Leksikon:Lektor - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 09:08

2023-08-30T09:08:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:08
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Teologer~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Utdanning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Utdanning\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:29:03Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lektor''' (~~{{lat.}}~~ ''lector'' til ''legere'', forelese, også kalt ''lesemester''), i [[middelalderen]] vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for ''[[Leksikon:kannikene\|kannikene]]'' ved en domkirke eller en kollegiatkirke.		'''Lektor''' ([[latin]] ''lector'' til ''legere'', forelese, også kalt ''lesemester''), i [[middelalderen]] vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for ''[[Leksikon:kannikene\|kannikene]]'' ved en domkirke eller en kollegiatkirke.

	[[Den danske kirkeordinansen av 1537]]/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, det vil si elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de følgende år, således for [[Oslo]] i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye [[katedralskolene]] så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller ''[[Leksikon:rektor\|rektor]]'', som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.		[[Den danske kirkeordinansen av 1537]]/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, det vil si elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de følgende år, således for [[Oslo]] i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye [[katedralskolene]] så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller ''[[Leksikon:rektor\|rektor]]'', som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.

Cnyborg på 23. jan. 2014 kl. 09:36

2014-01-23T09:36:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2014 kl. 09:36
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Teologer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Teologer\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Klostervesen\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Utdanning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Utdanning\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-06-14T08:35:47Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 08:35
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Geistlige embeter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Teologer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Klostervesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Klostervesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Utdanning\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Kategorisert og skrevet forkortelser helt ut.

2009-12-30T15:50:50Z

Kategorisert og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2009 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lektor''' ({{lat.}} ''lector'' til ''legere'', forelese, også kalt ''lesemester''), i [[middelalderen]] vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for ''[[Leksikon:kannikene\|kannikene]]'' ved en domkirke eller en kollegiatkirke.		'''Lektor''' ({{lat.}} ''lector'' til ''legere'', forelese, også kalt ''lesemester''), i [[middelalderen]] vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for ''[[Leksikon:kannikene\|kannikene]]'' ved en domkirke eller en kollegiatkirke.

	Den danske kirkeordinansen av 1537/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (~~s.d.~~). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, det vil si elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de ~~flg.~~ år, således for Oslo i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye [[katedralskolene]] så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller ''[[Leksikon:rektor\|rektor]]'', som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.		[[Den danske kirkeordinansen av 1537]]/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, det vil si elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de følgende år, således for [[Oslo]] i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye [[katedralskolene]] så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller ''[[Leksikon:rektor\|rektor]]'', som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.

	Mot slutten av 1600-tallet fikk lektorenes forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. {{sign\|S.I.}}		Mot slutten av 1600-tallet fikk lektorenes forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. {{sign\|S.I.}}
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kristendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Geistlige embeter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Klostervesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-12-14T09:16:39Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2009 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lektor''' ({{lat.}} ''lector'' til ''legere'', forelese, også kalt ''lesemester''), i [[middelalderen]] vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for ''[[Leksikon:kannikene\|kannikene]]'' ved en domkirke eller en kollegiatkirke.		'''Lektor''' ({{lat.}} ''lector'' til ''legere'', forelese, også kalt ''lesemester''), i [[middelalderen]] vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for ''[[Leksikon:kannikene\|kannikene]]'' ved en domkirke eller en kollegiatkirke.

	Den danske kirkeordinansen av 1537/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (s.d.). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, ~~dvs.~~ elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de flg. år, således for Oslo i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye katedralskolene så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller ''[[Leksikon:rektor\|rektor]]'', som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.		Den danske kirkeordinansen av 1537/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (s.d.). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, det vil si elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de flg. år, således for Oslo i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye [[katedralskolene]] så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller ''[[Leksikon:rektor\|rektor]]'', som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.

	Mot slutten av 1600-tallet fikk lektorenes forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. {{sign\|S.I.}}		Mot slutten av 1600-tallet fikk lektorenes forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. {{sign\|S.I.}}

Siri J på 5. des. 2008 kl. 21:51

2008-12-05T21:51:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 21:51
Linje 1:		Linje 1:
	Lektor (lat. lector til legere, forelese, også kalt lesemester), i middelalderen vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike l. forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles l. Rent unntaksvis ble l. brukt om den som foreleste i teologi for kannikene ved en domkirke eller en kollegiatkirke.		'''Lektor''' ({{lat.}} ''lector'' til ''legere'', forelese, også kalt ''lesemester''), i [[middelalderen]] vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for ''[[Leksikon:kannikene\|kannikene]]'' ved en domkirke eller en kollegiatkirke.

	Den danske kirkeordinansen av 1537/39 bestemte at det skulle tilsettes l. ved domkapitlene (s.d.). De nye l. skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, dvs. elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges ~~vedk.~~ ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de flg. år, således for Oslo i 1546. Selv om ~~l.stillingen~~ formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye katedralskolene så nær at l. vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. L. ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller rektor, som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.		Den danske kirkeordinansen av 1537/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (s.d.). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, dvs. elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de flg. år, således for Oslo i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye katedralskolene så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller ''[[Leksikon:rektor\|rektor]]'', som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.

	Mot slutten av 1600-tallet fikk ~~l.s~~ forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. S.I.		Mot slutten av 1600-tallet fikk lektorenes forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Lektor (lat. lector til legere, forelese, også kalt lesemester), i middelalderen vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike l. forekom...

2008-06-30T07:32:01Z

Ny side: Lektor (lat. lector til legere, forelese, også kalt lesemester), i middelalderen vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike l. forekom...

Ny side

Lektor (lat. lector til legere, forelese, også kalt lesemester), i middelalderen vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike l. forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles l. Rent unntaksvis ble l. brukt om den som foreleste i teologi for kannikene ved en domkirke eller en kollegiatkirke.

Den danske kirkeordinansen av 1537/39 bestemte at det skulle tilsettes l. ved domkapitlene (s.d.). De nye l. skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, dvs. elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedk. ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de flg. år, således for Oslo i 1546. Selv om l.stillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye katedralskolene så nær at l. vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. L. ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller rektor, som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.

Mot slutten av 1600-tallet fikk l.s forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2014 kl. 09:36
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Teologer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Teologer\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Klostervesen\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Utdanning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Utdanning\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2009 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lektor''' ({{lat.}} ''lector'' til ''legere'', forelese, også kalt ''lesemester''), i [[middelalderen]] vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for ''[[Leksikon:kannikene\|kannikene]]'' ved en domkirke eller en kollegiatkirke.		'''Lektor''' ({{lat.}} ''lector'' til ''legere'', forelese, også kalt ''lesemester''), i [[middelalderen]] vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for ''[[Leksikon:kannikene\|kannikene]]'' ved en domkirke eller en kollegiatkirke.

	Den danske kirkeordinansen av 1537/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (~~s.d.~~). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, det vil si elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de ~~flg.~~ år, således for Oslo i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye [[katedralskolene]] så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller ''[[Leksikon:rektor\|rektor]]'', som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.		[[Den danske kirkeordinansen av 1537]]/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, det vil si elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de følgende år, således for [[Oslo]] i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye [[katedralskolene]] så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller ''[[Leksikon:rektor\|rektor]]'', som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.

	Mot slutten av 1600-tallet fikk lektorenes forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. {{sign\|S.I.}}		Mot slutten av 1600-tallet fikk lektorenes forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. {{sign\|S.I.}}
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kristendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Geistlige embeter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Klostervesen\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2009 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lektor''' ({{lat.}} ''lector'' til ''legere'', forelese, også kalt ''lesemester''), i [[middelalderen]] vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for ''[[Leksikon:kannikene\|kannikene]]'' ved en domkirke eller en kollegiatkirke.		'''Lektor''' ({{lat.}} ''lector'' til ''legere'', forelese, også kalt ''lesemester''), i [[middelalderen]] vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teologi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for ''[[Leksikon:kannikene\|kannikene]]'' ved en domkirke eller en kollegiatkirke.

	Den danske kirkeordinansen av 1537/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (s.d.). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, ~~dvs.~~ elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de flg. år, således for Oslo i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye katedralskolene så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller ''[[Leksikon:rektor\|rektor]]'', som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.		Den danske kirkeordinansen av 1537/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (s.d.). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, det vil si elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de flg. år, således for Oslo i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye [[katedralskolene]] så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller ''[[Leksikon:rektor\|rektor]]'', som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.

	Mot slutten av 1600-tallet fikk lektorenes forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. {{sign\|S.I.}}		Mot slutten av 1600-tallet fikk lektorenes forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. {{sign\|S.I.}}