Leksikon:Murer - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 09:17

2023-08-30T09:17:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:17
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Murere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{adj.}}» til «''adjektiv''»

2023-02-10T13:55:03Z

Teksterstatting – «{{adj.}}» til «''adjektiv''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 13:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Murer'''. Ved begynnelsen av nyere tid var murerens oppgaver helst å legge grunnmurer og å sette opp peiser. I tillegg kom enkelte oppdrag ved festnings- og kirkebygg. I forbindelse med bybrannene i 1600-årene forsøkte myndighetene å påby eller oppmuntre til bygging av murhus (se ''[[Leksikon:grunnmuret\|grunnmuret]]'', ~~{{adj.}}~~), noe som ga murerfaget store muligheter. Ennå tidlig på 1600-tallet var de norske murerne for få og urutinerte til å greie slike oppgaver, og en god del murere kom inn fra utlandet. Senere vokste tallet på faglærte murere jevnt, og i 1800-årene var murerfaget et av de største håndverksfag i byene. I hvert fall på 1500- og 1600-tallet arbeidet murerne både med teglstein og naturstein. Den siste typen har de visstnok for det meste hogd selv, men spesielle ''steinhoggere'' er nevnt i kilder både fra 1500-tallet og de følgende århundrer. Til steinhogging ble det for øvrig også brukt straffanger. (''Norges håndverkere'' I s. 28f.) {{sign\|H.W.}}		'''Murer'''. Ved begynnelsen av nyere tid var murerens oppgaver helst å legge grunnmurer og å sette opp peiser. I tillegg kom enkelte oppdrag ved festnings- og kirkebygg. I forbindelse med bybrannene i 1600-årene forsøkte myndighetene å påby eller oppmuntre til bygging av murhus (se ''[[Leksikon:grunnmuret\|grunnmuret]]'', ''adjektiv''), noe som ga murerfaget store muligheter. Ennå tidlig på 1600-tallet var de norske murerne for få og urutinerte til å greie slike oppgaver, og en god del murere kom inn fra utlandet. Senere vokste tallet på faglærte murere jevnt, og i 1800-årene var murerfaget et av de største håndverksfag i byene. I hvert fall på 1500- og 1600-tallet arbeidet murerne både med teglstein og naturstein. Den siste typen har de visstnok for det meste hogd selv, men spesielle ''steinhoggere'' er nevnt i kilder både fra 1500-tallet og de følgende århundrer. Til steinhogging ble det for øvrig også brukt straffanger. (''Norges håndverkere'' I s. 28f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Murere\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Murere\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-01-05T13:14:04Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2012 kl. 13:14
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Personer etter virke~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Murere\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: kat

2011-01-27T15:28:42Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2011 kl. 15:28
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Yrker~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Personer etter virke\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-09T11:59:25Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Murer'''. Ved begynnelsen av nyere tid var murerens oppgaver helst å legge grunnmurer og å sette opp peiser. I tillegg kom enkelte oppdrag ved festnings- og kirkebygg. I forbindelse med bybrannene i 1600-årene forsøkte myndighetene å påby eller oppmuntre til bygging av murhus (se ''[[Leksikon:grunnmuret\|grunnmuret]]'', {{adj.}}), noe som ga murerfaget store muligheter. Ennå tidlig på 1600-tallet var de norske murerne for få og urutinerte til å greie slike oppgaver, og en god del murere kom inn fra utlandet. Senere vokste tallet på faglærte murere jevnt, og i 1800-årene var murerfaget et av de største håndverksfag i byene. I hvert fall på 1500- og 1600-tallet arbeidet murerne både med teglstein og naturstein. Den siste typen har de visstnok for det meste hogd selv, men spesielle ''steinhoggere'' er nevnt i kilder både fra 1500-tallet og de ~~flg. årh~~. Til steinhogging ble det for øvrig også brukt straffanger. (''Norges håndverkere'' I s. 28f.) {{sign\|H.W.}}		'''Murer'''. Ved begynnelsen av nyere tid var murerens oppgaver helst å legge grunnmurer og å sette opp peiser. I tillegg kom enkelte oppdrag ved festnings- og kirkebygg. I forbindelse med bybrannene i 1600-årene forsøkte myndighetene å påby eller oppmuntre til bygging av murhus (se ''[[Leksikon:grunnmuret\|grunnmuret]]'', {{adj.}}), noe som ga murerfaget store muligheter. Ennå tidlig på 1600-tallet var de norske murerne for få og urutinerte til å greie slike oppgaver, og en god del murere kom inn fra utlandet. Senere vokste tallet på faglærte murere jevnt, og i 1800-årene var murerfaget et av de største håndverksfag i byene. I hvert fall på 1500- og 1600-tallet arbeidet murerne både med teglstein og naturstein. Den siste typen har de visstnok for det meste hogd selv, men spesielle ''steinhoggere'' er nevnt i kilder både fra 1500-tallet og de følgende århundrer. Til steinhogging ble det for øvrig også brukt straffanger. (''Norges håndverkere'' I s. 28f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 1. nov. 2008 kl. 15:32

2008-11-01T15:32:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2008 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Murer'''. Ved begynnelsen av nyere tid var ~~m.s~~ oppgaver helst å legge grunnmurer og å sette opp peiser. I tillegg kom enkelte oppdrag ved festnings- og kirkebygg. I forbindelse med bybrannene i 1600-årene forsøkte myndighetene å påby eller oppmuntre til bygging av murhus (se ''[[Leksikon:grunnmuret\|grunnmuret]]'', adj.), noe som ga ~~m.faget~~ store muligheter. Ennå tidlig på 1600-tallet var de norske m. for få og urutinerte til å greie slike oppgaver, og en god del m. kom inn fra utlandet. Senere vokste tallet på faglærte m. jevnt, og i 1800-årene var ~~m.faget~~ et av de største håndverksfag i byene. I hvert fall på 1500- og 1600-tallet arbeidet m. både med teglstein og naturstein. Den siste typen har de visstnok for det meste hogd selv, men spesielle ''steinhoggere'' er nevnt i kilder både fra 1500-tallet og de flg. årh. Til steinhogging ble det for øvrig også brukt straffanger. (''Norges håndverkere'' I s. 28f.) {{sign\|H.W.}}		'''Murer'''. Ved begynnelsen av nyere tid var murerens oppgaver helst å legge grunnmurer og å sette opp peiser. I tillegg kom enkelte oppdrag ved festnings- og kirkebygg. I forbindelse med bybrannene i 1600-årene forsøkte myndighetene å påby eller oppmuntre til bygging av murhus (se ''[[Leksikon:grunnmuret\|grunnmuret]]'', {{adj.}}), noe som ga murerfaget store muligheter. Ennå tidlig på 1600-tallet var de norske murerne for få og urutinerte til å greie slike oppgaver, og en god del murere kom inn fra utlandet. Senere vokste tallet på faglærte murere jevnt, og i 1800-årene var murerfaget et av de største håndverksfag i byene. I hvert fall på 1500- og 1600-tallet arbeidet murerne både med teglstein og naturstein. Den siste typen har de visstnok for det meste hogd selv, men spesielle ''steinhoggere'' er nevnt i kilder både fra 1500-tallet og de flg. årh. Til steinhogging ble det for øvrig også brukt straffanger. (''Norges håndverkere'' I s. 28f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Ny side: '''Murer'''. Ved begynnelsen av nyere tid var m.s oppgaver helst å legge grunnmurer og å sette opp peiser. I tillegg kom enkelte oppdrag ved festnings- og kirkebygg. I forbindelse med byb...

2008-06-24T00:10:44Z

Ny side: '''Murer'''. Ved begynnelsen av nyere tid var m.s oppgaver helst å legge grunnmurer og å sette opp peiser. I tillegg kom enkelte oppdrag ved festnings- og kirkebygg. I forbindelse med byb...

Ny side

'''Murer'''. Ved begynnelsen av nyere tid var m.s oppgaver helst å legge grunnmurer og å sette opp peiser. I tillegg kom enkelte oppdrag ved festnings- og kirkebygg. I forbindelse med bybrannene i 1600-årene forsøkte myndighetene å påby eller oppmuntre til bygging av murhus (se ''[[Leksikon:grunnmuret|grunnmuret]]'', adj.), noe som ga m.faget store muligheter. Ennå tidlig på 1600-tallet var de norske m. for få og urutinerte til å greie slike oppgaver, og en god del m. kom inn fra utlandet. Senere vokste tallet på faglærte m. jevnt, og i 1800-årene var m.faget et av de største håndverksfag i byene. I hvert fall på 1500- og 1600-tallet arbeidet m. både med teglstein og naturstein. Den siste typen har de visstnok for det meste hogd selv, men spesielle ''steinhoggere'' er nevnt i kilder både fra 1500-tallet og de flg. årh. Til steinhogging ble det for øvrig også brukt straffanger. (''Norges håndverkere'' I s. 28f.) {{sign|H.W.}}

{{nhl}}