Leksikon:Linbehandling - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:13:18Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:13
Linje 3:		Linje 3:
	Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', se dette), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.		Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', se dette), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.

	Neste prosess var å fjerne de knuste, treaktige delene. Det kunne skje ved å dra linet gjennom kjeften på bråka, men stort sett hadde en andre redskaper til dette: ''Skakestolen'' var en opprettstående planke eller liknende med skarp kant. Linbunten ble lagt over kanten, og de treaktige restene skavet av med en ''skakekniv/skakefløy''; den var av tre. ''Skaking'' var særlig vanlig på [[Østlandet]]. I [[Trøndelag]] og enkelte andre steder ble det brukt et redskap som kaltes ''garm'', {{m.}}, eller ''klammer'', f. Det var en stang med jernbeslått, bevegelig kjeft som man dro linet gjennom.		Neste prosess var å fjerne de knuste, treaktige delene. Det kunne skje ved å dra linet gjennom kjeften på bråka, men stort sett hadde en andre redskaper til dette: ''Skakestolen'' var en opprettstående planke eller liknende med skarp kant. Linbunten ble lagt over kanten, og de treaktige restene skavet av med en ''skakekniv/skakefløy''; den var av tre. ''Skaking'' var særlig vanlig på [[Østlandet]]. I [[Trøndelag]] og enkelte andre steder ble det brukt et redskap som kaltes ''garm'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', eller ''klammer'', f. Det var en stang med jernbeslått, bevegelig kjeft som man dro linet gjennom.

	Siste arbeidsprosess før linet kunne spinnes, var å hekle det. Ei hekle var en treplate (fjøl) som på midten var tett besatt med jernpigger. Når linet ble dratt gjennom piggene, ble det korteste og dårligste (stryet) liggende igjen, og linbuntene (jamfør ''[[Leksikon:brugde\|brugde]]'', f.) ble gredd fint ut. {{sign\|H.W.}}		Siste arbeidsprosess før linet kunne spinnes, var å hekle det. Ei hekle var en treplate (fjøl) som på midten var tett besatt med jernpigger. Når linet ble dratt gjennom piggene, ble det korteste og dårligste (stryet) liggende igjen, og linbuntene (jamfør ''[[Leksikon:brugde\|brugde]]'', f.) ble gredd fint ut. {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

2023-02-10T14:02:12Z

Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av [[norrønt]] ''feyja'', ~~{{v.}}~~, la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.		'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av [[norrønt]] ''feyja'', ''verb'', la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.

	Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', se dette), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.		Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', se dette), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:10:03Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av ~~{{gno.}}~~ ''feyja'', {{v.}}, la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.		'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av [[norrønt]] ''feyja'', {{v.}}, la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.

	Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', se dette), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.		Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', se dette), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.

Ida Tolgensbakk: Lenket, kategorisert og skrevet forkortelser helt ut.

2009-12-29T10:41:17Z

Lenket, kategorisert og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2009 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av {{gno.}} ''feyja'', {{v.}}, la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.		'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av {{gno.}} ''feyja'', {{v.}}, la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.

	Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', ~~s.d.~~), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.		Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', se dette), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.

	Neste prosess var å fjerne de knuste, treaktige delene. Det kunne skje ved å dra linet gjennom kjeften på bråka, men stort sett hadde en andre redskaper til dette: ''Skakestolen'' var en opprettstående planke ~~e.l.~~ med skarp kant. Linbunten ble lagt over kanten, og de treaktige restene skavet av med en ''skakekniv/skakefløy''; den var av tre. ''Skaking'' var særlig vanlig på Østlandet. I Trøndelag og enkelte andre steder ble det brukt et redskap som kaltes ''garm'', {{m.}}, eller ''klammer'', f. Det var en stang med jernbeslått, bevegelig kjeft som man dro linet gjennom.		Neste prosess var å fjerne de knuste, treaktige delene. Det kunne skje ved å dra linet gjennom kjeften på bråka, men stort sett hadde en andre redskaper til dette: ''Skakestolen'' var en opprettstående planke eller liknende med skarp kant. Linbunten ble lagt over kanten, og de treaktige restene skavet av med en ''skakekniv/skakefløy''; den var av tre. ''Skaking'' var særlig vanlig på [[Østlandet]]. I [[Trøndelag]] og enkelte andre steder ble det brukt et redskap som kaltes ''garm'', {{m.}}, eller ''klammer'', f. Det var en stang med jernbeslått, bevegelig kjeft som man dro linet gjennom.

	Siste arbeidsprosess før linet kunne spinnes, var å hekle det. Ei hekle var en treplate (fjøl) som på midten var tett besatt med jernpigger. Når linet ble dratt gjennom piggene, ble det korteste og dårligste (stryet) liggende igjen, og linbuntene (~~jf.~~ ''[[Leksikon:brugde\|brugde]]'', f.) ble gredd fint ut. {{sign\|H.W.}}		Siste arbeidsprosess før linet kunne spinnes, var å hekle det. Ei hekle var en treplate (fjøl) som på midten var tett besatt med jernpigger. Når linet ble dratt gjennom piggene, ble det korteste og dårligste (stryet) liggende igjen, og linbuntene (jamfør ''[[Leksikon:brugde\|brugde]]'', f.) ble gredd fint ut. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Tekstilbehandling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Tekstilbehandling\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Linstoff\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Linstoff\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: fiksa

2009-07-09T17:27:10Z

fiksa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2009 kl. 17:27
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{PAGENAME}}~~'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av {{gno.}} ''feyja'', {{v.}}, la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.		'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av {{gno.}} ''feyja'', {{v.}}, la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.

	Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', s.d.), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.		Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', s.d.), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.

Ida Tolgensbakk: kat

2009-05-27T09:13:12Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2009 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av {{gno.}} ''feyja'', {{v.}}, la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.		{{PAGENAME}}'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av {{gno.}} ''feyja'', {{v.}}, la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.

	Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', s.d.), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.		Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', s.d.), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Tekstilbehandling\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Linstoff\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Linstoff\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 5. des. 2008 kl. 23:29

2008-12-05T23:29:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 23:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av gno. feyja, v., la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.		'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av {{gno.}} ''feyja'', {{v.}}, la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.

	Etter at linet var tørket (på bastu eller kjone, s.d.), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.		Etter at linet var tørket (på bastu eller ''[[Leksikon:kjone\|kjone]]'', s.d.), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.

	Neste prosess var å fjerne de knuste, treaktige delene. Det kunne skje ved å dra linet gjennom kjeften på bråka, men stort sett hadde en andre redskaper til dette: Skakestolen var en opprettstående planke e.l. med skarp kant. Linbunten ble lagt over kanten, og de treaktige restene skavet av med en skakekniv/skakefløy; den var av tre. Skaking var særlig vanlig på Østlandet. I Trøndelag og enkelte andre steder ble det brukt et redskap som kaltes garm, m., eller klammer, f. Det var en stang med jernbeslått, bevegelig kjeft som man dro linet gjennom.		Neste prosess var å fjerne de knuste, treaktige delene. Det kunne skje ved å dra linet gjennom kjeften på bråka, men stort sett hadde en andre redskaper til dette: ''Skakestolen'' var en opprettstående planke e.l. med skarp kant. Linbunten ble lagt over kanten, og de treaktige restene skavet av med en ''skakekniv/skakefløy''; den var av tre. ''Skaking'' var særlig vanlig på Østlandet. I Trøndelag og enkelte andre steder ble det brukt et redskap som kaltes ''garm'', {{m.}}, eller ''klammer'', f. Det var en stang med jernbeslått, bevegelig kjeft som man dro linet gjennom.

	Siste arbeidsprosess før linet kunne spinnes, var å hekle det. Ei hekle var en treplate (fjøl) som på midten var tett besatt med jernpigger. Når linet ble dratt gjennom piggene, ble det korteste og dårligste (stryet) liggende igjen, og linbuntene (jf. brugde, f.) ble gredd fint ut. H.W.		Siste arbeidsprosess før linet kunne spinnes, var å hekle det. Ei hekle var en treplate (fjøl) som på midten var tett besatt med jernpigger. Når linet ble dratt gjennom piggene, ble det korteste og dårligste (stryet) liggende igjen, og linbuntene (jf. ''[[Leksikon:brugde\|brugde]]'', f.) ble gredd fint ut. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Linstoff\|{{PAGENAME}}]]

Kristian Hunskaar på 3. jul. 2008 kl. 07:33

2008-07-03T07:33:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2008 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	Linbehandling. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av gno. feyja, v., la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.		'''Linbehandling'''. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av gno. feyja, v., la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.

	Etter at linet var tørket (på bastu eller kjone, s.d.), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.		Etter at linet var tørket (på bastu eller kjone, s.d.), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.

Cnyborg: Ny side: Linbehandling. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyt...

2008-06-30T07:47:15Z

Ny side: Linbehandling. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyt...

Ny side

Linbehandling. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av gno. feyja, v., la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.

Etter at linet var tørket (på bastu eller kjone, s.d.), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jernbeslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang kjeften ble slått igjen.

Neste prosess var å fjerne de knuste, treaktige delene. Det kunne skje ved å dra linet gjennom kjeften på bråka, men stort sett hadde en andre redskaper til dette: Skakestolen var en opprettstående planke e.l. med skarp kant. Linbunten ble lagt over kanten, og de treaktige restene skavet av med en skakekniv/skakefløy; den var av tre. Skaking var særlig vanlig på Østlandet. I Trøndelag og enkelte andre steder ble det brukt et redskap som kaltes garm, m., eller klammer, f. Det var en stang med jernbeslått, bevegelig kjeft som man dro linet gjennom.

Siste arbeidsprosess før linet kunne spinnes, var å hekle det. Ei hekle var en treplate (fjøl) som på midten var tett besatt med jernpigger. Når linet ble dratt gjennom piggene, ble det korteste og dårligste (stryet) liggende igjen, og linbuntene (jf. brugde, f.) ble gredd fint ut. H.W.

{{nhl}}