https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Leksikon%3AKirkeklokker 2026-05-05T16:35:53Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Kirkeklokker&diff=42359&oldid=prev 2008-07-14T22:08:11Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 22:08</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirkeklokker ble i middelalderen særskilt innviet. Eldre bestemmelser om bruk av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">k. </del>er få og sparsomme. Senest på 1600-tallet ble det vanlig å ringe 3 ganger før høymessen begynte (sammenringing), og på de tre festdager i høytidene dessuten å kime mellom de tre ringinger, på kvelden før førstedagene og på alle søn- og helligdager mellom påske og pinse. Det ser også ut til å ha vært vanlig å ringe 9 slag ved avslutningen av høymessen. Kirkeritualet 1685 belegger skikken å ringe med <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">k. </del>i forbindelse med at presten gikk på prekestolen. Utenom gudstjenester var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">k. </del>særlig i bruk ved begravelser; for slik fantes egne satser i kjøpstedene, mens det på landet skulle betales 1–4 mark (C.5. no. lov 2-21-33). <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">K. </del>kunne også brukes i alle landets kirker for å markere dødsfall i den kongelige familie. Forordn. 13/8 1734 bestemte at hver kirke skulle ha minst én <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">k.</del>, og den skulle ikke henge inne i selve kirkerommet, men dersom kirken ikke hadde eget tårn, skulle den plasseres i en støpul på taket. I folketradisjonen finnes mange sagn om forsvunne eller stjålne <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">k</del>. Det er også kjent at man kunne skrape metallspon eller irr av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">k. </del>for å helbrede sykdom. A.B.A.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins>Kirkeklokker<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039; </ins>ble i middelalderen særskilt innviet. Eldre bestemmelser om bruk av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kirkeklokker </ins>er få og sparsomme. Senest på 1600-tallet ble det vanlig å ringe 3 ganger før høymessen begynte (sammenringing), og på de tre festdager i høytidene dessuten å kime mellom de tre ringinger, på kvelden før førstedagene og på alle søn- og helligdager mellom påske og pinse. Det ser også ut til å ha vært vanlig å ringe 9 slag ved avslutningen av høymessen. Kirkeritualet 1685 belegger skikken å ringe med <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kirkeklokker </ins>i forbindelse med at presten gikk på prekestolen. Utenom gudstjenester var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kirkeklokkene </ins>særlig i bruk ved begravelser; for slik fantes egne satser i kjøpstedene, mens det på landet skulle betales 1–4 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;[[Leksikon:mark|</ins>mark<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]&#039;&#039; </ins>(C.5. no. lov 2-21-33). <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kirkeklokker </ins>kunne også brukes i alle landets kirker for å markere dødsfall i den kongelige familie. Forordn. 13/8 1734 bestemte at hver kirke skulle ha minst én <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kirkeklokke</ins>, og den skulle ikke henge inne i selve kirkerommet, men dersom kirken ikke hadde eget tårn, skulle den plasseres i en støpul på taket. I folketradisjonen finnes mange sagn om forsvunne eller stjålne <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kirkeklokker</ins>. Det er også kjent at man kunne skrape metallspon eller irr av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kirkeklokker </ins>for å helbrede sykdom. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{sign|</ins>A.B.A.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Kirkearkitektur|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Kirkelige handlinger|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr> </table>

Siri J https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Kirkeklokker&diff=35126&oldid=prev 2008-06-25T22:12:29Z

<p>Ny side: Kirkeklokker ble i middelalderen særskilt innviet. Eldre bestemmelser om bruk av k. er få og sparsomme. Senest på 1600-tallet ble det vanlig å ringe 3 ganger før høymessen begynte (sa...</p> <p><b>Ny side</b></p><div>Kirkeklokker ble i middelalderen særskilt innviet. Eldre bestemmelser om bruk av k. er få og sparsomme. Senest på 1600-tallet ble det vanlig å ringe 3 ganger før høymessen begynte (sammenringing), og på de tre festdager i høytidene dessuten å kime mellom de tre ringinger, på kvelden før førstedagene og på alle søn- og helligdager mellom påske og pinse. Det ser også ut til å ha vært vanlig å ringe 9 slag ved avslutningen av høymessen. Kirkeritualet 1685 belegger skikken å ringe med k. i forbindelse med at presten gikk på prekestolen. Utenom gudstjenester var k. særlig i bruk ved begravelser; for slik fantes egne satser i kjøpstedene, mens det på landet skulle betales 1–4 mark (C.5. no. lov 2-21-33). K. kunne også brukes i alle landets kirker for å markere dødsfall i den kongelige familie. Forordn. 13/8 1734 bestemte at hver kirke skulle ha minst én k., og den skulle ikke henge inne i selve kirkerommet, men dersom kirken ikke hadde eget tårn, skulle den plasseres i en støpul på taket. I folketradisjonen finnes mange sagn om forsvunne eller stjålne k. Det er også kjent at man kunne skrape metallspon eller irr av k. for å helbrede sykdom. A.B.A.<br /> <br /> {{nhl}}</div>

Cnyborg