Leksikon:Kirkeordinans - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: forkortelse

2009-12-14T12:53:58Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2009 kl. 12:53
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	{{~~ukategorisert~~}}		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-12-14T12:52:12Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2009 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kirkeordinans'''. Som en følge av vedtakene på riksmøtet i København høsten [[1536]] ble den gamle kirken avskaffet, og kongen fikk ansvaret for å skaffe landet en ny kirkeordning etter mønster av den lutherske reformasjonen. Arbeidet med en ny kirkelov skjøt fart etter nyttår 1537, og denne såkalte kirkeordinansen fikk lovs kraft [[2. sept.]] ~~s.å~~. Ettersom den nye kirkeloven var på [[latin]], ble det snart behov for en dansk oversettelse. En slik, med mindre revisjoner, ble vedtatt i [[1539]]. Det hadde vært meningen å utarbeide en egen kirkeordinans for Norge etter den norske kirkens fall i [[1537]], men som en midlertidig ordning ble den danske kirkeordinans av 1539 innført som norsk kirkelov etter forhandlinger med nordmennene den samme sommeren. En egen kirkeordinans for Slesvig-Holsten bygd på den danske 1539-ordinansen ble vedtatt i [[1542]].		'''Kirkeordinans'''. Som en følge av vedtakene på riksmøtet i København høsten [[1536]] ble den gamle kirken avskaffet, og kongen fikk ansvaret for å skaffe landet en ny kirkeordning etter mønster av den lutherske reformasjonen. Arbeidet med en ny kirkelov skjøt fart etter nyttår 1537, og denne såkalte kirkeordinansen fikk lovs kraft [[2. sept.]] samme år. Ettersom den nye kirkeloven var på [[latin]], ble det snart behov for en dansk oversettelse. En slik, med mindre revisjoner, ble vedtatt i [[1539]]. Det hadde vært meningen å utarbeide en egen kirkeordinans for Norge etter den norske kirkens fall i [[1537]], men som en midlertidig ordning ble den danske kirkeordinans av 1539 innført som norsk kirkelov etter forhandlinger med nordmennene den samme sommeren. En egen kirkeordinans for Slesvig-Holsten bygd på den danske 1539-ordinansen ble vedtatt i [[1542]].

	Tanken om en egen norsk kirkelov ble imidlertid ikke glemt, og i [[1604]] ble det nedsatt en kommisjon bestående av landets fire superintendenter til å utarbeide egen norsk kirkeordinans. Kommisjonsutkastet ble imidlertid ikke godtatt av myndighetene i København, som overtok det videre arbeidet med kirkeloven. En egen norsk kirkeordinans, i det meste identisk med den danske, ble vedtatt i [[1607]]. {{sign\|S.I.}}		Tanken om en egen norsk kirkelov ble imidlertid ikke glemt, og i [[1604]] ble det nedsatt en kommisjon bestående av landets fire superintendenter til å utarbeide egen norsk kirkeordinans. Kommisjonsutkastet ble imidlertid ikke godtatt av myndighetene i København, som overtok det videre arbeidet med kirkeloven. En egen norsk kirkeordinans, i det meste identisk med den danske, ble vedtatt i [[1607]]. {{sign\|S.I.}}

Siri J: wikify

2008-08-15T17:04:00Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2008 kl. 17:04
Linje 1:		Linje 1:
	Kirkeordinans. Som en følge av vedtakene på riksmøtet i København høsten 1536 ble den gamle kirken avskaffet, og kongen fikk ansvaret for å skaffe landet en ny kirkeordning etter mønster av den lutherske reformasjonen. Arbeidet med en ny kirkelov skjøt fart etter nyttår 1537, og denne såkalte kirkeordinansen fikk lovs kraft 2. sept. s.å. Ettersom den nye kirkeloven var på latin, ble det snart behov for en dansk oversettelse. En slik, med mindre revisjoner, ble vedtatt i 1539. Det hadde vært meningen å utarbeide en egen k. for Norge etter den norske kirkens fall i 1537, men som en midlertidig ordning ble den danske ~~k. av1539~~ innført som norsk kirkelov etter forhandlinger med nordmennene den samme sommeren. En egen k. for Slesvig-Holsten bygd på den danske 1539-ordinansen ble vedtatt i 1542.		'''Kirkeordinans'''. Som en følge av vedtakene på riksmøtet i København høsten [[1536]] ble den gamle kirken avskaffet, og kongen fikk ansvaret for å skaffe landet en ny kirkeordning etter mønster av den lutherske reformasjonen. Arbeidet med en ny kirkelov skjøt fart etter nyttår 1537, og denne såkalte kirkeordinansen fikk lovs kraft [[2. sept.]] s.å. Ettersom den nye kirkeloven var på [[latin]], ble det snart behov for en dansk oversettelse. En slik, med mindre revisjoner, ble vedtatt i [[1539]]. Det hadde vært meningen å utarbeide en egen kirkeordinans for Norge etter den norske kirkens fall i [[1537]], men som en midlertidig ordning ble den danske kirkeordinans av 1539 innført som norsk kirkelov etter forhandlinger med nordmennene den samme sommeren. En egen kirkeordinans for Slesvig-Holsten bygd på den danske 1539-ordinansen ble vedtatt i [[1542]].

	Tanken om en egen norsk kirkelov ble imidlertid ikke glemt, og i 1604 ble det nedsatt en kommisjon bestående av landets fire superintendenter til å utarbeide egen norsk k. Kommisjonsutkastet ble imidlertid ikke godtatt av myndighetene i København, som overtok det videre arbeidet med kirkeloven. En egen norsk k., i det meste identisk med den danske, ble vedtatt i 1607. S.I.		Tanken om en egen norsk kirkelov ble imidlertid ikke glemt, og i [[1604]] ble det nedsatt en kommisjon bestående av landets fire superintendenter til å utarbeide egen norsk kirkeordinans. Kommisjonsutkastet ble imidlertid ikke godtatt av myndighetene i København, som overtok det videre arbeidet med kirkeloven. En egen norsk kirkeordinans, i det meste identisk med den danske, ble vedtatt i [[1607]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{ukategorisert}}

Cnyborg: Ny side: Kirkeordinans. Som en følge av vedtakene på riksmøtet i København høsten 1536 ble den gamle kirken avskaffet, og kongen fikk ansvaret for å skaffe landet en ny kirkeordning etter møn...

2008-06-25T22:14:20Z

Ny side: Kirkeordinans. Som en følge av vedtakene på riksmøtet i København høsten 1536 ble den gamle kirken avskaffet, og kongen fikk ansvaret for å skaffe landet en ny kirkeordning etter møn...

Ny side

Kirkeordinans. Som en følge av vedtakene på riksmøtet i København høsten 1536 ble den gamle kirken avskaffet, og kongen fikk ansvaret for å skaffe landet en ny kirkeordning etter mønster av den lutherske reformasjonen. Arbeidet med en ny kirkelov skjøt fart etter nyttår 1537, og denne såkalte kirkeordinansen fikk lovs kraft 2. sept. s.å. Ettersom den nye kirkeloven var på latin, ble det snart behov for en dansk oversettelse. En slik, med mindre revisjoner, ble vedtatt i 1539. Det hadde vært meningen å utarbeide en egen k. for Norge etter den norske kirkens fall i 1537, men som en midlertidig ordning ble den danske k. av1539 innført som norsk kirkelov etter forhandlinger med nordmennene den samme sommeren. En egen k. for Slesvig-Holsten bygd på den danske 1539-ordinansen ble vedtatt i 1542.

Tanken om en egen norsk kirkelov ble imidlertid ikke glemt, og i 1604 ble det nedsatt en kommisjon bestående av landets fire superintendenter til å utarbeide egen norsk k. Kommisjonsutkastet ble imidlertid ikke godtatt av myndighetene i København, som overtok det videre arbeidet med kirkeloven. En egen norsk k., i det meste identisk med den danske, ble vedtatt i 1607. S.I.

{{nhl}}