenter / menn og kvinner ble opphevet. Nye rubrikker er fødested for konfirmanter, bruder og brudgommer, navn på viedes fedre, opplysninger om dødsårsak for de gravlagte, lister over dødfødte og vaksinerte.

	Kgl. resol. 13. juli 1877 og sirkulære fra Kirkedep. 24. juli 1877 medførte nye endringer: Ved døpte og døde er skillet mellom kjønnene gjeninnført. Ved dåp blir foreldrenes fødselsår oppgitt, ved vigsel fedrenes yrker, samt konfirmasjonsår og -sted, dersom konfirmasjonen hadde skjedd i et annet sogn. For de døde skal fødestedet oppgis. Helt nytt er et skjema for inn- og utmeldinger av statskirken. K.-skjemaet av 1877 har vært i bruk opp mot vår tid.		Kgl. resol. 13. juli 1877 og sirkulære fra Kirkedep. 24. juli 1877 medførte nye endringer: Ved døpte og døde er skillet mellom kjønnene gjeninnført. Ved dåp blir foreldrenes fødselsår oppgitt, ved vigsel fedrenes yrker, samt konfirmasjonsår og -sted, dersom konfirmasjonen hadde skjedd i et annet sogn. For de døde skal fødestedet oppgis. Helt nytt er et skjema for inn- og utmeldinger av statskirken. Kirkebok-skjemaet av 1877 har vært i bruk opp mot vår tid.

	Alle eldre k. omfatter hele prestegjeldet. Kansellisirkulære av 17. april og 22. mai 1813 krevde at opplysninger for hvert enkelt kirkesogn skulle føres for seg i k., og i 1877 ble det bestemt at hvert kirkesogn skulle ha separat k. H.W./S.D.		Alle eldre kirkebøker omfatter hele ''[[Leksikon:prestegjeldet\|prestegjeldet]]''. Kansellisirkulære av 17. april og 22. mai 1813 krevde at opplysninger for hvert enkelt kirkesogn skulle føres for seg i kirkebøkene, og i 1877 ble det bestemt at hvert kirkesogn skulle ha separat kirkebok. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.D.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 10:30

2009-01-24T10:30:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 10:30
Linje 13:		Linje 13:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kristne samfunn\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Slektshistoriske kjelder\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: {{allmenning|kirkebok}} Kirkebok, protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske k. er fra 1600-årene. Sju bevarte k. begynner før 1650, og i alt 127 be...

2008-06-25T22:09:00Z

Ny side: {{allmenning|kirkebok}} Kirkebok, protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske k. er fra 1600-årene. Sju bevarte k. begynner før 1650, og i alt 127 be...

Ny side

{{allmenning|kirkebok}}
Kirkebok, protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske k. er fra 1600-årene. Sju bevarte k. begynner før 1650, og i alt 127 begynner før 1700. Fra 1700-tallet er det bevart k. fra de fleste prestegjeld i landet. Påbud om føring av k. kom med kirkeritualet av 1685 og C.5. no. lov 2-8-7.

De eldste k. er ført kronologisk, men på 1700-tallet begynte mange prester å føre de enkelte typer embetshandlinger (dåp, introduksjon, konfirmasjon, vigsel, begravelse o.a.) hver for seg. Fra 1735 dannet k. fundamentet for innrapportering av fødsler og dødsfall til den første dansk-norske befolkningsstatistikken. Fra den tid fikk registreringen etter hvert et tydeligere demografisk sikte i tillegg til de kirkelige (se også familierekonstruksjon og historisk demografi).

Reskr. 1. des. 1812 foreskrev k. med faste rubrikker, og det ble innført trykte og standardiserte k. (iverksatt etter 1814): Fødte, med navn på dåpsbarnet, fødsels- og dåpsdag, navn og yrke på foreldrene, navn på fadderne. Gutter og jenter hver for seg. Døde, med navn, dødsdato, begravelsesdato, yrke, bosted og alder. Menn og kvinner hver for seg. Viede, navn, alder og yrke/sivilstatus på brudgom og brud, navn på forloverne, vielsesdato. Konfirmerte, gutter og jenter hver for seg, med navn og alder og opplysning om eventuell vaksinasjon, dessuten navn og bosted for foreldre eller husbond, og en vurdering av konfirmantens kunnskaper og atferd. Utflyttede, med navn, alder, yrke og destinasjon. Innflyttede, med tilsvarende opplysninger.

Reskr. 2. des. 1820 medførte en del endringer i k.-skjemaet. Skillet mellom gutter og jenter / menn og kvinner ble opphevet. Nye rubrikker er fødested for konfirmanter, bruder og brudgommer, navn på viedes fedre, opplysninger om dødsårsak for de gravlagte, lister over dødfødte og vaksinerte.

Kgl. resol. 13. juli 1877 og sirkulære fra Kirkedep. 24. juli 1877 medførte nye endringer: Ved døpte og døde er skillet mellom kjønnene gjeninnført. Ved dåp blir foreldrenes fødselsår oppgitt, ved vigsel fedrenes yrker, samt konfirmasjonsår og -sted, dersom konfirmasjonen hadde skjedd i et annet sogn. For de døde skal fødestedet oppgis. Helt nytt er et skjema for inn- og utmeldinger av statskirken. K.-skjemaet av 1877 har vært i bruk opp mot vår tid.

Alle eldre k. omfatter hele prestegjeldet. Kansellisirkulære av 17. april og 22. mai 1813 krevde at opplysninger for hvert enkelt kirkesogn skulle føres for seg i k., og i 1877 ble det bestemt at hvert kirkesogn skulle ha separat k. H.W./S.D.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 09:25
Linje 14:		Linje 14:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kirkebøker~~\| ]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Slektshistoriske kjelder\|{{PAGENAME}}]]~~

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2013 kl. 13:57
Linje 14:		Linje 14:
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kirkebøker\| ]]
	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Slektshistoriske kjelder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Slektshistoriske kjelder\|{{PAGENAME}}]]