Leksikon:Landsvist- og gridsbrev - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. apr. 2023 kl. 07:12

2023-04-19T07:12:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:12
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:forbrytelser\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:forbrytelser\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 08:19

2015-08-17T08:19:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 08:19
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:forbrytelser\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:forbrytelser\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~brev~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 18. okt. 2008 kl. 08:15

2008-10-18T08:15:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2008 kl. 08:15
Linje 5:		Linje 5:
	Landsvist- og gridsbrev ble utstedt av den norske kansleren, som hadde domsseglet i sin forvaring, og er trolig en av de viktigste grunnene til at en egen norsk kanslerstilling ble bevart etter at sentralforvaltningen var flyttet fra landet rundt år 1400. (Se ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''.) Av brevene framgår det som regel klart at de er utstedt av den norske kansleren på egen hånd i den regjerende konges navn. Således skiller landsvist- og gridsbrev seg ut fra andre kongebrev som vanligvis ble utstedt ved kongens kanselli i København.		Landsvist- og gridsbrev ble utstedt av den norske kansleren, som hadde domsseglet i sin forvaring, og er trolig en av de viktigste grunnene til at en egen norsk kanslerstilling ble bevart etter at sentralforvaltningen var flyttet fra landet rundt år 1400. (Se ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''.) Av brevene framgår det som regel klart at de er utstedt av den norske kansleren på egen hånd i den regjerende konges navn. Således skiller landsvist- og gridsbrev seg ut fra andre kongebrev som vanligvis ble utstedt ved kongens kanselli i København.

	Med reformene innen strafferettspleien fra begynnelsen av 1600-tallet mistet etter hvert landsvist- og gridsbrev sin betydning. På denne tiden ble straffene gjennomgående strengere. Frihetsberøvelse og korporlig straff erstattet i mange tilfeller pengebøter. I første omgang medførte utviklingen at myndighetene var langt mindre villige enn tidligere til å utstede landsvist- og gridsbrev. I løpet av 1600-årene forsvant de fullstendig fra norsk rettsliv. (J. Agerholt: ''~~Landsvistbrev~~''~~, KLNM~~ X.)		Med reformene innen strafferettspleien fra begynnelsen av 1600-tallet mistet etter hvert landsvist- og gridsbrev sin betydning. På denne tiden ble straffene gjennomgående strengere. Frihetsberøvelse og korporlig straff erstattet i mange tilfeller pengebøter. I første omgang medførte utviklingen at myndighetene var langt mindre villige enn tidligere til å utstede landsvist- og gridsbrev. I løpet av 1600-årene forsvant de fullstendig fra norsk rettsliv. (J. Agerholt: «Landsvistbrev», ''KLNM'' X.)

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 18. okt. 2008 kl. 08:00

2008-10-18T08:00:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2008 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Landsvist- og gridsbrev''', [[Leksikon:kongebrev\|kongebrev]] knyttet til den norske drapsprosessen fra slutten av [[høymiddelalderen]] og noen tiår inn i det 17. århundre. Disse brevene er svært formelfaste og endret seg bare ubetydelig i løpet av sin mer enn 300-årige historie.		'''Landsvist- og gridsbrev''', ''[[Leksikon:kongebrev\|kongebrev]]'' knyttet til den norske drapsprosessen fra slutten av [[høymiddelalderen]] og noen tiår inn i det 17. århundre. Disse brevene er svært formelfaste og endret seg bare ubetydelig i løpet av sin mer enn 300-årige historie.

	Gridsbrevet, også kalt ''kongsdagsbrev'', ''fordagsbrev'' eller bare ''dagsbrev'', ga drapsmannen/''[[Leksikon:atvistmannen\|atvistmannen]]'' (s.d.) et midlertidig rettsvern inntil saken var skikkelig undersøkt. Landsvistbrevet ga den/de skyldige permanent rettsvern mot å betale bøter ([[Leksikon:fredkjøp\|fredkjøp]] og tegngilde) til kongen og yte den dreptes arvinger erstatning. Bøtestraff var i eldre tid vanlig for drap, unntatt i de såkalte «ubótamál» ([[Landsloven]] IV, 2, 3, 4 og [[C.4. no. lov]] III, 1 og 2).		Gridsbrevet, også kalt ''kongsdagsbrev'', ''fordagsbrev'' eller bare ''dagsbrev'', ga drapsmannen/''[[Leksikon:atvistmannen\|atvistmannen]]'' (s.d.) et midlertidig rettsvern inntil saken var skikkelig undersøkt. Landsvistbrevet ga den/de skyldige permanent rettsvern mot å betale bøter ([[Leksikon:fredkjøp\|fredkjøp]] og tegngilde) til kongen og yte den dreptes arvinger erstatning. Bøtestraff var i eldre tid vanlig for drap, unntatt i de såkalte «ubótamál» ([[Landsloven]] IV, 2, 3, 4 og [[C.4. no. lov]] III, 1 og 2).

Siri J: wikify

2008-09-01T15:00:07Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2008 kl. 15:00
Linje 1:		Linje 1:
	Landsvist- og gridsbrev, kongebrev knyttet til den norske drapsprosessen fra slutten av ~~høymiddelalderen~~ og noen tiår inn i det 17. ~~årh~~. Disse brevene er svært formelfaste og endret seg bare ubetydelig i løpet av sin mer enn 300-årige historie.		'''Landsvist- og gridsbrev''', [[Leksikon:kongebrev\|kongebrev]] knyttet til den norske drapsprosessen fra slutten av [[høymiddelalderen]] og noen tiår inn i det 17. århundre. Disse brevene er svært formelfaste og endret seg bare ubetydelig i løpet av sin mer enn 300-årige historie.

	Gridsbrevet, også kalt kongsdagsbrev, fordagsbrev eller bare dagsbrev, ga drapsmannen/		Gridsbrevet, også kalt ''kongsdagsbrev'', ''fordagsbrev'' eller bare ''dagsbrev'', ga drapsmannen/''[[Leksikon:atvistmannen\|atvistmannen]]'' (s.d.) et midlertidig rettsvern inntil saken var skikkelig undersøkt. Landsvistbrevet ga den/de skyldige permanent rettsvern mot å betale bøter ([[Leksikon:fredkjøp\|fredkjøp]] og tegngilde) til kongen og yte den dreptes arvinger erstatning. Bøtestraff var i eldre tid vanlig for drap, unntatt i de såkalte «ubótamál» ([[Landsloven]] IV, 2, 3, 4 og [[C.4. no. lov]] III, 1 og 2).
	atvistmannen (s.d.) et midlertidig rettsvern inntil saken var skikkelig undersøkt. Landsvistbrevet ga den/de skyldige permanent rettsvern mot å betale bøter (fredkjøp og tegngilde) til kongen og yte den dreptes arvinger erstatning. Bøtestraff var i eldre tid vanlig for drap, unntatt i de såkalte «ubótamál» (Landsloven IV, 2, 3, 4 og C.4. no. lov III, 1 og 2).

	L. og g. ble utstedt av den norske kansleren, som hadde domsseglet i sin forvaring, og er trolig en av de viktigste grunnene til at en egen norsk kanslerstilling ble bevart etter at sentralforvaltningen var flyttet fra landet rundt år 1400. (Se Norges rikes kansler.) Av brevene framgår det som regel klart at de er utstedt av den norske kansleren på egen hånd i den regjerende konges navn. Således skiller l. og g. seg ut fra andre kongebrev som vanligvis ble utstedt ved kongens kanselli i København.		Landsvist- og gridsbrev ble utstedt av den norske kansleren, som hadde domsseglet i sin forvaring, og er trolig en av de viktigste grunnene til at en egen norsk kanslerstilling ble bevart etter at sentralforvaltningen var flyttet fra landet rundt år 1400. (Se ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''.) Av brevene framgår det som regel klart at de er utstedt av den norske kansleren på egen hånd i den regjerende konges navn. Således skiller landsvist- og gridsbrev seg ut fra andre kongebrev som vanligvis ble utstedt ved kongens kanselli i København.

	Med reformene innen strafferettspleien fra begynnelsen av 1600-tallet mistet etter hvert l. og g. sin betydning. På denne tiden ble straffene gjennomgående strengere. Frihetsberøvelse og korporlig straff erstattet i mange tilfeller pengebøter. I første omgang medførte utviklingen at myndighetene var langt mindre villige enn tidligere til å utstede l. og g. I løpet av 1600-årene forsvant de fullstendig fra norsk rettsliv. (J. Agerholt: Landsvistbrev, KLNM X.)		Med reformene innen strafferettspleien fra begynnelsen av 1600-tallet mistet etter hvert landsvist- og gridsbrev sin betydning. På denne tiden ble straffene gjennomgående strengere. Frihetsberøvelse og korporlig straff erstattet i mange tilfeller pengebøter. I første omgang medførte utviklingen at myndighetene var langt mindre villige enn tidligere til å utstede landsvist- og gridsbrev. I løpet av 1600-årene forsvant de fullstendig fra norsk rettsliv. (J. Agerholt: ''Landsvistbrev'', KLNM X.)

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:forbrytelser\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:brev\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Landsvist- og gridsbrev, kongebrev knyttet til den norske drapsprosessen fra slutten av høymiddelalderen og noen tiår inn i det 17. årh. Disse brevene er svært formelfaste og endret s...

2008-06-29T21:32:41Z

Ny side: Landsvist- og gridsbrev, kongebrev knyttet til den norske drapsprosessen fra slutten av høymiddelalderen og noen tiår inn i det 17. årh. Disse brevene er svært formelfaste og endret s...

Ny side

Landsvist- og gridsbrev, kongebrev knyttet til den norske drapsprosessen fra slutten av høymiddelalderen og noen tiår inn i det 17. årh. Disse brevene er svært formelfaste og endret seg bare ubetydelig i løpet av sin mer enn 300-årige historie.

Gridsbrevet, også kalt kongsdagsbrev, fordagsbrev eller bare dagsbrev, ga drapsmannen/
atvistmannen (s.d.) et midlertidig rettsvern inntil saken var skikkelig undersøkt. Landsvistbrevet ga den/de skyldige permanent rettsvern mot å betale bøter (fredkjøp og tegngilde) til kongen og yte den dreptes arvinger erstatning. Bøtestraff var i eldre tid vanlig for drap, unntatt i de såkalte «ubótamál» (Landsloven IV, 2, 3, 4 og C.4. no. lov III, 1 og 2).

L. og g. ble utstedt av den norske kansleren, som hadde domsseglet i sin forvaring, og er trolig en av de viktigste grunnene til at en egen norsk kanslerstilling ble bevart etter at sentralforvaltningen var flyttet fra landet rundt år 1400. (Se Norges rikes kansler.) Av brevene framgår det som regel klart at de er utstedt av den norske kansleren på egen hånd i den regjerende konges navn. Således skiller l. og g. seg ut fra andre kongebrev som vanligvis ble utstedt ved kongens kanselli i København.

Med reformene innen strafferettspleien fra begynnelsen av 1600-tallet mistet etter hvert l. og g. sin betydning. På denne tiden ble straffene gjennomgående strengere. Frihetsberøvelse og korporlig straff erstattet i mange tilfeller pengebøter. I første omgang medførte utviklingen at myndighetene var langt mindre villige enn tidligere til å utstede l. og g. I løpet av 1600-årene forsvant de fullstendig fra norsk rettsliv. (J. Agerholt: Landsvistbrev, KLNM X.)

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 08:19
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:forbrytelser\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:forbrytelser\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~brev~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]