Leksikon:Ljå - Sideversjonshistorikk

Hanne Lillevold på 2. apr. 2012 kl. 09:21

2012-04-02T09:21:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2012 kl. 09:21
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Landbruksredskaper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ljå\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Slåttonn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Slåttonn\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 26. des. 2009 kl. 21:45

2009-12-26T21:45:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2009 kl. 21:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ljå'''. Til fram på 1800-tallet ble ljåer i de fleste distrikter som regel ikke slipt. Kvessingen skjedde på den måten at ljåen ble glødet og eggen først hamret ut med pennen på en hammer, deretter brynt. Ljåer framstilt slik kaltes dengsleljå eller tynsleljå.		'''[[Leksikon:Ljå\|Ljå]]'''. Til fram på 1800-tallet ble ljåer i de fleste distrikter som regel ikke slipt. Kvessingen skjedde på den måten at ljåen ble glødet og eggen først hamret ut med pennen på en hammer, deretter brynt. Ljåer framstilt slik kaltes dengsleljå eller tynsleljå.

	Orvet hadde lokalt varierende lengde og fasong. På Østlandet og nord for Dovre bruktes langorv av forskjellige typer, på Sør- og Vestlandet samt i Finnmark som regel stuttorv, også det i ulike utforminger. Alle langorv og de fleste stuttorv ble ført med begge hender, men i en del Vestlands-bygder, der orvet var særlig kort, førtes ljåen med én hånd. I noen av disse bygdene (bl.a. [[Voss]]) holdt de graset opp mot ljåen med en liten sopelime (dott, m., sopel, m., e.l.) når de slo. Den korteste orvtypen var i nyere tid i bruk som skurdredskap i Setesdalen og enkelte Telemarks-bygder. Tidligere var den kanskje mer utbredt også som slåtteredskap. {{sign\|H.W.}}		Orvet hadde lokalt varierende lengde og fasong. På Østlandet og nord for Dovre bruktes langorv av forskjellige typer, på Sør- og Vestlandet samt i Finnmark som regel stuttorv, også det i ulike utforminger. Alle langorv og de fleste stuttorv ble ført med begge hender, men i en del Vestlands-bygder, der orvet var særlig kort, førtes ljåen med én hånd. I noen av disse bygdene (bl.a. [[Voss]]) holdt de graset opp mot ljåen med en liten sopelime (dott, m., sopel, m., e.l.) når de slo. Den korteste orvtypen var i nyere tid i bruk som skurdredskap i Setesdalen og enkelte Telemarks-bygder. Tidligere var den kanskje mer utbredt også som slåtteredskap. {{sign\|H.W.}}
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Slåttonn\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 1. jul. 2008 kl. 13:36

2008-07-01T13:36:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2008 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	Ljå. Til fram på 1800-tallet ble l. i de fleste distrikter som regel ikke slipt. Kvessingen skjedde på den måten at l. ble glødet og eggen først hamret ut med pennen på en hammer, deretter brynt. L. framstilt slik kaltes ~~dengsle-l.~~ eller ~~tynsle-l~~.		'''Ljå'''. Til fram på 1800-tallet ble ljåer i de fleste distrikter som regel ikke slipt. Kvessingen skjedde på den måten at ljåen ble glødet og eggen først hamret ut med pennen på en hammer, deretter brynt. Ljåer framstilt slik kaltes dengsleljå eller tynsleljå.

	Orvet hadde lokalt varierende lengde og fasong. På Østlandet og nord for Dovre bruktes langorv av forskjellige typer, på Sør- og Vestlandet samt i Finnmark som regel stuttorv, også det i ulike utforminger. Alle langorv og de fleste stuttorv ble ført med begge hender, men i en del Vestlands-bygder, der orvet var særlig kort, førtes l. med én hånd. I noen av disse bygdene (bl.a. Voss) holdt de graset opp mot l. med en liten sopelime (dott, m., sopel, m., e.l.) når de slo. Den korteste orvtypen var i nyere tid i bruk som skurdredskap i Setesdalen og enkelte Telemarks-bygder. Tidligere var den kanskje mer utbredt også som ~~slåtteredskap~~. H.W.		Orvet hadde lokalt varierende lengde og fasong. På Østlandet og nord for Dovre bruktes langorv av forskjellige typer, på Sør- og Vestlandet samt i Finnmark som regel stuttorv, også det i ulike utforminger. Alle langorv og de fleste stuttorv ble ført med begge hender, men i en del Vestlands-bygder, der orvet var særlig kort, førtes ljåen med én hånd. I noen av disse bygdene (bl.a. [[Voss]]) holdt de graset opp mot ljåen med en liten sopelime (dott, m., sopel, m., e.l.) når de slo. Den korteste orvtypen var i nyere tid i bruk som skurdredskap i Setesdalen og enkelte Telemarks-bygder. Tidligere var den kanskje mer utbredt også som slåtteredskap. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Ljå. Til fram på 1800-tallet ble l. i de fleste distrikter som regel ikke slipt. Kvessingen skjedde på den måten at l. ble glødet og eggen først hamret ut med pennen på en hammer, de...

2008-06-30T09:12:25Z

Ny side: Ljå. Til fram på 1800-tallet ble l. i de fleste distrikter som regel ikke slipt. Kvessingen skjedde på den måten at l. ble glødet og eggen først hamret ut med pennen på en hammer, de...

Ny side

Ljå. Til fram på 1800-tallet ble l. i de fleste distrikter som regel ikke slipt. Kvessingen skjedde på den måten at l. ble glødet og eggen først hamret ut med pennen på en hammer, deretter brynt. L. framstilt slik kaltes dengsle-l. eller tynsle-l.

Orvet hadde lokalt varierende lengde og fasong. På Østlandet og nord for Dovre bruktes langorv av forskjellige typer, på Sør- og Vestlandet samt i Finnmark som regel stuttorv, også det i ulike utforminger. Alle langorv og de fleste stuttorv ble ført med begge hender, men i en del Vestlands-bygder, der orvet var særlig kort, førtes l. med én hånd. I noen av disse bygdene (bl.a. Voss) holdt de graset opp mot l. med en liten sopelime (dott, m., sopel, m., e.l.) når de slo. Den korteste orvtypen var i nyere tid i bruk som skurdredskap i Setesdalen og enkelte Telemarks-bygder. Tidligere var den kanskje mer utbredt også som slåtteredskap. H.W.

{{nhl}}