Leksikon:Kirkeverge - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. jan. 2009 kl. 18:56

2009-01-08T18:56:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2009 kl. 18:56
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{~~ukategorisert~~}}		[[Kategori:Kirkelige embeter\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 8. jan. 2009 kl. 12:29

2009-01-08T12:29:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2009 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	Kirkeverge. Den ~~k.institusjonen~~ vi finner i Norge etter reformasjonen var i hovedsak identisk med ~~middelalderens~~ kirkeombudsmannsordning. Hvor gammel ~~ordingen~~ kan være vet vi ikke, men det er rimelig å tro at den oppsto mot slutten av 1100-tallet. Kirkeombudsmennene skulle føre tilsyn med bygdekirken og bygdekirkens gods (fabrica) og kreve inn bygdekirkens inntekter, det vil si landskyld og kirketiende. De var gjerne to om gangen, ble utnevnt for ett til et par-tre år, og var regnskapsansvarlige overfor biskopen. Ombudet ser ut til å ha gått på omgang blant de beste bøndene i bygda.		'''Kirkeverge'''. Den kirkevergeinstitusjonen vi finner i Norge etter [[reformasjonen]] var i hovedsak identisk med [[middelalderen]]s kirkeombudsmannsordning. Hvor gammel ordningen kan være vet vi ikke, men det er rimelig å tro at den oppsto mot slutten av 1100-tallet. Kirkeombudsmennene skulle føre tilsyn med bygdekirken og bygdekirkens gods (''fabrica'') og kreve inn bygdekirkens inntekter, det vil si ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' og ''[[Leksikon:kirketiende\|kirketiende]]''. De var gjerne to om gangen, ble utnevnt for ett til et par-tre år, og var regnskapsansvarlige overfor biskopen. Ombudet ser ut til å ha gått på omgang blant de beste bøndene i bygda.

	Den viktigste endringen etter reformasjonen var at kirkeombudsmennene nå ble ansvarlige overfor kongens verdslige representant, lensherren. Dessuten ble betegnelsen k., som allerede hadde forekommet sporadisk på 1400-tallet, vanlig etter 1550. Det kan også spores tendenser til å uvide ~~k.s~~ ansvarsområde på 1500-tallet. Blant annet har det forekommet at de har ført tilsyn med prestebordsgodset (s.d.), og de har regelmessig representert menigheten i saker ~~ang.~~ det lokale kirkestellet. Disse tendensene til kommunalisering av det lokale kirkestellet skulle imidlertid bare bli en parentes i utviklingen mot et stadig mer byråkratisert kirkestyre. Mot slutten av 1500-tallet fant det sted en spalting av ~~k.s~~ oppgaver. Fogden (s.d.) eller andre som på lensherrens vegne skulle føre tilsyn med alt kirkens gods, skulle stå for bygslingen av fabrica, mens k. bare skulle oppebære tienden. (I en periode fra 1574 sto stiftsskriverne for bygslingen av kirkejorda.)		Den viktigste endringen etter reformasjonen var at kirkeombudsmennene nå ble ansvarlige overfor kongens verdslige representant, lensherren. Dessuten ble betegnelsen kirkeverge, som allerede hadde forekommet sporadisk på 1400-tallet, vanlig etter 1550. Det kan også spores tendenser til å uvide kirkevergens ansvarsområde på 1500-tallet. Blant annet har det forekommet at de har ført tilsyn med ''[[Leksikon:prestebordsgodset\|prestebordsgodset]]'' (s.d.), og de har regelmessig representert menigheten i saker angående det lokale kirkestellet. Disse tendensene til kommunalisering av det lokale kirkestellet skulle imidlertid bare bli en parentes i utviklingen mot et stadig mer byråkratisert kirkestyre. Mot slutten av 1500-tallet fant det sted en spalting av kirkevergens oppgaver. ''[[Leksikon:Fogden\|Fogden]]'' (s.d.) eller andre som på lensherrens vegne skulle føre tilsyn med alt kirkens gods, skulle stå for bygslingen av fabrica, mens kirkevergen bare skulle oppebære tienden. (I en periode fra 1574 sto stiftsskriverne for bygslingen av kirkejorda.)

	På 1500-tallet ble ~~k.s~~ regnskaper normalt kontrollert av lensherren eller hans representant. Fra 1574 var det stiftsskriverne (s.d.) som skulle revidere kirkeregnskapene, i siste instans skulle de kontrolleres av lensherre og biskop (jf. stiftsdireksjon). K. ble vanligvis oppnevnt av prosten på landet, av magistraten i byene. Tilsettelsen skulle godkjennes av stiftslensherren, etter 1672 av stiftsdireksjonen. På 1700-tallet oppsto det en kompetansestrid mellom magistrat og stiftamtmann og biskop om hvem som skulle utnevne k. S.I.		På 1500-tallet ble kirkevergens regnskaper normalt kontrollert av lensherren eller hans representant. Fra 1574 var det ''[[Leksikon:stiftsskriverne\|stiftsskriverne]]'' (s.d.) som skulle revidere kirkeregnskapene, i siste instans skulle de kontrolleres av lensherre og biskop (jf. ''[[Leksikon:stiftsdireksjon\|stiftsdireksjon]]''). Kirkevergen ble vanligvis oppnevnt av ''[[Leksikon:prosten\|prosten]]'' på landet, av ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' i byene. Tilsettelsen skulle godkjennes av stiftslensherren, etter 1672 av stiftsdireksjonen. På 1700-tallet oppsto det en kompetansestrid mellom magistrat og stiftamtmann og biskop om hvem som skulle utnevne kirkeverge. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{ukategorisert}}

Cnyborg: Ny side: Kirkeverge. Den k.institusjonen vi finner i Norge etter reformasjonen var i hovedsak identisk med middelalderens kirkeombudsmannsordning. Hvor gammel ordingen kan være vet vi ikke, men det...

2008-06-25T22:17:35Z

Ny side: Kirkeverge. Den k.institusjonen vi finner i Norge etter reformasjonen var i hovedsak identisk med middelalderens kirkeombudsmannsordning. Hvor gammel ordingen kan være vet vi ikke, men det...

Ny side

Kirkeverge. Den k.institusjonen vi finner i Norge etter reformasjonen var i hovedsak identisk med middelalderens kirkeombudsmannsordning. Hvor gammel ordingen kan være vet vi ikke, men det er rimelig å tro at den oppsto mot slutten av 1100-tallet. Kirkeombudsmennene skulle føre tilsyn med bygdekirken og bygdekirkens gods (fabrica) og kreve inn bygdekirkens inntekter, det vil si landskyld og kirketiende. De var gjerne to om gangen, ble utnevnt for ett til et par-tre år, og var regnskapsansvarlige overfor biskopen. Ombudet ser ut til å ha gått på omgang blant de beste bøndene i bygda.

Den viktigste endringen etter reformasjonen var at kirkeombudsmennene nå ble ansvarlige overfor kongens verdslige representant, lensherren. Dessuten ble betegnelsen k., som allerede hadde forekommet sporadisk på 1400-tallet, vanlig etter 1550. Det kan også spores tendenser til å uvide k.s ansvarsområde på 1500-tallet. Blant annet har det forekommet at de har ført tilsyn med prestebordsgodset (s.d.), og de har regelmessig representert menigheten i saker ang. det lokale kirkestellet. Disse tendensene til kommunalisering av det lokale kirkestellet skulle imidlertid bare bli en parentes i utviklingen mot et stadig mer byråkratisert kirkestyre. Mot slutten av 1500-tallet fant det sted en spalting av k.s oppgaver. Fogden (s.d.) eller andre som på lensherrens vegne skulle føre tilsyn med alt kirkens gods, skulle stå for bygslingen av fabrica, mens k. bare skulle oppebære tienden. (I en periode fra 1574 sto stiftsskriverne for bygslingen av kirkejorda.)

På 1500-tallet ble k.s regnskaper normalt kontrollert av lensherren eller hans representant. Fra 1574 var det stiftsskriverne (s.d.) som skulle revidere kirkeregnskapene, i siste instans skulle de kontrolleres av lensherre og biskop (jf. stiftsdireksjon). K. ble vanligvis oppnevnt av prosten på landet, av magistraten i byene. Tilsettelsen skulle godkjennes av stiftslensherren, etter 1672 av stiftsdireksjonen. På 1700-tallet oppsto det en kompetansestrid mellom magistrat og stiftamtmann og biskop om hvem som skulle utnevne k. S.I.

{{nhl}}