Leksikon:Laugspatron - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Personer etter virke» til «[[Kategori:Yrkesgrupper»

2019-02-19T09:32:25Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Personer etter virke» til «[[Kategori:Yrkesgrupper»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 09:32
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Personer etter virke~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:laugsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:laugsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: kat

2011-01-27T15:27:17Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2011 kl. 15:27
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~yrker~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Personer etter virke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:laugsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:laugsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-23T15:40:47Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 15:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Laugspatron''', fra 1680-årene kalt ''inspector'' eller ''bisitter'', var en magistratsperson som skulle se til at lovene ~~vedr.~~ ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesenet]]'' (s.d.) ble overholdt, og som derfor ~~bl.a.~~ skulle overvære alle laugsmøter og godkjenne de vedtak som der ble gjort. Vervet som laugspatron skulle ~~iflg. forordn~~. 23. des. 1681 gå på omgang blant magistratsmedlemmene, slik at forbindelsen mellom laugspatron og det enkelte lauget ikke ble for intim; tidligere hadde laugspatron og laug ofte vært hverandre til gjensidig nytte.		'''Laugspatron''', fra 1680-årene kalt ''inspector'' eller ''bisitter'', var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedrørende ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesenet]]'' (s.d.) ble overholdt, og som derfor blant annet skulle overvære alle laugsmøter og godkjenne de vedtak som der ble gjort. Vervet som laugspatron skulle ifølge forordning. 23. des. 1681 gå på omgang blant magistratsmedlemmene, slik at forbindelsen mellom laugspatron og det enkelte lauget ikke ble for intim; tidligere hadde laugspatron og laug ofte vært hverandre til gjensidig nytte.

	Laugspatron oppbevarte gjerne den ene av nøklene til [[Leksikon:laugsladen\|laugsladen]], og fordi tradisjonen krevde at alle laugsmøter skulle holdes for åpen lade, betydde det at møtene ikke kunne holdes uten at laugspatron var til stede. I praksis kunne en likevel unngå dette, særlig ved at laugsmestrene skaffet seg en ekstra nøkkel. {{sign\|H.W.}}		Laugspatron oppbevarte gjerne den ene av nøklene til [[Leksikon:laugsladen\|laugsladen]], og fordi tradisjonen krevde at alle laugsmøter skulle holdes for åpen lade, betydde det at møtene ikke kunne holdes uten at laugspatron var til stede. I praksis kunne en likevel unngå dette, særlig ved at laugsmestrene skaffet seg en ekstra nøkkel. {{sign\|H.W.}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 16:41

2008-09-05T16:41:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Laugspatron''', fra 1680-årene kalt inspector eller bisitter, var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedr. ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesenet]]'' (s.d.) ble overholdt, og som derfor bl.a. skulle overvære alle laugsmøter og godkjenne de vedtak som der ble gjort. Vervet som laugspatron skulle iflg. forordn. 23. des. 1681 gå på omgang blant magistratsmedlemmene, slik at forbindelsen mellom laugspatron og det enkelte lauget ikke ble for intim; tidligere hadde laugspatron og laug ofte vært hverandre til gjensidig nytte.		'''Laugspatron''', fra 1680-årene kalt ''inspector'' eller ''bisitter'', var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedr. ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesenet]]'' (s.d.) ble overholdt, og som derfor bl.a. skulle overvære alle laugsmøter og godkjenne de vedtak som der ble gjort. Vervet som laugspatron skulle iflg. forordn. 23. des. 1681 gå på omgang blant magistratsmedlemmene, slik at forbindelsen mellom laugspatron og det enkelte lauget ikke ble for intim; tidligere hadde laugspatron og laug ofte vært hverandre til gjensidig nytte.

			Laugspatron oppbevarte gjerne den ene av nøklene til [[Leksikon:laugsladen\|laugsladen]], og fordi tradisjonen krevde at alle laugsmøter skulle holdes for åpen lade, betydde det at møtene ikke kunne holdes uten at laugspatron var til stede. I praksis kunne en likevel unngå dette, særlig ved at laugsmestrene skaffet seg en ekstra nøkkel. {{sign\|H.W.}}

	Laugspatron oppbevarte gjerne den ene av nøklene til laugsladen, og fordi tradisjonen krevde at alle laugsmøter skulle holdes for åpen lade, betydde det at møtene ikke kunne holdes uten at laugspatron var til stede. I praksis kunne en likevel unngå dette, særlig ved at laugsmestrene skaffet seg en ekstra nøkkel. {{sign\|H.W.}}
	~~[[Kategori:yrker]]~~
	~~[[Kategori:laugsvesen]]~~
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:yrker\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:laugsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 5. sep. 2008 kl. 14:08

2008-09-05T14:08:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 14:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Laugspatron''', fra 1680-årene kalt inspector eller bisitter, var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedr. ''[[Leksikon:~~laugsvesenet~~\|laugsvesenet]]'' (s.d.) ble overholdt, og som derfor bl.a. skulle overvære alle laugsmøter og godkjenne de vedtak som der ble gjort. Vervet som laugspatron skulle iflg. forordn. 23. des. 1681 gå på omgang blant magistratsmedlemmene, slik at forbindelsen mellom laugspatron og det enkelte lauget ikke ble for intim; tidligere hadde laugspatron og laug ofte vært hverandre til gjensidig nytte.		'''Laugspatron''', fra 1680-årene kalt inspector eller bisitter, var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedr. ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesenet]]'' (s.d.) ble overholdt, og som derfor bl.a. skulle overvære alle laugsmøter og godkjenne de vedtak som der ble gjort. Vervet som laugspatron skulle iflg. forordn. 23. des. 1681 gå på omgang blant magistratsmedlemmene, slik at forbindelsen mellom laugspatron og det enkelte lauget ikke ble for intim; tidligere hadde laugspatron og laug ofte vært hverandre til gjensidig nytte.

	Laugspatron oppbevarte gjerne den ene av nøklene til laugsladen, og fordi tradisjonen krevde at alle laugsmøter skulle holdes for åpen lade, betydde det at møtene ikke kunne holdes uten at laugspatron var til stede. I praksis kunne en likevel unngå dette, særlig ved at laugsmestrene skaffet seg en ekstra nøkkel. {{sign\|H.W.}}		Laugspatron oppbevarte gjerne den ene av nøklene til laugsladen, og fordi tradisjonen krevde at alle laugsmøter skulle holdes for åpen lade, betydde det at møtene ikke kunne holdes uten at laugspatron var til stede. I praksis kunne en likevel unngå dette, særlig ved at laugsmestrene skaffet seg en ekstra nøkkel. {{sign\|H.W.}}

Marthe Glad på 5. sep. 2008 kl. 14:08

2008-09-05T14:08:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 14:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Laugspatron''', fra 1680-årene kalt inspector eller bisitter, var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedr. {{laugsvesenet}} (s.d.) ble overholdt, og som derfor bl.a. skulle overvære alle laugsmøter og godkjenne de vedtak som der ble gjort. Vervet som laugspatron skulle iflg. forordn. 23. des. 1681 gå på omgang blant magistratsmedlemmene, slik at forbindelsen mellom laugspatron og det enkelte lauget ikke ble for intim; tidligere hadde laugspatron og laug ofte vært hverandre til gjensidig nytte.		'''Laugspatron''', fra 1680-årene kalt inspector eller bisitter, var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedr. ''[[Leksikon:laugsvesenet\|laugsvesenet]]'' (s.d.) ble overholdt, og som derfor bl.a. skulle overvære alle laugsmøter og godkjenne de vedtak som der ble gjort. Vervet som laugspatron skulle iflg. forordn. 23. des. 1681 gå på omgang blant magistratsmedlemmene, slik at forbindelsen mellom laugspatron og det enkelte lauget ikke ble for intim; tidligere hadde laugspatron og laug ofte vært hverandre til gjensidig nytte.

	Laugspatron oppbevarte gjerne den ene av nøklene til laugsladen, og fordi tradisjonen krevde at alle laugsmøter skulle holdes for åpen lade, betydde det at møtene ikke kunne holdes uten at laugspatron var til stede. I praksis kunne en likevel unngå dette, særlig ved at laugsmestrene skaffet seg en ekstra nøkkel. {{sign\|H.W.}}		Laugspatron oppbevarte gjerne den ene av nøklene til laugsladen, og fordi tradisjonen krevde at alle laugsmøter skulle holdes for åpen lade, betydde det at møtene ikke kunne holdes uten at laugspatron var til stede. I praksis kunne en likevel unngå dette, særlig ved at laugsmestrene skaffet seg en ekstra nøkkel. {{sign\|H.W.}}
			[[Kategori:yrker]]
			[[Kategori:laugsvesen]]
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 5. sep. 2008 kl. 14:07

2008-09-05T14:07:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	Laugspatron, fra 1680-årene kalt inspector eller bisitter, var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedr. laugsvesenet (s.d.) ble overholdt, og som derfor bl.a. skulle overvære alle laugsmøter og godkjenne de vedtak som der ble gjort. Vervet som l. skulle iflg. forordn. 23. des. 1681 gå på omgang blant magistratsmedlemmene, slik at forbindelsen mellom l. og det enkelte lauget ikke ble for intim; tidligere hadde l. og laug ofte vært hverandre til gjensidig nytte.		'''Laugspatron''', fra 1680-årene kalt inspector eller bisitter, var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedr. {{laugsvesenet}} (s.d.) ble overholdt, og som derfor bl.a. skulle overvære alle laugsmøter og godkjenne de vedtak som der ble gjort. Vervet som laugspatron skulle iflg. forordn. 23. des. 1681 gå på omgang blant magistratsmedlemmene, slik at forbindelsen mellom laugspatron og det enkelte lauget ikke ble for intim; tidligere hadde laugspatron og laug ofte vært hverandre til gjensidig nytte.

	L. oppbevarte gjerne den ene av nøklene til laugsladen, og fordi tradisjonen krevde at alle laugsmøter skulle holdes for åpen lade, betydde det at møtene ikke kunne holdes uten at l. var til stede. I praksis kunne en likevel unngå dette, særlig ved at laugsmestrene skaffet seg en ekstra nøkkel. H.W.		Laugspatron oppbevarte gjerne den ene av nøklene til laugsladen, og fordi tradisjonen krevde at alle laugsmøter skulle holdes for åpen lade, betydde det at møtene ikke kunne holdes uten at laugspatron var til stede. I praksis kunne en likevel unngå dette, særlig ved at laugsmestrene skaffet seg en ekstra nøkkel. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Laugspatron, fra 1680-årene kalt inspector eller bisitter, var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedr. laugsvesenet (s.d.) ble overholdt, og som derfor bl.a. skulle overvære...

2008-06-29T21:42:41Z

Ny side: Laugspatron, fra 1680-årene kalt inspector eller bisitter, var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedr. laugsvesenet (s.d.) ble overholdt, og som derfor bl.a. skulle overvære...

Ny side

Laugspatron, fra 1680-årene kalt inspector eller bisitter, var en magistratsperson som skulle se til at lovene vedr. laugsvesenet (s.d.) ble overholdt, og som derfor bl.a. skulle overvære alle laugsmøter og godkjenne de vedtak som der ble gjort. Vervet som l. skulle iflg. forordn. 23. des. 1681 gå på omgang blant magistratsmedlemmene, slik at forbindelsen mellom l. og det enkelte lauget ikke ble for intim; tidligere hadde l. og laug ofte vært hverandre til gjensidig nytte.

L. oppbevarte gjerne den ene av nøklene til laugsladen, og fordi tradisjonen krevde at alle laugsmøter skulle holdes for åpen lade, betydde det at møtene ikke kunne holdes uten at l. var til stede. I praksis kunne en likevel unngå dette, særlig ved at laugsmestrene skaffet seg en ekstra nøkkel. H.W.

{{nhl}}