Leksikon:Lagdag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:09:56Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:09
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-23T12:16:44Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagdag''', ~~d.e. eg.~~ i eldre rettsspråk betegnelse på den dagen som var fastsatt til sakens endelige avgjørelse. Men ordet kan også forstås som den frist saksøkte hadde rett til dersom han uten lovlig grunn unnlot å møte for retten ved første stevning. Lagdag skulle fastsettes av dommeren og måtte ikke strekke seg ut over nestfølgende tingsesjon. Dersom saksøkte nok en gang unnlot å møte, skulle retten likevel felle dom. Saksøkte var i tillegg skyldig å betale ''[[Leksikon:hjemgjeld\|hjemgjeld]]'' (s.d.). Lagdag ble innført med [[C.5. no. lov]] (1–4–32). I den ~~flg.~~ tid viste det seg at lagdag bidro til at rettergangen, særlig i private søksmål, ofte trakk i langdrag. Lagdag ble derfor avskaffet ved ~~kgl. forordn.~~ 3. juni 1796. {{sign\|S.I.}}		'''Lagdag''', det er egentlig i eldre rettsspråk betegnelse på den dagen som var fastsatt til sakens endelige avgjørelse. Men ordet kan også forstås som den frist saksøkte hadde rett til dersom han uten lovlig grunn unnlot å møte for retten ved første stevning. Lagdag skulle fastsettes av dommeren og måtte ikke strekke seg ut over nestfølgende tingsesjon. Dersom saksøkte nok en gang unnlot å møte, skulle retten likevel felle dom. Saksøkte var i tillegg skyldig å betale ''[[Leksikon:hjemgjeld\|hjemgjeld]]'' (s.d.). Lagdag ble innført med [[C.5. no. lov]] (1–4–32). I den følgende tid viste det seg at lagdag bidro til at rettergangen, særlig i private søksmål, ofte trakk i langdrag. Lagdag ble derfor avskaffet ved kongelig forordning 3. juni [[1796]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 26. okt. 2008 kl. 21:30

2008-10-26T21:30:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2008 kl. 21:30
Linje 1:		Linje 1:
	Lagdag, d.e. eg. i eldre rettsspråk betegnelse på den dagen som var fastsatt til sakens endelige avgjørelse. Men ordet kan også forstås som den frist saksøkte hadde rett til dersom han uten lovlig grunn unnlot å møte for retten ved første stevning. L. skulle fastsettes av dommeren og måtte ikke strekke seg ut over nestfølgende tingsesjon. Dersom saksøkte nok en gang unnlot å møte, skulle retten likevel felle dom. Saksøkte var i tillegg skyldig å betale hjemgjeld (s.d.). L. ble innført med C.5. no. lov (1–4–32). I den flg. tid viste det seg at l. bidro til at rettergangen, særlig i private søksmål, ofte trakk i langdrag. L. ble derfor avskaffet ved kgl. forordn. 3. juni 1796. S.I.		'''Lagdag''', d.e. eg. i eldre rettsspråk betegnelse på den dagen som var fastsatt til sakens endelige avgjørelse. Men ordet kan også forstås som den frist saksøkte hadde rett til dersom han uten lovlig grunn unnlot å møte for retten ved første stevning. Lagdag skulle fastsettes av dommeren og måtte ikke strekke seg ut over nestfølgende tingsesjon. Dersom saksøkte nok en gang unnlot å møte, skulle retten likevel felle dom. Saksøkte var i tillegg skyldig å betale ''[[Leksikon:hjemgjeld\|hjemgjeld]]'' (s.d.). Lagdag ble innført med [[C.5. no. lov]] (1–4–32). I den flg. tid viste det seg at lagdag bidro til at rettergangen, særlig i private søksmål, ofte trakk i langdrag. Lagdag ble derfor avskaffet ved kgl. forordn. 3. juni 1796. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Lagdag, d.e. eg. i eldre rettsspråk betegnelse på den dagen som var fastsatt til sakens endelige avgjørelse. Men ordet kan også forstås som den frist saksøkte hadde rett til dersom ha...

2008-06-27T19:05:49Z

Ny side: Lagdag, d.e. eg. i eldre rettsspråk betegnelse på den dagen som var fastsatt til sakens endelige avgjørelse. Men ordet kan også forstås som den frist saksøkte hadde rett til dersom ha...

Ny side

Lagdag, d.e. eg. i eldre rettsspråk betegnelse på den dagen som var fastsatt til sakens endelige avgjørelse. Men ordet kan også forstås som den frist saksøkte hadde rett til dersom han uten lovlig grunn unnlot å møte for retten ved første stevning. L. skulle fastsettes av dommeren og måtte ikke strekke seg ut over nestfølgende tingsesjon. Dersom saksøkte nok en gang unnlot å møte, skulle retten likevel felle dom. Saksøkte var i tillegg skyldig å betale hjemgjeld (s.d.). L. ble innført med C.5. no. lov (1–4–32). I den flg. tid viste det seg at l. bidro til at rettergangen, særlig i private søksmål, ofte trakk i langdrag. L. ble derfor avskaffet ved kgl. forordn. 3. juni 1796. S.I.

{{nhl}}