Leksikon:Landkommissariat - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: lenke

2009-11-23T14:18:44Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 14:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Landkommissariat''' (eller ''generalkommissariat''). Krigene med Sverige på 1600-tallet gjorde det i perioder nødvendig å overføre sentral styringsmakt til norsk jord, ikke minst på det militære og finansielle området. Allerede i 1639 var det blitt opprettet en landkiste, kasse for det militære finansstellet, på Akershus, men det var i [[Hannibal Sehested]]s stattholdertid (1642–51) at denne utviklet seg til et sentralkontor for norsk finansforvaltning. (I den samme perioden ble det opprettet landkister i de danske landskaper, noe som medførte en tilsvarende desentralisering av den danske finansforvaltningen, og som igjen var et resultat av indre politisk strid.)		'''Landkommissariat''' (eller ''generalkommissariat''). Krigene med Sverige på 1600-tallet gjorde det i perioder nødvendig å overføre sentral styringsmakt til norsk jord, ikke minst på det militære og finansielle området. Allerede i 1639 var det blitt opprettet en landkiste, kasse for det militære finansstellet, på Akershus, men det var i [[Hannibal Sehested]]s stattholdertid (1642–51) at denne utviklet seg til et sentralkontor for norsk finansforvaltning. (I den samme perioden ble det opprettet landkister i de danske landskaper, noe som medførte en tilsvarende desentralisering av den danske finansforvaltningen, og som igjen var et resultat av indre politisk strid.)

	I 1643 utnevnte Sehested en generalkommissær som skulle forestå det militære regnskapsvesen og syte for forsyningene. Generalkommissæren var bare ansvarlig overfor stattholderen. Tre år senere ble det opprettet et kollegialt generalkommissariat under ledelse av tre generalkommissærer og med en større stab av kontorpersonale. Også dette kommissariatet sto direkte ansvarlig overfor stattholderen. Kommissærene ble også kalt '''zahlkommissærer'''. Fra 1647 skulle alle norske inntekter innbetales til landkisten på Akershus; generalkommissariatets kompetanse ble dermed utvidet til også å omfatte den sivile finansforvaltning. I virkeligheten ble generalkommissariatet et slags norsk ''[[Leksikon:rentekammer\|rentekammer]]''. I 1650 ble det imidlertid underlagt revisjon fra rentekammeret i København, og med Hannibal Sehesteds fall i 1651 ble det norske generalkommissariatet avskaffet.		I 1643 utnevnte Sehested en generalkommissær som skulle forestå det militære regnskapsvesen og syte for forsyningene. Generalkommissæren var bare ansvarlig overfor stattholderen. Tre år senere ble det opprettet et kollegialt generalkommissariat under ledelse av tre generalkommissærer og med en større stab av kontorpersonale. Også dette kommissariatet sto direkte ansvarlig overfor stattholderen. Kommissærene ble også kalt ''zahlkommissærer''. Fra 1647 skulle alle norske inntekter innbetales til landkisten på Akershus; generalkommissariatets kompetanse ble dermed utvidet til også å omfatte den sivile finansforvaltning. I virkeligheten ble generalkommissariatet et slags norsk ''[[Leksikon:rentekammer\|rentekammer]]''. I 1650 ble det imidlertid underlagt revisjon fra rentekammeret i København, og med Hannibal Sehesteds fall i 1651 ble det norske generalkommissariatet avskaffet.

	Under krigstilstanden mellom Danmark-Norge og Sverige 1657–1660 ble det på nytt opprettet et landkommissariat i Norge, men denne gangen ikke i form av ett sentralt generalkommissariat, men som to landsdelskommissariater; ett for det ''[[Leksikon:Nordafjelske Norge\|nordafjelske Norge]]'' (s.d.) med to generalkommissærer og ett for ''[[Leksikon:Sønnafjelske Norge\|det sønnafjelske]]'' (s.d.) med en generalkommissær og en kommissær. Begge kommissariatene ble oppløst etter krigens slutt i 1660.		Under krigstilstanden mellom Danmark-Norge og Sverige 1657–1660 ble det på nytt opprettet et landkommissariat i Norge, men denne gangen ikke i form av ett sentralt generalkommissariat, men som to landsdelskommissariater; ett for det ''[[Leksikon:Nordafjelske Norge\|nordafjelske Norge]]'' (s.d.) med to generalkommissærer og ett for ''[[Leksikon:Sønnafjelske Norge\|det sønnafjelske]]'' (s.d.) med en generalkommissær og en kommissær. Begge kommissariatene ble oppløst etter krigens slutt i 1660.
Linje 11:		Linje 11:
	I 1680 ble det på nytt utnevnt to landkommissærer i Norge. Disse, som sto direkte under rentekammeret, skulle føre tilsyn med oppebørselsbetjentene, særlig tollerne og stiftamt(stue)-skriverne. Institusjonen fikk imidlertid liten betydning og ble opphevet alt i 1693. (Det var i den samme tiden fem tilsvarende landkommissærer i Danmark.)		I 1680 ble det på nytt utnevnt to landkommissærer i Norge. Disse, som sto direkte under rentekammeret, skulle føre tilsyn med oppebørselsbetjentene, særlig tollerne og stiftamt(stue)-skriverne. Institusjonen fikk imidlertid liten betydning og ble opphevet alt i 1693. (Det var i den samme tiden fem tilsvarende landkommissærer i Danmark.)

	Med opprettelsen av Den norske Zahlkasse i 1714 ble Norge i regnskapsmesig forstand en permanent enhet. {{sign\|S.I.}}		Med opprettelsen av [[Den norske Zahlkasse]] i 1714 ble Norge i regnskapsmesig forstand en permanent enhet. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 18:45

2009-01-24T18:45:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 18:45
Linje 1:		Linje 1:
	Landkommissariat (eller generalkommissariat). Krigene med Sverige på 1600-tallet gjorde det i perioder nødvendig å overføre sentral styringsmakt til norsk jord, ikke minst på det militære og finansielle området. Allerede i 1639 var det blitt opprettet en landkiste, kasse for det militære finansstellet, på Akershus, men det var i Hannibal ~~Sehesteds~~ stattholdertid (1642–51) at denne utviklet seg til et sentralkontor for norsk finansforvaltning. (I den samme perioden ble det opprettet landkister i de danske landskaper, noe som medførte en tilsvarende desentralisering av den danske finansforvaltningen, og som igjen var et resultat av indre politisk strid.)		'''Landkommissariat''' (eller ''generalkommissariat''). Krigene med Sverige på 1600-tallet gjorde det i perioder nødvendig å overføre sentral styringsmakt til norsk jord, ikke minst på det militære og finansielle området. Allerede i 1639 var det blitt opprettet en landkiste, kasse for det militære finansstellet, på Akershus, men det var i [[Hannibal Sehested]]s stattholdertid (1642–51) at denne utviklet seg til et sentralkontor for norsk finansforvaltning. (I den samme perioden ble det opprettet landkister i de danske landskaper, noe som medførte en tilsvarende desentralisering av den danske finansforvaltningen, og som igjen var et resultat av indre politisk strid.)

	I 1643 utnevnte Sehested en generalkommissær som skulle forestå det militære regnskapsvesen og syte for forsyningene. Generalkommissæren var bare ansvarlig overfor stattholderen. Tre år senere ble det opprettet et kollegialt generalkommissariat under ledelse av tre generalkommissærer og med en større stab av kontorpersonale. Også dette kommissariatet sto direkte ~~ansvarlig~~ overfor stattholderen. Kommissærene ble også kalt zahlkommissærer. Fra 1647 skulle alle norske inntekter innbetales til landkisten på Akershus; generalkommissariatets kompetanse ble dermed utvidet til også å omfatte den sivile ~~inansforvaltning~~. I virkeligheten ble generalkommissariatet et slags norsk rentekammer. I 1650 ble det imidlertid underlagt revisjon fra rentekammeret i København, og med Hannibal Sehesteds fall i 1651 ble det norske generalkommissariatet avskaffet.		I 1643 utnevnte Sehested en generalkommissær som skulle forestå det militære regnskapsvesen og syte for forsyningene. Generalkommissæren var bare ansvarlig overfor stattholderen. Tre år senere ble det opprettet et kollegialt generalkommissariat under ledelse av tre generalkommissærer og med en større stab av kontorpersonale. Også dette kommissariatet sto direkte ansvarlig overfor stattholderen. Kommissærene ble også kalt '''zahlkommissærer'''. Fra 1647 skulle alle norske inntekter innbetales til landkisten på Akershus; generalkommissariatets kompetanse ble dermed utvidet til også å omfatte den sivile finansforvaltning. I virkeligheten ble generalkommissariatet et slags norsk ''[[Leksikon:rentekammer\|rentekammer]]''. I 1650 ble det imidlertid underlagt revisjon fra rentekammeret i København, og med Hannibal Sehesteds fall i 1651 ble det norske generalkommissariatet avskaffet.

	Under krigstilstanden mellom Danmark-Norge og Sverige 1657–1660 ble det på nytt opprettet et l. i Norge, men denne gangen ikke i form av ett sentralt generalkommissariat, men som to landsdelskommissariater; ett for det nordafjelske Norge (s.d.) med to generalkommissærer og ett for det sønnafjelske (s.d.) med en generalkommissær og en kommissær. Begge kommissariatene ble oppløst etter krigens slutt i 1660.		Under krigstilstanden mellom Danmark-Norge og Sverige 1657–1660 ble det på nytt opprettet et landkommissariat i Norge, men denne gangen ikke i form av ett sentralt generalkommissariat, men som to landsdelskommissariater; ett for det ''[[Leksikon:Nordafjelske Norge\|nordafjelske Norge]]'' (s.d.) med to generalkommissærer og ett for ''[[Leksikon:Sønnafjelske Norge\|det sønnafjelske]]'' (s.d.) med en generalkommissær og en kommissær. Begge kommissariatene ble oppløst etter krigens slutt i 1660.

	I stedet fosøkte man å bygge opp en permanent sentral norsk finansforvaltning, direkte underordnet rentekammeret i København og atskilt fra den øvrige sivile lokalforvaltning i Norge (jf. amtmann). I 1661 ble det opprettet et felles kassa- og oppebørselskontor i Kristiania under ledelse av to landkommissærer. Dette l. kom imidlertid aldri til å fungere for hele landet. En tid virket det som et kassakontor for Akershus stift. Dette l. ble avskaffet allerede i 1665, og det ble opprettet nye kassa- og oppebørselskontorer for de enkelte stiftene, direkte underlagt sentralstyresmaktene i København (se stiftamtstue).		I stedet fosøkte man å bygge opp en permanent sentral norsk finansforvaltning, direkte underordnet rentekammeret i København og atskilt fra den øvrige sivile lokalforvaltning i Norge (jf. ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]''). I 1661 ble det opprettet et felles kassa- og oppebørselskontor i Kristiania under ledelse av to landkommissærer. Dette landkommissariatet kom imidlertid aldri til å fungere for hele landet. En tid virket det som et kassakontor for Akershus stift. Dette landkommissariatet ble avskaffet allerede i 1665, og det ble opprettet nye kassa- og oppebørselskontorer for de enkelte stiftene, direkte underlagt sentralstyresmaktene i København (se ''[[Leksikon:stiftamtstue\|stiftamtstue]]'').

	Fra 1674–1677 ble generalkommissariatet gjenopprettet i Norge i forbindelse med krigen mot Sverige. Denne gangen var det ett kommissariat for hele landet, men for at dette ikke skulle medføre for stor maktøkning hos stattholderen, som i Hannibal Sehesteds tid, ble generalkommissariatet underlagt et firemanns krigsråd.		Fra 1674–1677 ble generalkommissariatet gjenopprettet i Norge i forbindelse med krigen mot Sverige. Denne gangen var det ett kommissariat for hele landet, men for at dette ikke skulle medføre for stor maktøkning hos stattholderen, som i Hannibal Sehesteds tid, ble generalkommissariatet underlagt et firemanns krigsråd.
Linje 11:		Linje 11:
	I 1680 ble det på nytt utnevnt to landkommissærer i Norge. Disse, som sto direkte under rentekammeret, skulle føre tilsyn med oppebørselsbetjentene, særlig tollerne og stiftamt(stue)-skriverne. Institusjonen fikk imidlertid liten betydning og ble opphevet alt i 1693. (Det var i den samme tiden fem tilsvarende landkommissærer i Danmark.)		I 1680 ble det på nytt utnevnt to landkommissærer i Norge. Disse, som sto direkte under rentekammeret, skulle føre tilsyn med oppebørselsbetjentene, særlig tollerne og stiftamt(stue)-skriverne. Institusjonen fikk imidlertid liten betydning og ble opphevet alt i 1693. (Det var i den samme tiden fem tilsvarende landkommissærer i Danmark.)

	Med opprettelsen av Den norske Zahlkasse i 1714 ble Norge i regnskapsmesig forstand en permanent enhet. S.I.		Med opprettelsen av Den norske Zahlkasse i 1714 ble Norge i regnskapsmesig forstand en permanent enhet. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Landkommissariat (eller generalkommissariat). Krigene med Sverige på 1600-tallet gjorde det i perioder nødvendig å overføre sentral styringsmakt til norsk jord, ikke minst på det milit...

2008-06-29T18:44:49Z

Ny side: Landkommissariat (eller generalkommissariat). Krigene med Sverige på 1600-tallet gjorde det i perioder nødvendig å overføre sentral styringsmakt til norsk jord, ikke minst på det milit...

Ny side

Landkommissariat (eller generalkommissariat). Krigene med Sverige på 1600-tallet gjorde det i perioder nødvendig å overføre sentral styringsmakt til norsk jord, ikke minst på det militære og finansielle området. Allerede i 1639 var det blitt opprettet en landkiste, kasse for det militære finansstellet, på Akershus, men det var i Hannibal Sehesteds stattholdertid (1642–51) at denne utviklet seg til et sentralkontor for norsk finansforvaltning. (I den samme perioden ble det opprettet landkister i de danske landskaper, noe som medførte en tilsvarende desentralisering av den danske finansforvaltningen, og som igjen var et resultat av indre politisk strid.)

I 1643 utnevnte Sehested en generalkommissær som skulle forestå det militære regnskapsvesen og syte for forsyningene. Generalkommissæren var bare ansvarlig overfor stattholderen. Tre år senere ble det opprettet et kollegialt generalkommissariat under ledelse av tre generalkommissærer og med en større stab av kontorpersonale. Også dette kommissariatet sto direkte ansvarlig overfor stattholderen. Kommissærene ble også kalt zahlkommissærer. Fra 1647 skulle alle norske inntekter innbetales til landkisten på Akershus; generalkommissariatets kompetanse ble dermed utvidet til også å omfatte den sivile inansforvaltning. I virkeligheten ble generalkommissariatet et slags norsk rentekammer. I 1650 ble det imidlertid underlagt revisjon fra rentekammeret i København, og med Hannibal Sehesteds fall i 1651 ble det norske generalkommissariatet avskaffet.

Under krigstilstanden mellom Danmark-Norge og Sverige 1657–1660 ble det på nytt opprettet et l. i Norge, men denne gangen ikke i form av ett sentralt generalkommissariat, men som to landsdelskommissariater; ett for det nordafjelske Norge (s.d.) med to generalkommissærer og ett for det sønnafjelske (s.d.) med en generalkommissær og en kommissær. Begge kommissariatene ble oppløst etter krigens slutt i 1660.

I stedet fosøkte man å bygge opp en permanent sentral norsk finansforvaltning, direkte underordnet rentekammeret i København og atskilt fra den øvrige sivile lokalforvaltning i Norge (jf. amtmann). I 1661 ble det opprettet et felles kassa- og oppebørselskontor i Kristiania under ledelse av to landkommissærer. Dette l. kom imidlertid aldri til å fungere for hele landet. En tid virket det som et kassakontor for Akershus stift. Dette l. ble avskaffet allerede i 1665, og det ble opprettet nye kassa- og oppebørselskontorer for de enkelte stiftene, direkte underlagt sentralstyresmaktene i København (se stiftamtstue).

Fra 1674–1677 ble generalkommissariatet gjenopprettet i Norge i forbindelse med krigen mot Sverige. Denne gangen var det ett kommissariat for hele landet, men for at dette ikke skulle medføre for stor maktøkning hos stattholderen, som i Hannibal Sehesteds tid, ble generalkommissariatet underlagt et firemanns krigsråd.

I 1680 ble det på nytt utnevnt to landkommissærer i Norge. Disse, som sto direkte under rentekammeret, skulle føre tilsyn med oppebørselsbetjentene, særlig tollerne og stiftamt(stue)-skriverne. Institusjonen fikk imidlertid liten betydning og ble opphevet alt i 1693. (Det var i den samme tiden fem tilsvarende landkommissærer i Danmark.)

Med opprettelsen av Den norske Zahlkasse i 1714 ble Norge i regnskapsmesig forstand en permanent enhet. S.I.

{{nhl}}