Leksikon:Magasin - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{arab.}}» til «arabisk»

2022-12-01T10:15:00Z

Teksterstatting – «{{arab.}}» til «arabisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Magasin''' (~~{{arab.}}~~), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt magasin for å avhjelpe kornnød. Et militært magasin ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære magasin i Norge. I magasinet skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære magasin ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter [[kirkesalget]] under [[Fredrik IV]] (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger.		'''Magasin''' ([[arabisk]]), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt magasin for å avhjelpe kornnød. Et militært magasin ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære magasin i Norge. I magasinet skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære magasin ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter [[kirkesalget]] under [[Fredrik IV]] (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger.

	Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette magasin ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at magasin ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept. 1800 ble det opprettet en rekke magasin, også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 magasin, men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. {{sign\|M.R.}}		Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette magasin ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at magasin ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept. 1800 ble det opprettet en rekke magasin, også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 magasin, men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. {{sign\|M.R.}}

Veslemøy: la til kategori

2011-07-26T09:21:50Z

la til kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Magasin''' ({{arab.}}), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt magasin for å avhjelpe kornnød. Et militært magasin ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære magasin i Norge. I magasinet skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære magasin ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter [[kirkesalget]] under [[Fredrik IV]] (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger.		'''Magasin''' ({{arab.}}), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt magasin for å avhjelpe kornnød. Et militært magasin ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære magasin i Norge. I magasinet skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære magasin ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter [[kirkesalget]] under [[Fredrik IV]] (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger.

	Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette magasin ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at magasin ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept.1800 ble det opprettet en rekke magasin, også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 magasin, men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. {{sign\|M.R.}}		Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette magasin ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at magasin ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept. 1800 ble det opprettet en rekke magasin, også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 magasin, men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. {{sign\|M.R.}}

	{{NHL}}		{{NHL}}

	[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Militære bygninger]]
	[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T11:57:02Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:57
Linje 5:		Linje 5:
	{{NHL}}		{{NHL}}

	[[Kategori:~~Bygningstyper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Rødlenket.

2009-08-24T15:24:50Z

Rødlenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2009 kl. 15:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Magasin''' ({{arab.}}), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt magasin for å avhjelpe kornnød. Et militært magasin ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære magasin i Norge. I magasinet skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære magasin ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter kirkesalget under [[Fredrik IV]] (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger.		'''Magasin''' ({{arab.}}), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt magasin for å avhjelpe kornnød. Et militært magasin ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære magasin i Norge. I magasinet skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære magasin ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter [[kirkesalget]] under [[Fredrik IV]] (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger.

	Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette magasin ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at magasin ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept.1800 ble det opprettet en rekke magasin, også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 magasin, men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. {{sign\|M.R.}}		Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette magasin ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at magasin ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept.1800 ble det opprettet en rekke magasin, også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 magasin, men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. {{sign\|M.R.}}

Siri J på 6. des. 2008 kl. 00:39

2008-12-06T00:39:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2008 kl. 00:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Magasin''' (arab.), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt m. for å avhjelpe kornnød. Et militært m. ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære m. i Norge. I m. skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære m. ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter kirkesalget under Fredrik IV (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger. Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette m. ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at m. ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept.1800 ble det opprettet en rekke m., også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 m., men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. M.R.		'''Magasin''' ({{arab.}}), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt magasin for å avhjelpe kornnød. Et militært magasin ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære magasin i Norge. I magasinet skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære magasin ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter kirkesalget under [[Fredrik IV]] (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger.

			Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette magasin ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at magasin ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept.1800 ble det opprettet en rekke magasin, også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 magasin, men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. {{sign\|M.R.}}

	{{NHL}}		{{NHL}}

			[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 4. jun. 2008 kl. 22:23

2008-06-04T22:23:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2008 kl. 22:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Magasin''' (arab.), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt m. for å avhjelpe kornnød. Et militært m. ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære m. i Norge. I m. skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære m. ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter kirkesalget under Fredrik IV (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger. Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette m. ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at m. ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept.1800 ble det opprettet en rekke m., også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 m., men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål.		'''Magasin''' (arab.), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt m. for å avhjelpe kornnød. Et militært m. ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære m. i Norge. I m. skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære m. ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter kirkesalget under Fredrik IV (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger. Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette m. ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at m. ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept.1800 ble det opprettet en rekke m., også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 m., men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. M.R.

	{{NHL}}		{{NHL}}

Olve Utne på 4. jun. 2008 kl. 22:22

2008-06-04T22:22:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2008 kl. 22:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''Magasin''' (arab.), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt m. for å avhjelpe kornnød. Et militært m. ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære m. i Norge. I m. skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære m. ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter kirkesalget under Fredrik IV (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger. Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette m. ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at m. ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept.1800 ble det opprettet en rekke m., også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 m., men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål.		'''Magasin''' (arab.), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt m. for å avhjelpe kornnød. Et militært m. ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære m. i Norge. I m. skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære m. ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter kirkesalget under Fredrik IV (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger. Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette m. ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at m. ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept.1800 ble det opprettet en rekke m., også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 m., men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål.

	{{NHL~~\|M.R.~~}}		{{NHL}}

Olve Utne: Ny side: '''Magasin''' (arab.), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt m. for å avhjelpe kornnød. Et militært m. ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600...

2008-06-04T22:22:12Z

Ny side: '''Magasin''' (arab.), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt m. for å avhjelpe kornnød. Et militært m. ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600...

Ny side

'''Magasin''' (arab.), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt m. for å avhjelpe kornnød. Et militært m. ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære m. i Norge. I m. skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære m. ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter kirkesalget under Fredrik IV (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger. Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette m. ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at m. ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept.1800 ble det opprettet en rekke m., også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 m., men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål.

{{NHL|M.R.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Magasin''' ({{arab.}}), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt magasin for å avhjelpe kornnød. Et militært magasin ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære magasin i Norge. I magasinet skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære magasin ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter [[kirkesalget]] under [[Fredrik IV]] (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger.		'''Magasin''' ({{arab.}}), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt magasin for å avhjelpe kornnød. Et militært magasin ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære magasin i Norge. I magasinet skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære magasin ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se ''[[leksikon:tiende\|tiende]]'', i ''tiendehus'', også kalt ''tiendebod'' og ''tiendekastningsbod''. Etter [[kirkesalget]] under [[Fredrik IV]] (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger.

	Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette magasin ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at magasin ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept.1800 ble det opprettet en rekke magasin, også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 magasin, men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. {{sign\|M.R.}}		Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette magasin ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at magasin ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept. 1800 ble det opprettet en rekke magasin, også kalt ''bygde- og kornmagasin''. I 1833 var det 250 magasin, men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. {{sign\|M.R.}}

	{{NHL}}		{{NHL}}

	[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Militære bygninger]]
	[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]