Leksikon:Påske - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{hebr.}}» til «hebraisk»

2022-12-01T11:57:42Z

Teksterstatting – «{{hebr.}}» til «hebraisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 11:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Påske''', opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av [[middelalderlatin]] ''pascha'' etter ~~{{hebr.}}~~, ‘overgang’. Påske ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes ''[[Leksikon:askeonsdag\|askeonsdag]]''. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om ''[[Leksikon:nattverd\|nattverden]]'' og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.		'''Påske''', opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av [[middelalderlatin]] ''pascha'' etter [[hebraisk]], ‘overgang’. Påske ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes ''[[Leksikon:askeonsdag\|askeonsdag]]''. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om ''[[Leksikon:nattverd\|nattverden]]'' og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.
	Ifølge folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første påskedag gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til påske. {{sign\|A.B.A.}}		Ifølge folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første påskedag gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til påske. {{sign\|A.B.A.}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

2022-12-01T11:56:24Z

Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Påske''', opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av ~~{{mlat.}}~~ ''pascha'' etter {{hebr.}}, ‘overgang’. Påske ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes ''[[Leksikon:askeonsdag\|askeonsdag]]''. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om ''[[Leksikon:nattverd\|nattverden]]'' og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.		'''Påske''', opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av [[middelalderlatin]] ''pascha'' etter {{hebr.}}, ‘overgang’. Påske ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes ''[[Leksikon:askeonsdag\|askeonsdag]]''. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om ''[[Leksikon:nattverd\|nattverden]]'' og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.
	Ifølge folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første påskedag gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til påske. {{sign\|A.B.A.}}		Ifølge folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første påskedag gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til påske. {{sign\|A.B.A.}}

Olve Utne på 6. apr. 2011 kl. 09:41

2011-04-06T09:41:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2011 kl. 09:41
Linje 4:		Linje 4:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:påske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:kristen påske\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kristne ~~høytider~~ og ~~helligdager~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-09T11:24:57Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Påske''', opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av {{mlat.}} ''pascha'' etter {{hebr.}}, ‘overgang’. Påske ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes ''[[Leksikon:askeonsdag\|askeonsdag]]''. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om ''[[Leksikon:nattverd\|nattverden]]'' og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.		'''Påske''', opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av {{mlat.}} ''pascha'' etter {{hebr.}}, ‘overgang’. Påske ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes ''[[Leksikon:askeonsdag\|askeonsdag]]''. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om ''[[Leksikon:nattverd\|nattverden]]'' og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.
	~~Iflg.~~ folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første påskedag gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til påske. {{sign\|A.B.A.}}		Ifølge folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første påskedag gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til påske. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 16. jul. 2008 kl. 22:27

2008-07-16T22:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 22:27
Linje 1:		Linje 1:
	Påske, opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av mlat. pascha etter hebr., ‘overgang’. P. ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes askeonsdag. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om nattverden og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.		'''Påske''', opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av {{mlat.}} ''pascha'' etter {{hebr.}}, ‘overgang’. Påske ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes ''[[Leksikon:askeonsdag\|askeonsdag]]''. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om ''[[Leksikon:nattverd\|nattverden]]'' og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.
	Iflg. folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første ~~p.dag~~ gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til p. A.B.A.		Iflg. folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første påskedag gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til påske. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:påske\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kristne høytider og helligdager\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Påske, opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av mlat. pascha etter hebr., ‘overgang’. P. ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mel...

2008-07-02T19:17:25Z

Ny side: Påske, opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av mlat. pascha etter hebr., ‘overgang’. P. ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mel...

Ny side

Påske, opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av mlat. pascha etter hebr., ‘overgang’. P. ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes askeonsdag. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om nattverden og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.
Iflg. folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første p.dag gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til p. A.B.A.

{{nhl}}