Leksikon:Pomorhandel - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{russ.}}» til «russisk»

2022-12-01T18:26:07Z

Teksterstatting – «{{russ.}}» til «russisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 18:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pomorhandel''' (av ~~{{russ.}}~~ ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i [[Nord-Norge]] av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se ''[[Leksikon:Finnmarkshandel\|Finnmarkshandel]]'' og ''[[Leksikon:Nordlandshandel\|Nordlandshandel]]''). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (blant annet russekale, se ''[[Leksikon:kale\|kale]]''), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon:gren\|grener]]'' (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer og så videre, etter hvert hovedsakelig rå fisk. I [[1764]] ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags offentlig anerkjennelse av pomorhandelen. Ved forordn. 1787 ble pomorhandel fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i ''[[Leksikon:makketiden\|makketiden]]'' (s.d.), men ikke for ''[[Leksikon:nordfarer\|nordfarere]]'' (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble pomorhandel tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i [[1830]] fikk nordfarerne drive pomorhandel i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. Pomorhandel ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet.		'''Pomorhandel''' (av [[russisk]] ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i [[Nord-Norge]] av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se ''[[Leksikon:Finnmarkshandel\|Finnmarkshandel]]'' og ''[[Leksikon:Nordlandshandel\|Nordlandshandel]]''). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (blant annet russekale, se ''[[Leksikon:kale\|kale]]''), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon:gren\|grener]]'' (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer og så videre, etter hvert hovedsakelig rå fisk. I [[1764]] ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags offentlig anerkjennelse av pomorhandelen. Ved forordn. 1787 ble pomorhandel fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i ''[[Leksikon:makketiden\|makketiden]]'' (s.d.), men ikke for ''[[Leksikon:nordfarer\|nordfarere]]'' (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble pomorhandel tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i [[1830]] fikk nordfarerne drive pomorhandel i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. Pomorhandel ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet.

	Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter\|matter]]'' (s.d.) russemel.		Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter\|matter]]'' (s.d.) russemel.

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-06T09:21:01Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2009 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pomorhandel''' (av {{russ.}} ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i [[Nord-Norge]] av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se ''[[Leksikon:Finnmarkshandel\|Finnmarkshandel]]'' og ''[[Leksikon:Nordlandshandel\|Nordlandshandel]]''). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (~~bl.a.~~ russekale, se ''[[Leksikon:kale\|kale]]''), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon:gren\|grener]]'' (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer ~~osv.~~, etter hvert hovedsakelig rå fisk. I 1764 ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags ~~off.~~ anerkjennelse av pomorhandelen. Ved forordn. 1787 ble pomorhandel fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i ''[[Leksikon:makketiden\|makketiden]]'' (s.d.), men ikke for ''[[Leksikon:nordfarer\|nordfarere]]'' (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble pomorhandel tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i 1830 fikk nordfarerne drive pomorhandel i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. Pomorhandel ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet.		'''Pomorhandel''' (av {{russ.}} ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i [[Nord-Norge]] av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se ''[[Leksikon:Finnmarkshandel\|Finnmarkshandel]]'' og ''[[Leksikon:Nordlandshandel\|Nordlandshandel]]''). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (blant annet russekale, se ''[[Leksikon:kale\|kale]]''), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon:gren\|grener]]'' (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer og så videre, etter hvert hovedsakelig rå fisk. I [[1764]] ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags offentlig anerkjennelse av pomorhandelen. Ved forordn. 1787 ble pomorhandel fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i ''[[Leksikon:makketiden\|makketiden]]'' (s.d.), men ikke for ''[[Leksikon:nordfarer\|nordfarere]]'' (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble pomorhandel tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i [[1830]] fikk nordfarerne drive pomorhandel i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. Pomorhandel ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet.

	Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter\|matter]]'' (s.d.) russemel.		Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter\|matter]]'' (s.d.) russemel.

Siri J: wikify

2008-10-10T21:49:58Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2008 kl. 21:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pomorhandel''' (av russ. ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i Nord-Norge av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se Finnmarkshandel og Nordlandshandel). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (bl.a. russekale, se kale), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon:gren\|grener]]'' (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer osv., etter hvert hovedsakelig rå fisk. I 1764 ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags off. anerkjennelse av pomorhandelen. Ved forordn. 1787 ble pomorhandel fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i ''[[Leksikon:makketiden\|makketiden]]'' (s.d.), men ikke for ''[[Leksikon:nordfarer\|nordfarere]]'' (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble pomorhandel tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i 1830 fikk nordfarerne drive pomorhandel i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. Pomorhandel ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet.		'''Pomorhandel''' (av {{russ.}} ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i [[Nord-Norge]] av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se ''[[Leksikon:Finnmarkshandel\|Finnmarkshandel]]'' og ''[[Leksikon:Nordlandshandel\|Nordlandshandel]]''). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (bl.a. russekale, se ''[[Leksikon:kale\|kale]]''), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon:gren\|grener]]'' (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer osv., etter hvert hovedsakelig rå fisk. I 1764 ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags off. anerkjennelse av pomorhandelen. Ved forordn. 1787 ble pomorhandel fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i ''[[Leksikon:makketiden\|makketiden]]'' (s.d.), men ikke for ''[[Leksikon:nordfarer\|nordfarere]]'' (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble pomorhandel tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i 1830 fikk nordfarerne drive pomorhandel i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. Pomorhandel ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet.

	Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter\|matter]]'' (s.d.) russemel.		Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter\|matter]]'' (s.d.) russemel.
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Pomorhandelen\| Pomorhandelen]]
			[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:23

2008-08-22T11:23:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:23
Linje 3:		Linje 3:
	Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter\|matter]]'' (s.d.) russemel.		Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter\|matter]]'' (s.d.) russemel.

	Jf. ''[[Leksikon:kasmare\|kasmare]]'', ''[[Leksikon:lodje\|lodje]]'', ''[[Leksikon:ransik\|ransik]]'', ''[[Leksikon:~~russekonsul~~\|russekonsul]]''. H.D.B.		Jf. ''[[Leksikon:kasmare\|kasmare]]'', ''[[Leksikon:lodje\|lodje]]'', ''[[Leksikon:ransik\|ransik]]'', ''[[Leksikon:russekonsuler\|russekonsul]]''. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 09:19

2008-08-22T09:19:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pomorhandel''' (av russ. ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i Nord-Norge av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se Finnmarkshandel og Nordlandshandel). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (bl.a. russekale, se kale), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon:~~grener~~\|grener]]'' (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer osv., etter hvert hovedsakelig rå fisk. I 1764 ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags off. anerkjennelse av pomorhandelen. Ved forordn. 1787 ble pomorhandel fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i ''[[Leksikon:makketiden\|makketiden]]'' (s.d.), men ikke for ''[[Leksikon:~~nordfarere~~\|nordfarere]]'' (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble pomorhandel tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i 1830 fikk nordfarerne drive pomorhandel i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. Pomorhandel ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet.		'''Pomorhandel''' (av russ. ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i Nord-Norge av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se Finnmarkshandel og Nordlandshandel). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (bl.a. russekale, se kale), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon:gren\|grener]]'' (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer osv., etter hvert hovedsakelig rå fisk. I 1764 ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags off. anerkjennelse av pomorhandelen. Ved forordn. 1787 ble pomorhandel fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i ''[[Leksikon:makketiden\|makketiden]]'' (s.d.), men ikke for ''[[Leksikon:nordfarer\|nordfarere]]'' (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble pomorhandel tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i 1830 fikk nordfarerne drive pomorhandel i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. Pomorhandel ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet.

	Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter\|matter]]'' (s.d.) russemel.		Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter\|matter]]'' (s.d.) russemel.

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 09:19

2008-08-22T09:19:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	Pomorhandel (av russ. pomor, som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i Nord-Norge av ~~russ.~~ kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. P. utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se Finnmarkshandel og Nordlandshandel). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (bl.a. russekale, se kale), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, grener (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer osv., etter hvert hovedsakelig rå fisk. I 1764 ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags off. anerkjennelse av p. Ved forordn. 1787 ble p. fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i makketiden (s.d.), men ikke for nordfarere (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble p. tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i 1830 fikk nordfarerne drive p. i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. P. ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet.		'''Pomorhandel''' (av russ. ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i Nord-Norge av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se Finnmarkshandel og Nordlandshandel). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (bl.a. russekale, se kale), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon:grener\|grener]]'' (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer osv., etter hvert hovedsakelig rå fisk. I 1764 ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags off. anerkjennelse av pomorhandelen. Ved forordn. 1787 ble pomorhandel fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i ''[[Leksikon:makketiden\|makketiden]]'' (s.d.), men ikke for ''[[Leksikon:nordfarere\|nordfarere]]'' (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble pomorhandel tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i 1830 fikk nordfarerne drive pomorhandel i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. Pomorhandel ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet.

	Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig råskjær (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av p., og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall matter (s.d.) russemel.		Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter\|matter]]'' (s.d.) russemel.

	Jf. kasmare, lodje, ransik, russekonsul. H.D.B.		Jf. ''[[Leksikon:kasmare\|kasmare]]'', ''[[Leksikon:lodje\|lodje]]'', ''[[Leksikon:ransik\|ransik]]'', ''[[Leksikon:russekonsul\|russekonsul]]''. H.D.B.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Pomorhandel (av russ. pomor, som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i Nord-Norge av russ. kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-o...

2008-07-03T10:45:56Z

Ny side: Pomorhandel (av russ. pomor, som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i Nord-Norge av russ. kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-o...

Ny side

Pomorhandel (av russ. pomor, som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i Nord-Norge av russ. kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. P. utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se Finnmarkshandel og Nordlandshandel). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (bl.a. russekale, se kale), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, grener (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer osv., etter hvert hovedsakelig rå fisk. I 1764 ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags off. anerkjennelse av p. Ved forordn. 1787 ble p. fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i makketiden (s.d.), men ikke for nordfarere (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble p. tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i 1830 fikk nordfarerne drive p. i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. P. ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet.

Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig råskjær (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av p., og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall matter (s.d.) russemel.

Jf. kasmare, lodje, ransik, russekonsul. H.D.B.

{{nhl}}