Leksikon:Kven - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{pl.}}» til «''pl.''»

2023-02-12T17:09:28Z

Teksterstatting – «{{pl.}}» til «''pl.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2023 kl. 17:09
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|04a1.png\|Kvenenes migrasjonsruter på 1800-tallet.}}		{{thumb\|04a1.png\|Kvenenes migrasjonsruter på 1800-tallet.}}
	{{thumb\|04c.png\|Befolkningen i Finnmark og deler av Troms 1891.}}		{{thumb\|04c.png\|Befolkningen i Finnmark og deler av Troms 1891.}}
	<onlyinclude>'''[[leksikon:Kven\|Kven]]''', {{pl.}} ''kvener'', er en skandinavisk betegnelse som i middelalderen ble brukt om et finsk folk som holdt til i traktene rundt Bottenviken og som senere ble brukt om mennesker med finsk bakgrunn i Nord-Norge og deres etterkommere. Betegnelsen har vanligvis ikke blitt brukt om de finner som kom til Finnskogene på Østlandet, især på 1600-tallet, og deres etterkommere (se ''[[Leksikon:skogfinner\|skogfinner]]''). Kven har heller ikke vært brukt om de finlendere som har flyttet til Norge etter 2. verdenskrig, selv om uttrykket «nykvener» har forekommet sporadisk. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[leksikon:Kven\|Kven]]''', ''[[grammatisk tal\|pl.]]'' ''kvener'', er en skandinavisk betegnelse som i middelalderen ble brukt om et finsk folk som holdt til i traktene rundt Bottenviken og som senere ble brukt om mennesker med finsk bakgrunn i Nord-Norge og deres etterkommere. Betegnelsen har vanligvis ikke blitt brukt om de finner som kom til Finnskogene på Østlandet, især på 1600-tallet, og deres etterkommere (se ''[[Leksikon:skogfinner\|skogfinner]]''). Kven har heller ikke vært brukt om de finlendere som har flyttet til Norge etter 2. verdenskrig, selv om uttrykket «nykvener» har forekommet sporadisk. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Opprinnelsen til begrepet kven har i lang tid vært et heftig diskutert forskningstema, især blant finske historikere og filologer. Den tolkningen av kvenbegrepet som i dag synes å ha befestet seg, tross visse lydhistoriske problemer, er at det er avledet av en nordnorsk form av det gammelnorske ordet ''hvein'', i urnordisk ''hvain'', nemlig kvein eller kven, som betyr fuktig eller sumpig mark eller grasmark. Jfr. ''hvein'' i svenske dialekter («lavtliggende, sumpig mark»), dansk ''hvene'' («tynt gras») og i gamle norske dialekter ''hvein, gvein, kvein'' («et slags fint gras»). Kven er således et gammelt skandinavisk eller nordisk ord som beskriver godt det landskap der kvenene bodde opprinnelig. </onlyinclude>		<onlyinclude>Opprinnelsen til begrepet kven har i lang tid vært et heftig diskutert forskningstema, især blant finske historikere og filologer. Den tolkningen av kvenbegrepet som i dag synes å ha befestet seg, tross visse lydhistoriske problemer, er at det er avledet av en nordnorsk form av det gammelnorske ordet ''hvein'', i urnordisk ''hvain'', nemlig kvein eller kven, som betyr fuktig eller sumpig mark eller grasmark. Jfr. ''hvein'' i svenske dialekter («lavtliggende, sumpig mark»), dansk ''hvene'' («tynt gras») og i gamle norske dialekter ''hvein, gvein, kvein'' («et slags fint gras»). Kven er således et gammelt skandinavisk eller nordisk ord som beskriver godt det landskap der kvenene bodde opprinnelig. </onlyinclude>

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:55:14Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:55
Linje 33:		Linje 33:

	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:~~Urfolk~~ og ~~nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]~~		[[Kategori:Kvensk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:finner og kvener~~\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Troms\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Troms\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]~~
	[[Kategori:Finnmark\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finnmark\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]
	{{f2}}		{{f2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Finnmark fylke» til «[[Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Finnmark»

2020-01-02T10:18:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Finnmark fylke» til «Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Finnmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:18
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Troms\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Troms\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Finnmark\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]
	{{f2}}		{{f2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms fylke» til «[[Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

2020-01-02T10:14:25Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Troms fylke» til «Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:14
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:finner og kvener\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:finner og kvener\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Troms fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Troms\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]
	{{f2}}		{{f2}}

Olve Utne på 21. jun. 2013 kl. 12:22

2013-06-21T12:22:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2013 kl. 12:22
Linje 34:		Linje 34:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:kvener\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:finner og kvener\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Troms fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Troms fylke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]
	{{f2}}		{{f2}}

Olve Utne på 20. jun. 2013 kl. 13:45

2013-06-20T13:45:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2013 kl. 13:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|04a2.png\|Stadier i finsk og kvensk migrasjon og bosetning i det nordlige Skandinavia på 1500- til 1700-tallet.}}		<onlyinclude>{{thumb\|04a2.png\|Stadier i finsk og kvensk migrasjon og bosetning i det nordlige Skandinavia på 1500- til 1700-tallet.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|04a1.png\|Kvenenes migrasjonsruter på 1800-tallet.}}		{{thumb\|04a1.png\|Kvenenes migrasjonsruter på 1800-tallet.}}
	{{thumb\|04c.png\|Befolkningen i Finnmark og deler av Troms 1891.}}		{{thumb\|04c.png\|Befolkningen i Finnmark og deler av Troms 1891.}}
	'''Kven''', {{pl.}} ''kvener'', er en skandinavisk betegnelse som i middelalderen ble brukt om et finsk folk som holdt til i traktene rundt Bottenviken og som senere ble brukt om mennesker med finsk bakgrunn i Nord-Norge og deres etterkommere. Betegnelsen har vanligvis ikke blitt brukt om de finner som kom til Finnskogene på Østlandet, især på 1600-tallet, og deres etterkommere (se ''[[Leksikon:skogfinner\|skogfinner]]''). Kven har heller ikke vært brukt om de finlendere som har flyttet til Norge etter 2. verdenskrig, selv om uttrykket «nykvener» har forekommet sporadisk.		<onlyinclude>'''[[leksikon:Kven\|Kven]]''', {{pl.}} ''kvener'', er en skandinavisk betegnelse som i middelalderen ble brukt om et finsk folk som holdt til i traktene rundt Bottenviken og som senere ble brukt om mennesker med finsk bakgrunn i Nord-Norge og deres etterkommere. Betegnelsen har vanligvis ikke blitt brukt om de finner som kom til Finnskogene på Østlandet, især på 1600-tallet, og deres etterkommere (se ''[[Leksikon:skogfinner\|skogfinner]]''). Kven har heller ikke vært brukt om de finlendere som har flyttet til Norge etter 2. verdenskrig, selv om uttrykket «nykvener» har forekommet sporadisk. </onlyinclude>

	Opprinnelsen til begrepet kven har i lang tid vært et heftig diskutert forskningstema, især blant finske historikere og filologer. Den tolkningen av kvenbegrepet som i dag synes å ha befestet seg, tross visse lydhistoriske problemer, er at det er avledet av en nordnorsk form av det gammelnorske ordet ''hvein'', i urnordisk ''hvain'', nemlig kvein eller kven, som betyr fuktig eller sumpig mark eller grasmark. Jfr. ''hvein'' i svenske dialekter («lavtliggende, sumpig mark»), dansk ''hvene'' («tynt gras») og i gamle norske dialekter ''hvein, gvein, kvein'' («et slags fint gras»). Kven er således et gammelt skandinavisk eller nordisk ord som beskriver godt det landskap der kvenene bodde opprinnelig.		<onlyinclude>Opprinnelsen til begrepet kven har i lang tid vært et heftig diskutert forskningstema, især blant finske historikere og filologer. Den tolkningen av kvenbegrepet som i dag synes å ha befestet seg, tross visse lydhistoriske problemer, er at det er avledet av en nordnorsk form av det gammelnorske ordet ''hvein'', i urnordisk ''hvain'', nemlig kvein eller kven, som betyr fuktig eller sumpig mark eller grasmark. Jfr. ''hvein'' i svenske dialekter («lavtliggende, sumpig mark»), dansk ''hvene'' («tynt gras») og i gamle norske dialekter ''hvein, gvein, kvein'' («et slags fint gras»). Kven er således et gammelt skandinavisk eller nordisk ord som beskriver godt det landskap der kvenene bodde opprinnelig. </onlyinclude>

	I Finland er ''kainulaiset'' brukt om det samme folket og ''Kainuu'' eller ''Kainuunmaa'' om kystområdene ved Bottenviken i eldre tid; Bottenviken ble kalt Kainuunmeri. Kainuu (eller ''kaino, kainu'' og liknende) som terrengbeskrivende term var særlig mye brukt i det sydvestlige Finland, hvorfra deler av Bottenviken ble kolonisert. Det har trolig urgermansk opprinnelse og betyr «lavlendt mark». Som landskapsnavn ble det især brukt av finske folkegrupper som kom fra de sørøstlige traktene av Finland, som karelerne og savolaxerne. Kainulaiset ble således deres betegnelse på det landet og det folket de møtte her. Nyere forskning har vist at traktene omkring Bottenviken hadde en bofast befolkning alt omkring 500 e.Kr. Det er ikke usannsynlig at middelalderens kvener hadde røtter i denne jernalderbefolkningen.		<onlyinclude>I Finland er ''kainulaiset'' brukt om det samme folket og ''Kainuu'' eller ''Kainuunmaa'' om kystområdene ved Bottenviken i eldre tid; Bottenviken ble kalt Kainuunmeri. </onlyinclude> Kainuu (eller ''kaino, kainu'' og liknende) som terrengbeskrivende term var særlig mye brukt i det sydvestlige Finland, hvorfra deler av Bottenviken ble kolonisert. Det har trolig urgermansk opprinnelse og betyr «lavlendt mark». Som landskapsnavn ble det især brukt av finske folkegrupper som kom fra de sørøstlige traktene av Finland, som karelerne og savolaxerne. Kainulaiset ble således deres betegnelse på det landet og det folket de møtte her. Nyere forskning har vist at traktene omkring Bottenviken hadde en bofast befolkning alt omkring 500 e.Kr. Det er ikke usannsynlig at middelalderens kvener hadde røtter i denne jernalderbefolkningen.

	Kven er altså et gammelt skandinavisk eller nordisk ord. Det forefinnes i flere typer middelalderkilder, både i geografiske beskrivelser og sagaer. Den eldste kilden er Ottars beretning fra slutten av 800-tallet, som temmelig presist omtaler kvenene (Cwenas) og kvenenes land (Cwenaland), atskilt fra naboene, Sverige (svenskenes land), Norge (nordmennenes land) og Finnmark (samenes land). Ut fra beskrivelsen lå Kvenland nettopp rundt Bottenviken. Blant sagaene er Egilssaga den viktigste kilden om kvenene og Kvenland, trolig skrevet av Snorre Sturlasson omkring 1230, slik at sagaens beskrivelse av kvenene kanskje kan gjelde for slutten av 1100-tallet. Gjennom fortellingen om håløygingen [[Torolf Kveldulfsson]]s allianse med kvenenes konge Faravid mot karelerne stadfestes Ottars geografiske plassering av Kvenland.		Kven er altså et gammelt skandinavisk eller nordisk ord. Det forefinnes i flere typer middelalderkilder, både i geografiske beskrivelser og sagaer. Den eldste kilden er Ottars beretning fra slutten av 800-tallet, som temmelig presist omtaler kvenene (Cwenas) og kvenenes land (Cwenaland), atskilt fra naboene, Sverige (svenskenes land), Norge (nordmennenes land) og Finnmark (samenes land). Ut fra beskrivelsen lå Kvenland nettopp rundt Bottenviken. Blant sagaene er Egilssaga den viktigste kilden om kvenene og Kvenland, trolig skrevet av Snorre Sturlasson omkring 1230, slik at sagaens beskrivelse av kvenene kanskje kan gjelde for slutten av 1100-tallet. Gjennom fortellingen om håløygingen [[Torolf Kveldulfsson]]s allianse med kvenenes konge Faravid mot karelerne stadfestes Ottars geografiske plassering av Kvenland.
Linje 34:		Linje 34:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:kvener\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Troms fylke\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]
			{{f2}}

Olve Utne på 26. apr. 2010 kl. 13:14

2010-04-26T13:14:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2010 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|04a2.png\|Stadier i finsk og kvensk migrasjon og bosetning i det nordlige Skandinavia på 1500- til 1700-tallet.}}
			{{thumb\|04a1.png\|Kvenenes migrasjonsruter på 1800-tallet.}}
			{{thumb\|04c.png\|Befolkningen i Finnmark og deler av Troms 1891.}}
	'''Kven''', {{pl.}} ''kvener'', er en skandinavisk betegnelse som i middelalderen ble brukt om et finsk folk som holdt til i traktene rundt Bottenviken og som senere ble brukt om mennesker med finsk bakgrunn i Nord-Norge og deres etterkommere. Betegnelsen har vanligvis ikke blitt brukt om de finner som kom til Finnskogene på Østlandet, især på 1600-tallet, og deres etterkommere (se ''[[Leksikon:skogfinner\|skogfinner]]''). Kven har heller ikke vært brukt om de finlendere som har flyttet til Norge etter 2. verdenskrig, selv om uttrykket «nykvener» har forekommet sporadisk.		'''Kven''', {{pl.}} ''kvener'', er en skandinavisk betegnelse som i middelalderen ble brukt om et finsk folk som holdt til i traktene rundt Bottenviken og som senere ble brukt om mennesker med finsk bakgrunn i Nord-Norge og deres etterkommere. Betegnelsen har vanligvis ikke blitt brukt om de finner som kom til Finnskogene på Østlandet, især på 1600-tallet, og deres etterkommere (se ''[[Leksikon:skogfinner\|skogfinner]]''). Kven har heller ikke vært brukt om de finlendere som har flyttet til Norge etter 2. verdenskrig, selv om uttrykket «nykvener» har forekommet sporadisk.

Marthe Glad: lenker

2009-09-05T09:04:26Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2009 kl. 09:04
Linje 5:		Linje 5:
	I Finland er ''kainulaiset'' brukt om det samme folket og ''Kainuu'' eller ''Kainuunmaa'' om kystområdene ved Bottenviken i eldre tid; Bottenviken ble kalt Kainuunmeri. Kainuu (eller ''kaino, kainu'' og liknende) som terrengbeskrivende term var særlig mye brukt i det sydvestlige Finland, hvorfra deler av Bottenviken ble kolonisert. Det har trolig urgermansk opprinnelse og betyr «lavlendt mark». Som landskapsnavn ble det især brukt av finske folkegrupper som kom fra de sørøstlige traktene av Finland, som karelerne og savolaxerne. Kainulaiset ble således deres betegnelse på det landet og det folket de møtte her. Nyere forskning har vist at traktene omkring Bottenviken hadde en bofast befolkning alt omkring 500 e.Kr. Det er ikke usannsynlig at middelalderens kvener hadde røtter i denne jernalderbefolkningen.		I Finland er ''kainulaiset'' brukt om det samme folket og ''Kainuu'' eller ''Kainuunmaa'' om kystområdene ved Bottenviken i eldre tid; Bottenviken ble kalt Kainuunmeri. Kainuu (eller ''kaino, kainu'' og liknende) som terrengbeskrivende term var særlig mye brukt i det sydvestlige Finland, hvorfra deler av Bottenviken ble kolonisert. Det har trolig urgermansk opprinnelse og betyr «lavlendt mark». Som landskapsnavn ble det især brukt av finske folkegrupper som kom fra de sørøstlige traktene av Finland, som karelerne og savolaxerne. Kainulaiset ble således deres betegnelse på det landet og det folket de møtte her. Nyere forskning har vist at traktene omkring Bottenviken hadde en bofast befolkning alt omkring 500 e.Kr. Det er ikke usannsynlig at middelalderens kvener hadde røtter i denne jernalderbefolkningen.

	Kven er altså et gammelt skandinavisk eller nordisk ord. Det forefinnes i flere typer middelalderkilder, både i geografiske beskrivelser og sagaer. Den eldste kilden er Ottars beretning fra slutten av 800-tallet, som temmelig presist omtaler kvenene (Cwenas) og kvenenes land (Cwenaland), atskilt fra naboene, Sverige (svenskenes land), Norge (nordmennenes land) og Finnmark (samenes land). Ut fra beskrivelsen lå Kvenland nettopp rundt Bottenviken. Blant sagaene er Egilssaga den viktigste kilden om kvenene og Kvenland, trolig skrevet av Snorre Sturlasson omkring 1230, slik at sagaens beskrivelse av kvenene kanskje kan gjelde for slutten av 1100-tallet. Gjennom fortellingen om håløygingen Torolf ~~Kveldulfssons~~ allianse med kvenenes konge Faravid mot karelerne stadfestes Ottars geografiske plassering av Kvenland.		Kven er altså et gammelt skandinavisk eller nordisk ord. Det forefinnes i flere typer middelalderkilder, både i geografiske beskrivelser og sagaer. Den eldste kilden er Ottars beretning fra slutten av 800-tallet, som temmelig presist omtaler kvenene (Cwenas) og kvenenes land (Cwenaland), atskilt fra naboene, Sverige (svenskenes land), Norge (nordmennenes land) og Finnmark (samenes land). Ut fra beskrivelsen lå Kvenland nettopp rundt Bottenviken. Blant sagaene er Egilssaga den viktigste kilden om kvenene og Kvenland, trolig skrevet av Snorre Sturlasson omkring 1230, slik at sagaens beskrivelse av kvenene kanskje kan gjelde for slutten av 1100-tallet. Gjennom fortellingen om håløygingen [[Torolf Kveldulfsson]]s allianse med kvenenes konge Faravid mot karelerne stadfestes Ottars geografiske plassering av Kvenland.

	Karelernes ekspansjon nordvestover som sagaen beskriver, er bekreftet av andre kilder. Denne ekspansjonen tok til omkring 1100, støttet av Novgorod, og betydde en opptrapping av den gamle rivaliseringen om handel med og skattlegging av samene og begynnelsen til slutten på kvenenes selvstendighet. Nøteborgfreden i 1323 fastsatte grensen for det svenske riket i nordøst, mot Novgorod, slik at kvenene ble svenske undersåtter.		Karelernes ekspansjon nordvestover som sagaen beskriver, er bekreftet av andre kilder. Denne ekspansjonen tok til omkring 1100, støttet av Novgorod, og betydde en opptrapping av den gamle rivaliseringen om handel med og skattlegging av samene og begynnelsen til slutten på kvenenes selvstendighet. Nøteborgfreden i 1323 fastsatte grensen for det svenske riket i nordøst, mot Novgorod, slik at kvenene ble svenske undersåtter.

	Imidlertid ble kvenene tillagt visse statsbyggende oppgaver av den svenske kongen i nordområdene gjennom birkarleinstitusjonen, som ble etablert tidlig på 1300-tallet. Birkarlene var privilegerte bønder som især holdt til ved munningen av de store elvene Piteå, Luleå og Torneå. De fikk kongelig særrett på handel med og skattlegging av samene, en ordning som trolig baserte seg på gammel sedvane. En del av ''[[Leksikon:birkarlene\|birkarlene]]'' (s.d.) var svenske bønder som hadde flyttet sørfra, men flertallet var uten tvil kvener. De blir da også i dansk-norsk materiale ofte omtalt som «østkvener». Deres handelsreiser strakte seg helt til markedene ved havet i nord og vest. I dansk-norsk diplommateriale omtales kvenske handelsreiser vinterstid med opptil 300 reinsdyr i raiden. Også Olaus Magnus forteller i sitt verk om de nordiske folk (1560) om kvenenes handelsferder «genom de släta dalgongarne hän imot Norge» hvor de søkte «en trogen vänskap» med nordmennene. Birkarleinstitusjonen ble avviklet i første halvdel av 1600-tallet, som et resultat av utbygging av den kongelige forvaltningen i nord og kjøpstadetablering ved Bottenviken.		Imidlertid ble kvenene tillagt visse statsbyggende oppgaver av den svenske kongen i nordområdene gjennom birkarleinstitusjonen, som ble etablert tidlig på 1300-tallet. [[Birkarlene]] var privilegerte bønder som især holdt til ved munningen av de store elvene Piteå, Luleå og Torneå. De fikk kongelig særrett på handel med og skattlegging av samene, en ordning som trolig baserte seg på gammel sedvane. En del av ''[[Leksikon:birkarlene\|birkarlene]]'' (s.d.) var svenske bønder som hadde flyttet sørfra, men flertallet var uten tvil kvener. De blir da også i dansk-norsk materiale ofte omtalt som «østkvener». Deres handelsreiser strakte seg helt til markedene ved havet i nord og vest. I dansk-norsk diplommateriale omtales kvenske handelsreiser vinterstid med opptil 300 reinsdyr i raiden. Også Olaus Magnus forteller i sitt verk om de nordiske folk (1560) om kvenenes handelsferder «genom de släta dalgongarne hän imot Norge» hvor de søkte «en trogen vänskap» med nordmennene. Birkarleinstitusjonen ble avviklet i første halvdel av 1600-tallet, som et resultat av utbygging av den kongelige forvaltningen i nord og kjøpstadetablering ved [[Bottenviken]].

	En del kvener slo seg ned i Troms og Finnmark alt på 1500-tallet, noe vi ser klart i skattemanntallene der ulike varianter av kven forekommer som etter- eller tilnavn. Både i fiskalt og juridisk materiale gjennom 1600-tallet finner vi dokumentert kvensk tilstedeværelse flere steder i Nord-Norge.		En del kvener slo seg ned i [[Troms]] og [[Finnmark]] alt på 1500-tallet, noe vi ser klart i skattemanntallene der ulike varianter av kven forekommer som etter- eller tilnavn. Både i fiskalt og juridisk materiale gjennom 1600-tallet finner vi dokumentert kvensk tilstedeværelse flere steder i Nord-Norge.

	I senmiddelalderen ekspanderte den finske bondebosettingen fra kystområdene oppover langs de store elvene. Således var det ved midten av 1500-tallet om lag 300 gårder i vel 20 «byar» i Tornedalen nordover til Pello, om lag 150 km fra elvemunningen. Dette var innledningen til den stegvise finske bondekolonisasjonen av lappmarkene. De første konsentrerte finske bosettingene i Nord-Norge i første halvdel av 1700-tallet kan ses som et utslag av denne ekspansjonen, med en rekke bosettinger i fjordstrøk og elvedaler i Nord-Troms og Finnmark. Mens kvenbetegnelsen for lengst var gått ut av bruk i svenske kilder, overlevde den i dansk-norsk bruk. Flere topografiske beskrivelser fra 1700-tallet har presise definisjoner av kvenene, slik at det ikke er tvil om geografisk opprinnelse og etnisitet: De ble kalt kven av nordmennene også lokalt; deres opprinnelsesområde var «Sveriges Torne-Lapland», «Storfinland» osv.; språket var «det Finlandske Tungemaal». Kvener gjorde seg særlig bemerket som bønder; deres agrarkultur ble lenge sett på av myndighetene som en særlig ressurs i nordområdene. For øvrig ble kvener flere steder etter hvert integrert i de tyngre samiske bosettinger, slik at skifte av etnisitet til samisk gjerne ble utfallet, som i Kautokeino, Karasjok og Tanadalen.		I senmiddelalderen ekspanderte den finske bondebosettingen fra kystområdene oppover langs de store elvene. Således var det ved midten av 1500-tallet om lag 300 gårder i vel 20 «byar» i [[Tornedalen]] nordover til [[Pello]], om lag 150 km fra elvemunningen. Dette var innledningen til den stegvise finske bondekolonisasjonen av lappmarkene. De første konsentrerte finske bosettingene i Nord-Norge i første halvdel av 1700-tallet kan ses som et utslag av denne ekspansjonen, med en rekke bosettinger i fjordstrøk og elvedaler i Nord-Troms og Finnmark. Mens kvenbetegnelsen for lengst var gått ut av bruk i svenske kilder, overlevde den i dansk-norsk bruk. Flere topografiske beskrivelser fra 1700-tallet har presise definisjoner av kvenene, slik at det ikke er tvil om geografisk opprinnelse og etnisitet: De ble kalt kven av nordmennene også lokalt; deres opprinnelsesområde var «Sveriges Torne-Lapland», «Storfinland» osv.; språket var «det Finlandske Tungemaal». Kvener gjorde seg særlig bemerket som bønder; deres agrarkultur ble lenge sett på av myndighetene som en særlig ressurs i nordområdene. For øvrig ble kvener flere steder etter hvert integrert i de tyngre samiske bosettinger, slik at skifte av etnisitet til samisk gjerne ble utfallet, som i Kautokeino, Karasjok og Tanadalen.

	På 1800-tallet endret den kvenske innflyttingen til Nord-Norge karakter. Fra om lag 1830 hadde den preg av masseflytting der arbeidsmarkedet i den nå ekspansive kystøkonomien og den nyetablerte gruveindustrien var hovedmekanismen, sammen med demografiske og økonomiske forhold i Nord-Finland og Nord-Sverige og muligheten for videreflytting til Amerika. Det bosettingsmessige hovedtyngdepunkt for kvenene ble nå fjord- og kyststrøk, med en forskyvning østover der Varanger ble kvenenes viktigste destinasjon, med Vadsø som senter, fra 1860-tallet omtalt som «kvenenes hovedstad i Norge»; rundt 1870 var over halvparten av befolkningen i byen kvener Kulminasjonen på masseflyttingen fant sted i 1860-årene; ved århundreskiftet hadde innflyttingen på det nærmeste opphørt. I 1875 var det ifølge folketellingen av samme år ca. 3500 kvener i Troms (7,6 % av befolkningen) og 5800 kvener i Finnmark (24,2 %).		På 1800-tallet endret den kvenske innflyttingen til Nord-Norge karakter. Fra om lag 1830 hadde den preg av masseflytting der arbeidsmarkedet i den nå ekspansive kystøkonomien og den nyetablerte gruveindustrien var hovedmekanismen, sammen med demografiske og økonomiske forhold i Nord-Finland og Nord-Sverige og muligheten for videreflytting til Amerika. Det bosettingsmessige hovedtyngdepunkt for kvenene ble nå fjord- og kyststrøk, med en forskyvning østover der Varanger ble kvenenes viktigste destinasjon, med Vadsø som senter, fra 1860-tallet omtalt som «kvenenes hovedstad i Norge»; rundt 1870 var over halvparten av befolkningen i byen kvener Kulminasjonen på masseflyttingen fant sted i 1860-årene; ved århundreskiftet hadde innflyttingen på det nærmeste opphørt. I 1875 var det ifølge folketellingen av samme år ca. 3500 kvener i Troms (7,6 % av befolkningen) og 5800 kvener i Finnmark (24,2 %).
Linje 21:		Linje 21:
	Denne politikken kan dels forklares som utslag av konkurranse på arbeidsmarkedet mot slutten av 1800-tallet. Men hovedforklaringen er uten tvil å finne i norsk nasjonsbyggingsideologi og i sikkerhetspolitikk i «de utsatte grensestrøk i nord». I denne sammenheng er uttrykk som «den finske fare» illustrerende, et uttrykk som særlig ble anvendt i mellomkrigstida.		Denne politikken kan dels forklares som utslag av konkurranse på arbeidsmarkedet mot slutten av 1800-tallet. Men hovedforklaringen er uten tvil å finne i norsk nasjonsbyggingsideologi og i sikkerhetspolitikk i «de utsatte grensestrøk i nord». I denne sammenheng er uttrykk som «den finske fare» illustrerende, et uttrykk som særlig ble anvendt i mellomkrigstida.

	I tiden etter 2. verdenskrig har kvenene i liten grad blitt gjort til gjenstand for en aktiv og åpen minoritetspolitikk, i skarp motsetning til førkrigstiden og også sammenlignet med situasjonen for samene. På 1980-tallet har kvener organisert seg på lokalt og nasjonalt plan (jf. Norske kveners forbund 1987) og har aktivt arbeidet for styrking og utvikling av kvensk kultur og samfunnsliv. I 1997 ga myndighetene tillatelse til innføring av finsk som fremmedspråk i grunnskolen i Troms og Finnmark. Dessuten har det vært åpnet for forsøk med undervisning i og på k. dialekt. I 1998 vurderer myndighetene å definere kvenene som «nasjonal minoritet» i forbindelse med spørsmålet om norsk ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter.		I tiden etter [[2. verdenskrig]] har kvenene i liten grad blitt gjort til gjenstand for en aktiv og åpen minoritetspolitikk, i skarp motsetning til førkrigstiden og også sammenlignet med situasjonen for samene. På 1980-tallet har kvener organisert seg på lokalt og nasjonalt plan (jf. Norske kveners forbund 1987) og har aktivt arbeidet for styrking og utvikling av kvensk kultur og samfunnsliv. I 1997 ga myndighetene tillatelse til innføring av finsk som fremmedspråk i grunnskolen i [[Troms]] og [[Finnmark]]. Dessuten har det vært åpnet for forsøk med undervisning i og på k. dialekt. I 1998 vurderer myndighetene å definere kvenene som «nasjonal minoritet» i forbindelse med spørsmålet om norsk ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

	I forbindelse med den kvenske organisering og den allmenne oppmerksomheten omkring kvenene i det siste tiåret har det pågått en debatt om etnonymet: Bør kvener kalles kvener, finner, finlendere? Kven er valgt som etnonym av den nasjonale organisasjonen, til tross for at kven ikke er opprinnelig egenbetegnelse. Årsaken er dels historisk og dels praktisk. De fleste alternative norske betegnelser kan innebære uklare definisjoner, f.eks. i forhold til lokale betegnelser på samene og i forhold til mennesker i Norge med finsk statsborgerskap og status som undersått i nasjonalstaten Finland. Kven er for øvrig i dag et innarbeidet begrep både i finsk språk og i litteratur og forskning, likeså i forvaltningen.		I forbindelse med den kvenske organisering og den allmenne oppmerksomheten omkring kvenene i det siste tiåret har det pågått en debatt om etnonymet: Bør kvener kalles kvener, finner, finlendere? Kven er valgt som etnonym av den nasjonale organisasjonen, til tross for at kven ikke er opprinnelig egenbetegnelse. Årsaken er dels historisk og dels praktisk. De fleste alternative norske betegnelser kan innebære uklare definisjoner, f.eks. i forhold til lokale betegnelser på samene og i forhold til mennesker i Norge med finsk statsborgerskap og status som undersått i nasjonalstaten Finland. Kven er for øvrig i dag et innarbeidet begrep både i finsk språk og i litteratur og forskning, likeså i forvaltningen.

Siri J: småpirk

2009-05-06T13:03:43Z

småpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2009 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kven''', {{pl.}} ''kvener'', er en skandinavisk betegnelse som i middelalderen ble brukt om et finsk folk som holdt til i traktene rundt Bottenviken og som senere ble brukt om mennesker med finsk bakgrunn i Nord-Norge og deres etterkommere. Betegnelsen har vanligvis ikke blitt brukt om de finner som kom til Finnskogene på Østlandet, især på 1600-tallet, og deres etterkommere (se skogfinner). Kven har heller ikke vært brukt om de finlendere som har flyttet til Norge etter 2. verdenskrig, selv om uttrykket «nykvener» har forekommet sporadisk.		'''Kven''', {{pl.}} ''kvener'', er en skandinavisk betegnelse som i middelalderen ble brukt om et finsk folk som holdt til i traktene rundt Bottenviken og som senere ble brukt om mennesker med finsk bakgrunn i Nord-Norge og deres etterkommere. Betegnelsen har vanligvis ikke blitt brukt om de finner som kom til Finnskogene på Østlandet, især på 1600-tallet, og deres etterkommere (se ''[[Leksikon:skogfinner\|skogfinner]]''). Kven har heller ikke vært brukt om de finlendere som har flyttet til Norge etter 2. verdenskrig, selv om uttrykket «nykvener» har forekommet sporadisk.

	Opprinnelsen til begrepet kven har i lang tid vært et heftig diskutert forskningstema, især blant finske historikere og filologer. Den tolkningen av kvenbegrepet som i dag synes å ha befestet seg, tross visse lydhistoriske problemer, er at det er avledet av en nordnorsk form av det gammelnorske ordet ''hvein'', i urnordisk ''hvain'', nemlig kvein eller kven, som betyr fuktig eller sumpig mark eller grasmark. {{Jfr.}} ''hvein'' i svenske dialekter («lavtliggende, sumpig mark»), dansk ''hvene'' («tynt gras») og i gamle norske dialekter ''hvein, gvein, kvein'' («et slags fint gras»). Kven er således et gammelt skandinavisk eller nordisk ord som beskriver godt det landskap der kvenene bodde opprinnelig.		Opprinnelsen til begrepet kven har i lang tid vært et heftig diskutert forskningstema, især blant finske historikere og filologer. Den tolkningen av kvenbegrepet som i dag synes å ha befestet seg, tross visse lydhistoriske problemer, er at det er avledet av en nordnorsk form av det gammelnorske ordet ''hvein'', i urnordisk ''hvain'', nemlig kvein eller kven, som betyr fuktig eller sumpig mark eller grasmark. Jfr. ''hvein'' i svenske dialekter («lavtliggende, sumpig mark»), dansk ''hvene'' («tynt gras») og i gamle norske dialekter ''hvein, gvein, kvein'' («et slags fint gras»). Kven er således et gammelt skandinavisk eller nordisk ord som beskriver godt det landskap der kvenene bodde opprinnelig.

	I Finland er ''kainulaiset'' brukt om det samme folket og ''Kainuu'' eller ''Kainuunmaa'' om kystområdene ved Bottenviken i eldre tid; Bottenviken ble kalt Kainuunmeri. Kainuu (eller ''kaino, kainu'' og liknende) som terrengbeskrivende term var særlig mye brukt i det sydvestlige Finland, hvorfra deler av Bottenviken ble kolonisert. Det har trolig urgermansk opprinnelse og betyr «lavlendt mark». Som landskapsnavn ble det især brukt av finske folkegrupper som kom fra de sørøstlige traktene av Finland, som karelerne og savolaxerne. Kainulaiset ble således deres betegnelse på det landet og det folket de møtte her. Nyere forskning har vist at traktene omkring Bottenviken hadde en bofast befolkning alt omkring 500 e.Kr. Det er ikke usannsynlig at middelalderens kvener hadde røtter i denne jernalderbefolkningen.		I Finland er ''kainulaiset'' brukt om det samme folket og ''Kainuu'' eller ''Kainuunmaa'' om kystområdene ved Bottenviken i eldre tid; Bottenviken ble kalt Kainuunmeri. Kainuu (eller ''kaino, kainu'' og liknende) som terrengbeskrivende term var særlig mye brukt i det sydvestlige Finland, hvorfra deler av Bottenviken ble kolonisert. Det har trolig urgermansk opprinnelse og betyr «lavlendt mark». Som landskapsnavn ble det især brukt av finske folkegrupper som kom fra de sørøstlige traktene av Finland, som karelerne og savolaxerne. Kainulaiset ble således deres betegnelse på det landet og det folket de møtte her. Nyere forskning har vist at traktene omkring Bottenviken hadde en bofast befolkning alt omkring 500 e.Kr. Det er ikke usannsynlig at middelalderens kvener hadde røtter i denne jernalderbefolkningen.
Linje 30:		Linje 30:

	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]		[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 4. mai 2009 kl. 14:38

2009-05-04T14:38:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2009 kl. 14:38
Linje 21:		Linje 21:
	Denne politikken kan dels forklares som utslag av konkurranse på arbeidsmarkedet mot slutten av 1800-tallet. Men hovedforklaringen er uten tvil å finne i norsk nasjonsbyggingsideologi og i sikkerhetspolitikk i «de utsatte grensestrøk i nord». I denne sammenheng er uttrykk som «den finske fare» illustrerende, et uttrykk som særlig ble anvendt i mellomkrigstida.		Denne politikken kan dels forklares som utslag av konkurranse på arbeidsmarkedet mot slutten av 1800-tallet. Men hovedforklaringen er uten tvil å finne i norsk nasjonsbyggingsideologi og i sikkerhetspolitikk i «de utsatte grensestrøk i nord». I denne sammenheng er uttrykk som «den finske fare» illustrerende, et uttrykk som særlig ble anvendt i mellomkrigstida.

	I tiden etter 2. verdenskrig har kvenene i liten grad blitt gjort til gjenstand for en aktiv og åpen minoritetspolitikk, i skarp motsetning til førkrigstiden og også sammenlignet med situasjonen for samene. På 1980-tallet har kvener organisert seg på lokalt og nasjonalt plan ({{jf.}} Norske kveners forbund 1987) og har aktivt arbeidet for styrking og utvikling av kvensk kultur og samfunnsliv. I 1997 ga myndighetene tillatelse til innføring av finsk som fremmedspråk i grunnskolen i Troms og Finnmark. Dessuten har det vært åpnet for forsøk med undervisning i og på k. dialekt. I 1998 vurderer myndighetene å definere kvenene som «nasjonal minoritet» i forbindelse med spørsmålet om norsk ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter.		I tiden etter 2. verdenskrig har kvenene i liten grad blitt gjort til gjenstand for en aktiv og åpen minoritetspolitikk, i skarp motsetning til førkrigstiden og også sammenlignet med situasjonen for samene. På 1980-tallet har kvener organisert seg på lokalt og nasjonalt plan (jf. Norske kveners forbund 1987) og har aktivt arbeidet for styrking og utvikling av kvensk kultur og samfunnsliv. I 1997 ga myndighetene tillatelse til innføring av finsk som fremmedspråk i grunnskolen i Troms og Finnmark. Dessuten har det vært åpnet for forsøk med undervisning i og på k. dialekt. I 1998 vurderer myndighetene å definere kvenene som «nasjonal minoritet» i forbindelse med spørsmålet om norsk ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

	I forbindelse med den kvenske organisering og den allmenne oppmerksomheten omkring kvenene i det siste tiåret har det pågått en debatt om etnonymet: Bør kvener kalles kvener, finner, finlendere? Kven er valgt som etnonym av den nasjonale organisasjonen, til tross for at kven ikke er opprinnelig egenbetegnelse. Årsaken er dels historisk og dels praktisk. De fleste alternative norske betegnelser kan innebære uklare definisjoner, f.eks. i forhold til lokale betegnelser på samene og i forhold til mennesker i Norge med finsk statsborgerskap og status som undersått i nasjonalstaten Finland. Kven er for øvrig i dag et innarbeidet begrep både i finsk språk og i litteratur og forskning, likeså i forvaltningen.		I forbindelse med den kvenske organisering og den allmenne oppmerksomheten omkring kvenene i det siste tiåret har det pågått en debatt om etnonymet: Bør kvener kalles kvener, finner, finlendere? Kven er valgt som etnonym av den nasjonale organisasjonen, til tross for at kven ikke er opprinnelig egenbetegnelse. Årsaken er dels historisk og dels praktisk. De fleste alternative norske betegnelser kan innebære uklare definisjoner, f.eks. i forhold til lokale betegnelser på samene og i forhold til mennesker i Norge med finsk statsborgerskap og status som undersått i nasjonalstaten Finland. Kven er for øvrig i dag et innarbeidet begrep både i finsk språk og i litteratur og forskning, likeså i forvaltningen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:14
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:finner og kvener\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:finner og kvener\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Troms fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Troms\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]
	{{f2}}		{{f2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2013 kl. 12:22
Linje 34:		Linje 34:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:kvener\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:finner og kvener\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Troms fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Troms fylke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finland\|{{PAGENAME}}]]
	{{f2}}		{{f2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2010 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|04a2.png\|Stadier i finsk og kvensk migrasjon og bosetning i det nordlige Skandinavia på 1500- til 1700-tallet.}}
			{{thumb\|04a1.png\|Kvenenes migrasjonsruter på 1800-tallet.}}
			{{thumb\|04c.png\|Befolkningen i Finnmark og deler av Troms 1891.}}
	'''Kven''', {{pl.}} ''kvener'', er en skandinavisk betegnelse som i middelalderen ble brukt om et finsk folk som holdt til i traktene rundt Bottenviken og som senere ble brukt om mennesker med finsk bakgrunn i Nord-Norge og deres etterkommere. Betegnelsen har vanligvis ikke blitt brukt om de finner som kom til Finnskogene på Østlandet, især på 1600-tallet, og deres etterkommere (se ''[[Leksikon:skogfinner\|skogfinner]]''). Kven har heller ikke vært brukt om de finlendere som har flyttet til Norge etter 2. verdenskrig, selv om uttrykket «nykvener» har forekommet sporadisk.		'''Kven''', {{pl.}} ''kvener'', er en skandinavisk betegnelse som i middelalderen ble brukt om et finsk folk som holdt til i traktene rundt Bottenviken og som senere ble brukt om mennesker med finsk bakgrunn i Nord-Norge og deres etterkommere. Betegnelsen har vanligvis ikke blitt brukt om de finner som kom til Finnskogene på Østlandet, især på 1600-tallet, og deres etterkommere (se ''[[Leksikon:skogfinner\|skogfinner]]''). Kven har heller ikke vært brukt om de finlendere som har flyttet til Norge etter 2. verdenskrig, selv om uttrykket «nykvener» har forekommet sporadisk.