Leksikon:Masovn - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:55:13Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:55
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket. </onlyinclude>		<onlyinclude>Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ([[tysk]] ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. </onlyinclude> Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.		<onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ([[tysk]] ''Gebläse'', ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'') (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. </onlyinclude> Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.

	Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', ''verb'' og ''[[Leksikon:hammer\|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.		Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', ''verb'' og ''[[Leksikon:hammer\|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

2023-02-10T14:05:50Z

Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:05
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ([[tysk]] ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. </onlyinclude> Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.		<onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ([[tysk]] ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. </onlyinclude> Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.

	Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', ~~{{v.}}~~ og ''[[Leksikon:hammer\|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.		Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', ''verb'' og ''[[Leksikon:hammer\|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.

	Arbeidet ved masovnen ble ledet av en ''masmester'' som blant annet måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig.		Arbeidet ved masovnen ble ledet av en ''masmester'' som blant annet måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

2022-12-01T10:50:51Z

Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:50
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket. </onlyinclude>		<onlyinclude>Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger (~~{{ty.}}~~ ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. </onlyinclude> Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.		<onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ([[tysk]] ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. </onlyinclude> Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.

	Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', {{v.}} og ''[[Leksikon:hammer\|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.		Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', {{v.}} og ''[[Leksikon:hammer\|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 09:34

2020-03-19T09:34:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 09:34
Linje 17:		Linje 17:
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Olve Utne: F1

2010-05-11T13:45:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2010 kl. 13:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Masovn}}		{{allmenning\|Masovn}}
	~~[[Bilde:~~NHL248 1.jpg~~\|thumb~~\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		{{thumb\|NHL248 1.jpg\|Ill.: {{sign\|K.R.}}}}
	~~[[Bilde:~~NHL248 2.jpg~~\|thumb~~\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		<onlyinclude>{{thumb\|NHL248 2.jpg\|Ill.: {{sign\|K.R.}}}}
	'''Masovn''', ovnstype til framstilling av råjern. Masovn ble første gang tatt i bruk i Norge i 1622 ([[Bærum Jernverk]]). Fig. viser en masovn av vallonsk type (etter Rinman: ''Bergverks-Lexicon'').		'''[[Leksikon:Masovn\|Masovn]]''', ovnstype til framstilling av råjern. Masovn ble første gang tatt i bruk i Norge i [[1622]] ([[Bærum Jernverk]]). Fig. viser en masovn av vallonsk type (etter Rinman: ''Bergverks-Lexicon''). </onlyinclude>

	Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket.		<onlyinclude>Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket. </onlyinclude>

	Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ({{ty.}} ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.		<onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ({{ty.}} ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. </onlyinclude> Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.

	Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', {{v.}} og ''[[Leksikon:hammer\|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.		Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', {{v.}} og ''[[Leksikon:hammer\|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.
Linje 15:		Linje 15:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{F1}}
	[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-16T11:25:57Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 11:25
Linje 10:		Linje 10:
	Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', {{v.}} og ''[[Leksikon:hammer\|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.		Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', {{v.}} og ''[[Leksikon:hammer\|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.

	Arbeidet ved masovnen ble ledet av en ''masmester'' som ~~bl.a.~~ måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig.		Arbeidet ved masovnen ble ledet av en ''masmester'' som blant annet måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig.

	Betegnelsen masovn kommer av ty. ''Marsofen'', kalt så fordi alkymistene brukte Mars som symbol for jern. Masovnen kunne også bli kalt ''høyovn'', men dette var helst betegnelse på smelteovner for andre metaller enn jern. I hovedsak var høyovnen utformet som en (liten) masovn. {{sign\|H.W.}}		Betegnelsen masovn kommer av ty. ''Marsofen'', kalt så fordi alkymistene brukte Mars som symbol for jern. Masovnen kunne også bli kalt ''høyovn'', men dette var helst betegnelse på smelteovner for andre metaller enn jern. I hovedsak var høyovnen utformet som en (liten) masovn. {{sign\|H.W.}}

Cnyborg: {{allmenning|Masovn}}

2009-01-20T22:22:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2009 kl. 22:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Masovn}}
	[[Bilde:NHL248 1.jpg\|thumb\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL248 1.jpg\|thumb\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL248 2.jpg\|thumb\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL248 2.jpg\|thumb\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]

Siri J: sign, (over)lenking

2008-08-16T09:37:28Z

sign, (over)lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:NHL248 1.jpg\|thumb\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
			[[Bilde:NHL248 2.jpg\|thumb\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
			'''Masovn''', ovnstype til framstilling av råjern. Masovn ble første gang tatt i bruk i Norge i 1622 ([[Bærum Jernverk]]). Fig. viser en masovn av vallonsk type (etter Rinman: ''Bergverks-Lexicon'').

	~~'''Masovn''', ovnstype til framstilling av råjern. Masovn ble første gang tatt i bruk i Norge i 1622 (Bærum Jernverk). Fig. viser en masovn av vallonsk type (etter Rinman: ''Bergverks-Lexicon'').~~
	~~[[Bilde:NHL248 1.jpg\|thumb]]~~
	~~[[Bilde:NHL248 2.jpg\|thumb]]~~
	Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket.		Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket.

	Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ({{ty.}} ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.		Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ({{ty.}} ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.

	Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' ({{ty.}} ''Gestell'', {{n.}}). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', {{v.}} og ''hammer''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.		Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', {{v.}} og ''[[Leksikon:hammer\|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.

	Arbeidet ved masovnen ble ledet av en ''masmester'' som bl.a. måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig.		Arbeidet ved masovnen ble ledet av en ''masmester'' som bl.a. måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig.

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 17:03

2008-06-23T17:03:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 17:03
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''Masovn''', ovnstype til framstilling av råjern. M. ble første gang tatt i bruk i Norge i 1622 (Bærum Jernverk). Fig. viser en m. av vallonsk type (etter Rinman: ''Bergverks-Lexicon'').~~

	Kjernen i m. var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket.		'''Masovn''', ovnstype til framstilling av råjern. Masovn ble første gang tatt i bruk i Norge i 1622 (Bærum Jernverk). Fig. viser en masovn av vallonsk type (etter Rinman: ''Bergverks-Lexicon'').
			[[Bilde:NHL248 1.jpg\|thumb]]
			[[Bilde:NHL248 2.jpg\|thumb]]
			Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket.

	M. ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ({{ty.}} ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når m. skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil m. var gjennomvarm. Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.		Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ({{ty.}} ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.

	Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' ({{ty.}} ''Gestell'', {{n.}}). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', {{v.}} og ''hammer''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.		Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' ({{ty.}} ''Gestell'', {{n.}}). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus\|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske\|ferske]]'', {{v.}} og ''hammer''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.

	Arbeidet ved m. ble ledet av en ''masmester'' som bl.a. måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig.		Arbeidet ved masovnen ble ledet av en ''masmester'' som bl.a. måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig.

	Betegnelsen m. kommer av ty. ''Marsofen'', kalt så fordi alkymistene brukte Mars som symbol for jern. M. kunne også bli kalt ''høyovn'', men dette var helst betegnelse på smelteovner for andre metaller enn jern. I hovedsak var høyovnen utformet som en (liten) m. {{sign\|H.W.}}		Betegnelsen masovn kommer av ty. ''Marsofen'', kalt så fordi alkymistene brukte Mars som symbol for jern. Masovnen kunne også bli kalt ''høyovn'', men dette var helst betegnelse på smelteovner for andre metaller enn jern. I hovedsak var høyovnen utformet som en (liten) masovn. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Ny side: '''Masovn''', ovnstype til framstilling av råjern. M. ble første gang tatt i bruk i Norge i 1622 (Bærum Jernverk). Fig. viser en m. av vallonsk type (etter Rinman: ''Bergverks-Lexicon'')...

2008-06-13T04:03:39Z

Ny side: '''Masovn''', ovnstype til framstilling av råjern. M. ble første gang tatt i bruk i Norge i 1622 (Bærum Jernverk). Fig. viser en m. av vallonsk type (etter Rinman: ''Bergverks-Lexicon'')...

Ny side

'''Masovn''', ovnstype til framstilling av råjern. M. ble første gang tatt i bruk i Norge i 1622 (Bærum Jernverk). Fig. viser en m. av vallonsk type (etter Rinman: ''Bergverks-Lexicon'').

Kjernen i m. var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket.

M. ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ({{ty.}} ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når m. skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil m. var gjennomvarm. Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler.

Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' ({{ty.}} ''Gestell'', {{n.}}). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske|ferske]]'', {{v.}} og ''hammer''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.

Arbeidet ved m. ble ledet av en ''masmester'' som bl.a. måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig.

Betegnelsen m. kommer av ty. ''Marsofen'', kalt så fordi alkymistene brukte Mars som symbol for jern. M. kunne også bli kalt ''høyovn'', men dette var helst betegnelse på smelteovner for andre metaller enn jern. I hovedsak var høyovnen utformet som en (liten) m. {{sign|H.W.}}

{{nhl}}