Leksikon:Parykkmaker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Handverkere» til «[[Kategori:Yrkesgrupper»

2023-08-30T08:20:34Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Handverkere» til «[[Kategori:Yrkesgrupper»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

	[[Kategori:~~Handverkere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-01-19T14:23:09Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2012 kl. 14:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

	[[Kategori:~~Håndverkere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handverkere\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-01-05T13:25:39Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2012 kl. 13:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

	[[Kategori:~~Personer etter virke~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Håndverkere\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: kat

2011-01-27T15:46:25Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2011 kl. 15:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

	[[Kategori:~~yrker~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Personer etter virke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-02T13:02:36Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av ~~parykker~~, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring 1740. I 1730 var det 15 parykkmakermestre i Kristiania, men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

	[[Kategori:yrker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:yrker\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: +italics, kategori og {{PAGENAME}} for sortering i kategoriene

2008-09-05T08:49:12Z

+italics, kategori og {{PAGENAME}} for sortering i kategoriene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 08:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring 1740. I 1730 var det 15 parykkmakermestre i Kristiania, men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (Norges håndverkere I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring 1740. I 1730 var det 15 parykkmakermestre i Kristiania, men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

	[[Kategori:yrker]]		[[Kategori:yrker\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:hodeplagg]]		[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 5. sep. 2008 kl. 08:24

2008-09-05T08:24:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 08:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring 1740. I 1730 var det 15 parykkmakermestre i Kristiania, men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (Norges håndverkere I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring 1740. I 1730 var det 15 parykkmakermestre i Kristiania, men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (Norges håndverkere I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

			[[Kategori:yrker]]
			[[Kategori:hodeplagg]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:08

2008-08-22T11:08:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring 1740. I 1730 var det 15 parykkmakermestre i Kristiania, men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (Norges håndverkere I s. 41f.) H.W.		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring 1740. I 1730 var det 15 parykkmakermestre i Kristiania, men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (Norges håndverkere I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 08:44

2008-08-22T08:44:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 08:44
Linje 1:		Linje 1:
	Parykkmaker nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall p. vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. ~~P.faget~~ fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring 1740. I 1730 var det 15 ~~p.mestre~~ i Kristiania, men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (Norges håndverkere I s. 41f.) H.W.		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring 1740. I 1730 var det 15 parykkmakermestre i Kristiania, men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (Norges håndverkere I s. 41f.) H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Parykkmaker nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall p. vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom...

2008-07-03T11:29:00Z

Ny side: Parykkmaker nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall p. vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom...

Ny side

Parykkmaker nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall p. vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. P.faget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring 1740. I 1730 var det 15 p.mestre i Kristiania, men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (Norges håndverkere I s. 41f.) H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

	[[Kategori:~~Handverkere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2012 kl. 14:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

	[[Kategori:~~Håndverkere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handverkere\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2012 kl. 13:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

	[[Kategori:~~Personer etter virke~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Håndverkere\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2011 kl. 15:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}		'''Parykkmaker''' nevnes tidligst i norske kilder litt før [[1700]]. Barokktidens moter, som krevde bruk av [[parykk]]er, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot [[1800]] kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring [[1740]]. I [[1730]] var det 15 parykkmakermestre i [[Kristiania]], men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (''Norges håndverkere'' I s. 41f.) {{sign\|H.W.}}

	[[Kategori:~~yrker~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Personer etter virke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:hodeplagg\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hår\|{{PAGENAME}}]]

	{{nhl}}		{{nhl}}