Leksikon:Kvann - Sideversjonshistorikk

Hanne Lillevold på 23. mar. 2012 kl. 10:05

2012-03-23T10:05:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2012 kl. 10:05
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Planter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Medisinplanter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Folkemedisin\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folkemedisin\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Mat\|{{PAGENAME}}]]~~

Olve Utne på 3. nov. 2009 kl. 17:55

2009-11-03T17:55:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2009 kl. 17:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kvann''' (''angelica archangelica''), plante brukt som nærings-, nytelses- og legemiddel. Som næringsmiddel har denne fjellplanten vært regelmessig brukt i flere landsdeler, kanskje spesielt i Nord-Norge. På Vestlandet var det tradisjon i mange bygder at kvann (heimekvann, i ~~motsetn.~~ til fjellkvann) ble dyrket i spesielle kvannegardar eller kvannehagar på gårdene. Det var bladstilkene og eventuelt den unge blomsterstilken som ble spist, etter at man hadde flådd av skinnet. Som nytelsesmiddel ble både stilk og rot benyttet, rota ~~bl.a.~~ som surrogat for skråtobakk, tørket rot og blad som tobakkserstatning. Medisinsk ble nesten bare rota brukt, oftest mot diaré, kolikk og andre magesmerter, og helst på brennevin; den ble for øvrig også brukt som brennevinskrydder. Forebyggende brukt mot skjørbuk. Husdyr, særlig kyr etter kalving, kunne gis kvannelåg for at de skulle komme seg. Blomstrende kvann er i mange tilfeller blitt kalt sløke, men dette er egentlig navn på en beslektet plante, ''angelica silvestris'', som har vært brukt i mangel av kvann. (Ove Arbo Høeg: ''Planter og tradisjon'' s. 202–222.) {{sign\|H.W.}}		'''[[Leksikon:Kvann\|Kvann]]''' (''angelica archangelica''), plante brukt som nærings-, nytelses- og legemiddel. Som næringsmiddel har denne fjellplanten vært regelmessig brukt i flere landsdeler, kanskje spesielt i Nord-Norge. På Vestlandet var det tradisjon i mange bygder at kvann (''heimekvann'', i motsetning til ''fjellkvann'') ble dyrket i spesielle kvannegardar eller kvannehagar på gårdene. Det var bladstilkene og eventuelt den unge blomsterstilken som ble spist, etter at man hadde flådd av skinnet. Som nytelsesmiddel ble både stilk og rot benyttet, rota blant annet som surrogat for skråtobakk, tørket rot og blad som tobakkserstatning. Medisinsk ble nesten bare rota brukt, oftest mot diaré, kolikk og andre magesmerter, og helst på brennevin; den ble for øvrig også brukt som brennevinskrydder. Forebyggende brukt mot skjørbuk. Husdyr, særlig kyr etter kalving, kunne gis kvannelåg for at de skulle komme seg. Blomstrende kvann er i mange tilfeller blitt kalt sløke, men dette er egentlig navn på en beslektet plante, ''angelica silvestris'', som har vært brukt i mangel av kvann. (Ove Arbo Høeg: ''Planter og tradisjon'' s. 202–222.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: {{sign|H.W.}}

2009-10-27T18:50:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 18:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kvann''' (''angelica archangelica''), plante brukt som nærings-, nytelses- og legemiddel. Som næringsmiddel har denne fjellplanten vært regelmessig brukt i flere landsdeler, kanskje spesielt i Nord-Norge. På Vestlandet var det tradisjon i mange bygder at kvann (heimekvann, i motsetn. til fjellkvann) ble dyrket i spesielle kvannegardar eller kvannehagar på gårdene. Det var bladstilkene og eventuelt den unge blomsterstilken som ble spist, etter at man hadde flådd av skinnet. Som nytelsesmiddel ble både stilk og rot benyttet, rota bl.a. som surrogat for skråtobakk, tørket rot og blad som tobakkserstatning. Medisinsk ble nesten bare rota brukt, oftest mot diaré, kolikk og andre magesmerter, og helst på brennevin; den ble for øvrig også brukt som brennevinskrydder. Forebyggende brukt mot skjørbuk. Husdyr, særlig kyr etter kalving, kunne gis kvannelåg for at de skulle komme seg. Blomstrende kvann er i mange tilfeller blitt kalt sløke, men dette er egentlig navn på en beslektet plante, ''angelica silvestris'', som har vært brukt i mangel av kvann. (Ove Arbo Høeg: ''Planter og tradisjon'' s. 202–222.) H.W.		'''Kvann''' (''angelica archangelica''), plante brukt som nærings-, nytelses- og legemiddel. Som næringsmiddel har denne fjellplanten vært regelmessig brukt i flere landsdeler, kanskje spesielt i Nord-Norge. På Vestlandet var det tradisjon i mange bygder at kvann (heimekvann, i motsetn. til fjellkvann) ble dyrket i spesielle kvannegardar eller kvannehagar på gårdene. Det var bladstilkene og eventuelt den unge blomsterstilken som ble spist, etter at man hadde flådd av skinnet. Som nytelsesmiddel ble både stilk og rot benyttet, rota bl.a. som surrogat for skråtobakk, tørket rot og blad som tobakkserstatning. Medisinsk ble nesten bare rota brukt, oftest mot diaré, kolikk og andre magesmerter, og helst på brennevin; den ble for øvrig også brukt som brennevinskrydder. Forebyggende brukt mot skjørbuk. Husdyr, særlig kyr etter kalving, kunne gis kvannelåg for at de skulle komme seg. Blomstrende kvann er i mange tilfeller blitt kalt sløke, men dette er egentlig navn på en beslektet plante, ''angelica silvestris'', som har vært brukt i mangel av kvann. (Ove Arbo Høeg: ''Planter og tradisjon'' s. 202–222.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 26. jul. 2008 kl. 18:45

2008-07-26T18:45:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2008 kl. 18:45
Linje 1:		Linje 1:
	Kvann (angelica archangelica), plante brukt som nærings-, nytelses- og legemiddel. Som næringsmiddel har denne fjellplanten vært regelmessig brukt i flere landsdeler, kanskje spesielt i Nord-Norge. På Vestlandet var det tradisjon i mange bygder at k. (heimekvann, i motsetn. til fjellkvann) ble dyrket i spesielle kvannegardar eller kvannehagar på gårdene. Det var bladstilkene og eventuelt den unge blomsterstilken som ble spist, etter at man hadde flådd av skinnet. Som nytelsesmiddel ble både stilk og rot benyttet, rota bl.a. som surrogat for skråtobakk, tørket rot og blad som tobakkserstatning. Medisinsk ble nesten bare rota brukt, oftest mot diaré, kolikk og andre magesmerter, og helst på brennevin; den ble for øvrig også brukt som brennevinskrydder. Forebyggende brukt mot skjørbuk. Husdyr, særlig kyr etter kalving, kunne gis kvannelåg for at de skulle komme seg. Blomstrende k. er i mange tilfeller blitt kalt sløke, men dette er egentlig navn på en beslektet plante, angelica silvestris, som har vært brukt i mangel av k. (Ove Arbo Høeg: Planter og tradisjon s. 202–222.) H.W.		'''Kvann''' (''angelica archangelica''), plante brukt som nærings-, nytelses- og legemiddel. Som næringsmiddel har denne fjellplanten vært regelmessig brukt i flere landsdeler, kanskje spesielt i Nord-Norge. På Vestlandet var det tradisjon i mange bygder at kvann (heimekvann, i motsetn. til fjellkvann) ble dyrket i spesielle kvannegardar eller kvannehagar på gårdene. Det var bladstilkene og eventuelt den unge blomsterstilken som ble spist, etter at man hadde flådd av skinnet. Som nytelsesmiddel ble både stilk og rot benyttet, rota bl.a. som surrogat for skråtobakk, tørket rot og blad som tobakkserstatning. Medisinsk ble nesten bare rota brukt, oftest mot diaré, kolikk og andre magesmerter, og helst på brennevin; den ble for øvrig også brukt som brennevinskrydder. Forebyggende brukt mot skjørbuk. Husdyr, særlig kyr etter kalving, kunne gis kvannelåg for at de skulle komme seg. Blomstrende kvann er i mange tilfeller blitt kalt sløke, men dette er egentlig navn på en beslektet plante, ''angelica silvestris'', som har vært brukt i mangel av kvann. (Ove Arbo Høeg: ''Planter og tradisjon'' s. 202–222.) H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Planter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Folkemedisin\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Mat\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Kvann (angelica archangelica), plante brukt som nærings-, nytelses- og legemiddel. Som næringsmiddel har denne fjellplanten vært regelmessig brukt i flere landsdeler, kanskje spesielt i ...

2008-06-27T16:07:32Z

Ny side: Kvann (angelica archangelica), plante brukt som nærings-, nytelses- og legemiddel. Som næringsmiddel har denne fjellplanten vært regelmessig brukt i flere landsdeler, kanskje spesielt i ...

Ny side

Kvann (angelica archangelica), plante brukt som nærings-, nytelses- og legemiddel. Som næringsmiddel har denne fjellplanten vært regelmessig brukt i flere landsdeler, kanskje spesielt i Nord-Norge. På Vestlandet var det tradisjon i mange bygder at k. (heimekvann, i motsetn. til fjellkvann) ble dyrket i spesielle kvannegardar eller kvannehagar på gårdene. Det var bladstilkene og eventuelt den unge blomsterstilken som ble spist, etter at man hadde flådd av skinnet. Som nytelsesmiddel ble både stilk og rot benyttet, rota bl.a. som surrogat for skråtobakk, tørket rot og blad som tobakkserstatning. Medisinsk ble nesten bare rota brukt, oftest mot diaré, kolikk og andre magesmerter, og helst på brennevin; den ble for øvrig også brukt som brennevinskrydder. Forebyggende brukt mot skjørbuk. Husdyr, særlig kyr etter kalving, kunne gis kvannelåg for at de skulle komme seg. Blomstrende k. er i mange tilfeller blitt kalt sløke, men dette er egentlig navn på en beslektet plante, angelica silvestris, som har vært brukt i mangel av k. (Ove Arbo Høeg: Planter og tradisjon s. 202–222.) H.W.

{{nhl}}