Leksikon:Ladested - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:38:52Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:38
Linje 5:		Linje 5:
	[[Fil:05 4.png\|thumb\|300px]]		[[Fil:05 4.png\|thumb\|300px]]
	[[Fil:05 5.png\|thumb\|300px]]		[[Fil:05 5.png\|thumb\|300px]]
	'''Ladested''', n. (av [[norrønt]] ''~~hla∂a~~'', v., stable el. lade, laste).		'''Ladested''', n. (av [[norrønt]] ''hlaða'', v., stable el. lade, laste).

	'''I.''' Opprinnelig (på [[1500-tallet\|1500-]] og tidlig [[1600-tallet\|1600-tall]]) brukt om en havn der varer, spesielt trelast, ble lagt opp for utskipning. Ladesteder ble i utgangspunktet brukt av bønder, og de var ubebygd. På [[Østlandet]] og [[Sørlandet]] etablerte borgere og andre næringsdrivende seg på ladesteder fra slutten av 1500-tallet og spesielt på 1600-tallet, og tok kontroll over handelen der.		'''I.''' Opprinnelig (på [[1500-tallet\|1500-]] og tidlig [[1600-tallet\|1600-tall]]) brukt om en havn der varer, spesielt trelast, ble lagt opp for utskipning. Ladesteder ble i utgangspunktet brukt av bønder, og de var ubebygd. På [[Østlandet]] og [[Sørlandet]] etablerte borgere og andre næringsdrivende seg på ladesteder fra slutten av 1500-tallet og spesielt på 1600-tallet, og tok kontroll over handelen der.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:10:04Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:10
Linje 5:		Linje 5:
	[[Fil:05 4.png\|thumb\|300px]]		[[Fil:05 4.png\|thumb\|300px]]
	[[Fil:05 5.png\|thumb\|300px]]		[[Fil:05 5.png\|thumb\|300px]]
	'''Ladested''', n. (av ~~{{gno.}}~~ ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).		'''Ladested''', n. (av [[norrønt]] ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).

	'''I.''' Opprinnelig (på [[1500-tallet\|1500-]] og tidlig [[1600-tallet\|1600-tall]]) brukt om en havn der varer, spesielt trelast, ble lagt opp for utskipning. Ladesteder ble i utgangspunktet brukt av bønder, og de var ubebygd. På [[Østlandet]] og [[Sørlandet]] etablerte borgere og andre næringsdrivende seg på ladesteder fra slutten av 1500-tallet og spesielt på 1600-tallet, og tok kontroll over handelen der.		'''I.''' Opprinnelig (på [[1500-tallet\|1500-]] og tidlig [[1600-tallet\|1600-tall]]) brukt om en havn der varer, spesielt trelast, ble lagt opp for utskipning. Ladesteder ble i utgangspunktet brukt av bønder, og de var ubebygd. På [[Østlandet]] og [[Sørlandet]] etablerte borgere og andre næringsdrivende seg på ladesteder fra slutten av 1500-tallet og spesielt på 1600-tallet, og tok kontroll over handelen der.

Cnyborg på 3. apr. 2020 kl. 07:08

2020-04-03T07:08:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 07:08
Linje 11:		Linje 11:
	'''II.''' Fra ca. [[1640]], og systematisk fra og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]], ble de gamle ladestedene enten nedlagt eller underordnet den (som regel) nærmeste ''[[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstad]]'' (s.d.). De fleste ladestedene hadde bare rett til å utføre trelast, men enkelte også kjøtt og fetevarer, fisk og hummer, eller kalk, til fremmede steder, og til å innføre kornvarer fra Danmark, men andre varer bare til og fra kjøpstedene i Norge. Enkelte ladesteder, som [[Stavern]], hadde bare rett til å drive innenlands handel. Statens politikk overfor ladestedene var imidlertid inkonsekvent, bl.a. var det uoverensstemmelser mellom kjøpstadsprivilegienes og tollrullenes bestemmelser i enevoldstiden. Ladestedene fikk etter hvert også ofte utvidede handelsrettigheter, til dels på linje med kjøpstedene, og på slutten av [[1700-tallet]] hadde mange ladesteder fulle handelsrettigheter, også i utenrikshandelen.		'''II.''' Fra ca. [[1640]], og systematisk fra og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]], ble de gamle ladestedene enten nedlagt eller underordnet den (som regel) nærmeste ''[[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstad]]'' (s.d.). De fleste ladestedene hadde bare rett til å utføre trelast, men enkelte også kjøtt og fetevarer, fisk og hummer, eller kalk, til fremmede steder, og til å innføre kornvarer fra Danmark, men andre varer bare til og fra kjøpstedene i Norge. Enkelte ladesteder, som [[Stavern]], hadde bare rett til å drive innenlands handel. Statens politikk overfor ladestedene var imidlertid inkonsekvent, bl.a. var det uoverensstemmelser mellom kjøpstadsprivilegienes og tollrullenes bestemmelser i enevoldstiden. Ladestedene fikk etter hvert også ofte utvidede handelsrettigheter, til dels på linje med kjøpstedene, og på slutten av [[1700-tallet]] hadde mange ladesteder fulle handelsrettigheter, også i utenrikshandelen.

	'''III.''' Fra [[1840-årene]] kom ladested til å betegne «et Slags Byer af anden Rang» ([[Anton Martin Schweigaard\|A.M. Schweigaard]]). Ladestedene hadde stort sett samme handelsrettigheter som kjøpstedene, men færre offentlige tjenester enn disse, og dermed mindre offentlige utgifter for innbyggerne. Et ladested var dermed å betrakte som en «kandidatby» med lavere status og prestisje enn en kjøpstad. Mange ladesteder fikk bymessig bebyggelse og ble reelt sett byer med hensyn til funksjoner, innbyggertall og egne organer. Men ladestedsbetegnelsen var knyttet til en havn, slik at det f.eks. var tre ladesteder i og ved [[Mandal]] by, og på [[Vestlandet]] omfattet hvert ladested et større distrikt med en rekke havner: [[~~Nordmøre~~]], [[Romsdal]] og [[Sunnhordland]] – det siste med over 30 underliggende havner og tollsted på [[Stord]]. De fleste av disse fikk aldri noen tettstedsbebyggelse. {{sign\|F.E.E.}}		'''III.''' Fra [[1840-årene]] kom ladested til å betegne «et Slags Byer af anden Rang» ([[Anton Martin Schweigaard\|A.M. Schweigaard]]). Ladestedene hadde stort sett samme handelsrettigheter som kjøpstedene, men færre offentlige tjenester enn disse, og dermed mindre offentlige utgifter for innbyggerne. Et ladested var dermed å betrakte som en «kandidatby» med lavere status og prestisje enn en kjøpstad. Mange ladesteder fikk bymessig bebyggelse og ble reelt sett byer med hensyn til funksjoner, innbyggertall og egne organer. Men ladestedsbetegnelsen var knyttet til en havn, slik at det f.eks. var tre ladesteder i og ved [[Mandal]] by, og på [[Vestlandet]] omfattet hvert ladested et større distrikt med en rekke havner: [[Nordmøre]], [[Romsdal]] og [[Sunnhordland]] – det siste med over 30 underliggende havner og tollsted på [[Stord]]. De fleste av disse fikk aldri noen tettstedsbebyggelse. {{sign\|F.E.E.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 11:39

2020-03-19T11:39:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 11:39
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Ladesteder\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ladesteder\| {{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg: + kart

2013-01-03T09:05:08Z

+ kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 09:05
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:05 1.png\|thumb\|300px]]		[[Fil:05 1.png\|thumb\|300px]]
	[[Fil:05 2.png\|thumb\|300px]]		[[Fil:05 2.png\|thumb\|300px]]
			[[Fil:05 3.png\|thumb\|300px]]
			[[Fil:05 4.png\|thumb\|300px]]
			[[Fil:05 5.png\|thumb\|300px]]
	'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).		'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).

Cnyborg: + kart

2013-01-03T09:03:01Z

+ kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Ladested}}		{{allmenning\|Ladested}}
	[[Fil:05 1.png\|thumb\|~~350px~~]]		[[Fil:05 1.png\|thumb\|300px]]
			[[Fil:05 2.png\|thumb\|300px]]
	'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).		'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).

Cnyborg: + kart

2013-01-03T09:02:21Z

+ kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Ladested}}		{{allmenning\|Ladested}}
			[[Fil:05 1.png\|thumb\|350px]]
	'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).		'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).

Ida Tolgensbakk: Fjerner kategorien Geografi.

2011-01-24T11:58:08Z

Fjerner kategorien Geografi.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2011 kl. 11:58
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Ladesteder\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ladesteder\| {{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Geografi\|{{PAGENAME}}]]~~

Siri J: lenke til allmenningen

2010-03-27T09:45:17Z

lenke til allmenningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2010 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Ladested}}
	'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).		'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-23T12:09:18Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 12:09
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Opprinnelig (på [[1500-tallet\|1500-]] og tidlig [[1600-tallet\|1600-tall]]) brukt om en havn der varer, spesielt trelast, ble lagt opp for utskipning. Ladesteder ble i utgangspunktet brukt av bønder, og de var ubebygd. På [[Østlandet]] og [[Sørlandet]] etablerte borgere og andre næringsdrivende seg på ladesteder fra slutten av 1500-tallet og spesielt på 1600-tallet, og tok kontroll over handelen der.		'''I.''' Opprinnelig (på [[1500-tallet\|1500-]] og tidlig [[1600-tallet\|1600-tall]]) brukt om en havn der varer, spesielt trelast, ble lagt opp for utskipning. Ladesteder ble i utgangspunktet brukt av bønder, og de var ubebygd. På [[Østlandet]] og [[Sørlandet]] etablerte borgere og andre næringsdrivende seg på ladesteder fra slutten av 1500-tallet og spesielt på 1600-tallet, og tok kontroll over handelen der.

	'''II.''' Fra ca. 1640, og systematisk fra og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]], ble de gamle ladestedene enten nedlagt eller underordnet den (som regel) nærmeste ''[[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstad]]'' (s.d.). De fleste ladestedene hadde bare rett til å utføre trelast, men enkelte også kjøtt og fetevarer, fisk og hummer, eller kalk, til fremmede steder, og til å innføre kornvarer fra Danmark, men andre varer bare til og fra kjøpstedene i Norge. Enkelte ladesteder, som [[Stavern]], hadde bare rett til å drive innenlands handel. Statens politikk overfor ladestedene var imidlertid inkonsekvent, bl.a. var det uoverensstemmelser mellom kjøpstadsprivilegienes og tollrullenes bestemmelser i enevoldstiden. Ladestedene fikk etter hvert også ofte utvidede handelsrettigheter, til dels på linje med kjøpstedene, og på slutten av [[1700-tallet]] hadde mange ladesteder fulle handelsrettigheter, også i utenrikshandelen.		'''II.''' Fra ca. [[1640]], og systematisk fra og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]], ble de gamle ladestedene enten nedlagt eller underordnet den (som regel) nærmeste ''[[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstad]]'' (s.d.). De fleste ladestedene hadde bare rett til å utføre trelast, men enkelte også kjøtt og fetevarer, fisk og hummer, eller kalk, til fremmede steder, og til å innføre kornvarer fra Danmark, men andre varer bare til og fra kjøpstedene i Norge. Enkelte ladesteder, som [[Stavern]], hadde bare rett til å drive innenlands handel. Statens politikk overfor ladestedene var imidlertid inkonsekvent, bl.a. var det uoverensstemmelser mellom kjøpstadsprivilegienes og tollrullenes bestemmelser i enevoldstiden. Ladestedene fikk etter hvert også ofte utvidede handelsrettigheter, til dels på linje med kjøpstedene, og på slutten av [[1700-tallet]] hadde mange ladesteder fulle handelsrettigheter, også i utenrikshandelen.

	'''III.''' Fra [[1840-årene]] kom ladested til å betegne «et Slags Byer af anden Rang» ([[Anton Martin Schweigaard\|A.M. Schweigaard]]). Ladestedene hadde stort sett samme handelsrettigheter som kjøpstedene, men færre offentlige tjenester enn disse, og dermed mindre offentlige utgifter for innbyggerne. Et ladested var dermed å betrakte som en «kandidatby» med lavere status og prestisje enn en kjøpstad. Mange ladesteder fikk bymessig bebyggelse og ble reelt sett byer med hensyn til funksjoner, innbyggertall og egne organer. Men ladestedsbetegnelsen var knyttet til en havn, slik at det f.eks. var tre ladesteder i og ved [[Mandal]] by, og på [[Vestlandet]] omfattet hvert ladested et større distrikt med en rekke havner: [[Nordmøre]], [[Romsdal]] og [[Sunnhordland]] – det siste med over 30 underliggende havner og tollsted på [[Stord]]. De fleste av disse fikk aldri noen tettstedsbebyggelse. {{sign\|F.E.E.}}		'''III.''' Fra [[1840-årene]] kom ladested til å betegne «et Slags Byer af anden Rang» ([[Anton Martin Schweigaard\|A.M. Schweigaard]]). Ladestedene hadde stort sett samme handelsrettigheter som kjøpstedene, men færre offentlige tjenester enn disse, og dermed mindre offentlige utgifter for innbyggerne. Et ladested var dermed å betrakte som en «kandidatby» med lavere status og prestisje enn en kjøpstad. Mange ladesteder fikk bymessig bebyggelse og ble reelt sett byer med hensyn til funksjoner, innbyggertall og egne organer. Men ladestedsbetegnelsen var knyttet til en havn, slik at det f.eks. var tre ladesteder i og ved [[Mandal]] by, og på [[Vestlandet]] omfattet hvert ladested et større distrikt med en rekke havner: [[Nordmøre]], [[Romsdal]] og [[Sunnhordland]] – det siste med over 30 underliggende havner og tollsted på [[Stord]]. De fleste av disse fikk aldri noen tettstedsbebyggelse. {{sign\|F.E.E.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 09:05
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:05 1.png\|thumb\|300px]]		[[Fil:05 1.png\|thumb\|300px]]
	[[Fil:05 2.png\|thumb\|300px]]		[[Fil:05 2.png\|thumb\|300px]]
			[[Fil:05 3.png\|thumb\|300px]]
			[[Fil:05 4.png\|thumb\|300px]]
			[[Fil:05 5.png\|thumb\|300px]]
	'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).		'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 12:09
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Opprinnelig (på [[1500-tallet\|1500-]] og tidlig [[1600-tallet\|1600-tall]]) brukt om en havn der varer, spesielt trelast, ble lagt opp for utskipning. Ladesteder ble i utgangspunktet brukt av bønder, og de var ubebygd. På [[Østlandet]] og [[Sørlandet]] etablerte borgere og andre næringsdrivende seg på ladesteder fra slutten av 1500-tallet og spesielt på 1600-tallet, og tok kontroll over handelen der.		'''I.''' Opprinnelig (på [[1500-tallet\|1500-]] og tidlig [[1600-tallet\|1600-tall]]) brukt om en havn der varer, spesielt trelast, ble lagt opp for utskipning. Ladesteder ble i utgangspunktet brukt av bønder, og de var ubebygd. På [[Østlandet]] og [[Sørlandet]] etablerte borgere og andre næringsdrivende seg på ladesteder fra slutten av 1500-tallet og spesielt på 1600-tallet, og tok kontroll over handelen der.

	'''II.''' Fra ca. 1640, og systematisk fra og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]], ble de gamle ladestedene enten nedlagt eller underordnet den (som regel) nærmeste ''[[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstad]]'' (s.d.). De fleste ladestedene hadde bare rett til å utføre trelast, men enkelte også kjøtt og fetevarer, fisk og hummer, eller kalk, til fremmede steder, og til å innføre kornvarer fra Danmark, men andre varer bare til og fra kjøpstedene i Norge. Enkelte ladesteder, som [[Stavern]], hadde bare rett til å drive innenlands handel. Statens politikk overfor ladestedene var imidlertid inkonsekvent, bl.a. var det uoverensstemmelser mellom kjøpstadsprivilegienes og tollrullenes bestemmelser i enevoldstiden. Ladestedene fikk etter hvert også ofte utvidede handelsrettigheter, til dels på linje med kjøpstedene, og på slutten av [[1700-tallet]] hadde mange ladesteder fulle handelsrettigheter, også i utenrikshandelen.		'''II.''' Fra ca. [[1640]], og systematisk fra og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]], ble de gamle ladestedene enten nedlagt eller underordnet den (som regel) nærmeste ''[[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstad]]'' (s.d.). De fleste ladestedene hadde bare rett til å utføre trelast, men enkelte også kjøtt og fetevarer, fisk og hummer, eller kalk, til fremmede steder, og til å innføre kornvarer fra Danmark, men andre varer bare til og fra kjøpstedene i Norge. Enkelte ladesteder, som [[Stavern]], hadde bare rett til å drive innenlands handel. Statens politikk overfor ladestedene var imidlertid inkonsekvent, bl.a. var det uoverensstemmelser mellom kjøpstadsprivilegienes og tollrullenes bestemmelser i enevoldstiden. Ladestedene fikk etter hvert også ofte utvidede handelsrettigheter, til dels på linje med kjøpstedene, og på slutten av [[1700-tallet]] hadde mange ladesteder fulle handelsrettigheter, også i utenrikshandelen.

	'''III.''' Fra [[1840-årene]] kom ladested til å betegne «et Slags Byer af anden Rang» ([[Anton Martin Schweigaard\|A.M. Schweigaard]]). Ladestedene hadde stort sett samme handelsrettigheter som kjøpstedene, men færre offentlige tjenester enn disse, og dermed mindre offentlige utgifter for innbyggerne. Et ladested var dermed å betrakte som en «kandidatby» med lavere status og prestisje enn en kjøpstad. Mange ladesteder fikk bymessig bebyggelse og ble reelt sett byer med hensyn til funksjoner, innbyggertall og egne organer. Men ladestedsbetegnelsen var knyttet til en havn, slik at det f.eks. var tre ladesteder i og ved [[Mandal]] by, og på [[Vestlandet]] omfattet hvert ladested et større distrikt med en rekke havner: [[Nordmøre]], [[Romsdal]] og [[Sunnhordland]] – det siste med over 30 underliggende havner og tollsted på [[Stord]]. De fleste av disse fikk aldri noen tettstedsbebyggelse. {{sign\|F.E.E.}}		'''III.''' Fra [[1840-årene]] kom ladested til å betegne «et Slags Byer af anden Rang» ([[Anton Martin Schweigaard\|A.M. Schweigaard]]). Ladestedene hadde stort sett samme handelsrettigheter som kjøpstedene, men færre offentlige tjenester enn disse, og dermed mindre offentlige utgifter for innbyggerne. Et ladested var dermed å betrakte som en «kandidatby» med lavere status og prestisje enn en kjøpstad. Mange ladesteder fikk bymessig bebyggelse og ble reelt sett byer med hensyn til funksjoner, innbyggertall og egne organer. Men ladestedsbetegnelsen var knyttet til en havn, slik at det f.eks. var tre ladesteder i og ved [[Mandal]] by, og på [[Vestlandet]] omfattet hvert ladested et større distrikt med en rekke havner: [[Nordmøre]], [[Romsdal]] og [[Sunnhordland]] – det siste med over 30 underliggende havner og tollsted på [[Stord]]. De fleste av disse fikk aldri noen tettstedsbebyggelse. {{sign\|F.E.E.}}