Leksikon:Prestedrakt - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: lenke

2009-11-09T09:49:00Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 09:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestedrakt''' etter reformasjonen bygger videre på tradisjonen fra middelalderen, da det ble regel at utenom messen skulle presten være kledt i mørke klær. Fra 1500-tallets mannsdrakt utvikler prestens embetsdrakt (''samarien'') seg til en løst hengende, fotsid og sort drakt med «vinger» og knapperekker. Flere ganger gjentas forbud om at det til prestedrakt ikke skulle bæres våpen, og at prestedrakt skulle bæres når presten viste seg offentlig. Det siste gjentas av [[C.5. no. lov]] 2-11-2, men denne tradisjonen oppløstes mange steder i løpet av 1800-tallet. I 1500-årenes siste del blir pipekrage del av den vanlige mannsdrakten og prestedrakten, men da den gikk av moten i begynnelsen av 1600-årene, beholdt prestene pipekragen som fast del av prestedrakten På 1700-tallet skjedde det samme med parykken. På 1600-tallet nevnes også en «hue eller bonnet» som del av prestedrakten. Motsatt skulle avsatte prester avlegge sin prestedrakt. («miste kappe og krage», sml. forordn. 23/5 1696 og reskr. 7/10 1740).		'''Prestedrakt''' etter reformasjonen bygger videre på tradisjonen fra middelalderen, da det ble regel at utenom messen skulle presten være kledt i mørke klær. Fra 1500-tallets mannsdrakt utvikler prestens embetsdrakt (''samarien'') seg til en løst hengende, fotsid og sort drakt med «vinger» og knapperekker. Flere ganger gjentas forbud om at det til prestedrakt ikke skulle bæres våpen, og at prestedrakt skulle bæres når presten viste seg offentlig. Det siste gjentas av [[C.5. no. lov]] 2-11-2, men denne tradisjonen oppløstes mange steder i løpet av 1800-tallet. I 1500-årenes siste del blir pipekrage del av den vanlige mannsdrakten og prestedrakten, men da den gikk av moten i begynnelsen av 1600-årene, beholdt prestene pipekragen som fast del av prestedrakten På 1700-tallet skjedde det samme med parykken. På 1600-tallet nevnes også en «hue eller bonnet» som del av prestedrakten. Motsatt skulle avsatte prester avlegge sin prestedrakt. («miste kappe og krage», sml. forordn. 23/5 1696 og reskr. 7/10 1740).

	For biskoper gjaldt samme regler for drakt, men med det tillegg ([[Kirkeordinansen 1539]]) at han ved bispevielse bærer bispekåpe (egentlig korkåpe). Bispekåpen ble også brukt ved andre anledninger, og var gjerne av dyre stoffer og kunstferdig utformet. Etter svensk mønster ble bispekors i gull i 1815 innført som del av biskopens prestedrakt. (kgl.res. 4/5 1815) (se også ''[[Leksikon:messeklær\|messeklær]]''). {{sign\|A.B.A}}		For biskoper gjaldt samme regler for drakt, men med det tillegg ([[Kirkeordinansen 1539]]) at han ved bispevielse bærer [[bispekåpe]] (egentlig korkåpe). Bispekåpen ble også brukt ved andre anledninger, og var gjerne av dyre stoffer og kunstferdig utformet. Etter svensk mønster ble bispekors i gull i 1815 innført som del av biskopens prestedrakt. (kgl.res. 4/5 1815) (se også ''[[Leksikon:messeklær\|messeklær]]''). {{sign\|A.B.A}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Geistlige og liturgiske klær\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Geistlige og liturgiske klær\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 2. nov. 2008 kl. 09:48

2008-11-02T09:48:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2008 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestedrakt''' etter reformasjonen bygger videre på tradisjonen fra middelalderen, da det ble regel at utenom messen skulle presten være kledt i mørke klær. Fra 1500-tallets mannsdrakt utvikler prestens embetsdrakt (samarien) seg til en løst hengende, fotsid og sort drakt med «vinger» og knapperekker. Flere ganger gjentas forbud om at det til prestedrakt ikke skulle bæres våpen, og at prestedrakt skulle bæres når presten viste seg offentlig. Det siste gjentas av C.5. no. lov 2-11-2, men denne tradisjonen oppløstes mange steder i løpet av 1800-		'''Prestedrakt''' etter reformasjonen bygger videre på tradisjonen fra middelalderen, da det ble regel at utenom messen skulle presten være kledt i mørke klær. Fra 1500-tallets mannsdrakt utvikler prestens embetsdrakt (''samarien'') seg til en løst hengende, fotsid og sort drakt med «vinger» og knapperekker. Flere ganger gjentas forbud om at det til prestedrakt ikke skulle bæres våpen, og at prestedrakt skulle bæres når presten viste seg offentlig. Det siste gjentas av [[C.5. no. lov]] 2-11-2, men denne tradisjonen oppløstes mange steder i løpet av 1800-tallet. I 1500-årenes siste del blir pipekrage del av den vanlige mannsdrakten og prestedrakten, men da den gikk av moten i begynnelsen av 1600-årene, beholdt prestene pipekragen som fast del av prestedrakten På 1700-tallet skjedde det samme med parykken. På 1600-tallet nevnes også en «hue eller bonnet» som del av prestedrakten. Motsatt skulle avsatte prester avlegge sin prestedrakt. («miste kappe og krage», sml. forordn. 23/5 1696 og reskr. 7/10 1740).
	tallet. I 1500-årenes siste del blir pipekrage del av den vanlige mannsdrakten og prestedrakten, men da den gikk av moten i begynnelsen av 1600-årene, beholdt prestene pipekragen som fast del av prestedrakten På 1700-tallet skjedde det samme med parykken. På 1600-tallet nevnes også en «hue eller bonnet» som del av prestedrakten. Motsatt skulle avsatte prester avlegge sin prestedrakt. («miste kappe og krage», sml. forordn. 23/5 1696 og reskr. 7/10 1740).
			For biskoper gjaldt samme regler for drakt, men med det tillegg ([[Kirkeordinansen 1539]]) at han ved bispevielse bærer bispekåpe (egentlig korkåpe). Bispekåpen ble også brukt ved andre anledninger, og var gjerne av dyre stoffer og kunstferdig utformet. Etter svensk mønster ble bispekors i gull i 1815 innført som del av biskopens prestedrakt. (kgl.res. 4/5 1815) (se også ''[[Leksikon:messeklær\|messeklær]]''). {{sign\|A.B.A}}

	For biskoper gjaldt samme regler for drakt, men med det tillegg (Kirkeordinansen 1539) at han ved bispevielse bærer bispekåpe (egentlig korkåpe). Bispekåpen ble også brukt ved andre anledninger, og var gjerne av dyre stoffer og kunstferdig utformet. Etter svensk mønster ble bispekors i gull i 1815 innført som del av biskopens prestedrakt. (kgl.res. 4/5 1815) (se også ''[[Leksikon:messeklær\|messeklær]]''). {{sign\|A.B.A
	}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Geistlige og liturgiske klær\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:39

2008-08-22T11:39:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:39
Linje 2:		Linje 2:
	tallet. I 1500-årenes siste del blir pipekrage del av den vanlige mannsdrakten og prestedrakten, men da den gikk av moten i begynnelsen av 1600-årene, beholdt prestene pipekragen som fast del av prestedrakten På 1700-tallet skjedde det samme med parykken. På 1600-tallet nevnes også en «hue eller bonnet» som del av prestedrakten. Motsatt skulle avsatte prester avlegge sin prestedrakt. («miste kappe og krage», sml. forordn. 23/5 1696 og reskr. 7/10 1740).		tallet. I 1500-årenes siste del blir pipekrage del av den vanlige mannsdrakten og prestedrakten, men da den gikk av moten i begynnelsen av 1600-årene, beholdt prestene pipekragen som fast del av prestedrakten På 1700-tallet skjedde det samme med parykken. På 1600-tallet nevnes også en «hue eller bonnet» som del av prestedrakten. Motsatt skulle avsatte prester avlegge sin prestedrakt. («miste kappe og krage», sml. forordn. 23/5 1696 og reskr. 7/10 1740).

	For biskoper gjaldt samme regler for drakt, men med det tillegg (Kirkeordinansen 1539) at han ved bispevielse bærer bispekåpe (egentlig korkåpe). Bispekåpen ble også brukt ved andre anledninger, og var gjerne av dyre stoffer og kunstferdig utformet. Etter svensk mønster ble bispekors i gull i 1815 innført som del av biskopens prestedrakt. (kgl.res. 4/5 1815) (se også ''[[Leksikon:messeklær\|messeklær]]''). A.B.A		For biskoper gjaldt samme regler for drakt, men med det tillegg (Kirkeordinansen 1539) at han ved bispevielse bærer bispekåpe (egentlig korkåpe). Bispekåpen ble også brukt ved andre anledninger, og var gjerne av dyre stoffer og kunstferdig utformet. Etter svensk mønster ble bispekors i gull i 1815 innført som del av biskopens prestedrakt. (kgl.res. 4/5 1815) (se også ''[[Leksikon:messeklær\|messeklær]]''). {{sign\|A.B.A
			}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 10:43

2008-08-22T10:43:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 10:43
Linje 2:		Linje 2:
	tallet. I 1500-årenes siste del blir pipekrage del av den vanlige mannsdrakten og prestedrakten, men da den gikk av moten i begynnelsen av 1600-årene, beholdt prestene pipekragen som fast del av prestedrakten På 1700-tallet skjedde det samme med parykken. På 1600-tallet nevnes også en «hue eller bonnet» som del av prestedrakten. Motsatt skulle avsatte prester avlegge sin prestedrakt. («miste kappe og krage», sml. forordn. 23/5 1696 og reskr. 7/10 1740).		tallet. I 1500-årenes siste del blir pipekrage del av den vanlige mannsdrakten og prestedrakten, men da den gikk av moten i begynnelsen av 1600-årene, beholdt prestene pipekragen som fast del av prestedrakten På 1700-tallet skjedde det samme med parykken. På 1600-tallet nevnes også en «hue eller bonnet» som del av prestedrakten. Motsatt skulle avsatte prester avlegge sin prestedrakt. («miste kappe og krage», sml. forordn. 23/5 1696 og reskr. 7/10 1740).

	For biskoper gjaldt samme regler for drakt, men med det tillegg (Kirkeordinansen 1539) at han ved bispevielse bærer bispekåpe (egentlig korkåpe). Bispekåpen ble også brukt ved andre anledninger, og var gjerne av dyre stoffer og kunstferdig utformet. Etter svensk mønster ble bispekors i gull i 1815 innført som del av biskopens prestedrakt. (kgl.res. 4/5 1815) (se også messeklær). A.B.A		For biskoper gjaldt samme regler for drakt, men med det tillegg (Kirkeordinansen 1539) at han ved bispevielse bærer bispekåpe (egentlig korkåpe). Bispekåpen ble også brukt ved andre anledninger, og var gjerne av dyre stoffer og kunstferdig utformet. Etter svensk mønster ble bispekors i gull i 1815 innført som del av biskopens prestedrakt. (kgl.res. 4/5 1815) (se også ''[[Leksikon:messeklær\|messeklær]]''). A.B.A

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 10:43

2008-08-22T10:43:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
	Prestedrakt etter reformasjonen bygger videre på tradisjonen fra middelalderen, da det ble regel at utenom messen skulle presten være kledt i mørke klær. Fra 1500-tallets mannsdrakt utvikler prestens embetsdrakt (samarien) seg til en løst hengende, fotsid og sort drakt med «vinger» og knapperekker. Flere ganger gjentas forbud om at det til p. ikke skulle bæres våpen, og at p. skulle bæres når presten viste seg offentlig. Det siste gjentas av C.5. no. lov 2-11-2, men denne tradisjonen oppløstes mange steder i løpet av 1800-		'''Prestedrakt''' etter reformasjonen bygger videre på tradisjonen fra middelalderen, da det ble regel at utenom messen skulle presten være kledt i mørke klær. Fra 1500-tallets mannsdrakt utvikler prestens embetsdrakt (samarien) seg til en løst hengende, fotsid og sort drakt med «vinger» og knapperekker. Flere ganger gjentas forbud om at det til prestedrakt ikke skulle bæres våpen, og at prestedrakt skulle bæres når presten viste seg offentlig. Det siste gjentas av C.5. no. lov 2-11-2, men denne tradisjonen oppløstes mange steder i løpet av 1800-
	tallet. I 1500-årenes siste del blir pipekrage del av den vanlige mannsdrakten og p., men da den gikk av moten i begynnelsen av 1600-årene, beholdt prestene pipekragen som fast del av p. På 1700-tallet skjedde det samme med parykken. På 1600-tallet nevnes også en «hue eller bonnet» som del av p. Motsatt skulle avsatte prester avlegge sin p. («miste kappe og krage», sml. forordn. 23/5 1696 og reskr. 7/10 1740).		tallet. I 1500-årenes siste del blir pipekrage del av den vanlige mannsdrakten og prestedrakten, men da den gikk av moten i begynnelsen av 1600-årene, beholdt prestene pipekragen som fast del av prestedrakten På 1700-tallet skjedde det samme med parykken. På 1600-tallet nevnes også en «hue eller bonnet» som del av prestedrakten. Motsatt skulle avsatte prester avlegge sin prestedrakt. («miste kappe og krage», sml. forordn. 23/5 1696 og reskr. 7/10 1740).

	For biskoper gjaldt samme regler for drakt, men med det tillegg (Kirkeordinansen 1539) at han ved bispevielse bærer bispekåpe (egentlig korkåpe). Bispekåpen ble også brukt ved andre anledninger, og var gjerne av dyre stoffer og kunstferdig utformet. Etter svensk mønster ble bispekors i gull i 1815 innført som del av biskopens p. (kgl.res. 4/5 1815) (se også messeklær). A.B.A		For biskoper gjaldt samme regler for drakt, men med det tillegg (Kirkeordinansen 1539) at han ved bispevielse bærer bispekåpe (egentlig korkåpe). Bispekåpen ble også brukt ved andre anledninger, og var gjerne av dyre stoffer og kunstferdig utformet. Etter svensk mønster ble bispekors i gull i 1815 innført som del av biskopens prestedrakt. (kgl.res. 4/5 1815) (se også messeklær). A.B.A

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Prestedrakt etter reformasjonen bygger videre på tradisjonen fra middelalderen, da det ble regel at utenom messen skulle presten være kledt i mørke klær. Fra 1500-tallets mannsdrakt utv...

2008-07-03T08:29:28Z

Ny side: Prestedrakt etter reformasjonen bygger videre på tradisjonen fra middelalderen, da det ble regel at utenom messen skulle presten være kledt i mørke klær. Fra 1500-tallets mannsdrakt utv...

Ny side

Prestedrakt etter reformasjonen bygger videre på tradisjonen fra middelalderen, da det ble regel at utenom messen skulle presten være kledt i mørke klær. Fra 1500-tallets mannsdrakt utvikler prestens embetsdrakt (samarien) seg til en løst hengende, fotsid og sort drakt med «vinger» og knapperekker. Flere ganger gjentas forbud om at det til p. ikke skulle bæres våpen, og at p. skulle bæres når presten viste seg offentlig. Det siste gjentas av C.5. no. lov 2-11-2, men denne tradisjonen oppløstes mange steder i løpet av 1800-
tallet. I 1500-årenes siste del blir pipekrage del av den vanlige mannsdrakten og p., men da den gikk av moten i begynnelsen av 1600-årene, beholdt prestene pipekragen som fast del av p. På 1700-tallet skjedde det samme med parykken. På 1600-tallet nevnes også en «hue eller bonnet» som del av p. Motsatt skulle avsatte prester avlegge sin p. («miste kappe og krage», sml. forordn. 23/5 1696 og reskr. 7/10 1740).

For biskoper gjaldt samme regler for drakt, men med det tillegg (Kirkeordinansen 1539) at han ved bispevielse bærer bispekåpe (egentlig korkåpe). Bispekåpen ble også brukt ved andre anledninger, og var gjerne av dyre stoffer og kunstferdig utformet. Etter svensk mønster ble bispekors i gull i 1815 innført som del av biskopens p. (kgl.res. 4/5 1815) (se også messeklær). A.B.A

{{nhl}}