Leksikon:Knape - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:11:50Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''Knape''' ([[mellomnedertysk]], ~~{{gno.}}~~ ''knapi'', m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger:		'''Knape''' ([[mellomnedertysk]], [[norrønt]] ''knapi'', m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger:

	'''1.''' væpnet mann eller tjener, <br />		'''1.''' væpnet mann eller tjener, <br />

Olve Utne: Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

2022-12-01T17:24:10Z

Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 17:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Knape''' (~~{{mnty.}}~~, {{gno.}} ''knapi'', m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger:		'''Knape''' ([[mellomnedertysk]], {{gno.}} ''knapi'', m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger:

	'''1.''' væpnet mann eller tjener, <br />		'''1.''' væpnet mann eller tjener, <br />

Marthe Glad: forkortelse

2009-12-11T09:37:09Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2009 kl. 09:37
Linje 6:		Linje 6:
	I norsk historisk litteratur er knape helst blitt brukt om det sosiale mellomsjiktet mellom bondestand og adelstand som spilte en viktig rolle i norsk samfunnsliv i senmidelalderen (se ''[[Leksikon:adel\|adel]]''). Mange av disse knapene finner vi som væpnede huskarer i større menns tjeneste, og de har ofte bekledt lederposisjonene i bondesamfunnet, f.eks. som ''[[Leksikon:lensmenn\|lensmenn]]''. Også de fleste av erkebiskopens setesveiner, fra mørekysten og nordover, må regnes som knaper.		I norsk historisk litteratur er knape helst blitt brukt om det sosiale mellomsjiktet mellom bondestand og adelstand som spilte en viktig rolle i norsk samfunnsliv i senmidelalderen (se ''[[Leksikon:adel\|adel]]''). Mange av disse knapene finner vi som væpnede huskarer i større menns tjeneste, og de har ofte bekledt lederposisjonene i bondesamfunnet, f.eks. som ''[[Leksikon:lensmenn\|lensmenn]]''. Også de fleste av erkebiskopens setesveiner, fra mørekysten og nordover, må regnes som knaper.

	Etter reformasjonen er ordet best kjent fra [[Nord-Norge]], hvor det gjerne ble brukt om personer som tilhørte den lokale, innfødte økonomiske overklassen (især ''[[Leksikon:skippere\|skippere]]'' (s.d.) og bondehandlere). Det finnes likevel eksempler fra 1600- og 1700-årene på at knape også var brukt om byborgere i Nord-Norge. De nordnorske knapene kan ha hatt sammenheng med erkebispens ''[[Leksikon:setesveiner\|setesveiner]]'' (s.d.). Som jekteskippere og bondehandlere var knapene formelt regnet som bønder, uansett velstand, og opptrådte ofte på bøndenes vegne i næringskonflikter i landsdelen. Som uprivilegerte handelsmenn og utredere (se ''[[Leksikon:utredning\|utredning]]'') var knapene stadig i konflikt med byborgerne om retten til å drive handel og utredning, men knapene kunne her støtte seg til et ''[[Leksikon:kongebrev\|kongebrev]]'' av 14. april 1572, som ga nordlendingene rett til innbyrdes handel etter gammel sedvane, visstnok også til forordn. av 1697 om kremmerleier på landet. Knapene gikk senere opp i gjestgiverklassen (se ''[[Leksikon:gjestgiver\|gjestgiver]]''). {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|S.I.}}		Etter reformasjonen er ordet best kjent fra [[Nord-Norge]], hvor det gjerne ble brukt om personer som tilhørte den lokale, innfødte økonomiske overklassen (især ''[[Leksikon:skippere\|skippere]]'' (s.d.) og bondehandlere). Det finnes likevel eksempler fra 1600- og 1700-årene på at knape også var brukt om byborgere i Nord-Norge. De nordnorske knapene kan ha hatt sammenheng med erkebispens ''[[Leksikon:setesveiner\|setesveiner]]'' (s.d.). Som jekteskippere og bondehandlere var knapene formelt regnet som bønder, uansett velstand, og opptrådte ofte på bøndenes vegne i næringskonflikter i landsdelen. Som uprivilegerte handelsmenn og utredere (se ''[[Leksikon:utredning\|utredning]]'') var knapene stadig i konflikt med byborgerne om retten til å drive handel og utredning, men knapene kunne her støtte seg til et ''[[Leksikon:kongebrev\|kongebrev]]'' av 14. april 1572, som ga nordlendingene rett til innbyrdes handel etter gammel sedvane, visstnok også til forordn. av [[1697]] om kremmerleier på landet. Knapene gikk senere opp i gjestgiverklassen (se ''[[Leksikon:gjestgiver\|gjestgiver]]''). {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 27. nov. 2008 kl. 00:21

2008-11-27T00:21:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2008 kl. 00:21
Linje 1:		Linje 1:
	Knape (mnty., gno. knapi, m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger: 1. væpnet mann eller tjener, 2. ikke-ridderne blant adelen (Herluf Nielsen: Væpner, KLNM XX sp. 298). I norsk historisk litteratur er k. helst blitt brukt om det sosiale mellomsjiktet mellom bondestand og adelstand som spilte en viktig rolle i norsk samfunnsliv i senmidelalderen (se adel). Mange av disse k. finner vi som væpnede huskarer i større menns tjeneste, og de har ofte bekledt lederposisjonene i bondesamfunnet, f.eks. som lensmenn. Også de fleste av erkebiskopens setesveiner, fra mørekysten og nordover, må regnes regnes som k.		'''Knape''' ({{mnty.}}, {{gno.}} ''knapi'', m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger:

	Etter reformasjonen er ordet best kjent fra Nord-Norge, hvor det gjerne ble brukt om personer som tilhørte den lokale, innfødte økonomiske overklassen (især skippere (s.d.) og bondehandlere). Det finnes likevel eksempler fra 1600- og 1700-årene på at k. også var brukt om byborgere i Nord-Norge. De nordnorske k. kan ha hatt sammenheng med erkebispens setesveiner (s.d.). Som jekteskippere og bondehandlere var k. formelt regnet som bønder, uansett velstand, og opptrådte ofte på bøndenes vegne i næringskonflikter i landsdelen. Som uprivilegerte handelsmenn og utredere (se utredning) var k. stadig i konflikt med byborgerne om retten til å drive handel og utredning, men k. kunne her støtte seg til et kongebrev av 14. april 1572, som ga nordlendingene rett til innbyrdes handel etter ~~gl.~~ sedvane, visstnok også til forordn. av 1697 om kremmerleier på landet. K. gikk senere opp i gjestgiverklassen (se gjestgiver). H.D.B./S.I.		'''1.''' væpnet mann eller tjener, <br />
			'''2.''' ikke-ridderne blant adelen (Herluf Nielsen: «Væpner», ''KLNM'' XX sp. 298).

			I norsk historisk litteratur er knape helst blitt brukt om det sosiale mellomsjiktet mellom bondestand og adelstand som spilte en viktig rolle i norsk samfunnsliv i senmidelalderen (se ''[[Leksikon:adel\|adel]]''). Mange av disse knapene finner vi som væpnede huskarer i større menns tjeneste, og de har ofte bekledt lederposisjonene i bondesamfunnet, f.eks. som ''[[Leksikon:lensmenn\|lensmenn]]''. Også de fleste av erkebiskopens setesveiner, fra mørekysten og nordover, må regnes som knaper.

			Etter reformasjonen er ordet best kjent fra [[Nord-Norge]], hvor det gjerne ble brukt om personer som tilhørte den lokale, innfødte økonomiske overklassen (især ''[[Leksikon:skippere\|skippere]]'' (s.d.) og bondehandlere). Det finnes likevel eksempler fra 1600- og 1700-årene på at knape også var brukt om byborgere i Nord-Norge. De nordnorske knapene kan ha hatt sammenheng med erkebispens ''[[Leksikon:setesveiner\|setesveiner]]'' (s.d.). Som jekteskippere og bondehandlere var knapene formelt regnet som bønder, uansett velstand, og opptrådte ofte på bøndenes vegne i næringskonflikter i landsdelen. Som uprivilegerte handelsmenn og utredere (se ''[[Leksikon:utredning\|utredning]]'') var knapene stadig i konflikt med byborgerne om retten til å drive handel og utredning, men knapene kunne her støtte seg til et ''[[Leksikon:kongebrev\|kongebrev]]'' av 14. april 1572, som ga nordlendingene rett til innbyrdes handel etter gammel sedvane, visstnok også til forordn. av 1697 om kremmerleier på landet. Knapene gikk senere opp i gjestgiverklassen (se ''[[Leksikon:gjestgiver\|gjestgiver]]''). {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Embeter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Knape (mnty., gno. knapi, m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger: 1. væpnet mann eller tjener, 2. ikke-ridderne blant adelen (Herluf Nielsen: Væpner, KLNM ...

2008-06-26T20:08:02Z

Ny side: Knape (mnty., gno. knapi, m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger: 1. væpnet mann eller tjener, 2. ikke-ridderne blant adelen (Herluf Nielsen: Væpner, KLNM ...

Ny side

Knape (mnty., gno. knapi, m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger: 1. væpnet mann eller tjener, 2. ikke-ridderne blant adelen (Herluf Nielsen: Væpner, KLNM XX sp. 298). I norsk historisk litteratur er k. helst blitt brukt om det sosiale mellomsjiktet mellom bondestand og adelstand som spilte en viktig rolle i norsk samfunnsliv i senmidelalderen (se adel). Mange av disse k. finner vi som væpnede huskarer i større menns tjeneste, og de har ofte bekledt lederposisjonene i bondesamfunnet, f.eks. som lensmenn. Også de fleste av erkebiskopens setesveiner, fra mørekysten og nordover, må regnes regnes som k.

Etter reformasjonen er ordet best kjent fra Nord-Norge, hvor det gjerne ble brukt om personer som tilhørte den lokale, innfødte økonomiske overklassen (især skippere (s.d.) og bondehandlere). Det finnes likevel eksempler fra 1600- og 1700-årene på at k. også var brukt om byborgere i Nord-Norge. De nordnorske k. kan ha hatt sammenheng med erkebispens setesveiner (s.d.). Som jekteskippere og bondehandlere var k. formelt regnet som bønder, uansett velstand, og opptrådte ofte på bøndenes vegne i næringskonflikter i landsdelen. Som uprivilegerte handelsmenn og utredere (se utredning) var k. stadig i konflikt med byborgerne om retten til å drive handel og utredning, men k. kunne her støtte seg til et kongebrev av 14. april 1572, som ga nordlendingene rett til innbyrdes handel etter gl. sedvane, visstnok også til forordn. av 1697 om kremmerleier på landet. K. gikk senere opp i gjestgiverklassen (se gjestgiver). H.D.B./S.I.

{{nhl}}

Leksikon:Knape - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

Olve Utne: Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

Marthe Glad: forkortelse

Siri J på 27. nov. 2008 kl. 00:21

Cnyborg: Ny side: Knape (mnty., gno. knapi, m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger: 1. væpnet mann eller tjener, 2. ikke-­ridderne blant adelen (Herluf Nielsen: Væpner, KLNM ...

Cnyborg: Ny side: Knape (mnty., gno. knapi, m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger: 1. væpnet mann eller tjener, 2. ikke-ridderne blant adelen (Herluf Nielsen: Væpner, KLNM ...