Leksikon:Pantebok - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:07:51Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:07
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: allmenning-lenke

2020-04-01T09:28:42Z

allmenning-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|pantebok}}

	'''Pantebok''', det er en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' og i byen ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'', skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedrørende fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i [[C.5. no. lov]] (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar [[1738]] ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.		'''Pantebok''', det er en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' og i byen ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'', skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedrørende fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i [[C.5. no. lov]] (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar [[1738]] ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.

Cnyborg: lenke

2020-01-20T08:55:59Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pantebok''', det er en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' og i byen ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'', skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedrørende fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i [[C.5. no. lov]] (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar [[1738]] ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.		'''Pantebok''', det er en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' og i byen ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'', skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedrørende fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i [[C.5. no. lov]] (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar [[1738]] ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.

	Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, det vil si register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre ''realpanteregistre'' ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i [[1848]]. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele [[sorenskriveri]]et under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.) {{sign\|S.I.}}		Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, det vil si register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre ''realpanteregistre'' ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i [[1848]]. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele [[sorenskriveri]]et under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en [[grunnbok]] for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-02T12:19:46Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pantebok''', ~~d.e.~~ en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' og i byen ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'', skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis ~~vedr.~~ fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i [[C.5. no. lov]] (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar 1738 ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.		'''Pantebok''', det er en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' og i byen ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'', skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedrørende fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i [[C.5. no. lov]] (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar [[1738]] ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.

	Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, ~~dvs.~~ register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre ''realpanteregistre'' ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i 1848. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele ~~sorenskriveriet~~ under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.) {{sign\|S.I.}}		Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, det vil si register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre ''realpanteregistre'' ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i [[1848]]. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele [[sorenskriveri]]et under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 7. jan. 2009 kl. 14:14

2009-01-07T14:14:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2009 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pantebok''', d.e. en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' og i byen ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'', skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedr. fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i [[C.5. no. lov]] (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar 1738 ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.		'''Pantebok''', d.e. en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' og i byen ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'', skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedr. fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i [[C.5. no. lov]] (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar 1738 ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.

	Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, dvs. register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre realpanteregistre ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i 1848. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele sorenskriveriet under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.) {{sign\|S.I.}}		Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, dvs. register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre ''realpanteregistre'' ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i 1848. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele sorenskriveriet under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 7. jan. 2009 kl. 14:12

2009-01-07T14:12:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2009 kl. 14:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pantebok''', d.e. en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet sorenskriveren og i byen byskriveren, skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedr. fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i C.5. no. lov (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar 1738 ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.		'''Pantebok''', d.e. en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' og i byen ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'', skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedr. fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i [[C.5. no. lov]] (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar 1738 ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.

			Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, dvs. register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre realpanteregistre ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i 1848. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele sorenskriveriet under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.) {{sign\|S.I.}}

	Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, dvs. register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre
	realpanteregistre ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i 1848. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele sorenskriveriet under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert tinglag. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.) {{sign\|S.I.
	}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:07

2008-08-22T11:07:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:07
Linje 2:		Linje 2:

	Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, dvs. register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre		Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, dvs. register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre
	realpanteregistre ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i 1848. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele sorenskriveriet under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert tinglag. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.) S.I.		realpanteregistre ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i 1848. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele sorenskriveriet under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert tinglag. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.) {{sign\|S.I.
			}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 08:40

2008-08-22T08:40:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	Pantebok, d.e. en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet sorenskriveren og i byen byskriveren, skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedr. fast eiendom. Det første påbudet om føring av p. kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i C.5. no. lov (1–8–4), og etter denne tid ble det innført p. ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk p. imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført p. allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar 1738 ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre p., og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.		'''Pantebok''', d.e. en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet sorenskriveren og i byen byskriveren, skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedr. fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i C.5. no. lov (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar 1738 ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.

	~~Forordn.~~ av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til p., dvs. register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre		Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, dvs. register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre
	realpanteregistre ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i 1848. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele sorenskriveriet under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert tinglag. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble p. avløst av en grunnbok for dokumenter ~~ang.~~ fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. tinglysing.) S.I.		realpanteregistre ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i 1848. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele sorenskriveriet under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert tinglag. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.) S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Pantebok, d.e. en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet sorenskriveren og i byen byskriveren, skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedr. fast eiendom. Det første p...

2008-07-03T20:12:36Z

Ny side: Pantebok, d.e. en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet sorenskriveren og i byen byskriveren, skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedr. fast eiendom. Det første p...

Ny side

Pantebok, d.e. en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet sorenskriveren og i byen byskriveren, skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedr. fast eiendom. Det første påbudet om føring av p. kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i C.5. no. lov (1–8–4), og etter denne tid ble det innført p. ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk p. imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført p. allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar 1738 ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre p., og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.

Forordn. av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til p., dvs. register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre
realpanteregistre ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i 1848. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele sorenskriveriet under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert tinglag. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble p. avløst av en grunnbok for dokumenter ang. fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. tinglysing.) S.I.

{{nhl}}