Leksikon:Manntall - Sideversjonshistorikk

Siri J på 7. aug. 2008 kl. 08:13

2008-08-07T08:13:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2008 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Manntall'''. '''I.''' Skattemanntall, fortegnelser over skattepliktige/-ytere. Manntall over [[Gjengjerden 1514\|gjengjerden fra 1514]], tomarksskatten fra 1519, og tiendepengeskatten fra 1520–22 (''NRJ'' II–III) er de eldste vi har. Hver av dem dekker bare deler av landet. I listene er skattyterne vanligvis ført opp med fornavn, farsnavn eller gårdsnavn, samt skattebeløpet, og etter samme prinsipp er de fleste senere skattem. ført. Vi har også bevart enkelte m.lister fra ca. 1550 til ca.1570 (alle trykt i ''NLR''), og deretter spredte årganger fra 1590-årene, men først fra ca. 1610–20 og framover er det i alminnelighet bevart skattemanntall for hvert år. Av senere skattemanntall med særlig fyldige personopplysninger skal nevnes koppskatten 1645, folkelønn- og skoskatten 1711 og ekstraskatten fra 1762. Kvegskatten 1657 gir de eldste oppgavene over husdyrholdet her i landet. Om eiendomsopplysningene i landskattelistene fra 1640-årene og senere, se ''[[Leksikon:leilendingsskatt\|leilendingsskatt]]'' og ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'', jf. også ''[[Leksikon:odelsskatt\|odelsskatt]]''. Skattemanntall finnes i lens-, amts- og fogderegnskapene i [[Riksarkivet]].		'''Manntall'''.

	'''II.''' Manntall ~~i betydningen fullstendige fortegnelser~~ over ~~samtlige menn eller aldersgrupper av menn~~, ~~fikk~~ vi ~~først i 1663–66 som et resultat~~ av ~~generalkirkeinspektør Titus Bülches virksomhet~~. ~~Med prestenes~~ og ~~fogdenes hjelp tok han i første omgang opp lister over alle menn~~ fra ~~tolv år og oppover~~. ~~Disse listene ble senere~~ til ~~dels supplert med fortegnelser som også omfattet gutter under tolv år~~. ~~Manntallet omfattet ikke Finnmark~~ og ~~byene~~, men er ~~ellers på~~ det ~~nærmeste fullstendig~~ bevart for ~~resten av~~ landet.		'''I.''' Skattemanntall, fortegnelser over skattepliktige/-ytere. Manntall over [[Gjengjerden 1514\|gjengjerden fra 1514]], tomarksskatten fra 1519, og tiendepengeskatten fra 1520–22 (''NRJ'' II–III) er de eldste vi har. Hver av dem dekker bare deler av landet. I listene er skattyterne vanligvis ført opp med fornavn, farsnavn eller gårdsnavn, samt skattebeløpet, og etter samme prinsipp er de fleste senere skattem. ført. Vi har også bevart enkelte manntallslister fra ca. 1550 til ca. 1570 (alle trykt i ''NLR''), og deretter spredte årganger fra [[1590-årene]], men først fra ca. 1610–20 og framover er det i alminnelighet bevart skattemanntall for hvert år. Av senere skattemanntall med særlig fyldige personopplysninger skal nevnes koppskatten [[1645]], folkelønn- og skoskatten [[1711]] og ekstraskatten fra [[1762]]. Kvegskatten [[1657]] gir de eldste oppgavene over husdyrholdet her i landet. Om eiendomsopplysningene i landskattelistene fra 1640-årene og senere, se ''[[Leksikon:leilendingsskatt\|leilendingsskatt]]'' og ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'', jf. også ''[[Leksikon:odelsskatt\|odelsskatt]]''. Skattemanntall finnes i lens-, amts- og fogderegnskapene i [[Riksarkivet]].

	~~I 1701 ble det på ny pålagt fogder~~, ~~sorenskrivere~~ og ~~prester å føre manntall~~ over alle menn. ~~Dette manntallet skulle sannsynligvis tjene militære formål~~. Manntallet er ~~gått tapt~~ for ~~store deler~~ av ~~Agder og Østlandet. Som hos Titus Bülche finnes ikke manntall for byene og for Finnmark~~.		'''II.''' Manntall i betydningen fullstendige fortegnelser over samtlige menn eller aldersgrupper av menn, fikk vi først i 1663–66 som et resultat av ''[[Leksikon:generalkirkeinspektører\|generalkirkeinspektør]]'' [[Titus Bülche]]s virksomhet. Med prestenes og fogdenes hjelp tok han i første omgang opp lister over alle menn fra tolv år og oppover. Disse listene ble senere til dels supplert med fortegnelser som også omfattet gutter under tolv år. Manntallet omfattet ikke [[Finnmark]] og byene, men er ellers på det nærmeste fullstendig bevart for resten av landet.

	~~Manntallene av 1663 og~~ 1701 er ~~i Riksarkivet. Jf.~~ ''[[Leksikon:~~folketellinger~~\|~~folketellinger~~]]''. ~~{{sign\|K~~.J.~~}}/{{sign\|S.I~~.}}		I 1701 ble det på ny pålagt ''[[Leksikon:fogd\|fogd]]er'', ''[[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]e'' og prester å føre manntall over alle menn. Dette manntallet skulle sannsynligvis tjene militære formål. Manntallet er gått tapt for store deler av [[Agder]] og [[Østlandet]]. Som hos Titus Bülche finnes ikke manntall for byene og for Finnmark.

	'''III.''' Betegnelse på oppebørselsdistrikter på [[Agdesiden]] og i [[Namdals len]]. Manntall forekommer i kildene inntil midten av 1600-tallet, i Namdalen først fra ca. 1600. Inndelingen i manntall er i Namdalen overveiende benyttet i leidangslister og tienderegnskap, på Agdesiden i de fleste typer skattemanntall. Det er antatt at inndelingen i manntall må være svært gammel. Om manntallenes opprinnelse vet man intet sikkert, men mye tyder på at den er nær knyttet til den gamle ~~leidangsordningen~~. Det er gjettet på at manntallene var en underavdeling av ''[[Leksikon:skipreide\|skipreida]]''. {{sign\|S.I.}}		Manntallene av [[1663]] og [[1701]] er i Riksarkivet. Jf. ''[[Leksikon:folketellinger\|folketellinger]]''. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

			'''III.''' Betegnelse på oppebørselsdistrikter på [[Agdesiden]] og i [[Namdals len]]. Manntall forekommer i kildene inntil midten av [[1600-tallet]], i Namdalen først fra ca. 1600. Inndelingen i manntall er i Namdalen overveiende benyttet i leidangslister og tienderegnskap, på Agdesiden i de fleste typer skattemanntall. Det er antatt at inndelingen i manntall må være svært gammel. Om manntallenes opprinnelse vet man intet sikkert, men mye tyder på at den er nær knyttet til den gamle ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]sordningen''. Det er gjettet på at manntallene var en underavdeling av ''[[Leksikon:skipreide\|skipreida]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 23. jul. 2008 kl. 20:26

2008-07-23T20:26:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2008 kl. 20:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Manntall'''. '''I.''' Skattemanntall, fortegnelser over skattepliktige/-ytere. M. over gjengjerden fra 1514, tomarksskatten fra 1519, og tiendepengeskatten fra 1520–22 (''NRJ'' II–III) er de eldste vi har. Hver av dem dekker bare deler av landet. I listene er skattyterne vanligvis ført opp med fornavn, farsnavn eller gårdsnavn, samt skattebeløpet, og etter samme prinsipp er de fleste senere skattem. ført. Vi har også bevart enkelte m.lister fra ca. 1550 til ca.1570 (alle trykt i ''NLR''), og deretter spredte årganger fra 1590-årene, men først fra ca. 1610–20 og framover er det i alminnelighet bevart ~~skatte-m.~~ for hvert år. Av senere ~~skatte-m.~~ med særlig fyldige personopplysninger skal nevnes koppskatten 1645, folkelønn- og skoskatten 1711 og ekstraskatten fra 1762. Kvegskatten 1657 gir de eldste oppgavene over husdyrholdet her i landet. Om eiendomsopplysningene i landskattelistene fra 1640-årene og senere, se ''[[Leksikon:leilendingsskatt\|leilendingsskatt]]'' og ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'', jf. også ''[[Leksikon:odelsskatt\|odelsskatt]]''. ~~Skatte-m.~~ finnes i lens-, amts- og fogderegnskapene i Riksarkivet.		'''Manntall'''. '''I.''' Skattemanntall, fortegnelser over skattepliktige/-ytere. Manntall over [[Gjengjerden 1514\|gjengjerden fra 1514]], tomarksskatten fra 1519, og tiendepengeskatten fra 1520–22 (''NRJ'' II–III) er de eldste vi har. Hver av dem dekker bare deler av landet. I listene er skattyterne vanligvis ført opp med fornavn, farsnavn eller gårdsnavn, samt skattebeløpet, og etter samme prinsipp er de fleste senere skattem. ført. Vi har også bevart enkelte m.lister fra ca. 1550 til ca.1570 (alle trykt i ''NLR''), og deretter spredte årganger fra 1590-årene, men først fra ca. 1610–20 og framover er det i alminnelighet bevart skattemanntall for hvert år. Av senere skattemanntall med særlig fyldige personopplysninger skal nevnes koppskatten 1645, folkelønn- og skoskatten 1711 og ekstraskatten fra 1762. Kvegskatten 1657 gir de eldste oppgavene over husdyrholdet her i landet. Om eiendomsopplysningene i landskattelistene fra 1640-årene og senere, se ''[[Leksikon:leilendingsskatt\|leilendingsskatt]]'' og ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'', jf. også ''[[Leksikon:odelsskatt\|odelsskatt]]''. Skattemanntall finnes i lens-, amts- og fogderegnskapene i [[Riksarkivet]].

	'''II.''' M. i betydningen fullstendige fortegnelser over samtlige menn eller aldersgrupper av menn, fikk vi først i 1663–66 som et resultat av generalkirkeinspektør Titus Bülches virksomhet. Med prestenes og fogdenes hjelp tok han i første omgang opp lister over alle menn fra tolv år og oppover. Disse listene ble senere til dels supplert med fortegnelser som også omfattet gutter under tolv år. M. omfattet ikke Finnmark og byene, men er ellers på det nærmeste fullstendig bevart for resten av landet.		'''II.''' Manntall i betydningen fullstendige fortegnelser over samtlige menn eller aldersgrupper av menn, fikk vi først i 1663–66 som et resultat av generalkirkeinspektør Titus Bülches virksomhet. Med prestenes og fogdenes hjelp tok han i første omgang opp lister over alle menn fra tolv år og oppover. Disse listene ble senere til dels supplert med fortegnelser som også omfattet gutter under tolv år. Manntallet omfattet ikke Finnmark og byene, men er ellers på det nærmeste fullstendig bevart for resten av landet.

	I 1701 ble det på ny pålagt fogder, sorenskrivere og prester å føre m. over alle menn. Dette m. skulle sannsynligvis tjene militære formål. M. er gått tapt for store deler av Agder og Østlandet. Som hos Titus Bülche finnes ikke m. for byene og for Finnmark.		I 1701 ble det på ny pålagt fogder, sorenskrivere og prester å føre manntall over alle menn. Dette manntallet skulle sannsynligvis tjene militære formål. Manntallet er gått tapt for store deler av Agder og Østlandet. Som hos Titus Bülche finnes ikke manntall for byene og for Finnmark.

	Manntallene av 1663 og 1701 er i Riksarkivet. Jf. ''[[Leksikon:folketellinger\|folketellinger]]''. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}		Manntallene av 1663 og 1701 er i Riksarkivet. Jf. ''[[Leksikon:folketellinger\|folketellinger]]''. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

	'''III.''' Betegnelse på oppebørselsdistrikter på Agdesiden og i Namdals len. M. forekommer i kildene inntil midten av 1600-tallet, i Namdalen først fra ca. 1600. Inndelingen i m. er i Namdalen overveiende benyttet i leidangslister og tienderegnskap, på Agdesiden i de fleste typer skattemanntall. Det er antatt at inndelingen i m. må være svært gammel. Om ~~m.s~~ opprinnelse vet man intet sikkert, men mye tyder på at den er nær knyttet til den gamle leidangsordningen. Det er gjettet på at m. var en underavdeling av ~~skipreida~~. {{sign\|S.I.}}		'''III.''' Betegnelse på oppebørselsdistrikter på [[Agdesiden]] og i [[Namdals len]]. Manntall forekommer i kildene inntil midten av 1600-tallet, i Namdalen først fra ca. 1600. Inndelingen i manntall er i Namdalen overveiende benyttet i leidangslister og tienderegnskap, på Agdesiden i de fleste typer skattemanntall. Det er antatt at inndelingen i manntall må være svært gammel. Om manntallenes opprinnelse vet man intet sikkert, men mye tyder på at den er nær knyttet til den gamle leidangsordningen. Det er gjettet på at manntallene var en underavdeling av ''[[Leksikon:skipreide\|skipreida]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Ny side: '''Manntall'''. '''I.''' Skattemanntall, fortegnelser over skattepliktige/-ytere. M. over gjengjerden fra 1514, tomarksskatten fra 1519, og tiendepengeskatten fra 1520–22 (''NRJ'' II–II...

2008-06-13T04:42:19Z

Ny side: '''Manntall'''. '''I.''' Skattemanntall, fortegnelser over skattepliktige/-ytere. M. over gjengjerden fra 1514, tomarksskatten fra 1519, og tiendepengeskatten fra 1520–22 (''NRJ'' II–II...

Ny side

'''Manntall'''. '''I.''' Skattemanntall, fortegnelser over skattepliktige/-ytere. M. over gjengjerden fra 1514, tomarksskatten fra 1519, og tiendepengeskatten fra 1520–22 (''NRJ'' II–III) er de eldste vi har. Hver av dem dekker bare deler av landet. I listene er skattyterne vanligvis ført opp med fornavn, farsnavn eller gårdsnavn, samt skattebeløpet, og etter samme prinsipp er de fleste senere skattem. ført. Vi har også bevart enkelte m.lister fra ca. 1550 til ca.1570 (alle trykt i ''NLR''), og deretter spredte årganger fra 1590-årene, men først fra ca. 1610–20 og framover er det i alminnelighet bevart skatte-m. for hvert år. Av senere skatte-m. med særlig fyldige personopplysninger skal nevnes koppskatten 1645, folkelønn- og skoskatten 1711 og ekstraskatten fra 1762. Kvegskatten 1657 gir de eldste oppgavene over husdyrholdet her i landet. Om eiendomsopplysningene i landskattelistene fra 1640-årene og senere, se ''[[Leksikon:leilendingsskatt|leilendingsskatt]]'' og ''[[Leksikon:matrikkel|matrikkel]]'', jf. også ''[[Leksikon:odelsskatt|odelsskatt]]''. Skatte-m. finnes i lens-, amts- og fogderegnskapene i Riksarkivet.

'''II.''' M. i betydningen fullstendige fortegnelser over samtlige menn eller aldersgrupper av menn, fikk vi først i 1663–66 som et resultat av generalkirkeinspektør Titus Bülches virksomhet. Med prestenes og fogdenes hjelp tok han i første omgang opp lister over alle menn fra tolv år og oppover. Disse listene ble senere til dels supplert med fortegnelser som også omfattet gutter under tolv år. M. omfattet ikke Finnmark og byene, men er ellers på det nærmeste fullstendig bevart for resten av landet.

I 1701 ble det på ny pålagt fogder, sorenskrivere og prester å føre m. over alle menn. Dette m. skulle sannsynligvis tjene militære formål. M. er gått tapt for store deler av Agder og Østlandet. Som hos Titus Bülche finnes ikke m. for byene og for Finnmark.

Manntallene av 1663 og 1701 er i Riksarkivet. Jf. ''[[Leksikon:folketellinger|folketellinger]]''. {{sign|K.J.}}/{{sign|S.I.}}

'''III.''' Betegnelse på oppebørselsdistrikter på Agdesiden og i Namdals len. M. forekommer i kildene inntil midten av 1600-tallet, i Namdalen først fra ca. 1600. Inndelingen i m. er i Namdalen overveiende benyttet i leidangslister og tienderegnskap, på Agdesiden i de fleste typer skattemanntall. Det er antatt at inndelingen i m. må være svært gammel. Om m.s opprinnelse vet man intet sikkert, men mye tyder på at den er nær knyttet til den gamle leidangsordningen. Det er gjettet på at m. var en underavdeling av skipreida. {{sign|S.I.}}

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2008 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Manntall'''. '''I.''' Skattemanntall, fortegnelser over skattepliktige/-ytere. Manntall over [[Gjengjerden 1514\|gjengjerden fra 1514]], tomarksskatten fra 1519, og tiendepengeskatten fra 1520–22 (''NRJ'' II–III) er de eldste vi har. Hver av dem dekker bare deler av landet. I listene er skattyterne vanligvis ført opp med fornavn, farsnavn eller gårdsnavn, samt skattebeløpet, og etter samme prinsipp er de fleste senere skattem. ført. Vi har også bevart enkelte m.lister fra ca. 1550 til ca.1570 (alle trykt i ''NLR''), og deretter spredte årganger fra 1590-årene, men først fra ca. 1610–20 og framover er det i alminnelighet bevart skattemanntall for hvert år. Av senere skattemanntall med særlig fyldige personopplysninger skal nevnes koppskatten 1645, folkelønn- og skoskatten 1711 og ekstraskatten fra 1762. Kvegskatten 1657 gir de eldste oppgavene over husdyrholdet her i landet. Om eiendomsopplysningene i landskattelistene fra 1640-årene og senere, se ''[[Leksikon:leilendingsskatt\|leilendingsskatt]]'' og ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'', jf. også ''[[Leksikon:odelsskatt\|odelsskatt]]''. Skattemanntall finnes i lens-, amts- og fogderegnskapene i [[Riksarkivet]].		'''Manntall'''.

	'''II.''' Manntall ~~i betydningen fullstendige fortegnelser~~ over ~~samtlige menn eller aldersgrupper av menn~~, ~~fikk~~ vi ~~først i 1663–66 som et resultat~~ av ~~generalkirkeinspektør Titus Bülches virksomhet~~. ~~Med prestenes~~ og ~~fogdenes hjelp tok han i første omgang opp lister over alle menn~~ fra ~~tolv år og oppover~~. ~~Disse listene ble senere~~ til ~~dels supplert med fortegnelser som også omfattet gutter under tolv år~~. ~~Manntallet omfattet ikke Finnmark~~ og ~~byene~~, men er ~~ellers på~~ det ~~nærmeste fullstendig~~ bevart for ~~resten av~~ landet.		'''I.''' Skattemanntall, fortegnelser over skattepliktige/-ytere. Manntall over [[Gjengjerden 1514\|gjengjerden fra 1514]], tomarksskatten fra 1519, og tiendepengeskatten fra 1520–22 (''NRJ'' II–III) er de eldste vi har. Hver av dem dekker bare deler av landet. I listene er skattyterne vanligvis ført opp med fornavn, farsnavn eller gårdsnavn, samt skattebeløpet, og etter samme prinsipp er de fleste senere skattem. ført. Vi har også bevart enkelte manntallslister fra ca. 1550 til ca. 1570 (alle trykt i ''NLR''), og deretter spredte årganger fra [[1590-årene]], men først fra ca. 1610–20 og framover er det i alminnelighet bevart skattemanntall for hvert år. Av senere skattemanntall med særlig fyldige personopplysninger skal nevnes koppskatten [[1645]], folkelønn- og skoskatten [[1711]] og ekstraskatten fra [[1762]]. Kvegskatten [[1657]] gir de eldste oppgavene over husdyrholdet her i landet. Om eiendomsopplysningene i landskattelistene fra 1640-årene og senere, se ''[[Leksikon:leilendingsskatt\|leilendingsskatt]]'' og ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'', jf. også ''[[Leksikon:odelsskatt\|odelsskatt]]''. Skattemanntall finnes i lens-, amts- og fogderegnskapene i [[Riksarkivet]].

	~~I 1701 ble det på ny pålagt fogder~~, ~~sorenskrivere~~ og ~~prester å føre manntall~~ over alle menn. ~~Dette manntallet skulle sannsynligvis tjene militære formål~~. Manntallet er ~~gått tapt~~ for ~~store deler~~ av ~~Agder og Østlandet. Som hos Titus Bülche finnes ikke manntall for byene og for Finnmark~~.		'''II.''' Manntall i betydningen fullstendige fortegnelser over samtlige menn eller aldersgrupper av menn, fikk vi først i 1663–66 som et resultat av ''[[Leksikon:generalkirkeinspektører\|generalkirkeinspektør]]'' [[Titus Bülche]]s virksomhet. Med prestenes og fogdenes hjelp tok han i første omgang opp lister over alle menn fra tolv år og oppover. Disse listene ble senere til dels supplert med fortegnelser som også omfattet gutter under tolv år. Manntallet omfattet ikke [[Finnmark]] og byene, men er ellers på det nærmeste fullstendig bevart for resten av landet.

	~~Manntallene av 1663 og~~ 1701 er ~~i Riksarkivet. Jf.~~ ''[[Leksikon:~~folketellinger~~\|~~folketellinger~~]]''. ~~{{sign\|K~~.J.~~}}/{{sign\|S.I~~.}}		I 1701 ble det på ny pålagt ''[[Leksikon:fogd\|fogd]]er'', ''[[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]e'' og prester å føre manntall over alle menn. Dette manntallet skulle sannsynligvis tjene militære formål. Manntallet er gått tapt for store deler av [[Agder]] og [[Østlandet]]. Som hos Titus Bülche finnes ikke manntall for byene og for Finnmark.

	'''III.''' Betegnelse på oppebørselsdistrikter på [[Agdesiden]] og i [[Namdals len]]. Manntall forekommer i kildene inntil midten av 1600-tallet, i Namdalen først fra ca. 1600. Inndelingen i manntall er i Namdalen overveiende benyttet i leidangslister og tienderegnskap, på Agdesiden i de fleste typer skattemanntall. Det er antatt at inndelingen i manntall må være svært gammel. Om manntallenes opprinnelse vet man intet sikkert, men mye tyder på at den er nær knyttet til den gamle ~~leidangsordningen~~. Det er gjettet på at manntallene var en underavdeling av ''[[Leksikon:skipreide\|skipreida]]''. {{sign\|S.I.}}		Manntallene av [[1663]] og [[1701]] er i Riksarkivet. Jf. ''[[Leksikon:folketellinger\|folketellinger]]''. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

			'''III.''' Betegnelse på oppebørselsdistrikter på [[Agdesiden]] og i [[Namdals len]]. Manntall forekommer i kildene inntil midten av [[1600-tallet]], i Namdalen først fra ca. 1600. Inndelingen i manntall er i Namdalen overveiende benyttet i leidangslister og tienderegnskap, på Agdesiden i de fleste typer skattemanntall. Det er antatt at inndelingen i manntall må være svært gammel. Om manntallenes opprinnelse vet man intet sikkert, men mye tyder på at den er nær knyttet til den gamle ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]sordningen''. Det er gjettet på at manntallene var en underavdeling av ''[[Leksikon:skipreide\|skipreida]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]