Leksikon:Kjone - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:19:29Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:19
Linje 5:		Linje 5:
	I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i to etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', (kjone)håre, ''f.''), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.		I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i to etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', (kjone)håre, ''f.''), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.

	'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', ''f.'', eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', ''f.'' ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', ''f.'' (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', ''f.'' ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} ([[norrønt]] ''gorn'', ''m.''; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', ''m.'' (Trøndelag), ''hekke'', ''f.'' ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}		'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', ''f.'', eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', ''f.'' ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', ''f.'' (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', ''f.'' ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'' ([[norrønt]] ''gorn'', ''m.''; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', ''m.'' (Trøndelag), ''hekke'', ''f.'' ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:57:51Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:57
Linje 3:		Linje 3:
	'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.		'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.

	I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i to etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, ''f.''), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.		I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i to etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', (kjone)håre, ''f.''), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.

	'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', ''f.'', eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', ''f.'' ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', ''f.'' (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', ''f.'' ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} ([[norrønt]] ''gorn'', ''m.''; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', ''m.'' (Trøndelag), ''hekke'', ''f.'' ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}		'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', ''f.'', eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', ''f.'' ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', ''f.'' (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', ''f.'' ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} ([[norrønt]] ''gorn'', ''m.''; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', ''m.'' (Trøndelag), ''hekke'', ''f.'' ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:34:56Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kjone''', ''kjølne'', {{f.}} ([[norrønt]] ''kylna'', ''f.'').		'''Kjone''', ''kjølne'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' ([[norrønt]] ''kylna'', ''f.'').

	'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.		'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:18:37Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kjone''', ''kjølne'', {{f.}} (~~{{gno.}}~~ ''kylna'', ''f.'').		'''Kjone''', ''kjølne'', {{f.}} ([[norrønt]] ''kylna'', ''f.'').

	'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.		'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.
Linje 5:		Linje 5:
	I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i to etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, ''f.''), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.		I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i to etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, ''f.''), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.

	'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', ''f.'', eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', ''f.'' ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', ''f.'' (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', ''f.'' ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} (~~{{gno.}}~~ ''gorn'', ''m.''; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', ''m.'' (Trøndelag), ''hekke'', ''f.'' ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}		'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', ''f.'', eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', ''f.'' ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', ''f.'' (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', ''f.'' ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} ([[norrønt]] ''gorn'', ''m.''; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', ''m.'' (Trøndelag), ''hekke'', ''f.'' ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T11:45:34Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:45
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygningstyper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Brygging\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Brygging\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Lin\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lin\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: kat

2009-11-02T12:59:38Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 12:59
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Ølbrygging~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Brygging\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Lin\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lin\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 2. nov. 2009 kl. 12:14

2009-11-02T12:14:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 12:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kjone''', ''kjølne'', {{f.}} ({{gno.}} ''kylna'', f.).		'''Kjone''', ''kjølne'', {{f.}} ({{gno.}} ''kylna'', ''f.'').

	'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.		'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.

	I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i 2 etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, f.), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.		I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i to etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, ''f.''), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.

	'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', f., eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', f. ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', f. (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', f. ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} ({{gno.}} ''~~qorn~~'', m.; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', m. (Trøndelag), ''hekke'', f. ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}		'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', ''f.'', eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', ''f.'' ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', ''f.'' (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', ''f.'' ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} ({{gno.}} ''gorn'', ''m.''; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', ''m.'' (Trøndelag), ''hekke'', ''f.'' ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Landbruk~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ølbrygging\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Lin\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 12. mai 2009 kl. 12:08

2009-05-12T12:08:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2009 kl. 12:08
Linje 3:		Linje 3:
	'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.		'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.

	I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i 2 etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, {{f.}} ), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.		I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i 2 etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, f.), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.

	'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', f., eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', f. ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', f. (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', f. ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} ({{gno.}} ''qorn'', m.; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', m. (Trøndelag), ''hekke'', f. ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}		'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', f., eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', f. ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', f. (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', f. ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} ({{gno.}} ''qorn'', m.; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', m. (Trøndelag), ''hekke'', f. ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}

Ida Tolgensbakk på 12. mai 2009 kl. 11:59

2009-05-12T11:59:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2009 kl. 11:59
Linje 3:		Linje 3:
	'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.		'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere.

	I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i 2 etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, f.), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.		I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i 2 etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, {{f.}} ), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.

	'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', f., eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', f. ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', f. (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', f. ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} ({{gno.}} ''qorn'', m.; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', m. (Trøndelag), ''hekke'', f. ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}		'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', f., eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', f. ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', f. (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', f. ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} ({{gno.}} ''qorn'', m.; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', m. (Trøndelag), ''hekke'', f. ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset\|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign\|H.W.}}

Ida Tolgensbakk på 12. mai 2009 kl. 11:56

2009-05-12T11:56:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2009 kl. 11:56
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]

			[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:45
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygningstyper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Brygging\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Brygging\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Lin\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lin\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 12:59
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Ølbrygging~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Brygging\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Lin\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lin\|{{PAGENAME}}]]