Leksikon:Prestebordsgods - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:32:29Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ([[latin]] ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som egentlig betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).		'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ([[latin]] ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som egentlig betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).

	Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.		Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:40:53Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' (~~{{lat.}}~~ ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som egentlig betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).		'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ([[latin]] ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som egentlig betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).

	Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.		Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 09:19

2020-03-19T09:19:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 09:19
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T13:38:48Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 13:38
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-09T09:48:01Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ({{lat.}} ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som ~~eg.~~ betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).		'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ({{lat.}} ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som egentlig betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).

	Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.		Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.

	Til prestebordsgods hørte en del gods med ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]'', men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på prestebordsgods. Både i 1600- og 1700-årene ble litt prestebordsgods lagt ut til ''[[Leksikon:enkeseter\|enkeseter]]'' og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av prestebordsgods tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygselledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til Opplysningsvesenets fond. Fra 1848 ble det mulig å innløse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av prestebordsgods var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret.		Til prestebordsgods hørte en del gods med ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]'', men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på prestebordsgods. Både i 1600- og 1700-årene ble litt prestebordsgods lagt ut til ''[[Leksikon:enkeseter\|enkeseter]]'' og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av prestebordsgods tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygselledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til Opplysningsvesenets fond. Fra [[1848]] ble det mulig å innløse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av prestebordsgods var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret.

	Jordebøker over prestebordsgods, se ''[[Leksikon:jordebok\|jordebok]]''. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}		Jordebøker over prestebordsgods, se ''[[Leksikon:jordebok\|jordebok]]''. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:39

2008-08-22T11:39:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:39
Linje 3:		Linje 3:
	Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.		Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.

	Til prestebordsgods hørte en del gods med ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]'', men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på prestebordsgods. Både i 1600- og 1700-årene ble litt prestebordsgods lagt ut til ''[[Leksikon:enkeseter\|enkeseter]]'' og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av prestebordsgods tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygselledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til ~~[[Opplysningsvesenet]]s~~ fond. Fra 1848 ble det mulig å innløse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av prestebordsgods var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret.		Til prestebordsgods hørte en del gods med ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]'', men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på prestebordsgods. Både i 1600- og 1700-årene ble litt prestebordsgods lagt ut til ''[[Leksikon:enkeseter\|enkeseter]]'' og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av prestebordsgods tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygselledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til Opplysningsvesenets fond. Fra 1848 ble det mulig å innløse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av prestebordsgods var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret.

	Jordebøker over prestebordsgods, se ''[[Leksikon:jordebok\|jordebok]]''. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}		Jordebøker over prestebordsgods, se ''[[Leksikon:jordebok\|jordebok]]''. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:38

2008-08-22T11:38:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ({{lat.}} ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som eg. betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).		'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ({{lat.}} ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som eg. betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).

	Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og [[fabrica]] (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.		Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.

	Til prestebordsgods hørte en del gods med ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]'', men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på prestebordsgods. Både i 1600- og 1700-årene ble litt prestebordsgods lagt ut til ''[[Leksikon:enkeseter\|enkeseter]]'' og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av prestebordsgods tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygselledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til [[Opplysningsvesenet]]s fond. Fra 1848 ble det mulig å innløse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av prestebordsgods var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret.		Til prestebordsgods hørte en del gods med ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]'', men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på prestebordsgods. Både i 1600- og 1700-årene ble litt prestebordsgods lagt ut til ''[[Leksikon:enkeseter\|enkeseter]]'' og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av prestebordsgods tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygselledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til [[Opplysningsvesenet]]s fond. Fra 1848 ble det mulig å innløse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av prestebordsgods var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret.

Cnyborg på 8. jul. 2008 kl. 11:37

2008-07-08T11:37:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2008 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestebordsgods''', [[mensalgods]] ({{lat.}} ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som eg. betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).		'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ({{lat.}} ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som eg. betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).

	Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og [[fabrica]] (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.		Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og [[fabrica]] (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.

Cnyborg på 8. jul. 2008 kl. 11:37

2008-07-08T11:37:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2008 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	Prestebordsgods, mensalgods (lat. mensa pastoris, i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet prestebol, som eg. betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det ~~gno.~~ begrepet presttaka, f., svarer stort sett til p., men omfattet også andre faste inntekter som lå til		'''Prestebordsgods''', [[mensalgods]] ({{lat.}} ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som eg. betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).
	presteembetet.).

	Selv om alt kirkelig gods ved reformasjonen i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset p. og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. P. utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.		Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og [[fabrica]] (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.

	Til p. hørte en del gods med bygsel, men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på p. Både i 1600- og 1700-årene ble litt p. lagt ut til enkeseter og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av p. tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygselledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til ~~Opplysningsvesenets~~ fond. Fra 1848 ble det mulig å innløse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av p. var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret.		Til prestebordsgods hørte en del gods med ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]'', men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på prestebordsgods. Både i 1600- og 1700-årene ble litt prestebordsgods lagt ut til ''[[Leksikon:enkeseter\|enkeseter]]'' og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av prestebordsgods tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygselledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til [[Opplysningsvesenet]]s fond. Fra 1848 ble det mulig å innløse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av prestebordsgods var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret.

	Jordebøker over p., se jordebok. K.J./S.I.		Jordebøker over prestebordsgods, se ''[[Leksikon:jordebok\|jordebok]]''. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Prestebordsgods, mensalgods (lat. mensa pastoris, i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet prestebol, som eg. bety...

2008-07-03T08:30:42Z

Ny side: Prestebordsgods, mensalgods (lat. mensa pastoris, i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet prestebol, som eg. bety...

Ny side

Prestebordsgods, mensalgods (lat. mensa pastoris, i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet prestebol, som eg. betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gno. begrepet presttaka, f., svarer stort sett til p., men omfattet også andre faste inntekter som lå til
presteembetet.).

Selv om alt kirkelig gods ved reformasjonen i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset p. og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. P. utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800.

Til p. hørte en del gods med bygsel, men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på p. Både i 1600- og 1700-årene ble litt p. lagt ut til enkeseter og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av p. tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygselledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til Opplysningsvesenets fond. Fra 1848 ble det mulig å innløse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av p. var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret.

Jordebøker over p., se jordebok. K.J./S.I.

{{nhl}}

Leksikon:Prestebordsgods - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 09:19

Hanne Lillevold: Kategori endret.

Marthe Glad: forkortelse

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:39

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:38

Cnyborg på 8. jul. 2008 kl. 11:37

Cnyborg på 8. jul. 2008 kl. 11:37

Cnyborg: Ny side: Prestebordsgods, mensalgods (lat. mensa pastoris, i senere tid også kalt «Det Geistlig­heden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet prestebol, som eg. bety...

Cnyborg: Ny side: Prestebordsgods, mensalgods (lat. mensa pastoris, i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet prestebol, som eg. bety...