Leksikon:Lagmannen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:36Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:39:53Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagmannen'''. Hvor gammel lagmannsinstitusjonen er vet vi ikke, men mye tyder på at den kan føres tilbake til [[vikingtiden]]. Lagmannen var en lovkyndig mann som bisto domstolen på ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' med sine kunnskaper. Hans rettsbelæring betegnes bokstavelig talt som å skjære ut ([[norrønt]] ~~órskur∂r~~) av loven det som var relevant i et aktuelt stridsspørsmål.		'''Lagmannen'''. Hvor gammel lagmannsinstitusjonen er vet vi ikke, men mye tyder på at den kan føres tilbake til [[vikingtiden]]. Lagmannen var en lovkyndig mann som bisto domstolen på ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' med sine kunnskaper. Hans rettsbelæring betegnes bokstavelig talt som å skjære ut ([[norrønt]] órskurðr) av loven det som var relevant i et aktuelt stridsspørsmål.

	Fra å være lovkyndig rådgiver for lagtinget utviklet lagmannen seg i løpet av [[høymiddelalderen]] til å bli kongelig embetsdommer. Denne utviklingen synes å ha vært avsluttet i løpet av [[1200-talet]], trolig alt før [[1250]]. Likevel ble mange tradisjonelle trekk ved lagmannskikkelsen beholdt; eksempelvis ble «orskurd» nå teknisk term for lagmannens dom eller kjennelse.		Fra å være lovkyndig rådgiver for lagtinget utviklet lagmannen seg i løpet av [[høymiddelalderen]] til å bli kongelig embetsdommer. Denne utviklingen synes å ha vært avsluttet i løpet av [[1200-talet]], trolig alt før [[1250]]. Likevel ble mange tradisjonelle trekk ved lagmannskikkelsen beholdt; eksempelvis ble «orskurd» nå teknisk term for lagmannens dom eller kjennelse.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:15:16Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagmannen'''. Hvor gammel lagmannsinstitusjonen er vet vi ikke, men mye tyder på at den kan føres tilbake til [[vikingtiden]]. Lagmannen var en lovkyndig mann som bisto domstolen på ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' med sine kunnskaper. Hans rettsbelæring betegnes bokstavelig talt som å skjære ut (~~{{gno.}}~~ órskur∂r) av loven det som var relevant i et aktuelt stridsspørsmål.		'''Lagmannen'''. Hvor gammel lagmannsinstitusjonen er vet vi ikke, men mye tyder på at den kan føres tilbake til [[vikingtiden]]. Lagmannen var en lovkyndig mann som bisto domstolen på ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' med sine kunnskaper. Hans rettsbelæring betegnes bokstavelig talt som å skjære ut ([[norrønt]] órskur∂r) av loven det som var relevant i et aktuelt stridsspørsmål.

	Fra å være lovkyndig rådgiver for lagtinget utviklet lagmannen seg i løpet av [[høymiddelalderen]] til å bli kongelig embetsdommer. Denne utviklingen synes å ha vært avsluttet i løpet av [[1200-talet]], trolig alt før [[1250]]. Likevel ble mange tradisjonelle trekk ved lagmannskikkelsen beholdt; eksempelvis ble «orskurd» nå teknisk term for lagmannens dom eller kjennelse.		Fra å være lovkyndig rådgiver for lagtinget utviklet lagmannen seg i løpet av [[høymiddelalderen]] til å bli kongelig embetsdommer. Denne utviklingen synes å ha vært avsluttet i løpet av [[1200-talet]], trolig alt før [[1250]]. Likevel ble mange tradisjonelle trekk ved lagmannskikkelsen beholdt; eksempelvis ble «orskurd» nå teknisk term for lagmannens dom eller kjennelse.

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 11:55

2020-03-19T11:55:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 11:55
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-23T13:09:31Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:09
Linje 9:		Linje 9:
	I det nye lagtinget, som ble ''[[Leksikon:overrett\|overrett]]'' og 2. instans i domstolsapparatet, dømte lagmannen sammen med en ''[[Leksikon:lagrette\|lagrette]]'', men lagretten spilte enn heller beskjeden rolle i det nye ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]''. Lagtinget var først og fremst lagmannens domstol. Og selv om lagmannen normalt skulle være 2. instans i rettsapparatet, skulle vanskelige stevnes direkte for lagmannen Dessuten har ''[[Leksikon:sorenskriverne\|sorenskriverne]]'' jevnlig rådført seg med lagmannen. Med lagmannsembetet fulgte forholdsvis høy sosial posisjon, og lagmannen ble ofte oppnevnt til forskjellige kgl. kommisjoner som f.eks. skatte- og matrikkelkommisjoner.		I det nye lagtinget, som ble ''[[Leksikon:overrett\|overrett]]'' og 2. instans i domstolsapparatet, dømte lagmannen sammen med en ''[[Leksikon:lagrette\|lagrette]]'', men lagretten spilte enn heller beskjeden rolle i det nye ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]''. Lagtinget var først og fremst lagmannens domstol. Og selv om lagmannen normalt skulle være 2. instans i rettsapparatet, skulle vanskelige stevnes direkte for lagmannen Dessuten har ''[[Leksikon:sorenskriverne\|sorenskriverne]]'' jevnlig rådført seg med lagmannen. Med lagmannsembetet fulgte forholdsvis høy sosial posisjon, og lagmannen ble ofte oppnevnt til forskjellige kgl. kommisjoner som f.eks. skatte- og matrikkelkommisjoner.

	Lagmannenembetet ble opphevet sammen med lagtingene ved ~~kgl. forordn.~~ av [[11. august]] [[1797]]. {{sign\|S.I.}}		Lagmannenembetet ble opphevet sammen med lagtingene ved kongelig forordning av [[11. august]] [[1797]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: wikify

2008-08-14T14:39:47Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2008 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	Lagmannen. Hvor gammel ~~l.institusjonen~~ er vet vi ikke, men mye tyder på at den kan føres tilbake til vikingtiden. L. var en lovkyndig mann som bisto domstolen på lagtinget med sine kunnskaper. Hans rettsbelæring betegnes bokstavelig talt som å skjære ut (gno. órskur∂r) av loven det som var relevant i et aktuelt stridsspørsmål.		'''Lagmannen'''. Hvor gammel lagmannsinstitusjonen er vet vi ikke, men mye tyder på at den kan føres tilbake til [[vikingtiden]]. Lagmannen var en lovkyndig mann som bisto domstolen på ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' med sine kunnskaper. Hans rettsbelæring betegnes bokstavelig talt som å skjære ut ({{gno.}} órskur∂r) av loven det som var relevant i et aktuelt stridsspørsmål.

	Fra å være lovkyndig rådgiver for lagtinget utviklet l. seg i løpet av høymiddelalderen til å bli kongelig embetsdommer. Denne utviklingen synes å ha vært avsluttet i løpet av 1200-talet, trolig alt før 1250. Likevel ble mange tradisjonelle trekk ved ~~l.skikkelsen~~ beholdt; eksempelvis ble ~~orskurd~~ nå teknisk term for lagmannens dom eller kjennelse.		Fra å være lovkyndig rådgiver for lagtinget utviklet lagmannen seg i løpet av [[høymiddelalderen]] til å bli kongelig embetsdommer. Denne utviklingen synes å ha vært avsluttet i løpet av [[1200-talet]], trolig alt før [[1250]]. Likevel ble mange tradisjonelle trekk ved lagmannskikkelsen beholdt; eksempelvis ble «orskurd» nå teknisk term for lagmannens dom eller kjennelse.

	Siden Jens Arup Seip i 1934 publiserte monografien «Lagmann og lagting» har det vært vanlig å mene at l. i løpet av senmiddelalderen utviklet seg fra å være kongelige embetsdommere til å bli formenn i en kollegial (og nærmest kommunal) bydomstol, lagmannsretten. Og videre er dette blitt forklart med den norske statens påståtte forvitring etter 1350. Mye rett kan det være i dette. Det var likevel ikke slik at forbindelsen kongemakt/l. ble brutt etter 1350, og heller ikke slik at lagmennene uten videre kan regnes som en del av bykommunen. Kongene har etter alt å dømme fortsatt å utnevne l. gjennom hele senmiddelalderen, lagmenn har til og med blitt kalt ned til kongen i København for konsultasjoner, som f.eks. orknøylagmannen før pantsettelsen av øyene til den skotske kongen i 1468 (NglL 2.r. II s. 162f.), og forholdet bondesamfunn-l. forble nært hele perioden igjennom. Særlig gjaldt dette i strøk med få eller svært små byer, som f.eks. i Båhuslen, Agder, Rogaland, Jemtland og Nord-Norge. Nærheten til bondesamfunnet skyldes trolig ikke bare at l. utførte viktige tjenester for bondesamfunnet og jevnlig har holdt stevner ute i bygdene, men også at stillingen som oftest ble rekruttert blant storbønder og knapeadel. Vi har også eksempler på at lagmenn har stilt seg solidariske med bøndene i strid med øvrigheten. Og særlig i skattlandene og i Jemtland utviklet lagmannen seg til å bli en slags landskapstillitsmann, valgt blant sine egne, men stadfestet i embetet av kongen.		Siden [[Jens Arup Seip]] i [[1934]] publiserte monografien «Lagmann og lagting» har det vært vanlig å mene at lagmannen i løpet av senmiddelalderen utviklet seg fra å være kongelige embetsdommere til å bli formenn i en kollegial (og nærmest kommunal) bydomstol, ''[[Leksikon:lagmannsretten\|lagmannsretten]]''. Og videre er dette blitt forklart med den norske statens påståtte forvitring etter [[1350]]. Mye rett kan det være i dette. Det var likevel ikke slik at forbindelsen kongemakt/lagmannen ble brutt etter 1350, og heller ikke slik at lagmennene uten videre kan regnes som en del av bykommunen. Kongene har etter alt å dømme fortsatt å utnevne lagmannen gjennom hele senmiddelalderen, lagmenn har til og med blitt kalt ned til kongen i København for konsultasjoner, som f.eks. orknøylagmannen før pantsettelsen av øyene til den skotske kongen i [[1468]] (''NglL'' 2.r. II s. 162f.), og forholdet bondesamfunn-lagmannen forble nært hele perioden igjennom. Særlig gjaldt dette i strøk med få eller svært små byer, som f.eks. i [[Båhuslen]], [[Agder]], [[Rogaland]], [[Jemtland]] og [[Nord-Norge]]. Nærheten til bondesamfunnet skyldes trolig ikke bare at lagmannen utførte viktige tjenester for bondesamfunnet og jevnlig har holdt stevner ute i bygdene, men også at stillingen som oftest ble rekruttert blant storbønder og ''[[Leksikon:knape\|knapeadel]]''. Vi har også eksempler på at lagmenn har stilt seg solidariske med bøndene i strid med øvrigheten. Og særlig i skattlandene og i Jemtland utviklet lagmannen seg til å bli en slags landskapstillitsmann, valgt blant sine egne, men stadfestet i embetet av kongen.

	Etter 1550 ble l. igjen knyttet nærmere til stat og forvaltning. I økende grad ble l. gjenstand for tiltak fra statsledelsens side, og med sine kunnskaper om gno. lovgivning ble de viktige medarbeidere i arbeidet med å modernisere lovverk og rettsforvaltning i Norge i slutten av 1500-årene. Mens l. omkring år 1500 først og fremst hadde vært knyttet til det distriktet hvor de utøvde sin gjerning, var det hundre år senere ikke uvanlig at l. ble forflyttet fra én lagstol til en annen. Med andre ord, l. utviklet seg etter 1600 til en moderne embetsdommer (jf. lagstol), ~~l.retten~~ ble løsrevet fra byrådet og fikk navnet lagting (s.d.), og lagmannens embetsdistrikt, lagsognet, overtok definitivt de gamle lagdømmenes (s.d.) plass.		Etter [[1550]] ble lagmannen igjen knyttet nærmere til stat og forvaltning. I økende grad ble lagmannen gjenstand for tiltak fra statsledelsens side, og med sine kunnskaper om gno. lovgivning ble de viktige medarbeidere i arbeidet med å modernisere lovverk og rettsforvaltning i Norge i slutten av 1500-årene. Mens lagmannen omkring år 1500 først og fremst hadde vært knyttet til det distriktet hvor de utøvde sin gjerning, var det hundre år senere ikke uvanlig at lagmannen ble forflyttet fra én lagstol til en annen. Med andre ord, lagmannen utviklet seg etter [[1600]] til en moderne embetsdommer (jf. ''[[Leksikon:lagstol\|lagstol]]''), lagmannsretten ble løsrevet fra byrådet og fikk navnet ''[[Leksikon:lagting\|lagting]]'' (s.d.), og lagmannens embetsdistrikt, lagsognet, overtok definitivt de gamle ''[[Leksikon:lagdømmenes\|lagdømmenes]]'' (s.d.) plass.

	I det nye lagtinget, som ble overrett og 2. instans i domstolsapparatet, dømte l. sammen med en lagrette, men lagretten spilte enn heller beskjeden rolle i det nye lagtinget. Lagtinget var først og fremst ~~l.s~~ domstol. Og selv om lagmannen normalt skulle være 2. instans i rettsapparatet, skulle vanskelige stevnes direkte for l. Dessuten har sorenskriverne jevnlig rådført seg med l. Med ~~l.embetet~~ fulgte forholdsvis høy sosial posisjon, og l. ble ofte oppnevnt til forskjellige kgl. kommisjoner som f.eks. skatte- og matrikkelkommisjoner.		I det nye lagtinget, som ble ''[[Leksikon:overrett\|overrett]]'' og 2. instans i domstolsapparatet, dømte lagmannen sammen med en ''[[Leksikon:lagrette\|lagrette]]'', men lagretten spilte enn heller beskjeden rolle i det nye ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]''. Lagtinget var først og fremst lagmannens domstol. Og selv om lagmannen normalt skulle være 2. instans i rettsapparatet, skulle vanskelige stevnes direkte for lagmannen Dessuten har ''[[Leksikon:sorenskriverne\|sorenskriverne]]'' jevnlig rådført seg med lagmannen. Med lagmannsembetet fulgte forholdsvis høy sosial posisjon, og lagmannen ble ofte oppnevnt til forskjellige kgl. kommisjoner som f.eks. skatte- og matrikkelkommisjoner.

	~~L.embetet~~ ble opphevet sammen med lagtingene ved kgl. forordn. av 11. august 1797. S.I.		Lagmannenembetet ble opphevet sammen med lagtingene ved kgl. forordn. av [[11. august]] [[1797]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Lagmannen. Hvor gammel l.institusjonen er vet vi ikke, men mye tyder på at den kan føres tilbake til vikingtiden. L. var en lovkyndig mann som bisto domstolen på lagtinget med sine kunns...

2008-06-27T19:11:19Z

Ny side: Lagmannen. Hvor gammel l.institusjonen er vet vi ikke, men mye tyder på at den kan føres tilbake til vikingtiden. L. var en lovkyndig mann som bisto domstolen på lagtinget med sine kunns...

Ny side

Lagmannen. Hvor gammel l.institusjonen er vet vi ikke, men mye tyder på at den kan føres tilbake til vikingtiden. L. var en lovkyndig mann som bisto domstolen på lagtinget med sine kunnskaper. Hans rettsbelæring betegnes bokstavelig talt som å skjære ut (gno. órskur∂r) av loven det som var relevant i et aktuelt stridsspørsmål.

Fra å være lovkyndig rådgiver for lagtinget utviklet l. seg i løpet av høymiddelalderen til å bli kongelig embetsdommer. Denne utviklingen synes å ha vært avsluttet i løpet av 1200-talet, trolig alt før 1250. Likevel ble mange tradisjonelle trekk ved l.skikkelsen beholdt; eksempelvis ble orskurd nå teknisk term for lagmannens dom eller kjennelse.

Siden Jens Arup Seip i 1934 publiserte monografien «Lagmann og lagting» har det vært vanlig å mene at l. i løpet av senmiddelalderen utviklet seg fra å være kongelige embetsdommere til å bli formenn i en kollegial (og nærmest kommunal) bydomstol, lagmannsretten. Og videre er dette blitt forklart med den norske statens påståtte forvitring etter 1350. Mye rett kan det være i dette. Det var likevel ikke slik at forbindelsen kongemakt/l. ble brutt etter 1350, og heller ikke slik at lagmennene uten videre kan regnes som en del av bykommunen. Kongene har etter alt å dømme fortsatt å utnevne l. gjennom hele senmiddelalderen, lagmenn har til og med blitt kalt ned til kongen i København for konsultasjoner, som f.eks. orknøylagmannen før pantsettelsen av øyene til den skotske kongen i 1468 (NglL 2.r. II s. 162f.), og forholdet bondesamfunn-l. forble nært hele perioden igjennom. Særlig gjaldt dette i strøk med få eller svært små byer, som f.eks. i Båhuslen, Agder, Rogaland, Jemtland og Nord-Norge. Nærheten til bondesamfunnet skyldes trolig ikke bare at l. utførte viktige tjenester for bondesamfunnet og jevnlig har holdt stevner ute i bygdene, men også at stillingen som oftest ble rekruttert blant storbønder og knapeadel. Vi har også eksempler på at lagmenn har stilt seg solidariske med bøndene i strid med øvrigheten. Og særlig i skattlandene og i Jemtland utviklet lagmannen seg til å bli en slags landskapstillitsmann, valgt blant sine egne, men stadfestet i embetet av kongen.

Etter 1550 ble l. igjen knyttet nærmere til stat og forvaltning. I økende grad ble l. gjenstand for tiltak fra statsledelsens side, og med sine kunnskaper om gno. lovgivning ble de viktige medarbeidere i arbeidet med å modernisere lovverk og rettsforvaltning i Norge i slutten av 1500-årene. Mens l. omkring år 1500 først og fremst hadde vært knyttet til det distriktet hvor de utøvde sin gjerning, var det hundre år senere ikke uvanlig at l. ble forflyttet fra én lagstol til en annen. Med andre ord, l. utviklet seg etter 1600 til en moderne embetsdommer (jf. lagstol), l.retten ble løsrevet fra byrådet og fikk navnet lagting (s.d.), og lagmannens embetsdistrikt, lagsognet, overtok definitivt de gamle lagdømmenes (s.d.) plass.

I det nye lagtinget, som ble overrett og 2. instans i domstolsapparatet, dømte l. sammen med en lagrette, men lagretten spilte enn heller beskjeden rolle i det nye lagtinget. Lagtinget var først og fremst l.s domstol. Og selv om lagmannen normalt skulle være 2. instans i rettsapparatet, skulle vanskelige stevnes direkte for l. Dessuten har sorenskriverne jevnlig rådført seg med l. Med l.embetet fulgte forholdsvis høy sosial posisjon, og l. ble ofte oppnevnt til forskjellige kgl. kommisjoner som f.eks. skatte- og matrikkelkommisjoner.

L.embetet ble opphevet sammen med lagtingene ved kgl. forordn. av 11. august 1797. S.I.

{{nhl}}