Leksikon:Oppbud - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:39:40Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:39
Linje 7:		Linje 7:
	'''III.''' Auksjon, også opprop ved auksjon. ''Oppbudsbo'', den eiendommen som utbys eller overdras. ''Oppbudsforvalter'', den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.		'''III.''' Auksjon, også opprop ved auksjon. ''Oppbudsbo'', den eiendommen som utbys eller overdras. ''Oppbudsforvalter'', den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.

	'''IV.''' ([[norrønt]] ''~~uppbo∂~~''), også kalt folke- og bondeoppbud eller ''landvern'', en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i [[Landsloven]] (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter [[1200-tallet]] var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i [[senmiddelalderen]]. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i [[Kalmarkrigen]] 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se ''[[Leksikon:militærvesen\|militærvesen]]'' og ''[[Leksikon:soldatlegd\|soldatlegd]]''.		'''IV.''' ([[norrønt]] ''uppboð''), også kalt folke- og bondeoppbud eller ''landvern'', en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i [[Landsloven]] (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter [[1200-tallet]] var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i [[senmiddelalderen]]. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i [[Kalmarkrigen]] 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se ''[[Leksikon:militærvesen\|militærvesen]]'' og ''[[Leksikon:soldatlegd\|soldatlegd]]''.

	'''V.''' Betegnelse brukt om forskjellige aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med henholdsvis 5, 4 og 4 års tjenestetid. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}		'''V.''' Betegnelse brukt om forskjellige aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med henholdsvis 5, 4 og 4 års tjenestetid. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}

Olve Utne på 1. des. 2022 kl. 22:35

2022-12-01T22:35:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:35
Linje 7:		Linje 7:
	'''III.''' Auksjon, også opprop ved auksjon. ''Oppbudsbo'', den eiendommen som utbys eller overdras. ''Oppbudsforvalter'', den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.		'''III.''' Auksjon, også opprop ved auksjon. ''Oppbudsbo'', den eiendommen som utbys eller overdras. ''Oppbudsforvalter'', den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.

	'''IV.''' (~~{{Gno.}}~~ ''uppbo∂''), også kalt folke- og bondeoppbud eller ''landvern'', en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i [[Landsloven]] (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter [[1200-tallet]] var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i [[senmiddelalderen]]. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i [[Kalmarkrigen]] 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se ''[[Leksikon:militærvesen\|militærvesen]]'' og ''[[Leksikon:soldatlegd\|soldatlegd]]''.		'''IV.''' ([[norrønt]] ''uppbo∂''), også kalt folke- og bondeoppbud eller ''landvern'', en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i [[Landsloven]] (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter [[1200-tallet]] var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i [[senmiddelalderen]]. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i [[Kalmarkrigen]] 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se ''[[Leksikon:militærvesen\|militærvesen]]'' og ''[[Leksikon:soldatlegd\|soldatlegd]]''.

	'''V.''' Betegnelse brukt om forskjellige aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med henholdsvis 5, 4 og 4 års tjenestetid. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}		'''V.''' Betegnelse brukt om forskjellige aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med henholdsvis 5, 4 og 4 års tjenestetid. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}

Ida Tolgensbakk: Diverse.

2009-09-18T10:59:59Z

Diverse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2009 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Oppbud''', i dansk-norsk rettsspråk:		'''Oppbud''', i dansk-norsk rettsspråk:

	'''I.''' Debitors rett til å fri seg fra sin gjeld og ~~ev.~~ gjeldfengsel ved å utlegge all sin eiendom til deling mellom kreditorene. Oppbud ble innført i Danmark-Norge i begynnelsen av 1600-tallet. Oppbudsretten var fra først av reservert for adelen, men ble etter hvert utvidet til også å omfatte borgerskapet. Dersom debitors eiendom ble taksert høyere enn gjeldskravet, skulle eieren beholde det overskytende, men om boet ikke var tilstrekkelig til å dekke kreditorenes fordringer, var debitor fortsatt skyldig det resterende beløp. Denne siste bestemmelsen kom til å bli lite benyttet, og grensen mellom oppbud og fallitt ble derfor utvisket. Av den grunn ble oppbud med tiden vanlig betegnelse på konkurs som debitor selv begjærte. ([[C.5. no. lov]] 5–13–38 ff.)		'''I.''' Debitors rett til å fri seg fra sin gjeld og eventuelt gjeldfengsel ved å utlegge all sin eiendom til deling mellom kreditorene. Oppbud ble innført i Danmark-Norge i begynnelsen av [[1600-tallet]]. Oppbudsretten var fra først av reservert for [[adelen]], men ble etter hvert utvidet til også å omfatte borgerskapet. Dersom debitors eiendom ble taksert høyere enn gjeldskravet, skulle eieren beholde det overskytende, men om boet ikke var tilstrekkelig til å dekke kreditorenes fordringer, var debitor fortsatt skyldig det resterende beløp. Denne siste bestemmelsen kom til å bli lite benyttet, og grensen mellom oppbud og fallitt ble derfor utvisket. Av den grunn ble oppbud med tiden vanlig betegnelse på konkurs som debitor selv begjærte. ([[C.5. no. lov]] 5–13–38 ff.)

	'''II.''' ~~Off.~~ tilbud, utbud.		'''II.''' Offentlig tilbud, utbud.

	'''III.''' Auksjon, også opprop ved auksjon. Oppbudsbo, den eiendommen som utbys eller overdras. Oppbudsforvalter, den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.		'''III.''' Auksjon, også opprop ved auksjon. ''Oppbudsbo'', den eiendommen som utbys eller overdras. ''Oppbudsforvalter'', den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.

	'''IV.''' ({{Gno.}} ''uppbo∂''), også kalt folke- og bondeoppbud eller landvern, en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i [[Landsloven]] (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter 1200-tallet var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i senmiddelalderen. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i Kalmarkrigen 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se ''[[Leksikon:militærvesen\|militærvesen]]'' og ''[[Leksikon:soldatlegd\|soldatlegd]]''.		'''IV.''' ({{Gno.}} ''uppbo∂''), også kalt folke- og bondeoppbud eller ''landvern'', en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i [[Landsloven]] (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter [[1200-tallet]] var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i [[senmiddelalderen]]. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i [[Kalmarkrigen]] 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se ''[[Leksikon:militærvesen\|militærvesen]]'' og ''[[Leksikon:soldatlegd\|soldatlegd]]''.

	'''V.''' Betegnelse brukt om forskjellige aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med ~~hhv.~~ 5, 4 og 4 års tjenestetid. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}		'''V.''' Betegnelse brukt om forskjellige aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med henholdsvis 5, 4 og 4 års tjenestetid. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: kat

2008-09-05T08:57:15Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Oppbud''', i dansk-norsk rettsspråk: '''I.''' Debitors rett til å fri seg fra sin gjeld og ev. gjeldfengsel ved å utlegge all sin eiendom til deling mellom kreditorene. Oppbud ble innført i Danmark-Norge i begynnelsen av 1600-tallet. Oppbudsretten var fra først av reservert for adelen, men ble etter hvert utvidet til også å omfatte borgerskapet. Dersom debitors eiendom ble taksert høyere enn gjeldskravet, skulle eieren beholde det overskytende, men om boet ikke var tilstrekkelig til å dekke kreditorenes fordringer, var debitor fortsatt skyldig det resterende beløp. Denne siste bestemmelsen kom til å bli lite benyttet, og grensen mellom oppbud og fallitt ble derfor utvisket. Av den grunn ble oppbud med tiden vanlig betegnelse på konkurs som debitor selv begjærte. (C.5. no. lov 5–13–38 ff.)		'''Oppbud''', i dansk-norsk rettsspråk:

			'''I.''' Debitors rett til å fri seg fra sin gjeld og ev. gjeldfengsel ved å utlegge all sin eiendom til deling mellom kreditorene. Oppbud ble innført i Danmark-Norge i begynnelsen av 1600-tallet. Oppbudsretten var fra først av reservert for adelen, men ble etter hvert utvidet til også å omfatte borgerskapet. Dersom debitors eiendom ble taksert høyere enn gjeldskravet, skulle eieren beholde det overskytende, men om boet ikke var tilstrekkelig til å dekke kreditorenes fordringer, var debitor fortsatt skyldig det resterende beløp. Denne siste bestemmelsen kom til å bli lite benyttet, og grensen mellom oppbud og fallitt ble derfor utvisket. Av den grunn ble oppbud med tiden vanlig betegnelse på konkurs som debitor selv begjærte. ([[C.5. no. lov]] 5–13–38 ff.)

	'''II.''' Off. tilbud, utbud.		'''II.''' Off. tilbud, utbud.
Linje 5:		Linje 7:
	'''III.''' Auksjon, også opprop ved auksjon. Oppbudsbo, den eiendommen som utbys eller overdras. Oppbudsforvalter, den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.		'''III.''' Auksjon, også opprop ved auksjon. Oppbudsbo, den eiendommen som utbys eller overdras. Oppbudsforvalter, den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.

	'''IV.''' ({{Gno.}} ''uppbo∂''), også kalt folke- og bondeoppbud eller landvern, en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i Landsloven (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter 1200-tallet var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i senmiddelalderen. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i Kalmarkrigen 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se militærvesen og soldatlegd.		'''IV.''' ({{Gno.}} ''uppbo∂''), også kalt folke- og bondeoppbud eller landvern, en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i [[Landsloven]] (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter 1200-tallet var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i senmiddelalderen. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i Kalmarkrigen 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se ''[[Leksikon:militærvesen\|militærvesen]]'' og ''[[Leksikon:soldatlegd\|soldatlegd]]''.

	'''V.''' Betegnelse brukt om forskjellige		'''V.''' Betegnelse brukt om forskjellige aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med hhv. 5, 4 og 4 års tjenestetid. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}
	aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med hhv. 5, 4 og 4 års tjenestetid. S.I./M.R.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 13:43

2008-08-29T13:43:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 13:43
Linje 4:		Linje 4:

	'''III.''' Auksjon, også opprop ved auksjon. Oppbudsbo, den eiendommen som utbys eller overdras. Oppbudsforvalter, den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.		'''III.''' Auksjon, også opprop ved auksjon. Oppbudsbo, den eiendommen som utbys eller overdras. Oppbudsforvalter, den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.
	''
	'''IV.''' ({{Gno.}} ''uppbo∂''), også kalt folke- og bondeoppbud eller landvern, en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i Landsloven (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter 1200-tallet var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i senmiddelalderen. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i Kalmarkrigen 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se militærvesen og soldatlegd.		'''IV.''' ({{Gno.}} ''uppbo∂''), også kalt folke- og bondeoppbud eller landvern, en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i Landsloven (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter 1200-tallet var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i senmiddelalderen. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i Kalmarkrigen 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se militærvesen og soldatlegd.

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 13:43

2008-08-29T13:43:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 13:43
Linje 1:		Linje 1:
	Oppbud, i dansk-norsk rettsspråk: I. Debitors rett til å fri seg fra sin gjeld og ev. gjeldfengsel ved å utlegge all sin eiendom til deling mellom kreditorene. O. ble innført i Danmark-Norge i begynnelsen av 1600-tallet. ~~O.retten~~ var fra først av reservert for adelen, men ble etter hvert utvidet til også å omfatte borgerskapet. Dersom debitors eiendom ble taksert høyere enn gjeldskravet, skulle eieren beholde det overskytende, men om boet ikke var tilstrekkelig til å dekke kreditorenes fordringer, var debitor fortsatt skyldig det resterende beløp. Denne siste bestemmelsen kom til å bli lite benyttet, og grensen mellom o. og fallitt ble derfor utvisket. Av den grunn ble o. med tiden vanlig betegnelse på konkurs som debitor selv begjærte. (C.5. no. lov 5–13–38 ff.) II. Off. tilbud, utbud. III. Auksjon, også opprop ved auksjon. ~~O.bo~~, den eiendommen som utbys eller overdras. ~~O. forvalter~~, den som forestår ~~o.forretningen~~, auksjonsforvalter. IV. (Gno. uppbo∂), også kalt folke- og bondeoppbud eller landvern, en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om o. ble gjentatt og utbygd i Landsloven (III, 3-5, 11,12). ~~O.ordningen~~ påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter 1200-tallet var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i senmiddelalderen. Bestemmelsene om o. ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp o. i Kalmarkrigen 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se militærvesen og soldatlegd. V. Betegnelse brukt om forskjellige		'''Oppbud''', i dansk-norsk rettsspråk: '''I.''' Debitors rett til å fri seg fra sin gjeld og ev. gjeldfengsel ved å utlegge all sin eiendom til deling mellom kreditorene. Oppbud ble innført i Danmark-Norge i begynnelsen av 1600-tallet. Oppbudsretten var fra først av reservert for adelen, men ble etter hvert utvidet til også å omfatte borgerskapet. Dersom debitors eiendom ble taksert høyere enn gjeldskravet, skulle eieren beholde det overskytende, men om boet ikke var tilstrekkelig til å dekke kreditorenes fordringer, var debitor fortsatt skyldig det resterende beløp. Denne siste bestemmelsen kom til å bli lite benyttet, og grensen mellom oppbud og fallitt ble derfor utvisket. Av den grunn ble oppbud med tiden vanlig betegnelse på konkurs som debitor selv begjærte. (C.5. no. lov 5–13–38 ff.)

			'''II.''' Off. tilbud, utbud.

			'''III.''' Auksjon, også opprop ved auksjon. Oppbudsbo, den eiendommen som utbys eller overdras. Oppbudsforvalter, den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.
			''
			'''IV.''' ({{Gno.}} ''uppbo∂''), også kalt folke- og bondeoppbud eller landvern, en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i Landsloven (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter 1200-tallet var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i senmiddelalderen. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i Kalmarkrigen 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se militærvesen og soldatlegd.

			'''V.''' Betegnelse brukt om forskjellige
	aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med hhv. 5, 4 og 4 års tjenestetid. S.I./M.R.		aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med hhv. 5, 4 og 4 års tjenestetid. S.I./M.R.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Oppbud, i dansk-norsk rettsspråk: I. Debitors rett til å fri seg fra sin gjeld og ev. gjeldfengsel ved å utlegge all sin eiendom til deling mellom kreditorene. O. ble innført i Danmark-...

2008-07-05T16:50:06Z

Ny side: Oppbud, i dansk-norsk rettsspråk: I. Debitors rett til å fri seg fra sin gjeld og ev. gjeldfengsel ved å utlegge all sin eiendom til deling mellom kreditorene. O. ble innført i Danmark-...

Ny side

Oppbud, i dansk-norsk rettsspråk: I. Debitors rett til å fri seg fra sin gjeld og ev. gjeldfengsel ved å utlegge all sin eiendom til deling mellom kreditorene. O. ble innført i Danmark-Norge i begynnelsen av 1600-tallet. O.retten var fra først av reservert for adelen, men ble etter hvert utvidet til også å omfatte borgerskapet. Dersom debitors eiendom ble taksert høyere enn gjeldskravet, skulle eieren beholde det overskytende, men om boet ikke var tilstrekkelig til å dekke kreditorenes fordringer, var debitor fortsatt skyldig det resterende beløp. Denne siste bestemmelsen kom til å bli lite benyttet, og grensen mellom o. og fallitt ble derfor utvisket. Av den grunn ble o. med tiden vanlig betegnelse på konkurs som debitor selv begjærte. (C.5. no. lov 5–13–38 ff.) II. Off. tilbud, utbud. III. Auksjon, også opprop ved auksjon. O.bo, den eiendommen som utbys eller overdras. O. forvalter, den som forestår o.forretningen, auksjonsforvalter. IV. (Gno. uppbo∂), også kalt folke- og bondeoppbud eller landvern, en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om o. ble gjentatt og utbygd i Landsloven (III, 3-5, 11,12). O.ordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter 1200-tallet var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i senmiddelalderen. Bestemmelsene om o. ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp o. i Kalmarkrigen 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se militærvesen og soldatlegd. V. Betegnelse brukt om forskjellige
aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med hhv. 5, 4 og 4 års tjenestetid. S.I./M.R.

{{nhl}}