Leksikon:Lott - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:23:28Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lott''' ([[norrønt]] ''hlutr'', {{m.}}, del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:		'''Lott''' ([[norrønt]] ''hlutr'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:

	'''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget\|båtlaget]]'' (se dette). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, det vil si full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se ''[[Leksikon:halvkar\|halvkar]]'').		'''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget\|båtlaget]]'' (se dette). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, det vil si full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se ''[[Leksikon:halvkar\|halvkar]]'').

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:10:26Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lott''' (~~{{gno.}}~~ ''hlutr'', {{m.}}, del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:		'''Lott''' ([[norrønt]] ''hlutr'', {{m.}}, del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:

	'''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget\|båtlaget]]'' (se dette). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, det vil si full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se ''[[Leksikon:halvkar\|halvkar]]'').		'''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget\|båtlaget]]'' (se dette). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, det vil si full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se ''[[Leksikon:halvkar\|halvkar]]'').

Hanne Lillevold: undrerkategori.

2012-06-21T12:31:49Z

undrerkategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2012 kl. 12:31
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Økonomi~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-12-29T12:13:42Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2009 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lott''' ({{gno.}} ''hlutr'', {{m.}}, del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:		'''Lott''' ({{gno.}} ''hlutr'', {{m.}}, del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:

	'''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget\|båtlaget]]'' (~~s.d.~~). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, ~~dvs.~~ full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se ''[[Leksikon:halvkar\|halvkar]]'').		'''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget\|båtlaget]]'' (se dette). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, det vil si full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se ''[[Leksikon:halvkar\|halvkar]]'').

	'''II.''' Lott etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og ''[[Leksikon:utreder\|utreder]]''. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk lotten uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk lotten i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-lotten delt mellom utreder og fisker (se ''[[Leksikon:halvlotteskar\|halvlotteskar]]''). Båt-lott eller jekte-lott ble også beregnet, likeså eventuell lott til bruket (seinot og sildenot). Før lottberegningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk lott), ''[[Leksikon:fartoll\|fartoll]]'' (~~s.d.~~), segelleie, [[rorbu]]- og hjell-leie ~~osv~~. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 lott, i sildefisket 2–3 lott til notbas og underbas, og i ishavsfangsten ~~f.eks.~~ skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 lott. Bruks-lott var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. ~~F.eks.~~ tok ''[[Leksikon:synkenota\|synkenota]]'' (~~s.d.~~) gjerne 1 1/2–2 lott, sildnota ~~f.eks.~~ halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (~~f.eks.~~ slep, ''[[Leksikon:landslott\|landslott]]'' (~~s.d.~~)), varsko-lott (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), losjifartøy ~~osv.~~ Om godtgjørelse til båteiere, se ''[[Leksikon:båtleie\|båtleie]]''. For båter som drev ''[[Leksikon:samfiske\|samfiske]]'' (~~s.d.~~) ble lottoppgjøret foretatt under ett. {{sign\|H.D.B.}}		'''II.''' Lott etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og ''[[Leksikon:utreder\|utreder]]''. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk lotten uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk lotten i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-lotten delt mellom utreder og fisker (se ''[[Leksikon:halvlotteskar\|halvlotteskar]]''). Båt-lott eller jekte-lott ble også beregnet, likeså eventuell lott til bruket (seinot og sildenot). Før lottberegningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk lott), ''[[Leksikon:fartoll\|fartoll]]'' (se dette), segelleie, [[rorbu]]- og hjell-leie og så videre. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 lott, i sildefisket 2–3 lott til notbas og underbas, og i ishavsfangsten for eksempel skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 lott. Bruks-lott var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. For eksempel tok ''[[Leksikon:synkenota\|synkenota]]'' (se dette) gjerne 1 1/2–2 lott, sildnota for eksempel halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (for eksempel slep, ''[[Leksikon:landslott\|landslott]]'' (se dette)), varsko-lott (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), losjifartøy og så videre Om godtgjørelse til båteiere, se ''[[Leksikon:båtleie\|båtleie]]''. For båter som drev ''[[Leksikon:samfiske\|samfiske]]'' (se dette) ble lottoppgjøret foretatt under ett. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-11-25T09:40:36Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2009 kl. 09:40
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget\|båtlaget]]'' (s.d.). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, dvs. full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se ''[[Leksikon:halvkar\|halvkar]]'').		'''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget\|båtlaget]]'' (s.d.). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, dvs. full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se ''[[Leksikon:halvkar\|halvkar]]'').

	'''II.''' Lott etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og ''[[Leksikon:utreder\|utreder]]''. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk lotten uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk lotten i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-lotten delt mellom utreder og fisker (se ''[[Leksikon:halvlotteskar\|halvlotteskar]]''). Båt-lott eller jekte-lott ble også beregnet, likeså eventuell lott til bruket (seinot og sildenot). Før lottberegningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk lott), ''[[Leksikon:fartoll\|fartoll]]'' (s.d.), segelleie, rorbu- og hjell-leie osv. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 lott, i sildefisket 2–3 lott til notbas og underbas, og i ishavsfangsten f.eks. skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 lott. Bruks-lott var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. F.eks. tok ''[[Leksikon:synkenota\|synkenota]]'' (s.d.) gjerne 1 1/2–2 lott, sildnota f.eks. halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (f.eks. slep, ''[[Leksikon:landslott\|landslott]]'' (s.d.)), varsko-lott (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), losjifartøy osv. Om godtgjørelse til båteiere, se ''[[Leksikon:båtleie\|båtleie]]''. For båter som drev ''[[Leksikon:samfiske\|samfiske]]'' (s.d.) ble lottoppgjøret foretatt under ett. {{sign\|H.D.B.}}		'''II.''' Lott etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og ''[[Leksikon:utreder\|utreder]]''. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk lotten uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk lotten i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-lotten delt mellom utreder og fisker (se ''[[Leksikon:halvlotteskar\|halvlotteskar]]''). Båt-lott eller jekte-lott ble også beregnet, likeså eventuell lott til bruket (seinot og sildenot). Før lottberegningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk lott), ''[[Leksikon:fartoll\|fartoll]]'' (s.d.), segelleie, [[rorbu]]- og hjell-leie osv. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 lott, i sildefisket 2–3 lott til notbas og underbas, og i ishavsfangsten f.eks. skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 lott. Bruks-lott var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. F.eks. tok ''[[Leksikon:synkenota\|synkenota]]'' (s.d.) gjerne 1 1/2–2 lott, sildnota f.eks. halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (f.eks. slep, ''[[Leksikon:landslott\|landslott]]'' (s.d.)), varsko-lott (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), losjifartøy osv. Om godtgjørelse til båteiere, se ''[[Leksikon:båtleie\|båtleie]]''. For båter som drev ''[[Leksikon:samfiske\|samfiske]]'' (s.d.) ble lottoppgjøret foretatt under ett. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. des. 2008 kl. 23:03

2008-12-05T23:03:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 23:03
Linje 1:		Linje 1:
	Lott (gno. hlutr, m., del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:		'''Lott''' ({{gno.}} ''hlutr'', {{m.}}, del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:

	I. L. etter arbeidsinnsatsen innen båtlaget (s.d.). Det normale var her kars-l. eller manns-l., dvs. full l., også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 l. (se halvkar).		'''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget\|båtlaget]]'' (s.d.). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, dvs. full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se ''[[Leksikon:halvkar\|halvkar]]'').

	II. L. etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og utreder. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk l. uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk l. i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-l. delt mellom utreder og fisker (se halvlotteskar). Båt-l. eller jekte-l. ble også beregnet, likeså eventuell l. til bruket (seinot og sildenot). Før ~~l.beregningen~~ ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk l.), fartoll (s.d.), segelleie, rorbu- og hjell-leie osv. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 l., i sildefisket 2–3 l. til notbas og underbas, og i ishavsfangsten f.eks. skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 l. Bruks-l. var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. F.eks. tok synkenota (s.d.) gjerne 1 1/2–2 l., sildnota f.eks. halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (f.eks. slep, landslott (s.d.)), varsko-l. (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), losjifartøy osv. Om godtgjørelse til båteiere, se båtleie. For båter som drev samfiske (s.d.) ble ~~l.oppgjøret~~ foretatt under ett. H.D.B.		'''II.''' Lott etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og ''[[Leksikon:utreder\|utreder]]''. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk lotten uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk lotten i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-lotten delt mellom utreder og fisker (se ''[[Leksikon:halvlotteskar\|halvlotteskar]]''). Båt-lott eller jekte-lott ble også beregnet, likeså eventuell lott til bruket (seinot og sildenot). Før lottberegningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk lott), ''[[Leksikon:fartoll\|fartoll]]'' (s.d.), segelleie, rorbu- og hjell-leie osv. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 lott, i sildefisket 2–3 lott til notbas og underbas, og i ishavsfangsten f.eks. skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 lott. Bruks-lott var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. F.eks. tok ''[[Leksikon:synkenota\|synkenota]]'' (s.d.) gjerne 1 1/2–2 lott, sildnota f.eks. halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (f.eks. slep, ''[[Leksikon:landslott\|landslott]]'' (s.d.)), varsko-lott (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), losjifartøy osv. Om godtgjørelse til båteiere, se ''[[Leksikon:båtleie\|båtleie]]''. For båter som drev ''[[Leksikon:samfiske\|samfiske]]'' (s.d.) ble lottoppgjøret foretatt under ett. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Lott (gno. hlutr, m., del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper: ...

2008-06-30T09:19:10Z

Ny side: Lott (gno. hlutr, m., del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper: ...

Ny side

Lott (gno. hlutr, m., del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:

I. L. etter arbeidsinnsatsen innen båtlaget (s.d.). Det normale var her kars-l. eller manns-l., dvs. full l., også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 l. (se halvkar).

II. L. etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og utreder. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk l. uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk l. i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-l. delt mellom utreder og fisker (se halvlotteskar). Båt-l. eller jekte-l. ble også beregnet, likeså eventuell l. til bruket (seinot og sildenot). Før l.beregningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk l.), fartoll (s.d.), segelleie, rorbu- og hjell-leie osv. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 l., i sildefisket 2–3 l. til notbas og underbas, og i ishavsfangsten f.eks. skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 l. Bruks-l. var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. F.eks. tok synkenota (s.d.) gjerne 1 1/2–2 l., sildnota f.eks. halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (f.eks. slep, landslott (s.d.)), varsko-l. (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), losjifartøy osv. Om godtgjørelse til båteiere, se båtleie. For båter som drev samfiske (s.d.) ble l.oppgjøret foretatt under ett. H.D.B.

{{nhl}}