Leksikon:Overhoffretten - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:02Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 27:		Linje 27:
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 08:58

2020-03-19T08:58:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 08:58
Linje 24:		Linje 24:

	* [[Medlemmer av Overhoffretten]].		* [[Medlemmer av Overhoffretten]].

			{{Klasserommet}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 7. okt. 2015 kl. 07:54

2015-10-07T07:54:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2015 kl. 07:54
Linje 20:		Linje 20:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			==Se også==

			* [[Medlemmer av Overhoffretten]].

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Arnfinn Kjelland: intern lenke

2011-03-03T10:31:10Z

intern lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2011 kl. 10:31
Linje 13:		Linje 13:
	Overhoffrettens arkiv beror i [[Riksarkivet]]. Det finnes en maskinskrevet protokoll over hele arkivet, en kronologisk «Registratur over Overhofrettens domme» i 12 bind og «Overhoffretten, topografisk ordnede rettssaker utskilt av den eldre samling Localia». Arkivet er delt i protokollsaker og pakkesaker. Protokollene strekker seg over tidsrommet 1661 til 1800, da herredagens protokoller fra 1661 og 1665 og Kristiania stiftsoverretts protokoller 1797–1800 regnes til overhoffrettens arkiv. (Det gjelder bare de overhoffrettensaker som ble behandlet i Kristiania stiftsoverrett i disse årene.) Protokollene er samlet i sju grupper.		Overhoffrettens arkiv beror i [[Riksarkivet]]. Det finnes en maskinskrevet protokoll over hele arkivet, en kronologisk «Registratur over Overhofrettens domme» i 12 bind og «Overhoffretten, topografisk ordnede rettssaker utskilt av den eldre samling Localia». Arkivet er delt i protokollsaker og pakkesaker. Protokollene strekker seg over tidsrommet 1661 til 1800, da herredagens protokoller fra 1661 og 1665 og Kristiania stiftsoverretts protokoller 1797–1800 regnes til overhoffrettens arkiv. (Det gjelder bare de overhoffrettensaker som ble behandlet i Kristiania stiftsoverrett i disse årene.) Protokollene er samlet i sju grupper.

	Avsiktsprotokollene strekker seg over tidsrommet 1661–1761 og er stort sett komplette for de fleste årene. De fortsetter i domprotokollene som dekker tidsrommet 1762–1798. Voteringsprotokollene (1685–1797) er med et par unntak komplette fra 1691. Også rekken av ekstraktprotokoller er stort sett fullstendig (1661–1777). Disse protokollene inneholder kopier av stevninger, dommer med mer. I tidsrommet 1761–1798 ble det også ført justisprotokoller ved overhoffretten. For årene 1754–1798 er det blitt ført egne registraturer ved overhoffretten. Som en 7. gruppe har Riksarkivet samlet forskjellige protokoller. Det dreier seg om kassabok over justissekretariatets innkomster ved overhoffretten (1794–1797), kommisjonsprotokoller (fra 1756), erklæringsprotokoller (1795–1797), auskultantprotokoller (1782–1794), reskriptprotokoller (1778–1798, rekken fortsetter i Kristiania stiftsoverretts arkiv fra 1797) og dagbøker for overhoffretten (1727–1735).		[[Leksikon:Avsikt\|Avsiktsprotokollene]] strekker seg over tidsrommet 1661–1761 og er stort sett komplette for de fleste årene. De fortsetter i domprotokollene som dekker tidsrommet 1762–1798. Voteringsprotokollene (1685–1797) er med et par unntak komplette fra 1691. Også rekken av ekstraktprotokoller er stort sett fullstendig (1661–1777). Disse protokollene inneholder kopier av stevninger, dommer med mer. I tidsrommet 1761–1798 ble det også ført justisprotokoller ved overhoffretten. For årene 1754–1798 er det blitt ført egne registraturer ved overhoffretten. Som en 7. gruppe har Riksarkivet samlet forskjellige protokoller. Det dreier seg om kassabok over justissekretariatets innkomster ved overhoffretten (1794–1797), kommisjonsprotokoller (fra 1756), erklæringsprotokoller (1795–1797), auskultantprotokoller (1782–1794), reskriptprotokoller (1778–1798, rekken fortsetter i Kristiania stiftsoverretts arkiv fra 1797) og dagbøker for overhoffretten (1727–1735).

	Pakkesakene er av varierende innhold, men svært fyldige. De er av Riksarkivet inndelt i fire hovedgrupper: Saker, stevninger, pakker av blandet innhold og korrespondansesaker. Det henvises til Riksarkivets trykte protokoll, men det kan nevnes at det blant annet finnes kvitteringer for dokumenter som er tilbakelevert partene.		Pakkesakene er av varierende innhold, men svært fyldige. De er av Riksarkivet inndelt i fire hovedgrupper: Saker, stevninger, pakker av blandet innhold og korrespondansesaker. Det henvises til Riksarkivets trykte protokoll, men det kan nevnes at det blant annet finnes kvitteringer for dokumenter som er tilbakelevert partene.

Ida Tolgensbakk: knoter - retter...

2009-09-02T20:01:41Z

knoter - retter...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2009 kl. 20:01
Linje 3:		Linje 3:
	Overhoffretten skulle tre sammen årlig på Akershus ''[[Leksikon:pålsmessedagen\|pålsmessedagen]]'' (25. januar) og sitte sammen til alle de innstevnte sakene var ferdigbehandlet ([[C.5. no. lov]] 1–3–12). Organisatorisk fikk overhoffretten mye til felles med den dansk-norske ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette) i København, som var blitt opprettet i 1661. Overhoffretten var en kollegial domstol. ''[[Leksikon:Stattholderen\|Stattholderen]]'' eller visestattholderen var rettens preses og åpnet vanligvis domstolens sesjoner. Ved reskript 8. februar [[1771]] ble [[stiftamtmann]]en i [[Kristiania]] visepreses i overhoffretten (Fogtman VI, 1 s. 288). I de første årene var [[Leksikon:Norges rikes kansler\|den norske kansleren]], som den øverste mann i norsk rettspleie, en slags formann for overhoffretten, stundom kalt ''[[Leksikon:justitiarius\|justitiarius]]'' (se dette, jamfør også ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''). Men etter at det norske kanslerembetet ble opphevet i [[1674]] hadde ikke overhoffretten noen egentlig fungerende formann før det ble opprettet en formannsstilling i [[1684]]. (Samme år kom den første større instruks for overhoffretten (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 249ff.; Wessel Berg I s. 125).) Den nye formannen, som fikk tittelen justitiarius, skulle lede rettens daglige forretninger og kom ikke inn til fortrengsel for den honorære presesstilling. Foruten preses og justitiarius besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. I alt skulle retten ha ni medlemmer, men den var sjelden fulltallig, og det var nok med fem for at den skulle være beslutningsdyktig.		Overhoffretten skulle tre sammen årlig på Akershus ''[[Leksikon:pålsmessedagen\|pålsmessedagen]]'' (25. januar) og sitte sammen til alle de innstevnte sakene var ferdigbehandlet ([[C.5. no. lov]] 1–3–12). Organisatorisk fikk overhoffretten mye til felles med den dansk-norske ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette) i København, som var blitt opprettet i 1661. Overhoffretten var en kollegial domstol. ''[[Leksikon:Stattholderen\|Stattholderen]]'' eller visestattholderen var rettens preses og åpnet vanligvis domstolens sesjoner. Ved reskript 8. februar [[1771]] ble [[stiftamtmann]]en i [[Kristiania]] visepreses i overhoffretten (Fogtman VI, 1 s. 288). I de første årene var [[Leksikon:Norges rikes kansler\|den norske kansleren]], som den øverste mann i norsk rettspleie, en slags formann for overhoffretten, stundom kalt ''[[Leksikon:justitiarius\|justitiarius]]'' (se dette, jamfør også ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''). Men etter at det norske kanslerembetet ble opphevet i [[1674]] hadde ikke overhoffretten noen egentlig fungerende formann før det ble opprettet en formannsstilling i [[1684]]. (Samme år kom den første større instruks for overhoffretten (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 249ff.; Wessel Berg I s. 125).) Den nye formannen, som fikk tittelen justitiarius, skulle lede rettens daglige forretninger og kom ikke inn til fortrengsel for den honorære presesstilling. Foruten preses og justitiarius besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. I alt skulle retten ha ni medlemmer, men den var sjelden fulltallig, og det var nok med fem for at den skulle være beslutningsdyktig.

	Meddomsmennene ble kalt ''[[Leksikon:assessorer\|assessorer]]''. Det var lenge vanskelig å få dommere til overhoffretten da dommerstillingene var ulønnede æresverv. Først fra [[1756]] ble det innvilget lønn for assessorene. Til assessorer ble det også oppnevnt embetsmenn fra andre byer enn Kristiania. For å sikre rekrutteringen til overhoffrettens dommerembeter ble det fra 1756 beskikket såkalte ~~'''~~assessores auscultantes~~'''~~. Disse auskultantene, som måtte være fylt 25 år, hadde rett til å delta i forhandlingene, men hadde ikke stemmerett som de andre assessorene. Auskultantstillingene var rene opplæringsstillinger. Dersom det var for mange saker til at overhoffretten i plenum kunne få ferdigbehandlet alle innen sesjonen, kunne det nedsettes en overhoffrettskommisjon til å behandle saken, som så ble forelagt i plenum til votering. Overhoffretten hadde også en fast sekretær, ''[[Leksikon:justissekretæren\|justissekretæren]]''. Foruten rettens faste medlemmer var det også sakførere, prokuratorer, knyttet til overhoffretten. Det ble krevd juridisk utdannelse, praksis ved en lavere rettsinstans og prøveprosedyrer for å få bevilling som sakfører ved overhoffretten.		Meddomsmennene ble kalt ''[[Leksikon:assessorer\|assessorer]]''. Det var lenge vanskelig å få dommere til overhoffretten da dommerstillingene var ulønnede æresverv. Først fra [[1756]] ble det innvilget lønn for assessorene. Til assessorer ble det også oppnevnt embetsmenn fra andre byer enn Kristiania. For å sikre rekrutteringen til overhoffrettens dommerembeter ble det fra 1756 beskikket såkalte assessores auscultantes. Disse auskultantene, som måtte være fylt 25 år, hadde rett til å delta i forhandlingene, men hadde ikke stemmerett som de andre assessorene. Auskultantstillingene var rene opplæringsstillinger. Dersom det var for mange saker til at overhoffretten i plenum kunne få ferdigbehandlet alle innen sesjonen, kunne det nedsettes en overhoffrettskommisjon til å behandle saken, som så ble forelagt i plenum til votering. Overhoffretten hadde også en fast sekretær, ''[[Leksikon:justissekretæren\|justissekretæren]]''. Foruten rettens faste medlemmer var det også sakførere, prokuratorer, knyttet til overhoffretten. Det ble krevd juridisk utdannelse, praksis ved en lavere rettsinstans og prøveprosedyrer for å få bevilling som sakfører ved overhoffretten.

	Det var 6 til 8 ukers varsel for stevning til overhoffretten, alt etter hvor i landet saksøkeren hadde bopel. Stevningen ble utferdiget i kongens navn, den første tiden ved kanselliet i Kristiania (det er stattholderens kontor), senere fra rettens eget justiskontor. Stevningen skulle være undertegnet av preses eller visepreses. Alle saker, både sivile og kriminelle, kunne innankes for overhoffretten, men straffesakene hadde fortrinnsrett. Til forskjell fra de lavere instansene var prosedyren i overhoffretten muntlig. Men den som ikke hadde råd til å holde [[Leksikon:prokurator\|prokurator]], kunne innlevere skriftlig innlegg. Voteringen skjedde for lukkede dører. Deretter ble dommen med premisser opplest for partene av justitiarius. For landdistriktenes saker utgjorde overhoffretten 3. instans, da ''[[Leksikon:lagtingets\|lagtingets]]'' (se dette) dommer var appellable til overhoffretten. Det samme skulle normalt gjelde for byene. Således ville overhoffretten ha utgjort 4. instans i byens saker. Men alt tidlig fikk de fleste [[stiftsby]]ene det privilegium at det kunne appelleres direkte fra ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (se dette) til overhoffretten ([[C.5. no. lov]] 1–6–8). Dette privilegium ble etter hvert innrømmet flere byer, og fra [[1775]] var overhoffretten regulær 3. instans for alle norske byer.		Det var 6 til 8 ukers varsel for stevning til overhoffretten, alt etter hvor i landet saksøkeren hadde bopel. Stevningen ble utferdiget i kongens navn, den første tiden ved kanselliet i Kristiania (det er stattholderens kontor), senere fra rettens eget justiskontor. Stevningen skulle være undertegnet av preses eller visepreses. Alle saker, både sivile og kriminelle, kunne innankes for overhoffretten, men straffesakene hadde fortrinnsrett. Til forskjell fra de lavere instansene var prosedyren i overhoffretten muntlig. Men den som ikke hadde råd til å holde [[Leksikon:prokurator\|prokurator]], kunne innlevere skriftlig innlegg. Voteringen skjedde for lukkede dører. Deretter ble dommen med premisser opplest for partene av justitiarius. For landdistriktenes saker utgjorde overhoffretten 3. instans, da ''[[Leksikon:lagtingets\|lagtingets]]'' (se dette) dommer var appellable til overhoffretten. Det samme skulle normalt gjelde for byene. Således ville overhoffretten ha utgjort 4. instans i byens saker. Men alt tidlig fikk de fleste [[stiftsby]]ene det privilegium at det kunne appelleres direkte fra ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (se dette) til overhoffretten ([[C.5. no. lov]] 1–6–8). Dette privilegium ble etter hvert innrømmet flere byer, og fra [[1775]] var overhoffretten regulær 3. instans for alle norske byer.

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-09-02T19:56:03Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2009 kl. 19:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Overhoffretten''' ble opprettet ved ~~kgl. forordn.~~ [[14. mars]] [[1666]] (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 173 ff.). Den nye domstolen skulle erstatte de norske herredagene (~~jf.~~ ''[[Leksikon:herredag\|herredag]]'') som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge.		'''Overhoffretten''' ble opprettet ved kongelig forordning [[14. mars]] [[1666]] (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 173 ff.). Den nye domstolen skulle erstatte de norske herredagene (jamfør ''[[Leksikon:herredag\|herredag]]'') som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge.

	Overhoffretten skulle tre sammen årlig på Akershus ''[[Leksikon:pålsmessedagen\|pålsmessedagen]]'' (25. ~~jan.~~) og sitte sammen til alle de innstevnte sakene var ferdigbehandlet ([[C.5. no. lov]] 1–3–12). Organisatorisk fikk overhoffretten mye til felles med den dansk-norske ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (~~s.d.~~) i København, som var blitt opprettet i 1661. Overhoffretten var en kollegial domstol. ''[[Leksikon:Stattholderen\|Stattholderen]]'' eller visestattholderen var rettens preses og åpnet vanligvis domstolens sesjoner. Ved ~~reskr.~~ 8. februar 1771 ble ~~stiftamtmannen~~ i Kristiania visepreses i overhoffretten (Fogtman VI, 1 s. 288). I de første årene var den norske kansleren, som den øverste mann i norsk rettspleie, en slags formann for overhoffretten, stundom kalt ''[[Leksikon:justitiarius\|justitiarius]]'' (~~s.d.~~, ~~jf.~~ også ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''). Men etter at det norske kanslerembetet ble opphevet i 1674 hadde ikke overhoffretten noen ~~eg.~~ fungerende formann før det ble opprettet en formannsstilling i 1684. (Samme år kom den første større ~~instr.~~ for overhoffretten (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 249ff.; Wessel Berg I s. 125).) Den nye formannen, som fikk tittelen justitiarius, skulle lede rettens daglige forretninger og kom ikke inn til fortrengsel for den honorære presesstilling. Foruten preses og justitiarius besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. I alt skulle retten ha ni medlemmer, men den var sjelden fulltallig, og det var nok med fem for at den skulle være beslutningsdyktig.		Overhoffretten skulle tre sammen årlig på Akershus ''[[Leksikon:pålsmessedagen\|pålsmessedagen]]'' (25. januar) og sitte sammen til alle de innstevnte sakene var ferdigbehandlet ([[C.5. no. lov]] 1–3–12). Organisatorisk fikk overhoffretten mye til felles med den dansk-norske ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette) i København, som var blitt opprettet i 1661. Overhoffretten var en kollegial domstol. ''[[Leksikon:Stattholderen\|Stattholderen]]'' eller visestattholderen var rettens preses og åpnet vanligvis domstolens sesjoner. Ved reskript 8. februar [[1771]] ble [[stiftamtmann]]en i [[Kristiania]] visepreses i overhoffretten (Fogtman VI, 1 s. 288). I de første årene var [[Leksikon:Norges rikes kansler\|den norske kansleren]], som den øverste mann i norsk rettspleie, en slags formann for overhoffretten, stundom kalt ''[[Leksikon:justitiarius\|justitiarius]]'' (se dette, jamfør også ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''). Men etter at det norske kanslerembetet ble opphevet i [[1674]] hadde ikke overhoffretten noen egentlig fungerende formann før det ble opprettet en formannsstilling i [[1684]]. (Samme år kom den første større instruks for overhoffretten (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 249ff.; Wessel Berg I s. 125).) Den nye formannen, som fikk tittelen justitiarius, skulle lede rettens daglige forretninger og kom ikke inn til fortrengsel for den honorære presesstilling. Foruten preses og justitiarius besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. I alt skulle retten ha ni medlemmer, men den var sjelden fulltallig, og det var nok med fem for at den skulle være beslutningsdyktig.

	Meddomsmennene ble kalt ''[[Leksikon:assessorer\|assessorer]]''. Det var lenge vanskelig å få dommere til overhoffretten da dommerstillingene var ulønnede æresverv. Først fra 1756 ble det innvilget lønn for assessorene. Til assessorer ble det også oppnevnt embetsmenn fra andre byer enn Kristiania. For å sikre rekrutteringen til overhoffrettens dommerembeter ble det fra 1756 beskikket såkalte '''assessores auscultantes'''. Disse auskultantene, som måtte være fylt 25 år, hadde rett til å delta i forhandlingene, men hadde ikke stemmerett som de andre assessorene. Auskultantstillingene var rene opplæringsstillinger. Dersom det var for mange saker til at overhoffretten i plenum kunne få ferdigbehandlet alle innen sesjonen, kunne det nedsettes en overhoffrettskommisjon til å behandle saken, som så ble forelagt i plenum til votering. Overhoffretten hadde også en fast sekretær, ''[[Leksikon:justissekretæren\|justissekretæren]]''. Foruten rettens faste medlemmer var det også sakførere, prokuratorer, knyttet til overhoffretten. Det ble krevd juridisk utdannelse, praksis ved en lavere rettsinstans og prøveprosedyrer for å få bevilling som sakfører ved overhoffretten.		Meddomsmennene ble kalt ''[[Leksikon:assessorer\|assessorer]]''. Det var lenge vanskelig å få dommere til overhoffretten da dommerstillingene var ulønnede æresverv. Først fra [[1756]] ble det innvilget lønn for assessorene. Til assessorer ble det også oppnevnt embetsmenn fra andre byer enn Kristiania. For å sikre rekrutteringen til overhoffrettens dommerembeter ble det fra 1756 beskikket såkalte '''assessores auscultantes'''. Disse auskultantene, som måtte være fylt 25 år, hadde rett til å delta i forhandlingene, men hadde ikke stemmerett som de andre assessorene. Auskultantstillingene var rene opplæringsstillinger. Dersom det var for mange saker til at overhoffretten i plenum kunne få ferdigbehandlet alle innen sesjonen, kunne det nedsettes en overhoffrettskommisjon til å behandle saken, som så ble forelagt i plenum til votering. Overhoffretten hadde også en fast sekretær, ''[[Leksikon:justissekretæren\|justissekretæren]]''. Foruten rettens faste medlemmer var det også sakførere, prokuratorer, knyttet til overhoffretten. Det ble krevd juridisk utdannelse, praksis ved en lavere rettsinstans og prøveprosedyrer for å få bevilling som sakfører ved overhoffretten.

	Det var 6 til 8 ukers varsel for stevning til overhoffretten, alt etter hvor i landet saksøkeren hadde bopel. Stevningen ble utferdiget i kongens navn, den første tiden ved kanselliet i Kristiania (~~d.e.~~ stattholderens kontor), senere fra rettens eget justiskontor. Stevningen skulle være undertegnet av preses eller visepreses. Alle saker, både sivile og kriminelle, kunne innankes for overhoffretten, men straffesakene hadde fortrinnsrett. Til forskjell fra de lavere instansene var prosedyren i overhoffretten muntlig. Men den som ikke hadde råd til å holde prokurator, kunne innlevere skriftlig innlegg. Voteringen skjedde for lukkede dører. Deretter ble dommen med premisser opplest for partene av justitiarius. For landdistriktenes saker utgjorde overhoffretten 3. instans, da ''[[Leksikon:lagtingets\|lagtingets]]'' (~~s.d.~~) dommer var appellable til overhoffretten. Det samme skulle normalt gjelde for byene. Således ville overhoffretten ha utgjort 4. instans i byens saker. Men alt tidlig fikk de fleste ~~stiftsbyene~~ det privilegium at det kunne appelleres direkte fra ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (~~s.d.~~) til overhoffretten ([[C.5. no. lov]] 1–6–8). Dette privilegium ble etter hvert innrømmet flere byer, og fra 1775 var overhoffretten regulær 3. instans for alle norske byer.		Det var 6 til 8 ukers varsel for stevning til overhoffretten, alt etter hvor i landet saksøkeren hadde bopel. Stevningen ble utferdiget i kongens navn, den første tiden ved kanselliet i Kristiania (det er stattholderens kontor), senere fra rettens eget justiskontor. Stevningen skulle være undertegnet av preses eller visepreses. Alle saker, både sivile og kriminelle, kunne innankes for overhoffretten, men straffesakene hadde fortrinnsrett. Til forskjell fra de lavere instansene var prosedyren i overhoffretten muntlig. Men den som ikke hadde råd til å holde [[Leksikon:prokurator\|prokurator]], kunne innlevere skriftlig innlegg. Voteringen skjedde for lukkede dører. Deretter ble dommen med premisser opplest for partene av justitiarius. For landdistriktenes saker utgjorde overhoffretten 3. instans, da ''[[Leksikon:lagtingets\|lagtingets]]'' (se dette) dommer var appellable til overhoffretten. Det samme skulle normalt gjelde for byene. Således ville overhoffretten ha utgjort 4. instans i byens saker. Men alt tidlig fikk de fleste [[stiftsby]]ene det privilegium at det kunne appelleres direkte fra ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (se dette) til overhoffretten ([[C.5. no. lov]] 1–6–8). Dette privilegium ble etter hvert innrømmet flere byer, og fra [[1775]] var overhoffretten regulær 3. instans for alle norske byer.

	Fra overhoffretten kunne det appelleres videre til høyesterett i København. Men appellretten var begrenset til livs- og æressaker eller saker som gjaldt en minsteverdi av 500 ~~dlr. C.~~5. ~~no.~~ lov (1–6–16) nedsatte ''summa appellabis'' til hundre ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]'' sølv, på den tid lik 200 ~~dlr~~. Ved ~~reskr.~~ av 1783 ble det bestemt at alle straffesaker skulle påankes direkte til høyesterett. Bestemmelsen ble i 1786 begrenset til bare å gjelde de delinkventer som satt arrestert på off. bekostning.		Fra overhoffretten kunne det appelleres videre til høyesterett i København. Men appellretten var begrenset til livs- og æressaker eller saker som gjaldt en minsteverdi av 500 [[Leksikon:daler\|daler]] Christian 5. norske lov (1–6–16) nedsatte ''summa appellabis'' til hundre ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]'' sølv, på den tid lik 200 daler. Ved reskript av [[1783]] ble det bestemt at alle straffesaker skulle påankes direkte til høyesterett. Bestemmelsen ble i 1786 begrenset til bare å gjelde de delinkventer som satt arrestert på off. bekostning.

	Overhoffretten ble sammen med rådstuerettene og lagtingene avskaffet ved ~~kgl. forordn.~~ 11. august 1797 og fra samme dato erstattet av ''[[Leksikon:stiftsoverrettene\|stiftsoverrettene]]'' (~~s.d.~~).		Overhoffretten ble sammen med rådstuerettene og lagtingene avskaffet ved kongelig forordning 11. august [[1797]] og fra samme dato erstattet av ''[[Leksikon:stiftsoverrettene\|stiftsoverrettene]]'' (se dette).

	Overhoffrettens arkiv beror i [[Riksarkivet]]. Det finnes en maskinskrevet protokoll over hele arkivet, en kronologisk «Registratur over Overhofrettens domme» i 12 ~~bd.~~ og «Overhoffretten, topografisk ordnede rettssaker utskilt av den eldre samling Localia». Arkivet er delt i protokollsaker og pakkesaker. Protokollene strekker seg over tidsrommet 1661 til 1800, da herredagens protokoller fra 1661 og 1665 og Kristiania stiftsoverretts protokoller 1797–1800 regnes til overhoffrettens arkiv. (Det gjelder bare de overhoffrettensaker som ble behandlet i Kristiania stiftsoverrett i disse årene.) Protokollene er samlet i sju grupper.		Overhoffrettens arkiv beror i [[Riksarkivet]]. Det finnes en maskinskrevet protokoll over hele arkivet, en kronologisk «Registratur over Overhofrettens domme» i 12 bind og «Overhoffretten, topografisk ordnede rettssaker utskilt av den eldre samling Localia». Arkivet er delt i protokollsaker og pakkesaker. Protokollene strekker seg over tidsrommet 1661 til 1800, da herredagens protokoller fra 1661 og 1665 og Kristiania stiftsoverretts protokoller 1797–1800 regnes til overhoffrettens arkiv. (Det gjelder bare de overhoffrettensaker som ble behandlet i Kristiania stiftsoverrett i disse årene.) Protokollene er samlet i sju grupper.

	Avsiktsprotokollene strekker seg over tidsrommet 1661–1761 og er stort sett komplette for de fleste årene. De fortsetter i domprotokollene som dekker tidsrommet 1762–1798. Voteringsprotokollene (1685–1797) er med et par unntak komplette fra 1691. Også rekken av ekstraktprotokoller er stort sett fullstendig (1661–1777). Disse protokollene inneholder kopier av stevninger, dommer ~~m.m~~. I tidsrommet 1761–1798 ble det også ført justisprotokoller ved overhoffretten. For årene 1754–1798 er det blitt ført egne registraturer ved overhoffretten. Som en 7. gruppe har Riksarkivet samlet forskjellige protokoller. Det dreier seg om kassabok over justissekretariatets innkomster ved overhoffretten (1794–1797), kommisjonsprotokoller (fra 1756), erklæringsprotokoller (1795–1797), auskultantprotokoller (1782–1794), reskriptprotokoller (1778–1798, rekken fortsetter i Kristiania stiftsoverretts arkiv fra 1797) og dagbøker for overhoffretten (1727–1735).		Avsiktsprotokollene strekker seg over tidsrommet 1661–1761 og er stort sett komplette for de fleste årene. De fortsetter i domprotokollene som dekker tidsrommet 1762–1798. Voteringsprotokollene (1685–1797) er med et par unntak komplette fra 1691. Også rekken av ekstraktprotokoller er stort sett fullstendig (1661–1777). Disse protokollene inneholder kopier av stevninger, dommer med mer. I tidsrommet 1761–1798 ble det også ført justisprotokoller ved overhoffretten. For årene 1754–1798 er det blitt ført egne registraturer ved overhoffretten. Som en 7. gruppe har Riksarkivet samlet forskjellige protokoller. Det dreier seg om kassabok over justissekretariatets innkomster ved overhoffretten (1794–1797), kommisjonsprotokoller (fra 1756), erklæringsprotokoller (1795–1797), auskultantprotokoller (1782–1794), reskriptprotokoller (1778–1798, rekken fortsetter i Kristiania stiftsoverretts arkiv fra 1797) og dagbøker for overhoffretten (1727–1735).

	Pakkesakene er av varierende innhold, men svært fyldige. De er av Riksarkivet inndelt i fire hovedgrupper: Saker, stevninger, pakker av blandet innhold og korrespondansesaker. Det henvises til Riksarkivets trykte protokoll, men det kan nevnes at det ~~bl.a.~~ finnes kvitteringer for dokumenter som er tilbakelevert partene.		Pakkesakene er av varierende innhold, men svært fyldige. De er av Riksarkivet inndelt i fire hovedgrupper: Saker, stevninger, pakker av blandet innhold og korrespondansesaker. Det henvises til Riksarkivets trykte protokoll, men det kan nevnes at det blant annet finnes kvitteringer for dokumenter som er tilbakelevert partene.

	Overhoffrettens dommer har vært under utgivelse siden 1981, og det er hittil kommet tre bind, som dekker perioden 1667–99 (Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet). {{sign\|S.I.}}		Overhoffrettens dommer har vært under utgivelse siden 1981, og det er hittil kommet tre bind, som dekker perioden 1667–99 (Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet). {{sign\|S.I.}}

Siri J: wikify

2009-05-09T10:37:12Z

wikify

Cnyborg: Ny side: Overhoffretten ble opprettet ved kgl. forordn. 14. mars 1666 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 173 ff.). Den nye domstolen skulle erstatte de norske herredagene (jf. herredag) som høyeste innenl...

2008-07-03T20:29:39Z

Ny side: Overhoffretten ble opprettet ved kgl. forordn. 14. mars 1666 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 173 ff.). Den nye domstolen skulle erstatte de norske herredagene (jf. herredag) som høyeste innenl...

Ny side

Overhoffretten ble opprettet ved kgl. forordn. 14. mars 1666 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 173 ff.). Den nye domstolen skulle erstatte de norske herredagene (jf. herredag) som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge.

O. skulle tre sammen årlig på Akershus pålsmessedagen (25. jan.) og sitte sammen til alle de innstevnte sakene var ferdigbehandlet (C.5. no. lov 1–3–12). Organisatorisk fikk o. mye til felles med den dansk-norske høyesterett (s.d.) i København, som var blitt opprettet i 1661. O. var en kollegial domstol. Stattholderen eller visestattholderen var rettens preses og åpnet vanligvis domstolens sesjoner. Ved reskr. 8. februar 1771 ble stiftamtmannen i Kristiania visepreses i o. (Fogtman VI, 1 s. 288). I de første årene var den norske kansleren, som den øverste mann i norsk rettspleie, en slags formann for o., stundom kalt justitiarius (s.d., jf. også Norges rikes kansler). Men etter at det norske kanslerembetet ble opphevet i 1674 hadde ikke o. noen eg. fungerende formann før det ble opprettet en formannsstilling i 1684. (Samme år kom den første større instr. for o. (Aarsberetn. G. Arch. II s. 249ff.; Wessel Berg I s. 125).) Den nye formannen, som fikk tittelen justitiarius, skulle lede rettens daglige forretninger og kom ikke inn til fortrengsel for den honorære
presesstilling. Foruten preses og justitiarius besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. I alt skulle retten ha ni medlemmer, men den var sjelden fulltallig, og det var nok med fem for at den skulle være beslutningsdyktig.

Meddomsmennene ble kalt assessorer. Det var lenge vanskelig å få dommere til o. da dommerstillingene var ulønnede æresverv. Først fra 1756 ble det innvilget lønn for assessorene. Til assessorer ble det også oppnevnt embetsmenn fra andre byer enn Kristiania. For å sikre rekrutteringen til o.s dommerembeter ble det fra 1756 beskikket såkalte assessores auscultantes. Disse auskultantene, som måtte være fylt 25 år, hadde rett til å delta i forhandlingene, men hadde ikke stemmerett som de andre assessorene. Auskultantstillingene var rene opplæringsstillinger. Dersom det var for mange saker til at o. i plenum kunne få ferdigbehandlet alle innen sesjonen, kunne det nedsettes en o.kommisjon til å behandle saken, som så ble forelagt i plenum til votering. O. hadde også en fast sekretær, justissekretæren. Foruten rettens faste medlemmer var det også sakførere, prokuratorer, knyttet til o. Det ble krevd juridisk utdannelse, praksis ved en lavere rettsinstans og prøveprosedyrer for å få bevilling som sakfører ved o.

Det var 6 til 8 ukers varsel for stevning til o., alt etter hvor i landet saksøkeren hadde bopel. Stevningen ble utferdiget i kongens navn, den første tiden ved kanselliet i Kristiania (d.e. stattholderens kontor), senere fra rettens eget justiskontor. Stevningen skulle være undertegnet av preses eller visepreses. Alle saker, både sivile og kriminelle, kunne innankes for o., men straffesakene hadde fortrinnsrett. Til forskjell fra de lavere instansene var prosedyren i o. muntlig. Men den som ikke hadde råd til å holde prokurator, kunne innlevere skriftlig innlegg. Voteringen skjedde for lukkede dører. Deretter ble dommen med premisser opplest for partene av justitiarius. For landdistriktenes saker utgjorde o. 3. instans, da lagtingets (s.d.) dommer var appellable til o. Det samme skulle normalt gjelde for byene. Således ville o. ha utgjort 4. instans i byens saker. Men alt tidlig fikk de fleste stiftsbyene det privilegium at det kunne appelleres direkte fra rådstueretten (s.d.) til o. (C.5. no. lov 1–6–8). Dette privilegium ble etter hvert innrømmet flere byer, og fra 1775 var o. regulær 3. instans for alle norske byer.

Fra o. kunne det appelleres videre til høyesterett i København. Men appellretten var begrenset til livs- og æressaker eller saker som gjaldt en minsteverdi av 500 dlr. C.5. no. lov (1–6–16) nedsatte summa appellabis til hundre lodd sølv, på den tid lik 200 dlr. Ved reskr. av 1783 ble det bestemt at alle straffesaker skulle påankes direkte til høyesterett. Bestemmelsen ble i 1786 begrenset til bare å gjelde de delinkventer som satt arrestert på off. bekostning.

O. ble sammen med rådstuerettene og lagtingene avskaffet ved kgl. forordn. 11. august 1797 og fra samme dato erstattet av stiftsoverrettene (s.d.).

O.s arkiv beror i Riksarkivet. Det finnes en maskinskrevet protokoll over hele arkivet, en kronologisk «Registratur over Overhofrettens domme» i 12 bd. og «Overhoffretten, topografisk ordnede rettssaker utskilt av den eldre samling Localia». Arkivet er delt i protokollsaker og pakkesaker. Protokollene strekker seg over tidsrommet 1661 til 1800, da herredagens protokoller fra 1661 og 1665 og Kristiania stiftsoverretts protokoller 1797–1800 regnes til o.s arkiv. (Det gjelder bare de o.saker som ble behandlet i Kristiania stiftsoverrett i disse årene.) Protokollene er samlet i sju grupper.

Avsiktsprotokollene strekker seg over tidsrommet 1661–1761 og er stort sett komplette for de fleste årene. De fortsetter i domprotokollene som dekker tidsrommet 1762–1798. Voteringsprotokollene (1685–1797) er med et par unntak komplette fra 1691. Også rekken av ekstraktprotokoller er stort sett fullstendig (1661–1777). Disse protokollene inneholder kopier av stevninger, dommer m.m. I tidsrommet 1761–1798 ble det også ført justisprotokoller ved o. For årene 1754–1798 er det blitt ført egne registraturer ved o. Som en 7. gruppe har Riksarkivet samlet forskjellige protokoller. Det dreier seg om kassabok over justissekretariatets innkomster ved o. (1794–1797), kommisjonsprotokoller (fra 1756), erklæringsprotokoller (1795–1797), auskultantprotokoller (1782–1794), reskriptprotokoller (1778–1798, rekken fortsetter i Kristiania stiftsoverretts arkiv fra 1797) og dagbøker for o. (1727–1735).

Pakkesakene er av varierende innhold, men svært fyldige. De er av Riksarkivet inndelt i fire hovedgrupper: Saker, stevninger, pakker av blandet innhold og korrespondansesaker. Det henvises til Riksarkivets trykte protokoll, men det kan nevnes at det bl.a. finnes kvitteringer for
dokumenter som er tilbakelevert partene.

O.s dommer har vært under utgivelse siden 1981, og det er hittil kommet tre bind, som dekker perioden 1667–99 (Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet). S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2009 kl. 20:01
Linje 3:		Linje 3:
	Overhoffretten skulle tre sammen årlig på Akershus ''[[Leksikon:pålsmessedagen\|pålsmessedagen]]'' (25. januar) og sitte sammen til alle de innstevnte sakene var ferdigbehandlet ([[C.5. no. lov]] 1–3–12). Organisatorisk fikk overhoffretten mye til felles med den dansk-norske ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette) i København, som var blitt opprettet i 1661. Overhoffretten var en kollegial domstol. ''[[Leksikon:Stattholderen\|Stattholderen]]'' eller visestattholderen var rettens preses og åpnet vanligvis domstolens sesjoner. Ved reskript 8. februar [[1771]] ble [[stiftamtmann]]en i [[Kristiania]] visepreses i overhoffretten (Fogtman VI, 1 s. 288). I de første årene var [[Leksikon:Norges rikes kansler\|den norske kansleren]], som den øverste mann i norsk rettspleie, en slags formann for overhoffretten, stundom kalt ''[[Leksikon:justitiarius\|justitiarius]]'' (se dette, jamfør også ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''). Men etter at det norske kanslerembetet ble opphevet i [[1674]] hadde ikke overhoffretten noen egentlig fungerende formann før det ble opprettet en formannsstilling i [[1684]]. (Samme år kom den første større instruks for overhoffretten (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 249ff.; Wessel Berg I s. 125).) Den nye formannen, som fikk tittelen justitiarius, skulle lede rettens daglige forretninger og kom ikke inn til fortrengsel for den honorære presesstilling. Foruten preses og justitiarius besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. I alt skulle retten ha ni medlemmer, men den var sjelden fulltallig, og det var nok med fem for at den skulle være beslutningsdyktig.		Overhoffretten skulle tre sammen årlig på Akershus ''[[Leksikon:pålsmessedagen\|pålsmessedagen]]'' (25. januar) og sitte sammen til alle de innstevnte sakene var ferdigbehandlet ([[C.5. no. lov]] 1–3–12). Organisatorisk fikk overhoffretten mye til felles med den dansk-norske ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette) i København, som var blitt opprettet i 1661. Overhoffretten var en kollegial domstol. ''[[Leksikon:Stattholderen\|Stattholderen]]'' eller visestattholderen var rettens preses og åpnet vanligvis domstolens sesjoner. Ved reskript 8. februar [[1771]] ble [[stiftamtmann]]en i [[Kristiania]] visepreses i overhoffretten (Fogtman VI, 1 s. 288). I de første årene var [[Leksikon:Norges rikes kansler\|den norske kansleren]], som den øverste mann i norsk rettspleie, en slags formann for overhoffretten, stundom kalt ''[[Leksikon:justitiarius\|justitiarius]]'' (se dette, jamfør også ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''). Men etter at det norske kanslerembetet ble opphevet i [[1674]] hadde ikke overhoffretten noen egentlig fungerende formann før det ble opprettet en formannsstilling i [[1684]]. (Samme år kom den første større instruks for overhoffretten (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 249ff.; Wessel Berg I s. 125).) Den nye formannen, som fikk tittelen justitiarius, skulle lede rettens daglige forretninger og kom ikke inn til fortrengsel for den honorære presesstilling. Foruten preses og justitiarius besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. I alt skulle retten ha ni medlemmer, men den var sjelden fulltallig, og det var nok med fem for at den skulle være beslutningsdyktig.

	Meddomsmennene ble kalt ''[[Leksikon:assessorer\|assessorer]]''. Det var lenge vanskelig å få dommere til overhoffretten da dommerstillingene var ulønnede æresverv. Først fra [[1756]] ble det innvilget lønn for assessorene. Til assessorer ble det også oppnevnt embetsmenn fra andre byer enn Kristiania. For å sikre rekrutteringen til overhoffrettens dommerembeter ble det fra 1756 beskikket såkalte ~~'''~~assessores auscultantes~~'''~~. Disse auskultantene, som måtte være fylt 25 år, hadde rett til å delta i forhandlingene, men hadde ikke stemmerett som de andre assessorene. Auskultantstillingene var rene opplæringsstillinger. Dersom det var for mange saker til at overhoffretten i plenum kunne få ferdigbehandlet alle innen sesjonen, kunne det nedsettes en overhoffrettskommisjon til å behandle saken, som så ble forelagt i plenum til votering. Overhoffretten hadde også en fast sekretær, ''[[Leksikon:justissekretæren\|justissekretæren]]''. Foruten rettens faste medlemmer var det også sakførere, prokuratorer, knyttet til overhoffretten. Det ble krevd juridisk utdannelse, praksis ved en lavere rettsinstans og prøveprosedyrer for å få bevilling som sakfører ved overhoffretten.		Meddomsmennene ble kalt ''[[Leksikon:assessorer\|assessorer]]''. Det var lenge vanskelig å få dommere til overhoffretten da dommerstillingene var ulønnede æresverv. Først fra [[1756]] ble det innvilget lønn for assessorene. Til assessorer ble det også oppnevnt embetsmenn fra andre byer enn Kristiania. For å sikre rekrutteringen til overhoffrettens dommerembeter ble det fra 1756 beskikket såkalte assessores auscultantes. Disse auskultantene, som måtte være fylt 25 år, hadde rett til å delta i forhandlingene, men hadde ikke stemmerett som de andre assessorene. Auskultantstillingene var rene opplæringsstillinger. Dersom det var for mange saker til at overhoffretten i plenum kunne få ferdigbehandlet alle innen sesjonen, kunne det nedsettes en overhoffrettskommisjon til å behandle saken, som så ble forelagt i plenum til votering. Overhoffretten hadde også en fast sekretær, ''[[Leksikon:justissekretæren\|justissekretæren]]''. Foruten rettens faste medlemmer var det også sakførere, prokuratorer, knyttet til overhoffretten. Det ble krevd juridisk utdannelse, praksis ved en lavere rettsinstans og prøveprosedyrer for å få bevilling som sakfører ved overhoffretten.

	Det var 6 til 8 ukers varsel for stevning til overhoffretten, alt etter hvor i landet saksøkeren hadde bopel. Stevningen ble utferdiget i kongens navn, den første tiden ved kanselliet i Kristiania (det er stattholderens kontor), senere fra rettens eget justiskontor. Stevningen skulle være undertegnet av preses eller visepreses. Alle saker, både sivile og kriminelle, kunne innankes for overhoffretten, men straffesakene hadde fortrinnsrett. Til forskjell fra de lavere instansene var prosedyren i overhoffretten muntlig. Men den som ikke hadde råd til å holde [[Leksikon:prokurator\|prokurator]], kunne innlevere skriftlig innlegg. Voteringen skjedde for lukkede dører. Deretter ble dommen med premisser opplest for partene av justitiarius. For landdistriktenes saker utgjorde overhoffretten 3. instans, da ''[[Leksikon:lagtingets\|lagtingets]]'' (se dette) dommer var appellable til overhoffretten. Det samme skulle normalt gjelde for byene. Således ville overhoffretten ha utgjort 4. instans i byens saker. Men alt tidlig fikk de fleste [[stiftsby]]ene det privilegium at det kunne appelleres direkte fra ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (se dette) til overhoffretten ([[C.5. no. lov]] 1–6–8). Dette privilegium ble etter hvert innrømmet flere byer, og fra [[1775]] var overhoffretten regulær 3. instans for alle norske byer.		Det var 6 til 8 ukers varsel for stevning til overhoffretten, alt etter hvor i landet saksøkeren hadde bopel. Stevningen ble utferdiget i kongens navn, den første tiden ved kanselliet i Kristiania (det er stattholderens kontor), senere fra rettens eget justiskontor. Stevningen skulle være undertegnet av preses eller visepreses. Alle saker, både sivile og kriminelle, kunne innankes for overhoffretten, men straffesakene hadde fortrinnsrett. Til forskjell fra de lavere instansene var prosedyren i overhoffretten muntlig. Men den som ikke hadde råd til å holde [[Leksikon:prokurator\|prokurator]], kunne innlevere skriftlig innlegg. Voteringen skjedde for lukkede dører. Deretter ble dommen med premisser opplest for partene av justitiarius. For landdistriktenes saker utgjorde overhoffretten 3. instans, da ''[[Leksikon:lagtingets\|lagtingets]]'' (se dette) dommer var appellable til overhoffretten. Det samme skulle normalt gjelde for byene. Således ville overhoffretten ha utgjort 4. instans i byens saker. Men alt tidlig fikk de fleste [[stiftsby]]ene det privilegium at det kunne appelleres direkte fra ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (se dette) til overhoffretten ([[C.5. no. lov]] 1–6–8). Dette privilegium ble etter hvert innrømmet flere byer, og fra [[1775]] var overhoffretten regulær 3. instans for alle norske byer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2009 kl. 19:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Overhoffretten''' ble opprettet ved ~~kgl. forordn.~~ [[14. mars]] [[1666]] (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 173 ff.). Den nye domstolen skulle erstatte de norske herredagene (~~jf.~~ ''[[Leksikon:herredag\|herredag]]'') som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge.		'''Overhoffretten''' ble opprettet ved kongelig forordning [[14. mars]] [[1666]] (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 173 ff.). Den nye domstolen skulle erstatte de norske herredagene (jamfør ''[[Leksikon:herredag\|herredag]]'') som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge.

	Overhoffretten skulle tre sammen årlig på Akershus ''[[Leksikon:pålsmessedagen\|pålsmessedagen]]'' (25. ~~jan.~~) og sitte sammen til alle de innstevnte sakene var ferdigbehandlet ([[C.5. no. lov]] 1–3–12). Organisatorisk fikk overhoffretten mye til felles med den dansk-norske ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (~~s.d.~~) i København, som var blitt opprettet i 1661. Overhoffretten var en kollegial domstol. ''[[Leksikon:Stattholderen\|Stattholderen]]'' eller visestattholderen var rettens preses og åpnet vanligvis domstolens sesjoner. Ved ~~reskr.~~ 8. februar 1771 ble ~~stiftamtmannen~~ i Kristiania visepreses i overhoffretten (Fogtman VI, 1 s. 288). I de første årene var den norske kansleren, som den øverste mann i norsk rettspleie, en slags formann for overhoffretten, stundom kalt ''[[Leksikon:justitiarius\|justitiarius]]'' (~~s.d.~~, ~~jf.~~ også ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''). Men etter at det norske kanslerembetet ble opphevet i 1674 hadde ikke overhoffretten noen ~~eg.~~ fungerende formann før det ble opprettet en formannsstilling i 1684. (Samme år kom den første større ~~instr.~~ for overhoffretten (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 249ff.; Wessel Berg I s. 125).) Den nye formannen, som fikk tittelen justitiarius, skulle lede rettens daglige forretninger og kom ikke inn til fortrengsel for den honorære presesstilling. Foruten preses og justitiarius besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. I alt skulle retten ha ni medlemmer, men den var sjelden fulltallig, og det var nok med fem for at den skulle være beslutningsdyktig.		Overhoffretten skulle tre sammen årlig på Akershus ''[[Leksikon:pålsmessedagen\|pålsmessedagen]]'' (25. januar) og sitte sammen til alle de innstevnte sakene var ferdigbehandlet ([[C.5. no. lov]] 1–3–12). Organisatorisk fikk overhoffretten mye til felles med den dansk-norske ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette) i København, som var blitt opprettet i 1661. Overhoffretten var en kollegial domstol. ''[[Leksikon:Stattholderen\|Stattholderen]]'' eller visestattholderen var rettens preses og åpnet vanligvis domstolens sesjoner. Ved reskript 8. februar [[1771]] ble [[stiftamtmann]]en i [[Kristiania]] visepreses i overhoffretten (Fogtman VI, 1 s. 288). I de første årene var [[Leksikon:Norges rikes kansler\|den norske kansleren]], som den øverste mann i norsk rettspleie, en slags formann for overhoffretten, stundom kalt ''[[Leksikon:justitiarius\|justitiarius]]'' (se dette, jamfør også ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''). Men etter at det norske kanslerembetet ble opphevet i [[1674]] hadde ikke overhoffretten noen egentlig fungerende formann før det ble opprettet en formannsstilling i [[1684]]. (Samme år kom den første større instruks for overhoffretten (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 249ff.; Wessel Berg I s. 125).) Den nye formannen, som fikk tittelen justitiarius, skulle lede rettens daglige forretninger og kom ikke inn til fortrengsel for den honorære presesstilling. Foruten preses og justitiarius besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. I alt skulle retten ha ni medlemmer, men den var sjelden fulltallig, og det var nok med fem for at den skulle være beslutningsdyktig.

	Meddomsmennene ble kalt ''[[Leksikon:assessorer\|assessorer]]''. Det var lenge vanskelig å få dommere til overhoffretten da dommerstillingene var ulønnede æresverv. Først fra 1756 ble det innvilget lønn for assessorene. Til assessorer ble det også oppnevnt embetsmenn fra andre byer enn Kristiania. For å sikre rekrutteringen til overhoffrettens dommerembeter ble det fra 1756 beskikket såkalte '''assessores auscultantes'''. Disse auskultantene, som måtte være fylt 25 år, hadde rett til å delta i forhandlingene, men hadde ikke stemmerett som de andre assessorene. Auskultantstillingene var rene opplæringsstillinger. Dersom det var for mange saker til at overhoffretten i plenum kunne få ferdigbehandlet alle innen sesjonen, kunne det nedsettes en overhoffrettskommisjon til å behandle saken, som så ble forelagt i plenum til votering. Overhoffretten hadde også en fast sekretær, ''[[Leksikon:justissekretæren\|justissekretæren]]''. Foruten rettens faste medlemmer var det også sakførere, prokuratorer, knyttet til overhoffretten. Det ble krevd juridisk utdannelse, praksis ved en lavere rettsinstans og prøveprosedyrer for å få bevilling som sakfører ved overhoffretten.		Meddomsmennene ble kalt ''[[Leksikon:assessorer\|assessorer]]''. Det var lenge vanskelig å få dommere til overhoffretten da dommerstillingene var ulønnede æresverv. Først fra [[1756]] ble det innvilget lønn for assessorene. Til assessorer ble det også oppnevnt embetsmenn fra andre byer enn Kristiania. For å sikre rekrutteringen til overhoffrettens dommerembeter ble det fra 1756 beskikket såkalte '''assessores auscultantes'''. Disse auskultantene, som måtte være fylt 25 år, hadde rett til å delta i forhandlingene, men hadde ikke stemmerett som de andre assessorene. Auskultantstillingene var rene opplæringsstillinger. Dersom det var for mange saker til at overhoffretten i plenum kunne få ferdigbehandlet alle innen sesjonen, kunne det nedsettes en overhoffrettskommisjon til å behandle saken, som så ble forelagt i plenum til votering. Overhoffretten hadde også en fast sekretær, ''[[Leksikon:justissekretæren\|justissekretæren]]''. Foruten rettens faste medlemmer var det også sakførere, prokuratorer, knyttet til overhoffretten. Det ble krevd juridisk utdannelse, praksis ved en lavere rettsinstans og prøveprosedyrer for å få bevilling som sakfører ved overhoffretten.

	Det var 6 til 8 ukers varsel for stevning til overhoffretten, alt etter hvor i landet saksøkeren hadde bopel. Stevningen ble utferdiget i kongens navn, den første tiden ved kanselliet i Kristiania (~~d.e.~~ stattholderens kontor), senere fra rettens eget justiskontor. Stevningen skulle være undertegnet av preses eller visepreses. Alle saker, både sivile og kriminelle, kunne innankes for overhoffretten, men straffesakene hadde fortrinnsrett. Til forskjell fra de lavere instansene var prosedyren i overhoffretten muntlig. Men den som ikke hadde råd til å holde prokurator, kunne innlevere skriftlig innlegg. Voteringen skjedde for lukkede dører. Deretter ble dommen med premisser opplest for partene av justitiarius. For landdistriktenes saker utgjorde overhoffretten 3. instans, da ''[[Leksikon:lagtingets\|lagtingets]]'' (~~s.d.~~) dommer var appellable til overhoffretten. Det samme skulle normalt gjelde for byene. Således ville overhoffretten ha utgjort 4. instans i byens saker. Men alt tidlig fikk de fleste ~~stiftsbyene~~ det privilegium at det kunne appelleres direkte fra ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (~~s.d.~~) til overhoffretten ([[C.5. no. lov]] 1–6–8). Dette privilegium ble etter hvert innrømmet flere byer, og fra 1775 var overhoffretten regulær 3. instans for alle norske byer.		Det var 6 til 8 ukers varsel for stevning til overhoffretten, alt etter hvor i landet saksøkeren hadde bopel. Stevningen ble utferdiget i kongens navn, den første tiden ved kanselliet i Kristiania (det er stattholderens kontor), senere fra rettens eget justiskontor. Stevningen skulle være undertegnet av preses eller visepreses. Alle saker, både sivile og kriminelle, kunne innankes for overhoffretten, men straffesakene hadde fortrinnsrett. Til forskjell fra de lavere instansene var prosedyren i overhoffretten muntlig. Men den som ikke hadde råd til å holde [[Leksikon:prokurator\|prokurator]], kunne innlevere skriftlig innlegg. Voteringen skjedde for lukkede dører. Deretter ble dommen med premisser opplest for partene av justitiarius. For landdistriktenes saker utgjorde overhoffretten 3. instans, da ''[[Leksikon:lagtingets\|lagtingets]]'' (se dette) dommer var appellable til overhoffretten. Det samme skulle normalt gjelde for byene. Således ville overhoffretten ha utgjort 4. instans i byens saker. Men alt tidlig fikk de fleste [[stiftsby]]ene det privilegium at det kunne appelleres direkte fra ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (se dette) til overhoffretten ([[C.5. no. lov]] 1–6–8). Dette privilegium ble etter hvert innrømmet flere byer, og fra [[1775]] var overhoffretten regulær 3. instans for alle norske byer.

	Fra overhoffretten kunne det appelleres videre til høyesterett i København. Men appellretten var begrenset til livs- og æressaker eller saker som gjaldt en minsteverdi av 500 ~~dlr. C.~~5. ~~no.~~ lov (1–6–16) nedsatte ''summa appellabis'' til hundre ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]'' sølv, på den tid lik 200 ~~dlr~~. Ved ~~reskr.~~ av 1783 ble det bestemt at alle straffesaker skulle påankes direkte til høyesterett. Bestemmelsen ble i 1786 begrenset til bare å gjelde de delinkventer som satt arrestert på off. bekostning.		Fra overhoffretten kunne det appelleres videre til høyesterett i København. Men appellretten var begrenset til livs- og æressaker eller saker som gjaldt en minsteverdi av 500 [[Leksikon:daler\|daler]] Christian 5. norske lov (1–6–16) nedsatte ''summa appellabis'' til hundre ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]'' sølv, på den tid lik 200 daler. Ved reskript av [[1783]] ble det bestemt at alle straffesaker skulle påankes direkte til høyesterett. Bestemmelsen ble i 1786 begrenset til bare å gjelde de delinkventer som satt arrestert på off. bekostning.

	Overhoffretten ble sammen med rådstuerettene og lagtingene avskaffet ved ~~kgl. forordn.~~ 11. august 1797 og fra samme dato erstattet av ''[[Leksikon:stiftsoverrettene\|stiftsoverrettene]]'' (~~s.d.~~).		Overhoffretten ble sammen med rådstuerettene og lagtingene avskaffet ved kongelig forordning 11. august [[1797]] og fra samme dato erstattet av ''[[Leksikon:stiftsoverrettene\|stiftsoverrettene]]'' (se dette).

	Overhoffrettens arkiv beror i [[Riksarkivet]]. Det finnes en maskinskrevet protokoll over hele arkivet, en kronologisk «Registratur over Overhofrettens domme» i 12 ~~bd.~~ og «Overhoffretten, topografisk ordnede rettssaker utskilt av den eldre samling Localia». Arkivet er delt i protokollsaker og pakkesaker. Protokollene strekker seg over tidsrommet 1661 til 1800, da herredagens protokoller fra 1661 og 1665 og Kristiania stiftsoverretts protokoller 1797–1800 regnes til overhoffrettens arkiv. (Det gjelder bare de overhoffrettensaker som ble behandlet i Kristiania stiftsoverrett i disse årene.) Protokollene er samlet i sju grupper.		Overhoffrettens arkiv beror i [[Riksarkivet]]. Det finnes en maskinskrevet protokoll over hele arkivet, en kronologisk «Registratur over Overhofrettens domme» i 12 bind og «Overhoffretten, topografisk ordnede rettssaker utskilt av den eldre samling Localia». Arkivet er delt i protokollsaker og pakkesaker. Protokollene strekker seg over tidsrommet 1661 til 1800, da herredagens protokoller fra 1661 og 1665 og Kristiania stiftsoverretts protokoller 1797–1800 regnes til overhoffrettens arkiv. (Det gjelder bare de overhoffrettensaker som ble behandlet i Kristiania stiftsoverrett i disse årene.) Protokollene er samlet i sju grupper.

	Avsiktsprotokollene strekker seg over tidsrommet 1661–1761 og er stort sett komplette for de fleste årene. De fortsetter i domprotokollene som dekker tidsrommet 1762–1798. Voteringsprotokollene (1685–1797) er med et par unntak komplette fra 1691. Også rekken av ekstraktprotokoller er stort sett fullstendig (1661–1777). Disse protokollene inneholder kopier av stevninger, dommer ~~m.m~~. I tidsrommet 1761–1798 ble det også ført justisprotokoller ved overhoffretten. For årene 1754–1798 er det blitt ført egne registraturer ved overhoffretten. Som en 7. gruppe har Riksarkivet samlet forskjellige protokoller. Det dreier seg om kassabok over justissekretariatets innkomster ved overhoffretten (1794–1797), kommisjonsprotokoller (fra 1756), erklæringsprotokoller (1795–1797), auskultantprotokoller (1782–1794), reskriptprotokoller (1778–1798, rekken fortsetter i Kristiania stiftsoverretts arkiv fra 1797) og dagbøker for overhoffretten (1727–1735).		Avsiktsprotokollene strekker seg over tidsrommet 1661–1761 og er stort sett komplette for de fleste årene. De fortsetter i domprotokollene som dekker tidsrommet 1762–1798. Voteringsprotokollene (1685–1797) er med et par unntak komplette fra 1691. Også rekken av ekstraktprotokoller er stort sett fullstendig (1661–1777). Disse protokollene inneholder kopier av stevninger, dommer med mer. I tidsrommet 1761–1798 ble det også ført justisprotokoller ved overhoffretten. For årene 1754–1798 er det blitt ført egne registraturer ved overhoffretten. Som en 7. gruppe har Riksarkivet samlet forskjellige protokoller. Det dreier seg om kassabok over justissekretariatets innkomster ved overhoffretten (1794–1797), kommisjonsprotokoller (fra 1756), erklæringsprotokoller (1795–1797), auskultantprotokoller (1782–1794), reskriptprotokoller (1778–1798, rekken fortsetter i Kristiania stiftsoverretts arkiv fra 1797) og dagbøker for overhoffretten (1727–1735).

	Pakkesakene er av varierende innhold, men svært fyldige. De er av Riksarkivet inndelt i fire hovedgrupper: Saker, stevninger, pakker av blandet innhold og korrespondansesaker. Det henvises til Riksarkivets trykte protokoll, men det kan nevnes at det ~~bl.a.~~ finnes kvitteringer for dokumenter som er tilbakelevert partene.		Pakkesakene er av varierende innhold, men svært fyldige. De er av Riksarkivet inndelt i fire hovedgrupper: Saker, stevninger, pakker av blandet innhold og korrespondansesaker. Det henvises til Riksarkivets trykte protokoll, men det kan nevnes at det blant annet finnes kvitteringer for dokumenter som er tilbakelevert partene.

	Overhoffrettens dommer har vært under utgivelse siden 1981, og det er hittil kommet tre bind, som dekker perioden 1667–99 (Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet). {{sign\|S.I.}}		Overhoffrettens dommer har vært under utgivelse siden 1981, og det er hittil kommet tre bind, som dekker perioden 1667–99 (Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet). {{sign\|S.I.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2009 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
	Overhoffretten ble opprettet ved kgl. forordn. 14. mars 1666 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 173 ff.). Den nye domstolen skulle erstatte de norske herredagene (jf. herredag) som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge.		'''Overhoffretten''' ble opprettet ved kgl. forordn. [[14. mars]] [[1666]] (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 173 ff.). Den nye domstolen skulle erstatte de norske herredagene (jf. ''[[Leksikon:herredag\|herredag]]'') som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge.

	O. skulle tre sammen årlig på Akershus pålsmessedagen (25. jan.) og sitte sammen til alle de innstevnte sakene var ferdigbehandlet (C.5. no. lov 1–3–12). Organisatorisk fikk o. mye til felles med den dansk-norske høyesterett (s.d.) i København, som var blitt opprettet i 1661. O. var en kollegial domstol. Stattholderen eller visestattholderen var rettens preses og åpnet vanligvis domstolens sesjoner. Ved reskr. 8. februar 1771 ble stiftamtmannen i Kristiania visepreses i o. (Fogtman VI, 1 s. 288). I de første årene var den norske kansleren, som den øverste mann i norsk rettspleie, en slags formann for o., stundom kalt justitiarius (s.d., jf. også Norges rikes kansler). Men etter at det norske kanslerembetet ble opphevet i 1674 hadde ikke o. noen eg. fungerende formann før det ble opprettet en formannsstilling i 1684. (Samme år kom den første større instr. for o. (Aarsberetn. G. Arch. II s. 249ff.; Wessel Berg I s. 125).) Den nye formannen, som fikk tittelen justitiarius, skulle lede rettens daglige forretninger og kom ikke inn til fortrengsel for den honorære		Overhoffretten skulle tre sammen årlig på Akershus ''[[Leksikon:pålsmessedagen\|pålsmessedagen]]'' (25. jan.) og sitte sammen til alle de innstevnte sakene var ferdigbehandlet ([[C.5. no. lov]] 1–3–12). Organisatorisk fikk overhoffretten mye til felles med den dansk-norske ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (s.d.) i København, som var blitt opprettet i 1661. Overhoffretten var en kollegial domstol. ''[[Leksikon:Stattholderen\|Stattholderen]]'' eller visestattholderen var rettens preses og åpnet vanligvis domstolens sesjoner. Ved reskr. 8. februar 1771 ble stiftamtmannen i Kristiania visepreses i overhoffretten (Fogtman VI, 1 s. 288). I de første årene var den norske kansleren, som den øverste mann i norsk rettspleie, en slags formann for overhoffretten, stundom kalt ''[[Leksikon:justitiarius\|justitiarius]]'' (s.d., jf. også ''[[Leksikon:Norges rikes kansler\|Norges rikes kansler]]''). Men etter at det norske kanslerembetet ble opphevet i 1674 hadde ikke overhoffretten noen eg. fungerende formann før det ble opprettet en formannsstilling i 1684. (Samme år kom den første større instr. for overhoffretten (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 249ff.; Wessel Berg I s. 125).) Den nye formannen, som fikk tittelen justitiarius, skulle lede rettens daglige forretninger og kom ikke inn til fortrengsel for den honorære presesstilling. Foruten preses og justitiarius besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. I alt skulle retten ha ni medlemmer, men den var sjelden fulltallig, og det var nok med fem for at den skulle være beslutningsdyktig.
	presesstilling. Foruten preses og justitiarius besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. I alt skulle retten ha ni medlemmer, men den var sjelden fulltallig, og det var nok med fem for at den skulle være beslutningsdyktig.

	Meddomsmennene ble kalt assessorer. Det var lenge vanskelig å få dommere til o. da dommerstillingene var ulønnede æresverv. Først fra 1756 ble det innvilget lønn for assessorene. Til assessorer ble det også oppnevnt embetsmenn fra andre byer enn Kristiania. For å sikre rekrutteringen til ~~o.s~~ dommerembeter ble det fra 1756 beskikket såkalte assessores auscultantes. Disse auskultantene, som måtte være fylt 25 år, hadde rett til å delta i forhandlingene, men hadde ikke stemmerett som de andre assessorene. Auskultantstillingene var rene opplæringsstillinger. Dersom det var for mange saker til at o. i plenum kunne få ferdigbehandlet alle innen sesjonen, kunne det nedsettes en ~~o.kommisjon~~ til å behandle saken, som så ble forelagt i plenum til votering. O. hadde også en fast sekretær, justissekretæren. Foruten rettens faste medlemmer var det også sakførere, prokuratorer, knyttet til o. Det ble krevd juridisk utdannelse, praksis ved en lavere rettsinstans og prøveprosedyrer for å få bevilling som sakfører ved o.		Meddomsmennene ble kalt ''[[Leksikon:assessorer\|assessorer]]''. Det var lenge vanskelig å få dommere til overhoffretten da dommerstillingene var ulønnede æresverv. Først fra 1756 ble det innvilget lønn for assessorene. Til assessorer ble det også oppnevnt embetsmenn fra andre byer enn Kristiania. For å sikre rekrutteringen til overhoffrettens dommerembeter ble det fra 1756 beskikket såkalte '''assessores auscultantes'''. Disse auskultantene, som måtte være fylt 25 år, hadde rett til å delta i forhandlingene, men hadde ikke stemmerett som de andre assessorene. Auskultantstillingene var rene opplæringsstillinger. Dersom det var for mange saker til at overhoffretten i plenum kunne få ferdigbehandlet alle innen sesjonen, kunne det nedsettes en overhoffrettskommisjon til å behandle saken, som så ble forelagt i plenum til votering. Overhoffretten hadde også en fast sekretær, ''[[Leksikon:justissekretæren\|justissekretæren]]''. Foruten rettens faste medlemmer var det også sakførere, prokuratorer, knyttet til overhoffretten. Det ble krevd juridisk utdannelse, praksis ved en lavere rettsinstans og prøveprosedyrer for å få bevilling som sakfører ved overhoffretten.

	Det var 6 til 8 ukers varsel for stevning til o., alt etter hvor i landet saksøkeren hadde bopel. Stevningen ble utferdiget i kongens navn, den første tiden ved kanselliet i Kristiania (d.e. stattholderens kontor), senere fra rettens eget justiskontor. Stevningen skulle være undertegnet av preses eller visepreses. Alle saker, både sivile og kriminelle, kunne innankes for o., men straffesakene hadde fortrinnsrett. Til forskjell fra de lavere instansene var prosedyren i o. muntlig. Men den som ikke hadde råd til å holde prokurator, kunne innlevere skriftlig innlegg. Voteringen skjedde for lukkede dører. Deretter ble dommen med premisser opplest for partene av justitiarius. For landdistriktenes saker utgjorde o. 3. instans, da lagtingets (s.d.) dommer var appellable til o. Det samme skulle normalt gjelde for byene. Således ville o. ha utgjort 4. instans i byens saker. Men alt tidlig fikk de fleste stiftsbyene det privilegium at det kunne appelleres direkte fra rådstueretten (s.d.) til o. (C.5. no. lov 1–6–8). Dette privilegium ble etter hvert innrømmet flere byer, og fra 1775 var o. regulær 3. instans for alle norske byer.		Det var 6 til 8 ukers varsel for stevning til overhoffretten, alt etter hvor i landet saksøkeren hadde bopel. Stevningen ble utferdiget i kongens navn, den første tiden ved kanselliet i Kristiania (d.e. stattholderens kontor), senere fra rettens eget justiskontor. Stevningen skulle være undertegnet av preses eller visepreses. Alle saker, både sivile og kriminelle, kunne innankes for overhoffretten, men straffesakene hadde fortrinnsrett. Til forskjell fra de lavere instansene var prosedyren i overhoffretten muntlig. Men den som ikke hadde råd til å holde prokurator, kunne innlevere skriftlig innlegg. Voteringen skjedde for lukkede dører. Deretter ble dommen med premisser opplest for partene av justitiarius. For landdistriktenes saker utgjorde overhoffretten 3. instans, da ''[[Leksikon:lagtingets\|lagtingets]]'' (s.d.) dommer var appellable til overhoffretten. Det samme skulle normalt gjelde for byene. Således ville overhoffretten ha utgjort 4. instans i byens saker. Men alt tidlig fikk de fleste stiftsbyene det privilegium at det kunne appelleres direkte fra ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (s.d.) til overhoffretten ([[C.5. no. lov]] 1–6–8). Dette privilegium ble etter hvert innrømmet flere byer, og fra 1775 var overhoffretten regulær 3. instans for alle norske byer.

	Fra o. kunne det appelleres videre til høyesterett i København. Men appellretten var begrenset til livs- og æressaker eller saker som gjaldt en minsteverdi av 500 dlr. C.5. no. lov (1–6–16) nedsatte summa appellabis til hundre lodd sølv, på den tid lik 200 dlr. Ved reskr. av 1783 ble det bestemt at alle straffesaker skulle påankes direkte til høyesterett. Bestemmelsen ble i 1786 begrenset til bare å gjelde de delinkventer som satt arrestert på off. bekostning.		Fra overhoffretten kunne det appelleres videre til høyesterett i København. Men appellretten var begrenset til livs- og æressaker eller saker som gjaldt en minsteverdi av 500 dlr. C.5. no. lov (1–6–16) nedsatte ''summa appellabis'' til hundre ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]'' sølv, på den tid lik 200 dlr. Ved reskr. av 1783 ble det bestemt at alle straffesaker skulle påankes direkte til høyesterett. Bestemmelsen ble i 1786 begrenset til bare å gjelde de delinkventer som satt arrestert på off. bekostning.

	O. ble sammen med rådstuerettene og lagtingene avskaffet ved kgl. forordn. 11. august 1797 og fra samme dato erstattet av stiftsoverrettene (s.d.).		Overhoffretten ble sammen med rådstuerettene og lagtingene avskaffet ved kgl. forordn. 11. august 1797 og fra samme dato erstattet av ''[[Leksikon:stiftsoverrettene\|stiftsoverrettene]]'' (s.d.).

	~~O.s~~ arkiv beror i Riksarkivet. Det finnes en maskinskrevet protokoll over hele arkivet, en kronologisk «Registratur over Overhofrettens domme» i 12 bd. og «Overhoffretten, topografisk ordnede rettssaker utskilt av den eldre samling Localia». Arkivet er delt i protokollsaker og pakkesaker. Protokollene strekker seg over tidsrommet 1661 til 1800, da herredagens protokoller fra 1661 og 1665 og Kristiania stiftsoverretts protokoller 1797–1800 regnes til ~~o.s~~ arkiv. (Det gjelder bare de ~~o.saker~~ som ble behandlet i Kristiania stiftsoverrett i disse årene.) Protokollene er samlet i sju grupper.		Overhoffrettens arkiv beror i [[Riksarkivet]]. Det finnes en maskinskrevet protokoll over hele arkivet, en kronologisk «Registratur over Overhofrettens domme» i 12 bd. og «Overhoffretten, topografisk ordnede rettssaker utskilt av den eldre samling Localia». Arkivet er delt i protokollsaker og pakkesaker. Protokollene strekker seg over tidsrommet 1661 til 1800, da herredagens protokoller fra 1661 og 1665 og Kristiania stiftsoverretts protokoller 1797–1800 regnes til overhoffrettens arkiv. (Det gjelder bare de overhoffrettensaker som ble behandlet i Kristiania stiftsoverrett i disse årene.) Protokollene er samlet i sju grupper.

	Avsiktsprotokollene strekker seg over tidsrommet 1661–1761 og er stort sett komplette for de fleste årene. De fortsetter i domprotokollene som dekker tidsrommet 1762–1798. Voteringsprotokollene (1685–1797) er med et par unntak komplette fra 1691. Også rekken av ekstraktprotokoller er stort sett fullstendig (1661–1777). Disse protokollene inneholder kopier av stevninger, dommer m.m. I tidsrommet 1761–1798 ble det også ført justisprotokoller ved o. For årene 1754–1798 er det blitt ført egne registraturer ved o. Som en 7. gruppe har Riksarkivet samlet forskjellige protokoller. Det dreier seg om kassabok over justissekretariatets innkomster ved o. (1794–1797), kommisjonsprotokoller (fra 1756), erklæringsprotokoller (1795–1797), auskultantprotokoller (1782–1794), reskriptprotokoller (1778–1798, rekken fortsetter i Kristiania stiftsoverretts arkiv fra 1797) og dagbøker for o. (1727–1735).		Avsiktsprotokollene strekker seg over tidsrommet 1661–1761 og er stort sett komplette for de fleste årene. De fortsetter i domprotokollene som dekker tidsrommet 1762–1798. Voteringsprotokollene (1685–1797) er med et par unntak komplette fra 1691. Også rekken av ekstraktprotokoller er stort sett fullstendig (1661–1777). Disse protokollene inneholder kopier av stevninger, dommer m.m. I tidsrommet 1761–1798 ble det også ført justisprotokoller ved overhoffretten. For årene 1754–1798 er det blitt ført egne registraturer ved overhoffretten. Som en 7. gruppe har Riksarkivet samlet forskjellige protokoller. Det dreier seg om kassabok over justissekretariatets innkomster ved overhoffretten (1794–1797), kommisjonsprotokoller (fra 1756), erklæringsprotokoller (1795–1797), auskultantprotokoller (1782–1794), reskriptprotokoller (1778–1798, rekken fortsetter i Kristiania stiftsoverretts arkiv fra 1797) og dagbøker for overhoffretten (1727–1735).

	Pakkesakene er av varierende innhold, men svært fyldige. De er av Riksarkivet inndelt i fire hovedgrupper: Saker, stevninger, pakker av blandet innhold og korrespondansesaker. Det henvises til Riksarkivets trykte protokoll, men det kan nevnes at det bl.a. finnes kvitteringer for		Pakkesakene er av varierende innhold, men svært fyldige. De er av Riksarkivet inndelt i fire hovedgrupper: Saker, stevninger, pakker av blandet innhold og korrespondansesaker. Det henvises til Riksarkivets trykte protokoll, men det kan nevnes at det bl.a. finnes kvitteringer for dokumenter som er tilbakelevert partene.
	dokumenter som er tilbakelevert partene.

	~~O.s~~ dommer har vært under utgivelse siden 1981, og det er hittil kommet tre bind, som dekker perioden 1667–99 (Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet). S.I.		Overhoffrettens dommer har vært under utgivelse siden 1981, og det er hittil kommet tre bind, som dekker perioden 1667–99 (Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]