Leksikon:Kvern - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:12:20Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:12
Linje 3:		Linje 3:
	Til å fange opp vasskraft har det vært brukt enten ''[[Leksikon:vasshjul\|vasshjul]]'' (s.d.) eller kvernkall; på gårds-kverner har den siste vært praktisk talt enerådende, mens vasshjulet i nyere tid ble brukt ved større kverner, f.eks. bygdemøller. Kvernkallen (a) var en loddrett stående stokk med en krans av skovler eller spjell nederst. Gjennom en trerenne (b) ble vannet ledet slik at strålen traff skovlene og drev kallen rundt. Øverst var kallen forlenget med en jerntein (c), i målførene bl.a. kalt spenel/spunnur, m., og snelle, f. Teinen gikk gjennom et rommelig hull i understeinen (d) og endte i et segl eller sigle, dvs. et horisontalt tverrjern (e), som oversteinen (f) hvilte på og som drev den rundt når kallen roterte. Understeinen lå i ro under malingen; den hvilte på et kraftig stillas (g) (lur, m.). Åpningen (h) i understeinen ble tettet igjen med f.eks. en trekubbe (oftest kalt grøtte/gråtte m.) med hull for spenelen. Nederst hvilte kvernkallen med en jerntapp på grunnstokken (i) (også grunnslå, lettestokk o.a.). Fra den frie enden av grunnstokken gikk en stang (j) (et lettetre) opp i k.huset. Med lettetreet kunne kvernkall og overstein senkes eller heves, slik at kverna malte finere eller grovere.		Til å fange opp vasskraft har det vært brukt enten ''[[Leksikon:vasshjul\|vasshjul]]'' (s.d.) eller kvernkall; på gårds-kverner har den siste vært praktisk talt enerådende, mens vasshjulet i nyere tid ble brukt ved større kverner, f.eks. bygdemøller. Kvernkallen (a) var en loddrett stående stokk med en krans av skovler eller spjell nederst. Gjennom en trerenne (b) ble vannet ledet slik at strålen traff skovlene og drev kallen rundt. Øverst var kallen forlenget med en jerntein (c), i målførene bl.a. kalt spenel/spunnur, m., og snelle, f. Teinen gikk gjennom et rommelig hull i understeinen (d) og endte i et segl eller sigle, dvs. et horisontalt tverrjern (e), som oversteinen (f) hvilte på og som drev den rundt når kallen roterte. Understeinen lå i ro under malingen; den hvilte på et kraftig stillas (g) (lur, m.). Åpningen (h) i understeinen ble tettet igjen med f.eks. en trekubbe (oftest kalt grøtte/gråtte m.) med hull for spenelen. Nederst hvilte kvernkallen med en jerntapp på grunnstokken (i) (også grunnslå, lettestokk o.a.). Fra den frie enden av grunnstokken gikk en stang (j) (et lettetre) opp i k.huset. Med lettetreet kunne kvernkall og overstein senkes eller heves, slik at kverna malte finere eller grovere.

	Over kvernsteinene hang en traktformet kornbeholder (k). Den ble kalt via, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', på Øst- og Sørlandet, teine, f., i [[Valdres]], [[Gudbrandsdalen]] og på Vestlandet t.o.m. [[Nordmøre]], skrepp, m. eller f., nordafjells og i [[Østerdalen]]. Under traktåpningen hang skoen (l), en trerenne som var løselig festet til via, og som munnet ut rett over kvernøyet i oversteinen. Skoen hadde en arm med hull (eller hakk) i, der det var plassert en tynn stav (m) som nådde ned på oversteinen. Staven er kalt skaktein, {{m.}}, skakvond, m., skakvol, m., skakmongul, m., o.l. Når kverna gikk, hoppet staven på den ujevne steinoverflaten og ristet skoen, slik at det stadig rant korn ned i kvernøyet. Rundt kvernsteinene gikk en trekarm som samlet melet når det kom ut. Bare på framsida, over melkista, var det åpning.		Over kvernsteinene hang en traktformet kornbeholder (k). Den ble kalt via, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', på Øst- og Sørlandet, teine, f., i [[Valdres]], [[Gudbrandsdalen]] og på Vestlandet t.o.m. [[Nordmøre]], skrepp, m. eller f., nordafjells og i [[Østerdalen]]. Under traktåpningen hang skoen (l), en trerenne som var løselig festet til via, og som munnet ut rett over kvernøyet i oversteinen. Skoen hadde en arm med hull (eller hakk) i, der det var plassert en tynn stav (m) som nådde ned på oversteinen. Staven er kalt skaktein, ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', skakvond, m., skakvol, m., skakmongul, m., o.l. Når kverna gikk, hoppet staven på den ujevne steinoverflaten og ristet skoen, slik at det stadig rant korn ned i kvernøyet. Rundt kvernsteinene gikk en trekarm som samlet melet når det kom ut. Bare på framsida, over melkista, var det åpning.

	En god gårds-kvern kunne male et par tønner korn eller mer i døgnet. De fleste kvernbekker hadde så liten vassføring at kornmaling bare kunne foregå i flomtidene høst og vår. Kverner som kunne brukes året rundt, kaltes årgangs-kverner. {{sign\|H.W.}}		En god gårds-kvern kunne male et par tønner korn eller mer i døgnet. De fleste kvernbekker hadde så liten vassføring at kornmaling bare kunne foregå i flomtidene høst og vår. Kverner som kunne brukes året rundt, kaltes årgangs-kverner. {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:27:44Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:27
Linje 3:		Linje 3:
	Til å fange opp vasskraft har det vært brukt enten ''[[Leksikon:vasshjul\|vasshjul]]'' (s.d.) eller kvernkall; på gårds-kverner har den siste vært praktisk talt enerådende, mens vasshjulet i nyere tid ble brukt ved større kverner, f.eks. bygdemøller. Kvernkallen (a) var en loddrett stående stokk med en krans av skovler eller spjell nederst. Gjennom en trerenne (b) ble vannet ledet slik at strålen traff skovlene og drev kallen rundt. Øverst var kallen forlenget med en jerntein (c), i målførene bl.a. kalt spenel/spunnur, m., og snelle, f. Teinen gikk gjennom et rommelig hull i understeinen (d) og endte i et segl eller sigle, dvs. et horisontalt tverrjern (e), som oversteinen (f) hvilte på og som drev den rundt når kallen roterte. Understeinen lå i ro under malingen; den hvilte på et kraftig stillas (g) (lur, m.). Åpningen (h) i understeinen ble tettet igjen med f.eks. en trekubbe (oftest kalt grøtte/gråtte m.) med hull for spenelen. Nederst hvilte kvernkallen med en jerntapp på grunnstokken (i) (også grunnslå, lettestokk o.a.). Fra den frie enden av grunnstokken gikk en stang (j) (et lettetre) opp i k.huset. Med lettetreet kunne kvernkall og overstein senkes eller heves, slik at kverna malte finere eller grovere.		Til å fange opp vasskraft har det vært brukt enten ''[[Leksikon:vasshjul\|vasshjul]]'' (s.d.) eller kvernkall; på gårds-kverner har den siste vært praktisk talt enerådende, mens vasshjulet i nyere tid ble brukt ved større kverner, f.eks. bygdemøller. Kvernkallen (a) var en loddrett stående stokk med en krans av skovler eller spjell nederst. Gjennom en trerenne (b) ble vannet ledet slik at strålen traff skovlene og drev kallen rundt. Øverst var kallen forlenget med en jerntein (c), i målførene bl.a. kalt spenel/spunnur, m., og snelle, f. Teinen gikk gjennom et rommelig hull i understeinen (d) og endte i et segl eller sigle, dvs. et horisontalt tverrjern (e), som oversteinen (f) hvilte på og som drev den rundt når kallen roterte. Understeinen lå i ro under malingen; den hvilte på et kraftig stillas (g) (lur, m.). Åpningen (h) i understeinen ble tettet igjen med f.eks. en trekubbe (oftest kalt grøtte/gråtte m.) med hull for spenelen. Nederst hvilte kvernkallen med en jerntapp på grunnstokken (i) (også grunnslå, lettestokk o.a.). Fra den frie enden av grunnstokken gikk en stang (j) (et lettetre) opp i k.huset. Med lettetreet kunne kvernkall og overstein senkes eller heves, slik at kverna malte finere eller grovere.

	Over kvernsteinene hang en traktformet kornbeholder (k). Den ble kalt via, {{f.}}, på Øst- og Sørlandet, teine, f., i [[Valdres]], [[Gudbrandsdalen]] og på Vestlandet t.o.m. [[Nordmøre]], skrepp, m. eller f., nordafjells og i [[Østerdalen]]. Under traktåpningen hang skoen (l), en trerenne som var løselig festet til via, og som munnet ut rett over kvernøyet i oversteinen. Skoen hadde en arm med hull (eller hakk) i, der det var plassert en tynn stav (m) som nådde ned på oversteinen. Staven er kalt skaktein, {{m.}}, skakvond, m., skakvol, m., skakmongul, m., o.l. Når kverna gikk, hoppet staven på den ujevne steinoverflaten og ristet skoen, slik at det stadig rant korn ned i kvernøyet. Rundt kvernsteinene gikk en trekarm som samlet melet når det kom ut. Bare på framsida, over melkista, var det åpning.		Over kvernsteinene hang en traktformet kornbeholder (k). Den ble kalt via, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', på Øst- og Sørlandet, teine, f., i [[Valdres]], [[Gudbrandsdalen]] og på Vestlandet t.o.m. [[Nordmøre]], skrepp, m. eller f., nordafjells og i [[Østerdalen]]. Under traktåpningen hang skoen (l), en trerenne som var løselig festet til via, og som munnet ut rett over kvernøyet i oversteinen. Skoen hadde en arm med hull (eller hakk) i, der det var plassert en tynn stav (m) som nådde ned på oversteinen. Staven er kalt skaktein, {{m.}}, skakvond, m., skakvol, m., skakmongul, m., o.l. Når kverna gikk, hoppet staven på den ujevne steinoverflaten og ristet skoen, slik at det stadig rant korn ned i kvernøyet. Rundt kvernsteinene gikk en trekarm som samlet melet når det kom ut. Bare på framsida, over melkista, var det åpning.

	En god gårds-kvern kunne male et par tønner korn eller mer i døgnet. De fleste kvernbekker hadde så liten vassføring at kornmaling bare kunne foregå i flomtidene høst og vår. Kverner som kunne brukes året rundt, kaltes årgangs-kverner. {{sign\|H.W.}}		En god gårds-kvern kunne male et par tønner korn eller mer i døgnet. De fleste kvernbekker hadde så liten vassføring at kornmaling bare kunne foregå i flomtidene høst og vår. Kverner som kunne brukes året rundt, kaltes årgangs-kverner. {{sign\|H.W.}}

Siri J: sign, noe lenking

2008-08-16T09:23:14Z

sign, noe lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL205.jpg\|thumb\|Bekkekvern med kvernkall]]		[[Bilde:NHL205.jpg\|thumb\|Bekkekvern med kvernkall<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Kvern''' drevet med vasskraft ble trolig introdusert i Norge på 1200-tallet. Dermed ble kornmaling mannsarbeid (jf. ''[[Leksikon:kornbehandling\|kornbehandling]]'' ~~VIII~~).		'''Kvern''' drevet med vasskraft ble trolig introdusert i Norge på 1200-tallet. Dermed ble kornmaling mannsarbeid (jf. ''[[Leksikon:kornbehandling\|kornbehandling VIII]]'').
	Til å fange opp vasskraft har det vært brukt enten ''[[Leksikon:vasshjul\|vasshjul]]'' (s.d.) eller kvernkall; på gårds-kverner har den siste vært praktisk talt enerådende, mens vasshjulet i nyere tid ble brukt ved større kverner, f.eks. bygdemøller. Kvernkallen (a) var en loddrett stående stokk med en krans av skovler eller spjell nederst. Gjennom en trerenne (b) ble vannet ledet slik at strålen traff skovlene og drev kallen rundt. Øverst var kallen forlenget med en jerntein (c), i målførene bl.a. kalt spenel/spunnur, m., og snelle, f. Teinen gikk gjennom et rommelig hull i understeinen (d) og endte i et segl eller sigle, dvs. et horisontalt tverrjern (e), som oversteinen (f) hvilte på og som drev den rundt når kallen roterte. Understeinen lå i ro under malingen; den hvilte på et kraftig stillas (g) (lur, m.). Åpningen (h) i understeinen ble tettet igjen med f.eks. en trekubbe (oftest kalt grøtte/gråtte m.) med hull for spenelen. Nederst hvilte kvernkallen med en jerntapp på grunnstokken (i) (også grunnslå, lettestokk o.a.). Fra den frie enden av grunnstokken gikk en stang (j) (et lettetre) opp i k.huset. Med lettetreet kunne kvernkall og overstein senkes eller heves, slik at kverna malte finere eller grovere.		Til å fange opp vasskraft har det vært brukt enten ''[[Leksikon:vasshjul\|vasshjul]]'' (s.d.) eller kvernkall; på gårds-kverner har den siste vært praktisk talt enerådende, mens vasshjulet i nyere tid ble brukt ved større kverner, f.eks. bygdemøller. Kvernkallen (a) var en loddrett stående stokk med en krans av skovler eller spjell nederst. Gjennom en trerenne (b) ble vannet ledet slik at strålen traff skovlene og drev kallen rundt. Øverst var kallen forlenget med en jerntein (c), i målførene bl.a. kalt spenel/spunnur, m., og snelle, f. Teinen gikk gjennom et rommelig hull i understeinen (d) og endte i et segl eller sigle, dvs. et horisontalt tverrjern (e), som oversteinen (f) hvilte på og som drev den rundt når kallen roterte. Understeinen lå i ro under malingen; den hvilte på et kraftig stillas (g) (lur, m.). Åpningen (h) i understeinen ble tettet igjen med f.eks. en trekubbe (oftest kalt grøtte/gråtte m.) med hull for spenelen. Nederst hvilte kvernkallen med en jerntapp på grunnstokken (i) (også grunnslå, lettestokk o.a.). Fra den frie enden av grunnstokken gikk en stang (j) (et lettetre) opp i k.huset. Med lettetreet kunne kvernkall og overstein senkes eller heves, slik at kverna malte finere eller grovere.

	Over kvernsteinene hang en traktformet kornbeholder (k). Den ble kalt via, {{f.}}, på Øst- og Sørlandet, teine, f., i [[Valdres]], [[Gudbrandsdalen]] og på Vestlandet t.o.m. ''Nordmøre'', skrepp, m. eller f., nordafjells og i ~~'''~~Østerdalen~~'''~~. Under traktåpningen hang skoen (l), en trerenne som var løselig festet til via, og som munnet ut rett over kvernøyet i oversteinen. Skoen hadde en arm med hull (eller hakk) i, der det var plassert en tynn stav (m) som nådde ned på oversteinen. Staven er kalt skaktein, {{m.}}, skakvond, m., skakvol, m., skakmongul, m., o.l. Når kverna gikk, hoppet staven på den ujevne steinoverflaten og ristet skoen, slik at det stadig rant korn ned i kvernøyet. Rundt kvernsteinene gikk en trekarm som samlet melet når det kom ut. Bare på framsida, over melkista, var det åpning.		Over kvernsteinene hang en traktformet kornbeholder (k). Den ble kalt via, {{f.}}, på Øst- og Sørlandet, teine, f., i [[Valdres]], [[Gudbrandsdalen]] og på Vestlandet t.o.m. [[Nordmøre]], skrepp, m. eller f., nordafjells og i [[Østerdalen]]. Under traktåpningen hang skoen (l), en trerenne som var løselig festet til via, og som munnet ut rett over kvernøyet i oversteinen. Skoen hadde en arm med hull (eller hakk) i, der det var plassert en tynn stav (m) som nådde ned på oversteinen. Staven er kalt skaktein, {{m.}}, skakvond, m., skakvol, m., skakmongul, m., o.l. Når kverna gikk, hoppet staven på den ujevne steinoverflaten og ristet skoen, slik at det stadig rant korn ned i kvernøyet. Rundt kvernsteinene gikk en trekarm som samlet melet når det kom ut. Bare på framsida, over melkista, var det åpning.

	En god gårds-kvern kunne male et par tønner korn eller mer i døgnet. De fleste kvernbekker hadde så liten vassføring at kornmaling bare kunne foregå i flomtidene høst og vår. Kverner som kunne brukes året rundt, kaltes årgangs-kverner. {{sign\|H.W.}}		En god gårds-kvern kunne male et par tønner korn eller mer i døgnet. De fleste kvernbekker hadde så liten vassføring at kornmaling bare kunne foregå i flomtidene høst og vår. Kverner som kunne brukes året rundt, kaltes årgangs-kverner. {{sign\|H.W.}}

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 15:20

2008-06-23T15:20:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 15:20
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kverner~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mølleindustri\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Bekkekvern med kvernkall '''Kvern''' drevet med vasskraft ble trolig introdusert i Norge på 1200-tallet. Dermed ble kornmaling mannsarbeid (jf. ''[[Leksikon:ko...

2008-06-23T15:19:41Z

Ny side: thumb|Bekkekvern med kvernkall '''Kvern''' drevet med vasskraft ble trolig introdusert i Norge på 1200-tallet. Dermed ble kornmaling mannsarbeid (jf. ''[[Leksikon:ko...

Ny side

[[Bilde:NHL205.jpg|thumb|Bekkekvern med kvernkall]]
'''Kvern''' drevet med vasskraft ble trolig introdusert i Norge på 1200-tallet. Dermed ble kornmaling mannsarbeid (jf. ''[[Leksikon:kornbehandling|kornbehandling]]'' VIII).
Til å fange opp vasskraft har det vært brukt enten ''[[Leksikon:vasshjul|vasshjul]]'' (s.d.) eller kvernkall; på gårds-kverner har den siste vært praktisk talt enerådende, mens vasshjulet i nyere tid ble brukt ved større kverner, f.eks. bygdemøller. Kvernkallen (a) var en loddrett stående stokk med en krans av skovler eller spjell nederst. Gjennom en trerenne (b) ble vannet ledet slik at strålen traff skovlene og drev kallen rundt. Øverst var kallen forlenget med en jerntein (c), i målførene bl.a. kalt spenel/spunnur, m., og snelle, f. Teinen gikk gjennom et rommelig hull i understeinen (d) og endte i et segl eller sigle, dvs. et horisontalt tverrjern (e), som oversteinen (f) hvilte på og som drev den rundt når kallen roterte. Understeinen lå i ro under malingen; den hvilte på et kraftig stillas (g) (lur, m.). Åpningen (h) i understeinen ble tettet igjen med f.eks. en trekubbe (oftest kalt grøtte/gråtte m.) med hull for spenelen. Nederst hvilte kvernkallen med en jerntapp på grunnstokken (i) (også grunnslå, lettestokk o.a.). Fra den frie enden av grunnstokken gikk en stang (j) (et lettetre) opp i k.huset. Med lettetreet kunne kvernkall og overstein senkes eller heves, slik at kverna malte finere eller grovere.

Over kvernsteinene hang en traktformet kornbeholder (k). Den ble kalt via, {{f.}}, på Øst- og Sørlandet, teine, f., i [[Valdres]], [[Gudbrandsdalen]] og på Vestlandet t.o.m. ''Nordmøre'', skrepp, m. eller f., nordafjells og i '''Østerdalen'''. Under traktåpningen hang skoen (l), en trerenne som var løselig festet til via, og som munnet ut rett over kvernøyet i oversteinen. Skoen hadde en arm med hull (eller hakk) i, der det var plassert en tynn stav (m) som nådde ned på oversteinen. Staven er kalt skaktein, {{m.}}, skakvond, m., skakvol, m., skakmongul, m., o.l. Når kverna gikk, hoppet staven på den ujevne steinoverflaten og ristet skoen, slik at det stadig rant korn ned i kvernøyet. Rundt kvernsteinene gikk en trekarm som samlet melet når det kom ut. Bare på framsida, over melkista, var det åpning.

En god gårds-kvern kunne male et par tønner korn eller mer i døgnet. De fleste kvernbekker hadde så liten vassføring at kornmaling bare kunne foregå i flomtidene høst og vår. Kverner som kunne brukes året rundt, kaltes årgangs-kverner. {{sign|H.W.}}

{{nhl}}

[[Kategori:Kverner|{{PAGENAME}}]]

Leksikon:Kvern - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

Siri J: sign, noe lenking

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 15:20

Cnyborg: Ny side: Bekkekvern med kvernkall '''Kvern''' drevet med vasskraft ble trolig introdusert i Norge på 1200-tallet. Dermed ble korn­maling mannsarbeid (jf. ''[[Leksikon:ko...

Cnyborg: Ny side: Bekkekvern med kvernkall '''Kvern''' drevet med vasskraft ble trolig introdusert i Norge på 1200-tallet. Dermed ble kornmaling mannsarbeid (jf. ''[[Leksikon:ko...