Leksikon:Kjøpstad - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:17:25Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Kjøpstad}}		{{allmenning\|Kjøpstad}}
	'''[[Leksikon:Kjøpstad\|Kjøpstad]]''', {{m.}} (av [[norrønt]]. ''kaupstaðr'', ‘handelssted’). Opprinnelig (i [[vikingtid]]/[[høymiddelalderen\|tidlig middelalder]]) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over tid og trolig også fra sted til sted. Fra [[senmiddelalderen]] og gjennom tidlig nytid (1500–1800) brukt i mer presis betydning om et sted med spesielle kjøptadsprivilegier (se nedenfor), spesielt med hensyn til handelsrettigheter.		'''[[Leksikon:Kjøpstad\|Kjøpstad]]''', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'' (av [[norrønt]]. ''kaupstaðr'', ‘handelssted’). Opprinnelig (i [[vikingtid]]/[[høymiddelalderen\|tidlig middelalder]]) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over tid og trolig også fra sted til sted. Fra [[senmiddelalderen]] og gjennom tidlig nytid (1500–1800) brukt i mer presis betydning om et sted med spesielle kjøptadsprivilegier (se nedenfor), spesielt med hensyn til handelsrettigheter.

	En kjøpstad hadde i prinsippet fulle handelsrettigheter, det vil si rett til inn- og utførsel av alle lovlige varer, samt handel i byen selv og dens omland. Fram til og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]] fikk hver kjøpstad enerett til handel innenfor en cirkumferens på 3 eller 4 mil fra byen, foruten generelle handelsrettigheter i et langt videre omland. Men nye kjøpsteder etter 1662 fikk ingen definert cirkumferens, og byens borgere måtte konkurrere med borgere i nabokjøpstedene, både i det nære og det fjernere omland. Lenge var kjøpstedene alene om å ha rett til å innføre varer fra utlandet for videre salg, men fra slutten av 1700-tallet fikk også mange ''[[Leksikon:ladesteder\|ladesteder]]'' (s.d.) handelsrettigheter på linje med kjøpstedene.		En kjøpstad hadde i prinsippet fulle handelsrettigheter, det vil si rett til inn- og utførsel av alle lovlige varer, samt handel i byen selv og dens omland. Fram til og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]] fikk hver kjøpstad enerett til handel innenfor en cirkumferens på 3 eller 4 mil fra byen, foruten generelle handelsrettigheter i et langt videre omland. Men nye kjøpsteder etter 1662 fikk ingen definert cirkumferens, og byens borgere måtte konkurrere med borgere i nabokjøpstedene, både i det nære og det fjernere omland. Lenge var kjøpstedene alene om å ha rett til å innføre varer fra utlandet for videre salg, men fra slutten av 1700-tallet fikk også mange ''[[Leksikon:ladesteder\|ladesteder]]'' (s.d.) handelsrettigheter på linje med kjøpstedene.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:29:56Z

Teksterstatting – «{{gno}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Kjøpstad}}		{{allmenning\|Kjøpstad}}
	'''[[Leksikon:Kjøpstad\|Kjøpstad]]''', {{m.}} (av ~~{{gno}}~~. ''kaupstaðr'', ‘handelssted’). Opprinnelig (i [[vikingtid]]/[[høymiddelalderen\|tidlig middelalder]]) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over tid og trolig også fra sted til sted. Fra [[senmiddelalderen]] og gjennom tidlig nytid (1500–1800) brukt i mer presis betydning om et sted med spesielle kjøptadsprivilegier (se nedenfor), spesielt med hensyn til handelsrettigheter.		'''[[Leksikon:Kjøpstad\|Kjøpstad]]''', {{m.}} (av [[norrønt]]. ''kaupstaðr'', ‘handelssted’). Opprinnelig (i [[vikingtid]]/[[høymiddelalderen\|tidlig middelalder]]) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over tid og trolig også fra sted til sted. Fra [[senmiddelalderen]] og gjennom tidlig nytid (1500–1800) brukt i mer presis betydning om et sted med spesielle kjøptadsprivilegier (se nedenfor), spesielt med hensyn til handelsrettigheter.

	En kjøpstad hadde i prinsippet fulle handelsrettigheter, det vil si rett til inn- og utførsel av alle lovlige varer, samt handel i byen selv og dens omland. Fram til og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]] fikk hver kjøpstad enerett til handel innenfor en cirkumferens på 3 eller 4 mil fra byen, foruten generelle handelsrettigheter i et langt videre omland. Men nye kjøpsteder etter 1662 fikk ingen definert cirkumferens, og byens borgere måtte konkurrere med borgere i nabokjøpstedene, både i det nære og det fjernere omland. Lenge var kjøpstedene alene om å ha rett til å innføre varer fra utlandet for videre salg, men fra slutten av 1700-tallet fikk også mange ''[[Leksikon:ladesteder\|ladesteder]]'' (s.d.) handelsrettigheter på linje med kjøpstedene.		En kjøpstad hadde i prinsippet fulle handelsrettigheter, det vil si rett til inn- og utførsel av alle lovlige varer, samt handel i byen selv og dens omland. Fram til og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]] fikk hver kjøpstad enerett til handel innenfor en cirkumferens på 3 eller 4 mil fra byen, foruten generelle handelsrettigheter i et langt videre omland. Men nye kjøpsteder etter 1662 fikk ingen definert cirkumferens, og byens borgere måtte konkurrere med borgere i nabokjøpstedene, både i det nære og det fjernere omland. Lenge var kjøpstedene alene om å ha rett til å innføre varer fra utlandet for videre salg, men fra slutten av 1700-tallet fikk også mange ''[[Leksikon:ladesteder\|ladesteder]]'' (s.d.) handelsrettigheter på linje med kjøpstedene.

Cnyborg på 26. apr. 2017 kl. 11:30

2017-04-26T11:30:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2017 kl. 11:30
Linje 13:		Linje 13:

	[[Kategori:Handelssteder\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handelssteder\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Marked~~\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Byer\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Byer\| {{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: kat. endret (oppløse kat. med en artik.)

2012-07-25T11:12:31Z

kat. endret (oppløse kat. med en artik.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2012 kl. 11:12
Linje 12:		Linje 12:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kjøpsteder~~\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handelssteder\| {{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Marked\| {{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Byer\| {{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Fjerner kategorien Geografi.

2011-01-24T11:57:53Z

Fjerner kategorien Geografi.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2011 kl. 11:57
Linje 13:		Linje 13:

	[[Kategori:Kjøpsteder\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjøpsteder\| {{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Geografi\|{{PAGENAME}}]]~~

Olve Utne på 2. des. 2009 kl. 00:04

2009-12-02T00:04:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2009 kl. 00:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Kjøpstad}}		{{allmenning\|Kjøpstad}}
	'''Kjøpstad''', {{m.}} (av {{gno}}. ''~~kaupsta∂r~~'', ~~handelssted~~). Opprinnelig (i vikingtid/tidlig middelalder) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over tid og trolig også fra sted til sted. Fra senmiddelalderen og gjennom tidlig nytid (1500–1800) brukt i mer presis betydning om et sted med spesielle kjøptadsprivilegier (se nedenfor), spesielt med hensyn til handelsrettigheter.		'''[[Leksikon:Kjøpstad\|Kjøpstad]]''', {{m.}} (av {{gno}}. ''kaupstaðr'', ‘handelssted’). Opprinnelig (i [[vikingtid]]/[[høymiddelalderen\|tidlig middelalder]]) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over tid og trolig også fra sted til sted. Fra [[senmiddelalderen]] og gjennom tidlig nytid (1500–1800) brukt i mer presis betydning om et sted med spesielle kjøptadsprivilegier (se nedenfor), spesielt med hensyn til handelsrettigheter.

	En kjøpstad hadde i prinsippet fulle handelsrettigheter, ~~dvs.~~ rett til inn- og utførsel av alle lovlige varer, samt handel i byen selv og dens omland. Fram til og med kjøpstadsprivilegiene av 1662 fikk hver kjøpstad enerett til handel innenfor en cirkumferens på 3 eller 4 mil fra byen, foruten generelle handelsrettigheter i et langt videre omland. Men nye kjøpsteder etter 1662 fikk ingen definert cirkumferens, og byens borgere måtte konkurrere med borgere i nabokjøpstedene, både i det nære og det fjernere omland. Lenge var kjøpstedene alene om å ha rett til å innføre varer fra utlandet for videre salg, men fra slutten av 1700-tallet fikk også mange ''[[Leksikon:ladesteder\|ladesteder]]'' (s.d.) handelsrettigheter på linje med kjøpstedene.		En kjøpstad hadde i prinsippet fulle handelsrettigheter, det vil si rett til inn- og utførsel av alle lovlige varer, samt handel i byen selv og dens omland. Fram til og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]] fikk hver kjøpstad enerett til handel innenfor en cirkumferens på 3 eller 4 mil fra byen, foruten generelle handelsrettigheter i et langt videre omland. Men nye kjøpsteder etter 1662 fikk ingen definert cirkumferens, og byens borgere måtte konkurrere med borgere i nabokjøpstedene, både i det nære og det fjernere omland. Lenge var kjøpstedene alene om å ha rett til å innføre varer fra utlandet for videre salg, men fra slutten av 1700-tallet fikk også mange ''[[Leksikon:ladesteder\|ladesteder]]'' (s.d.) handelsrettigheter på linje med kjøpstedene.

	En kjøpstad hadde i tillegg til handelsrettighetene også juridisk og politisk selvstendighet i forhold til landdistriktet omkring. En kjøpstad hadde jurisdiksjon både over byens eget territorium og innbyggere, og over utenbys borgere til samme kjøpstad. Selvstyreorganene omfattet egen ''[[Leksikon:magistrat\|magistrat]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:byfogd\|byfogd]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:Byskriveren\|by-]]'' og ''[[Leksikon:rådstueskriver\|rådstueskriver]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'' (s.d.), ulike kommisjoner og bytjenere. Men ut over på 1700-tallet fikk mange av de nye kjøpstedene såkalt «minimumsadministrasjon», en sterkt forenklet styringsstruktur, der byfogden fungerte som magistrat, de faste kommisjonene manglet, og de eligerte menn var få.		En kjøpstad hadde i tillegg til handelsrettighetene også juridisk og politisk selvstendighet i forhold til landdistriktet omkring. En kjøpstad hadde jurisdiksjon både over byens eget territorium og innbyggere, og over utenbys borgere til samme kjøpstad. Selvstyreorganene omfattet egen ''[[Leksikon:magistrat\|magistrat]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:byfogd\|byfogd]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:Byskriveren\|by-]]'' og ''[[Leksikon:rådstueskriver\|rådstueskriver]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'' (s.d.), ulike kommisjoner og bytjenere. Men ut over på 1700-tallet fikk mange av de nye kjøpstedene såkalt «minimumsadministrasjon», en sterkt forenklet styringsstruktur, der byfogden fungerte som magistrat, de faste kommisjonene manglet, og de eligerte menn var få.

	Statens kjøpstadspolitikk endret seg flere ganger gjennom 1600- og 1700-tallet. Fram til ca.1662 ble kjøpsteder anlagt og privilegert med sikte på å kontrollere og sentralisere handelen, spesielt utenrikshandelen, til én kjøpstad i hver region eller landsdel. Etter 1662, og spesielt fra ca.1720, gikk statens politikk i stadig mindre grad ut på å styre handelen og byutviklingen, men snarere å følge utviklingen og gi privilegier til steder som allerede reelt sett var byer, og derved gjøre en del av disse til kjøpstad, noen ganger ~~t.o.m.~~ uten at kjøpstadsbetegnelsen ble brukt. Samtidig ble de kjøpstadsprivilegiene som ble tildelt, stadig mer begrenset, både med hensyn til handelsrettigheter og selvstyreorganer. Endelig ble kjøpstadsprivilegier helt på slutten av 1700-tallet tildelt tre små nordnorske steder ([[Tromsø]], [[Hammerfest]] og [[Vardø]]) som ennå ikke kunne betraktes som byer, verken i struktur eller funksjoner, med sikte på å utvikle byer på disse stedene.		Statens kjøpstadspolitikk endret seg flere ganger gjennom 1600- og 1700-tallet. Fram til ca. 1662 ble kjøpsteder anlagt og privilegert med sikte på å kontrollere og sentralisere handelen, spesielt utenrikshandelen, til én kjøpstad i hver region eller landsdel. Etter 1662, og spesielt fra ca. 1720, gikk statens politikk i stadig mindre grad ut på å styre handelen og byutviklingen, men snarere å følge utviklingen og gi privilegier til steder som allerede reelt sett var byer, og derved gjøre en del av disse til kjøpstad, noen ganger til og med uten at kjøpstadsbetegnelsen ble brukt. Samtidig ble de kjøpstadsprivilegiene som ble tildelt, stadig mer begrenset, både med hensyn til handelsrettigheter og selvstyreorganer. Endelig ble kjøpstadsprivilegier helt på slutten av 1700-tallet tildelt tre små nordnorske steder ([[Tromsø]], [[Hammerfest]] og [[Vardø]]) som ennå ikke kunne betraktes som byer, verken i struktur eller funksjoner, med sikte på å utvikle byer på disse stedene.

	Antallet kjøpsteder innenfor Norges nåværende grenser steg fra 6 midt på 1500-tallet til 8 i 1660, 23 i 1800 og 34 omkring 1850. I løpet av 1700- og 1800-tallet mistet de formelle kjøpstadsprivilegiene gradvis mer og mer av sin betydning, delvis ved at de ble tildelt nye kjøpsteder i mer begrensede former enn de eldre, dels ved at andre byer fikk tilsvarende handelsrettigheter, og til dels også egne styringsorganer. Ved midten av 1800-tallet var kjøpstad først og fremst en funksjonell betegnelse, knyttet til reelle byer med egne offentlige organer. Men allerede fra midten av 1700-tallet hadde et slikt funksjonelt kjøpstadsbegrep vært under utvikling. ''[[Leksikon:ladested\|Se kart under ladested]]''. {{sign\|F.E.E.}}		Antallet kjøpsteder innenfor Norges nåværende grenser steg fra 6 midt på 1500-tallet til 8 i 1660, 23 i 1800 og 34 omkring 1850. I løpet av 1700- og 1800-tallet mistet de formelle kjøpstadsprivilegiene gradvis mer og mer av sin betydning, delvis ved at de ble tildelt nye kjøpsteder i mer begrensede former enn de eldre, dels ved at andre byer fikk tilsvarende handelsrettigheter, og til dels også egne styringsorganer. Ved midten av 1800-tallet var kjøpstad først og fremst en funksjonell betegnelse, knyttet til reelle byer med egne offentlige organer. Men allerede fra midten av 1700-tallet hadde et slikt funksjonelt kjøpstadsbegrep vært under utvikling. ''[[Leksikon:ladested\|Se kart under ladested]]''. {{sign\|F.E.E.}}

Siri J: {{allmenning|Kjøpstad}}

2009-05-12T08:37:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2009 kl. 08:37
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Kjøpstad}}
	'''Kjøpstad''', {{m.}} (av {{gno}}. ''kaupsta∂r'', handelssted). Opprinnelig (i vikingtid/tidlig middelalder) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over tid og trolig også fra sted til sted. Fra senmiddelalderen og gjennom tidlig nytid (1500–1800) brukt i mer presis betydning om et sted med spesielle kjøptadsprivilegier (se nedenfor), spesielt med hensyn til handelsrettigheter.		'''Kjøpstad''', {{m.}} (av {{gno}}. ''kaupsta∂r'', handelssted). Opprinnelig (i vikingtid/tidlig middelalder) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over tid og trolig også fra sted til sted. Fra senmiddelalderen og gjennom tidlig nytid (1500–1800) brukt i mer presis betydning om et sted med spesielle kjøptadsprivilegier (se nedenfor), spesielt med hensyn til handelsrettigheter.

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 18:34

2009-01-24T18:34:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 18:34
Linje 1:		Linje 1:
	Kjøpstad, m. (av gno. kaupsta∂r, handelssted). Opprinnelig (i vikingtid/tidlig middelalder) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over tid og trolig også fra sted til sted. Fra senmiddelalderen og gjennom tidlig nytid (1500–1800) brukt i mer presis betydning om et sted med spesielle ~~kjøpstadsprivilegier~~ (se nedenfor), spesielt med hensyn til handelsrettigheter.		'''Kjøpstad''', {{m.}} (av {{gno}}. ''kaupsta∂r'', handelssted). Opprinnelig (i vikingtid/tidlig middelalder) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over tid og trolig også fra sted til sted. Fra senmiddelalderen og gjennom tidlig nytid (1500–1800) brukt i mer presis betydning om et sted med spesielle kjøptadsprivilegier (se nedenfor), spesielt med hensyn til handelsrettigheter.

	En k. hadde i prinsippet fulle handelsrettigheter, dvs. rett til inn- og utførsel av alle lovlige varer, samt handel i byen selv og dens omland. Fram til og med kjøpstadsprivilegiene av 1662 fikk hver k. enerett til handel innenfor en cirkumferens på 3 eller 4 mil fra byen, foruten generelle handelsrettigheter i et langt videre omland. Men nye kjøpsteder etter 1662 fikk ingen definert cirkumferens, og byens borgere måtte konkurrere med borgere i nabokjøpstedene, både i det nære og det fjernere omland. Lenge var kjøpstedene alene om å ha rett til å innføre varer fra utlandet for videre salg, men fra slutten av 1700-tallet fikk også mange ladesteder (s.d.) handelsrettigheter på linje med kjøpstedene.		En kjøpstad hadde i prinsippet fulle handelsrettigheter, dvs. rett til inn- og utførsel av alle lovlige varer, samt handel i byen selv og dens omland. Fram til og med kjøpstadsprivilegiene av 1662 fikk hver kjøpstad enerett til handel innenfor en cirkumferens på 3 eller 4 mil fra byen, foruten generelle handelsrettigheter i et langt videre omland. Men nye kjøpsteder etter 1662 fikk ingen definert cirkumferens, og byens borgere måtte konkurrere med borgere i nabokjøpstedene, både i det nære og det fjernere omland. Lenge var kjøpstedene alene om å ha rett til å innføre varer fra utlandet for videre salg, men fra slutten av 1700-tallet fikk også mange ''[[Leksikon:ladesteder\|ladesteder]]'' (s.d.) handelsrettigheter på linje med kjøpstedene.

	En k. hadde i tillegg til handelsrettighetene også juridisk og politisk selvstendighet i forhold til landdistriktet omkring. En k. hadde jurisdiksjon både over byens eget territorium og innbyggere, og over utenbys borgere til samme k. Selvstyreorganene omfattet egen magistrat (s.d.), byfogd (s.d.), by- og rådstueskriver (s.d.), eligerte menn (s.d.), ulike kommisjoner og bytjenere. Men ut over på 1700-tallet fikk mange av de nye k. såkalt «minimumsadministrasjon», en sterkt forenklet styringsstruktur, der byfogden fungerte som magistrat, de faste kommisjonene manglet, og de eligerte menn var få.		En kjøpstad hadde i tillegg til handelsrettighetene også juridisk og politisk selvstendighet i forhold til landdistriktet omkring. En kjøpstad hadde jurisdiksjon både over byens eget territorium og innbyggere, og over utenbys borgere til samme kjøpstad. Selvstyreorganene omfattet egen ''[[Leksikon:magistrat\|magistrat]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:byfogd\|byfogd]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:Byskriveren\|by-]]'' og ''[[Leksikon:rådstueskriver\|rådstueskriver]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'' (s.d.), ulike kommisjoner og bytjenere. Men ut over på 1700-tallet fikk mange av de nye kjøpstedene såkalt «minimumsadministrasjon», en sterkt forenklet styringsstruktur, der byfogden fungerte som magistrat, de faste kommisjonene manglet, og de eligerte menn var få.

	Statens ~~k.politikk~~ endret seg flere ganger gjennom 1600- og 1700-tallet. Fram til ca.1662 ble k. anlagt og privilegert med sikte på å kontrollere og sentralisere handelen, spesielt utenrikshandelen, til én k. i hver region eller landsdel. Etter 1662, og spesielt fra ca.1720, gikk statens politikk i stadig mindre grad ut på å styre handelen og byutviklingen, men snarere å følge utviklingen og gi privilegier til steder som allerede reelt sett var byer, og derved gjøre en del av disse til k., noen ganger t.o.m. uten at ~~k.betegnelsen~~ ble brukt. Samtidig ble de ~~k.privilegiene~~ som ble tildelt, stadig mer begrenset, både med hensyn til handelsrettigheter og selvstyreorganer. Endelig ble ~~k.privilegier~~ helt på slutten av 1700-tallet tildelt tre små nordnorske steder (Tromsø, Hammerfest og Vardø) som ennå ikke kunne betraktes som byer, verken i struktur eller funksjoner, med sikte på å utvikle byer på disse stedene.		Statens kjøpstadspolitikk endret seg flere ganger gjennom 1600- og 1700-tallet. Fram til ca.1662 ble kjøpsteder anlagt og privilegert med sikte på å kontrollere og sentralisere handelen, spesielt utenrikshandelen, til én kjøpstad i hver region eller landsdel. Etter 1662, og spesielt fra ca.1720, gikk statens politikk i stadig mindre grad ut på å styre handelen og byutviklingen, men snarere å følge utviklingen og gi privilegier til steder som allerede reelt sett var byer, og derved gjøre en del av disse til kjøpstad, noen ganger t.o.m. uten at kjøpstadsbetegnelsen ble brukt. Samtidig ble de kjøpstadsprivilegiene som ble tildelt, stadig mer begrenset, både med hensyn til handelsrettigheter og selvstyreorganer. Endelig ble kjøpstadsprivilegier helt på slutten av 1700-tallet tildelt tre små nordnorske steder ([[Tromsø]], [[Hammerfest]] og [[Vardø]]) som ennå ikke kunne betraktes som byer, verken i struktur eller funksjoner, med sikte på å utvikle byer på disse stedene.

	Antallet kjøpsteder innenfor Norges nåværende grenser steg fra 6 midt på 1500-tallet til 8 i 1660, 23 i 1800 og 34 omkring 1850. I løpet av 1700- og 1800-tallet mistet de formelle ~~k.privilegiene~~ gradvis mer og mer av sin betydning, delvis ved at de ble tildelt nye kjøpsteder i mer begrensede former enn de eldre, dels ved at andre byer fikk tilsvarende handelsrettigheter, og til dels også egne styringsorganer. Ved midten av 1800-tallet var k. først og fremst en funksjonell betegnelse, knyttet til reelle byer med egne offentlige organer. Men allerede fra midten av 1700-tallet hadde et slikt funksjonelt ~~k.begrep~~ vært under utvikling. Se kart under ladested. F.E.E.		Antallet kjøpsteder innenfor Norges nåværende grenser steg fra 6 midt på 1500-tallet til 8 i 1660, 23 i 1800 og 34 omkring 1850. I løpet av 1700- og 1800-tallet mistet de formelle kjøpstadsprivilegiene gradvis mer og mer av sin betydning, delvis ved at de ble tildelt nye kjøpsteder i mer begrensede former enn de eldre, dels ved at andre byer fikk tilsvarende handelsrettigheter, og til dels også egne styringsorganer. Ved midten av 1800-tallet var kjøpstad først og fremst en funksjonell betegnelse, knyttet til reelle byer med egne offentlige organer. Men allerede fra midten av 1700-tallet hadde et slikt funksjonelt kjøpstadsbegrep vært under utvikling. ''[[Leksikon:ladested\|Se kart under ladested]]''. {{sign\|F.E.E.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kjøpsteder\| {{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Geografi\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Kjøpstad, m. (av gno. kaupsta∂r, handelssted). Opprinnelig (i vikingtid/tidlig middelalder) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over...

2008-06-26T15:27:56Z

Ny side: Kjøpstad, m. (av gno. kaupsta∂r, handelssted). Opprinnelig (i vikingtid/tidlig middelalder) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over...

Ny side

Kjøpstad, m. (av gno. kaupsta∂r, handelssted). Opprinnelig (i vikingtid/tidlig middelalder) én av flere betegnelser for markedsplass, handelssted eller by, med skiftende betydning, over tid og trolig også fra sted til sted. Fra senmiddelalderen og gjennom tidlig nytid (1500–1800) brukt i mer presis betydning om et sted med spesielle kjøpstadsprivilegier (se nedenfor), spesielt med hensyn til handelsrettigheter.

En k. hadde i prinsippet fulle handelsrettigheter, dvs. rett til inn- og utførsel av alle lovlige varer, samt handel i byen selv og dens omland. Fram til og med kjøpstadsprivilegiene av 1662 fikk hver k. enerett til handel innenfor en cirkumferens på 3 eller 4 mil fra byen, foruten generelle handelsrettigheter i et langt videre omland. Men nye kjøpsteder etter 1662 fikk ingen definert cirkumferens, og byens borgere måtte konkurrere med borgere i nabokjøpstedene, både i det nære og det fjernere omland. Lenge var kjøpstedene alene om å ha rett til å innføre varer fra utlandet for videre salg, men fra slutten av 1700-tallet fikk også mange ladesteder (s.d.) handelsrettigheter på linje med kjøpstedene.

En k. hadde i tillegg til handelsrettighetene også juridisk og politisk selvstendighet i forhold til landdistriktet omkring. En k. hadde jurisdiksjon både over byens eget territorium og innbyggere, og over utenbys borgere til samme k. Selvstyreorganene omfattet egen magistrat (s.d.), byfogd (s.d.), by- og rådstueskriver (s.d.), eligerte menn (s.d.), ulike kommisjoner og bytjenere. Men ut over på 1700-tallet fikk mange av de nye k. såkalt «minimumsadministrasjon», en sterkt forenklet styringsstruktur, der byfogden fungerte som magistrat, de faste kommisjonene manglet, og de eligerte menn var få.

Statens k.politikk endret seg flere ganger gjennom 1600- og 1700-tallet. Fram til ca.1662 ble k. anlagt og privilegert med sikte på å kontrollere og sentralisere handelen, spesielt utenrikshandelen, til én k. i hver region eller landsdel. Etter 1662, og spesielt fra ca.1720, gikk statens politikk i stadig mindre grad ut på å styre handelen og byutviklingen, men snarere å følge utviklingen og gi privilegier til steder som allerede reelt sett var byer, og derved gjøre en del av disse til k., noen ganger t.o.m. uten at k.betegnelsen ble brukt. Samtidig ble de k.privilegiene som ble tildelt, stadig mer begrenset, både med hensyn til handelsrettigheter og selvstyreorganer. Endelig ble k.privilegier helt på slutten av 1700-tallet tildelt tre små nordnorske steder (Tromsø, Hammerfest og Vardø) som ennå ikke kunne betraktes som byer, verken i struktur eller funksjoner, med sikte på å utvikle byer på disse stedene.

Antallet kjøpsteder innenfor Norges nåværende grenser steg fra 6 midt på 1500-tallet til 8 i 1660, 23 i 1800 og 34 omkring 1850. I løpet av 1700- og 1800-tallet mistet de formelle k.privilegiene gradvis mer og mer av sin betydning, delvis ved at de ble tildelt nye kjøpsteder i mer begrensede former enn de eldre, dels ved at andre byer fikk tilsvarende handelsrettigheter, og til dels også egne styringsorganer. Ved midten av 1800-tallet var k. først og fremst en funksjonell betegnelse, knyttet til reelle byer med egne offentlige organer. Men allerede fra midten av 1700-tallet hadde et slikt funksjonelt k.begrep vært under utvikling. Se kart under ladested. F.E.E.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2017 kl. 11:30
Linje 13:		Linje 13:

	[[Kategori:Handelssteder\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handelssteder\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Marked~~\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Byer\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Byer\| {{PAGENAME}}]]