Leksikon:Pass - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{fr.}}» til «fransk»

2022-12-01T18:46:16Z

Teksterstatting – «{{fr.}}» til «fransk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 18:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pass''', ofte kalt ''passbord'' (~~{{fr.}}~~ ''passeporte''). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kongelige sendemenn på offentlig oppdrag i utlandet med pass. Pass skulle tjene som legitimasjonsbevis, dessuten ga det innehaveren krav på en viss rettsbeskyttelse under reisen. Fra slutten av 1500-tallet ble det innført passtvang for utlendinger som ville reise rundt i landet. Med utvidelsen av det offentliges oppgaver og myndighetenes skjerpede kontroll med sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands.		'''Pass''', ofte kalt ''passbord'' ([[fransk]] ''passeporte''). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kongelige sendemenn på offentlig oppdrag i utlandet med pass. Pass skulle tjene som legitimasjonsbevis, dessuten ga det innehaveren krav på en viss rettsbeskyttelse under reisen. Fra slutten av 1500-tallet ble det innført passtvang for utlendinger som ville reise rundt i landet. Med utvidelsen av det offentliges oppgaver og myndighetenes skjerpede kontroll med sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands.

	Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var ''[[Leksikon:presteattest\|presteattest]]''ene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november [[1805]] ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få		Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var ''[[Leksikon:presteattest\|presteattest]]''ene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november [[1805]] ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få

Ida Tolgensbakk: Fjerner kat.

2010-03-23T13:39:22Z

Fjerner kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2010 kl. 13:39
Linje 8:		Linje 8:
	[[Kategori:Pass]]		[[Kategori:Pass]]
	[[Kategori:Diplomati]]		[[Kategori:Diplomati]]
	~~[[Kategori:Migrasjon]]~~

Marthe Glad: fiks

2009-11-02T13:22:36Z

fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pass''', ofte kalt ''passbord'' ({{fr.}} ''passeporte''). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre ~~kgl.~~ sendemenn på offentlig oppdrag i utlandet med pass. Pass skulle tjene som legitimasjonsbevis, dessuten ga det innehaveren krav på en viss rettsbeskyttelse under reisen. Fra slutten av 1500-tallet ble det innført passtvang for utlendinger som ville reise rundt i landet. Med utvidelsen av det offentliges oppgaver og myndighetenes skjerpede kontroll med sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands.		'''Pass''', ofte kalt ''passbord'' ({{fr.}} ''passeporte''). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kongelige sendemenn på offentlig oppdrag i utlandet med pass. Pass skulle tjene som legitimasjonsbevis, dessuten ga det innehaveren krav på en viss rettsbeskyttelse under reisen. Fra slutten av 1500-tallet ble det innført passtvang for utlendinger som ville reise rundt i landet. Med utvidelsen av det offentliges oppgaver og myndighetenes skjerpede kontroll med sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands.

	Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var ''[[Leksikon:presteattest\|presteattest]]''ene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få		Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var ''[[Leksikon:presteattest\|presteattest]]''ene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november [[1805]] ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få
	beholde den til de gikk av. ~~Passtvangen~~ for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass\|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:skysspass\|skysspass]]''.) {{sign\|S.I.}}		beholde den til de gikk av. [[Passtvang]]en for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i [[1860]]. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass\|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:skysspass\|skysspass]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 31. des. 2008 kl. 16:49

2008-12-31T16:49:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2008 kl. 16:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pass''', ofte kalt passbord (fr. ''passeporte''). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kgl. sendemenn på offentlig oppdrag i utlandet med pass. Pass skulle tjene som legitimasjonsbevis, dessuten ga det innehaveren krav på en viss rettsbeskyttelse under reisen. Fra slutten av 1500-tallet ble det innført passtvang for utlendinger som ville reise rundt i landet. Med utvidelsen av det offentliges oppgaver og myndighetenes skjerpede kontroll med		'''Pass''', ofte kalt ''passbord'' ({{fr.}} ''passeporte''). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kgl. sendemenn på offentlig oppdrag i utlandet med pass. Pass skulle tjene som legitimasjonsbevis, dessuten ga det innehaveren krav på en viss rettsbeskyttelse under reisen. Fra slutten av 1500-tallet ble det innført passtvang for utlendinger som ville reise rundt i landet. Med utvidelsen av det offentliges oppgaver og myndighetenes skjerpede kontroll med sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands.
	sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands.

	Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var ~~presteattestene~~, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få		Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var ''[[Leksikon:presteattest\|presteattest]]''ene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få
	beholde den til de gikk av. Passtvangen for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass\|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:skysspass\|skysspass]]''. {{sign\|S.I.}}		beholde den til de gikk av. Passtvangen for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass\|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:skysspass\|skysspass]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Pass]]
			[[Kategori:Diplomati]]
			[[Kategori:Migrasjon]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:13

2008-08-22T11:13:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:13
Linje 3:		Linje 3:

	Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var presteattestene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få		Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var presteattestene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få
	beholde den til de gikk av. Passtvangen for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass\|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:~~Skysspass~~\|~~skysspass~~]]''.) {{sign\|S.I.}}		beholde den til de gikk av. Passtvangen for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass\|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:skysspass\|skysspass]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:12

2008-08-22T11:12:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:12
Linje 3:		Linje 3:

	Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var presteattestene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få		Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var presteattestene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få
	beholde den til de gikk av. Passtvangen for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass\|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:~~skysspass~~\|skysspass]]''.) {{sign\|S.I.}}		beholde den til de gikk av. Passtvangen for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass\|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:Skysspass\|skysspass]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:10

2008-08-22T11:10:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:10
Linje 3:		Linje 3:

	Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var presteattestene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få		Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var presteattestene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få
	beholde den til de gikk av. Passtvangen for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass\|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:skysspass\|skysspass]]''.) S.I.		beholde den til de gikk av. Passtvangen for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass\|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:skysspass\|skysspass]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 08:46

2008-08-22T08:46:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	Pass, ofte kalt passbord (fr. passeporte). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kgl. sendemenn på ~~off.~~ oppdrag i utlandet med ~~p. P~~. skulle tjene som legitimasjonsbevis, dessuten ga det innehaveren krav på en viss rettsbeskyttelse under reisen. Fra slutten av 1500-tallet ble det innført passtvang for utlendinger som ville reise rundt i landet. Med utvidelsen av det ~~off.s~~ oppgaver og myndighetenes skjerpede kontroll med		'''Pass''', ofte kalt passbord (fr. ''passeporte''). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kgl. sendemenn på offentlig oppdrag i utlandet med pass. Pass skulle tjene som legitimasjonsbevis, dessuten ga det innehaveren krav på en viss rettsbeskyttelse under reisen. Fra slutten av 1500-tallet ble det innført passtvang for utlendinger som ville reise rundt i landet. Med utvidelsen av det offentliges oppgaver og myndighetenes skjerpede kontroll med
	sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands.		sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands.

	P. kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også p. utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var presteattestene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et ~~frammed~~ sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede p. innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede p. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få		Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var presteattestene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få
	beholde den til de gikk av. ~~P.tvangen~~ for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også sjøpass og skysspass.) S.I.		beholde den til de gikk av. Passtvangen for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass\|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:skysspass\|skysspass]]''.) S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Pass, ofte kalt passbord (fr. passeporte). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kgl. sendemenn på off. oppdrag i utlandet med p. P. skulle tjene som legitimasjonsbevis, de...

2008-07-03T11:26:38Z

Ny side: Pass, ofte kalt passbord (fr. passeporte). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kgl. sendemenn på off. oppdrag i utlandet med p. P. skulle tjene som legitimasjonsbevis, de...

Ny side

Pass, ofte kalt passbord (fr. passeporte). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kgl. sendemenn på off. oppdrag i utlandet med p. P. skulle tjene som legitimasjonsbevis, dessuten ga det innehaveren krav på en viss rettsbeskyttelse under reisen. Fra slutten av 1500-tallet ble det innført passtvang for utlendinger som ville reise rundt i landet. Med utvidelsen av det off.s oppgaver og myndighetenes skjerpede kontroll med
sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands.

P. kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også p. utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var presteattestene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et frammed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede p. innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede p. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få
beholde den til de gikk av. P.tvangen for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også sjøpass og skysspass.) S.I.

{{nhl}}