Leksikon:Laftehus - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:48:29Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:48
Linje 5:		Linje 5:
	Utformingen av laftehodene, det vil si de stokkendene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.		Utformingen av laftehodene, det vil si de stokkendene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.

	Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, {{n.}}, eller nov, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og blant annet på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.		Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', eller nov, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og blant annet på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.

	Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes [[Leksikon:medrag\|me]], medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.		Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes [[Leksikon:medrag\|me]], medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:32:22Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:32
Linje 5:		Linje 5:
	Utformingen av laftehodene, det vil si de stokkendene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.		Utformingen av laftehodene, det vil si de stokkendene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.

	Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, {{n.}}, eller nov, {{f.}} (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og blant annet på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.		Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, {{n.}}, eller nov, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og blant annet på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.

	Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes [[Leksikon:medrag\|me]], medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.		Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes [[Leksikon:medrag\|me]], medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 11:41

2020-03-19T11:41:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 11:41
Linje 21:		Linje 21:

	[[kategori:lafteverk\|{{PAGENAME}}]]		[[kategori:lafteverk\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Hanne Lillevold: dobbelkat.

2012-07-09T12:06:40Z

dobbelkat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2012 kl. 12:06
Linje 19:		Linje 19:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	~~[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[kategori:lafteverk\|{{PAGENAME}}]]		[[kategori:lafteverk\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: endret kategori

2011-07-26T09:13:58Z

endret kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 09:13
Linje 19:		Linje 19:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygninger etter funksjon~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]
	[[kategori:lafteverk\|{{PAGENAME}}]]		[[kategori:lafteverk\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T11:48:32Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:48
Linje 19:		Linje 19:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygningstyper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[kategori:lafteverk\|{{PAGENAME}}]]		[[kategori:lafteverk\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-23T12:13:07Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|lafting}}		{{allmenning\|lafting}}
	[[Bilde:NHL207.jpg\|thumb\|Femvegget (sekslaftet) laftehus med mønsåstak<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL207.jpg\|thumb\|Femvegget (sekslaftet) laftehus med mønsåstak<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Laftehus''', tømmerhus der stokkene ligger vannrett på hverandre. Formen (tverrsnittet) på stokkene har vekslet fra tid til tid og fra sted til sted. I en del distrikter og for enkelte hustypers vedkommende har en helt fram til [[1800-årene]] latt stokkene beholde sin naturlige runding. I andre tilfelle har moten krevd at tømmeret ble tilhogd slik at tverrsnittet ble ovalt. Slikt tømmer kaltes harkedrege, honkedrege, klavedrege, magetelgd, ringhogd ~~o.a~~. Tømmeret kunne også bli flattelgjet og ble da betegnet som bjelket, rydd, røya, skantet, telgjet, trædd ~~o.a~~. På 1600- og 1700-tallet ble dette helst gjort etter at huset var satt opp.		'''Laftehus''', tømmerhus der stokkene ligger vannrett på hverandre. Formen (tverrsnittet) på stokkene har vekslet fra tid til tid og fra sted til sted. I en del distrikter og for enkelte hustypers vedkommende har en helt fram til [[1800-årene]] latt stokkene beholde sin naturlige runding. I andre tilfelle har moten krevd at tømmeret ble tilhogd slik at tverrsnittet ble ovalt. Slikt tømmer kaltes harkedrege, honkedrege, klavedrege, magetelgd, ringhogd pg annet. Tømmeret kunne også bli flattelgjet og ble da betegnet som bjelket, rydd, røya, skantet, telgjet, trædd og annet. På 1600- og 1700-tallet ble dette helst gjort etter at huset var satt opp.

	Utformingen av laftehodene, ~~dvs.~~ de stokkendene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.		Utformingen av laftehodene, det vil si de stokkendene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.

	Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, {{n.}}, eller nov, {{f.}} (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og ~~bl.a.~~ på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.		Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, {{n.}}, eller nov, {{f.}} (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og blant annet på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.

	Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes [[Leksikon:medrag\|me]], medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.		Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes [[Leksikon:medrag\|me]], medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.

	En laftet tømmervegg måtte avstives slik at stokkene forble liggende rett over hverandre. Til dette ble det brukt [[Leksikon:duvlung\|duvlunger]] (også kalt dømlinger ~~e.l.~~, blindinger, lus). Også beitskiene (kinnungene) tjente samme formål, foruten at de dannet feste for dør eller vindu. Fram til [[1300-tallet]] eller noe lenger var sammenføyningen mellom stokker og beitski alltid gjort ved at stokkene ble notet inn i beitskia. Senere ble det i en del strøk av landet vanlig å gjøre det motsatt, mens den gamle framgangsmåten var i bruk helt fram til våre dager på [[Vestlandet]].		En laftet tømmervegg måtte avstives slik at stokkene forble liggende rett over hverandre. Til dette ble det brukt [[Leksikon:duvlung\|duvlunger]] (også kalt dømlinger eller liknende, blindinger, lus). Også beitskiene (kinnungene) tjente samme formål, foruten at de dannet feste for dør eller vindu. Fram til [[1300-tallet]] eller noe lenger var sammenføyningen mellom stokker og beitski alltid gjort ved at stokkene ble notet inn i beitskia. Senere ble det i en del strøk av landet vanlig å gjøre det motsatt, mens den gamle framgangsmåten var i bruk helt fram til våre dager på [[Vestlandet]].

	En omgang stokker kaltes et [[Leksikon:omfar\|omfar]] eller et kvarv. Det første omfaret var svillene, også kalt syller/sydder, laftestokker, syllstokker, tomtestokker. Svillene hadde som regel grovere dimensjoner enn resten av tømmeret; de kunne dessuten være tilhogd på en annen måte. Om en skulle legge langsvillene eller tverrsvillene først, avhang oftest av hvor inngangsdøra skulle være; dørstokken måtte ikke bli for høy. I det øverste hele omfaret på huset hadde stokkene særskilte betegnelser, på langveggen bl.a. lokstokk, raftal, raftelægje, raftestokk, stavlægje (jf. ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), veggeband(stokk) og ålestokk, på tverrveggen bandastokk, brøstmor, krokstokk, røstmor, samhald og skorbite. Den øverste, korte stokken på gavlveggen kaltes gauken, kråka, litlemannen, møningshetta, røstgubben o.a. De øvrige stokkene i gavltrekanten kunne kalles røstkabber eller sneikubber. Kortere stokker mellom et laftepunkt og en dør eller et vindu kaltes kinnunger; kinnung kunne også betegne hele veggen ved siden av døråpningen.		En omgang stokker kaltes et [[Leksikon:omfar\|omfar]] eller et kvarv. Det første omfaret var svillene, også kalt syller/sydder, laftestokker, syllstokker, tomtestokker. Svillene hadde som regel grovere dimensjoner enn resten av tømmeret; de kunne dessuten være tilhogd på en annen måte. Om en skulle legge langsvillene eller tverrsvillene først, avhang oftest av hvor inngangsdøra skulle være; dørstokken måtte ikke bli for høy. I det øverste hele omfaret på huset hadde stokkene særskilte betegnelser, på langveggen bl.a. lokstokk, raftal, raftelægje, raftestokk, stavlægje (jf. ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), veggeband(stokk) og ålestokk, på tverrveggen bandastokk, brøstmor, krokstokk, røstmor, samhald og skorbite. Den øverste, korte stokken på gavlveggen kaltes gauken, kråka, litlemannen, møningshetta, røstgubben o.a. De øvrige stokkene i gavltrekanten kunne kalles røstkabber eller sneikubber. Kortere stokker mellom et laftepunkt og en dør eller et vindu kaltes kinnunger; kinnung kunne også betegne hele veggen ved siden av døråpningen.
Linje 15:		Linje 15:
	I større rom uten himling kunne det være nødvendig å holde veggene i stilling ved hjelp av tverrbjelker som gikk fra veggeband til veggeband (bite, m., rond, f., krone, f., slind, f.) eller fra samhald til samhald (oftest slind, f.). Om taket, se ''[[Leksikon:takkonstruksjon\|takkonstruksjon]]''.		I større rom uten himling kunne det være nødvendig å holde veggene i stilling ved hjelp av tverrbjelker som gikk fra veggeband til veggeband (bite, m., rond, f., krone, f., slind, f.) eller fra samhald til samhald (oftest slind, f.). Om taket, se ''[[Leksikon:takkonstruksjon\|takkonstruksjon]]''.

	I skriftlige kilder fra 1700-tallet og senere er laftehus ofte karakterisert som [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]], tolvlaftet osv. Det vil si at antall laftepunkter er henholdsvis 6, 12 osv. Tidligere var det vanligere å angi antall tømmervegger (femvegget, [[Leksikon:seksvegget\|seksvegget]] ~~osv.~~). {{sign\|H.W.}}		I skriftlige kilder fra 1700-tallet og senere er laftehus ofte karakterisert som [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]], tolvlaftet osv. Det vil si at antall laftepunkter er henholdsvis 6, 12 osv. Tidligere var det vanligere å angi antall tømmervegger (femvegget, [[Leksikon:seksvegget\|seksvegget]] og så videre). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 6. sep. 2008 kl. 20:30

2008-09-06T20:30:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2008 kl. 20:30
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|lafting}}
	[[Bilde:NHL207.jpg\|thumb\|Femvegget (sekslaftet) laftehus med mønsåstak<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL207.jpg\|thumb\|Femvegget (sekslaftet) laftehus med mønsåstak<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Laftehus''', tømmerhus der stokkene ligger vannrett på hverandre. Formen (tverrsnittet) på stokkene har vekslet fra tid til tid og fra sted til sted. I en del distrikter og for enkelte hustypers vedkommende har en helt fram til [[1800-årene]] latt stokkene beholde sin naturlige runding. I andre tilfelle har moten krevd at tømmeret ble tilhogd slik at tverrsnittet ble ovalt. Slikt tømmer kaltes harkedrege, honkedrege, klavedrege, magetelgd, ringhogd o.a. Tømmeret kunne også bli flattelgjet og ble da betegnet som bjelket, rydd, røya, skantet, telgjet, trædd o.a. På 1600- og 1700-tallet ble dette helst gjort etter at huset var satt opp.		'''Laftehus''', tømmerhus der stokkene ligger vannrett på hverandre. Formen (tverrsnittet) på stokkene har vekslet fra tid til tid og fra sted til sted. I en del distrikter og for enkelte hustypers vedkommende har en helt fram til [[1800-årene]] latt stokkene beholde sin naturlige runding. I andre tilfelle har moten krevd at tømmeret ble tilhogd slik at tverrsnittet ble ovalt. Slikt tømmer kaltes harkedrege, honkedrege, klavedrege, magetelgd, ringhogd o.a. Tømmeret kunne også bli flattelgjet og ble da betegnet som bjelket, rydd, røya, skantet, telgjet, trædd o.a. På 1600- og 1700-tallet ble dette helst gjort etter at huset var satt opp.

Siri J: sign, noe wikify

2008-08-16T09:25:23Z

sign, noe wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL207.jpg\|thumb\|Femvegget (sekslaftet) laftehus med mønsåstak]]		[[Bilde:NHL207.jpg\|thumb\|Femvegget (sekslaftet) laftehus med mønsåstak<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Laftehus''', tømmerhus der stokkene ligger vannrett på hverandre. Formen (tverrsnittet) på stokkene har vekslet fra tid til tid og fra sted til sted. I en del distrikter og for enkelte hustypers ~~vedk.~~ har en helt fram til [[1800-årene]] latt stokkene beholde sin naturlige runding. I andre tilfelle har moten krevd at tømmeret ble tilhogd slik at tverrsnittet ble ovalt. Slikt tømmer kaltes harkedrege, honkedrege, klavedrege, magetelgd, ringhogd o.a. Tømmeret kunne også bli flattelgjet og ble da betegnet som bjelket, rydd, røya, skantet, telgjet, trædd o.a. På 1600- og 1700-tallet ble dette helst gjort etter at huset var satt opp.		'''Laftehus''', tømmerhus der stokkene ligger vannrett på hverandre. Formen (tverrsnittet) på stokkene har vekslet fra tid til tid og fra sted til sted. I en del distrikter og for enkelte hustypers vedkommende har en helt fram til [[1800-årene]] latt stokkene beholde sin naturlige runding. I andre tilfelle har moten krevd at tømmeret ble tilhogd slik at tverrsnittet ble ovalt. Slikt tømmer kaltes harkedrege, honkedrege, klavedrege, magetelgd, ringhogd o.a. Tømmeret kunne også bli flattelgjet og ble da betegnet som bjelket, rydd, røya, skantet, telgjet, trædd o.a. På 1600- og 1700-tallet ble dette helst gjort etter at huset var satt opp.

	Utformingen av laftehodene, dvs. de stokkendene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.		Utformingen av laftehodene, dvs. de stokkendene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.
Linje 6:		Linje 6:
	Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, {{n.}}, eller nov, {{f.}} (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og bl.a. på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.		Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, {{n.}}, eller nov, {{f.}} (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og bl.a. på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.

	Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes ''[[Leksikon:medrag\|me]]'', medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.		Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes [[Leksikon:medrag\|me]], medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.

	En laftet tømmervegg måtte avstives slik at stokkene forble liggende rett over hverandre. Til dette ble det brukt ''[[Leksikon:duvlung\|~~duvlung~~]]~~er''~~ (også kalt dømlinger e.l., blindinger, lus). Også beitskiene (kinnungene) tjente samme formål, foruten at de dannet feste for dør eller vindu. Fram til [[1300-tallet]] eller noe lenger var sammenføyningen mellom stokker og beitski alltid gjort ved at stokkene ble notet inn i beitskia. Senere ble det i en del strøk av landet vanlig å gjøre det motsatt, mens den gamle framgangsmåten var i bruk helt fram til våre dager på [[Vestlandet]].		En laftet tømmervegg måtte avstives slik at stokkene forble liggende rett over hverandre. Til dette ble det brukt [[Leksikon:duvlung\|duvlunger]] (også kalt dømlinger e.l., blindinger, lus). Også beitskiene (kinnungene) tjente samme formål, foruten at de dannet feste for dør eller vindu. Fram til [[1300-tallet]] eller noe lenger var sammenføyningen mellom stokker og beitski alltid gjort ved at stokkene ble notet inn i beitskia. Senere ble det i en del strøk av landet vanlig å gjøre det motsatt, mens den gamle framgangsmåten var i bruk helt fram til våre dager på [[Vestlandet]].

	En omgang stokker kaltes et ''[[Leksikon:omfar\|omfar]]'' eller et kvarv. Det første omfaret var svillene, også kalt syller/sydder, laftestokker, syllstokker, tomtestokker. Svillene hadde som regel grovere dimensjoner enn resten av tømmeret; de kunne dessuten være tilhogd på en annen måte. Om en skulle legge langsvillene eller tverrsvillene først, avhang oftest av hvor inngangsdøra skulle være; dørstokken måtte ikke bli for høy. I det øverste hele omfaret på huset hadde stokkene særskilte betegnelser, på langveggen bl.a. lokstokk, raftal, raftelægje, raftestokk, stavlægje (jf. ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), veggeband(stokk) og ålestokk, på tverrveggen bandastokk, brøstmor, krokstokk, røstmor, samhald og skorbite. Den øverste, korte stokken på gavlveggen kaltes gauken, kråka, litlemannen, møningshetta, røstgubben o.a. De øvrige stokkene i gavltrekanten kunne kalles røstkabber eller sneikubber. Kortere stokker mellom et laftepunkt og en dør eller et vindu kaltes kinnunger; kinnung kunne også betegne hele veggen ved siden av døråpningen.		En omgang stokker kaltes et [[Leksikon:omfar\|omfar]] eller et kvarv. Det første omfaret var svillene, også kalt syller/sydder, laftestokker, syllstokker, tomtestokker. Svillene hadde som regel grovere dimensjoner enn resten av tømmeret; de kunne dessuten være tilhogd på en annen måte. Om en skulle legge langsvillene eller tverrsvillene først, avhang oftest av hvor inngangsdøra skulle være; dørstokken måtte ikke bli for høy. I det øverste hele omfaret på huset hadde stokkene særskilte betegnelser, på langveggen bl.a. lokstokk, raftal, raftelægje, raftestokk, stavlægje (jf. ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), veggeband(stokk) og ålestokk, på tverrveggen bandastokk, brøstmor, krokstokk, røstmor, samhald og skorbite. Den øverste, korte stokken på gavlveggen kaltes gauken, kråka, litlemannen, møningshetta, røstgubben o.a. De øvrige stokkene i gavltrekanten kunne kalles røstkabber eller sneikubber. Kortere stokker mellom et laftepunkt og en dør eller et vindu kaltes kinnunger; kinnung kunne også betegne hele veggen ved siden av døråpningen.

	I større rom uten himling kunne det være nødvendig å holde veggene i stilling ved hjelp av tverrbjelker som gikk fra veggeband til veggeband (bite, m., rond, f., krone, f., slind, f.) eller fra samhald til samhald (oftest slind, f.). Om taket, se ''[[Leksikon:takkonstruksjon\|takkonstruksjon]]''.		I større rom uten himling kunne det være nødvendig å holde veggene i stilling ved hjelp av tverrbjelker som gikk fra veggeband til veggeband (bite, m., rond, f., krone, f., slind, f.) eller fra samhald til samhald (oftest slind, f.). Om taket, se ''[[Leksikon:takkonstruksjon\|takkonstruksjon]]''.

	I skriftlige kilder fra 1700-tallet og senere er laftehus ofte karakterisert som ''[[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]]'', tolvlaftet osv. Det vil si at antall laftepunkter er henholdsvis 6, 12 osv. Tidligere var det vanligere å angi antall tømmervegger (femvegget, ''[[Leksikon:seksvegget\|seksvegget]]'' osv.). {{sign\|H.W.}}		I skriftlige kilder fra 1700-tallet og senere er laftehus ofte karakterisert som [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]], tolvlaftet osv. Det vil si at antall laftepunkter er henholdsvis 6, 12 osv. Tidligere var det vanligere å angi antall tømmervegger (femvegget, [[Leksikon:seksvegget\|seksvegget]] osv.). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 28. jul. 2008 kl. 23:11

2008-07-28T23:11:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 23:11
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL207.jpg\|thumb\|Femvegget (sekslaftet) laftehus med mønsåstak]]		[[Bilde:NHL207.jpg\|thumb\|Femvegget (sekslaftet) laftehus med mønsåstak]]
	'''Laftehus''', tømmerhus der stokkene ligger vannrett på hverandre. Formen (tverrsnittet) på stokkene har vekslet fra tid til tid og fra sted til sted. I en del distrikter og for enkelte hustypers vedk. har en helt fram til 1800-årene latt stokkene beholde sin naturlige runding. I andre tilfelle har moten krevd at tømmeret ble tilhogd slik at tverrsnittet ble ovalt. Slikt tømmer kaltes harkedrege, honkedrege, klavedrege, magetelgd, ringhogd o.a. Tømmeret kunne også bli flattelgjet og ble da betegnet som bjelket, rydd, røya, skantet, telgjet, trædd o.a. På 1600- og 1700-tallet ble dette helst gjort etter at huset var satt opp.		'''Laftehus''', tømmerhus der stokkene ligger vannrett på hverandre. Formen (tverrsnittet) på stokkene har vekslet fra tid til tid og fra sted til sted. I en del distrikter og for enkelte hustypers vedk. har en helt fram til [[1800-årene]] latt stokkene beholde sin naturlige runding. I andre tilfelle har moten krevd at tømmeret ble tilhogd slik at tverrsnittet ble ovalt. Slikt tømmer kaltes harkedrege, honkedrege, klavedrege, magetelgd, ringhogd o.a. Tømmeret kunne også bli flattelgjet og ble da betegnet som bjelket, rydd, røya, skantet, telgjet, trædd o.a. På 1600- og 1700-tallet ble dette helst gjort etter at huset var satt opp.

	Utformingen av laftehodene, dvs. de stokkendene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.		Utformingen av laftehodene, dvs. de stokkendene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.
Linje 6:		Linje 6:
	Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, {{n.}}, eller nov, {{f.}} (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og bl.a. på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.		Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, {{n.}}, eller nov, {{f.}} (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og bl.a. på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.

	Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes me, medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.		Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes ''[[Leksikon:medrag\|me]]'', medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.

	En laftet tømmervegg måtte avstives slik at stokkene forble liggende rett over hverandre. Til dette ble det brukt ~~duvlunger~~ (også kalt dømlinger e.l., blindinger, lus). Også beitskiene (kinnungene) tjente samme formål, foruten at de dannet feste for dør eller vindu. Fram til 1300-tallet eller noe lenger var sammenføyningen mellom stokker og beitski alltid gjort ved at stokkene ble notet inn i beitskia. Senere ble det i en del strøk av landet vanlig å gjøre det motsatt, mens den gamle framgangsmåten var i bruk helt fram til våre dager på Vestlandet.		En laftet tømmervegg måtte avstives slik at stokkene forble liggende rett over hverandre. Til dette ble det brukt ''[[Leksikon:duvlung\|duvlung]]er'' (også kalt dømlinger e.l., blindinger, lus). Også beitskiene (kinnungene) tjente samme formål, foruten at de dannet feste for dør eller vindu. Fram til [[1300-tallet]] eller noe lenger var sammenføyningen mellom stokker og beitski alltid gjort ved at stokkene ble notet inn i beitskia. Senere ble det i en del strøk av landet vanlig å gjøre det motsatt, mens den gamle framgangsmåten var i bruk helt fram til våre dager på [[Vestlandet]].

	En omgang stokker kaltes et omfar eller et kvarv. Det første omfaret var svillene, også kalt syller/sydder, laftestokker, syllstokker, tomtestokker. Svillene hadde som regel grovere dimensjoner enn resten av tømmeret; de kunne dessuten være tilhogd på en annen måte. Om en skulle legge langsvillene eller tverrsvillene først, avhang oftest av hvor inngangsdøra skulle være; dørstokken måtte ikke bli for høy. I det øverste hele omfaret på huset hadde stokkene særskilte betegnelser, på langveggen bl.a. lokstokk, raftal, raftelægje, raftestokk, stavlægje (jf. ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), veggeband(stokk) og ålestokk, på tverrveggen bandastokk, brøstmor, krokstokk, røstmor, samhald og skorbite. Den øverste, korte stokken på gavlveggen kaltes gauken, kråka, litlemannen, møningshetta, røstgubben o.a. De øvrige stokkene i gavltrekanten kunne kalles røstkabber eller sneikubber. Kortere stokker mellom et laftepunkt og en dør eller et vindu kaltes kinnunger; kinnung kunne også betegne hele veggen ved siden av døråpningen.		En omgang stokker kaltes et ''[[Leksikon:omfar\|omfar]]'' eller et kvarv. Det første omfaret var svillene, også kalt syller/sydder, laftestokker, syllstokker, tomtestokker. Svillene hadde som regel grovere dimensjoner enn resten av tømmeret; de kunne dessuten være tilhogd på en annen måte. Om en skulle legge langsvillene eller tverrsvillene først, avhang oftest av hvor inngangsdøra skulle være; dørstokken måtte ikke bli for høy. I det øverste hele omfaret på huset hadde stokkene særskilte betegnelser, på langveggen bl.a. lokstokk, raftal, raftelægje, raftestokk, stavlægje (jf. ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), veggeband(stokk) og ålestokk, på tverrveggen bandastokk, brøstmor, krokstokk, røstmor, samhald og skorbite. Den øverste, korte stokken på gavlveggen kaltes gauken, kråka, litlemannen, møningshetta, røstgubben o.a. De øvrige stokkene i gavltrekanten kunne kalles røstkabber eller sneikubber. Kortere stokker mellom et laftepunkt og en dør eller et vindu kaltes kinnunger; kinnung kunne også betegne hele veggen ved siden av døråpningen.

	I større rom uten himling kunne det være nødvendig å holde veggene i stilling ved hjelp av tverrbjelker som gikk fra veggeband til veggeband (bite, m., rond, f., krone, f., slind, f.) eller fra samhald til samhald (oftest slind, f.). Om taket, se ''[[Leksikon:takkonstruksjon\|takkonstruksjon]]''.		I større rom uten himling kunne det være nødvendig å holde veggene i stilling ved hjelp av tverrbjelker som gikk fra veggeband til veggeband (bite, m., rond, f., krone, f., slind, f.) eller fra samhald til samhald (oftest slind, f.). Om taket, se ''[[Leksikon:takkonstruksjon\|takkonstruksjon]]''.

	I skriftlige kilder fra 1700-tallet og senere er laftehus ofte karakterisert som sekslaftet, tolvlaftet osv. Det vil si at antall laftepunkter er henholdsvis 6, 12 osv. Tidligere var det vanligere å angi antall tømmervegger (femvegget, seksvegget osv.). {{sign\|H.W.}}		I skriftlige kilder fra 1700-tallet og senere er laftehus ofte karakterisert som ''[[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]]'', tolvlaftet osv. Det vil si at antall laftepunkter er henholdsvis 6, 12 osv. Tidligere var det vanligere å angi antall tømmervegger (femvegget, ''[[Leksikon:seksvegget\|seksvegget]]'' osv.). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}