Leksikon:Prestegjeld - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:36:32Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:36
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.		'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.

	Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ([[norrønt]] ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', ''verb'', ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.		Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ([[norrønt]] ''sókn'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', av ''sœkja'', ''verb'', ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.

	Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.		Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

2023-02-10T14:06:24Z

Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:06
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.		'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.

	Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ([[norrønt]] ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', ~~{{v.}}~~, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.		Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ([[norrønt]] ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', ''verb'', ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.

	Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.		Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:19:05Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:19
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.		'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.

	Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn (~~{{gno.}}~~ ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.		Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ([[norrønt]] ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.

	Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.		Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.

Ola Alsvik på 18. mar. 2020 kl. 08:51

2020-03-18T08:51:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 08:51
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Prestegjeld\| ]]		[[Kategori:Prestegjeld\| ]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg på 17. apr. 2019 kl. 07:32

2019-04-17T07:32:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 07:32
Linje 21:		Linje 21:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Prestegjeld\|~~{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Prestegjeld\| ]]

Cnyborg på 12. mai 2016 kl. 06:49

2016-05-12T06:49:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2016 kl. 06:49
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Prestegjeld}}
	'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.		'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.

Ida Tolgensbakk: Kategorikorrigering.

2011-05-30T07:54:27Z

Kategorikorrigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2011 kl. 07:54
Linje 19:		Linje 19:

	{{nhl}}		{{nhl}}
	~~[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:~~Geistlig inndeling~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Prestegjeld\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 10:41

2009-01-24T10:41:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Leksikon:Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.		'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.

	Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ({{gno.}} ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.		Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ({{gno.}} ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 10:41

2009-01-24T10:41:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Prestegjeld]]''' (historisk sett ~~‘det~~ distrikt som gir en prest ~~ytelser’~~), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.		'''[[Leksikon:Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.

	Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ({{gno.}} ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.		Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ({{gno.}} ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.

Olve Utne: Lagt inn bildegalleri. Mangler tre bilder, skal legge dem inn snart.

2008-12-31T18:50:56Z

Lagt inn bildegalleri. Mangler tre bilder, skal legge dem inn snart.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2008 kl. 18:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestegjeld''' (historisk sett ‘det distrikt som gir en prest ytelser’), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.		'''[[Prestegjeld]]''' (historisk sett ‘det distrikt som gir en prest ytelser’), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.

	Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ({{gno.}} ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.		Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ({{gno.}} ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.
Linje 6:		Linje 6:

	Prestegjeldet avgrenset prestens og menighetens plikter og rettigheter; den norske kirkeordinansen 1607 bestemte at presten ikke kunne forlate prestegjeldet uten overordnet tillatelse, og han kunne heller ikke utføre embetshandlinger i andre prestegjeld enn sitt eget. På den annen side var prestegjeldets beboere henvist til å la seg betjene av sin egen prest. [[C.5. no. lov]] bestemte at ingen prest skulle ha ansvar for flere kirker enn han kunne betjene på en forsvarlig måte (2-4-1). I Norge gjorde praktiske forhold det vanskelig å ha hyppig betjening av alle kirker i store prestegjeld, men myndighetene kom med flere senere bestemmelser for å sikre så regelmessig betjening som mulig (sml. reskr. 21/11 1738, 1/4 1740, 2/3 1742). Se kart over prestegjeldsinndeling for Østlandet og Trøndelag ca. 1650 s. 324–31, jf. tilsv. kart over skipreider og sogn (s. 383–90) og tinglag og sogn (s. 450–52) i kyst-Norge. {{sign\|A.B.A.}}		Prestegjeldet avgrenset prestens og menighetens plikter og rettigheter; den norske kirkeordinansen 1607 bestemte at presten ikke kunne forlate prestegjeldet uten overordnet tillatelse, og han kunne heller ikke utføre embetshandlinger i andre prestegjeld enn sitt eget. På den annen side var prestegjeldets beboere henvist til å la seg betjene av sin egen prest. [[C.5. no. lov]] bestemte at ingen prest skulle ha ansvar for flere kirker enn han kunne betjene på en forsvarlig måte (2-4-1). I Norge gjorde praktiske forhold det vanskelig å ha hyppig betjening av alle kirker i store prestegjeld, men myndighetene kom med flere senere bestemmelser for å sikre så regelmessig betjening som mulig (sml. reskr. 21/11 1738, 1/4 1740, 2/3 1742). Se kart over prestegjeldsinndeling for Østlandet og Trøndelag ca. 1650 s. 324–31, jf. tilsv. kart over skipreider og sogn (s. 383–90) og tinglag og sogn (s. 450–52) i kyst-Norge. {{sign\|A.B.A.}}

			<gallery>
			image:06a.png\|Østfold - prestegjeld ca. 1648 og kommuner 1998
			image:06b.png\|Akershus og Oslo - prestegjeld ca. 1648 og kommuner 1998
			image:06c.png\|Hedmark - prestegjeld ca. 1647 og kommuner 1998
			image:06d.png\|Oppland - prestegjeld 1647 og kommuner 1998
			image:06e.png\|Buskerud - prestegjeld 1647 og kommuner 1998
			image:06f.png\|Telemark - prestegjeld 1647 og kommuner 1998
			image:06g.png\|Sør-Trøndelag - tinglag/prestegjeld 1647 og kommuner 1998
			image:06h.png\|Nord-Trøndelag - tinglag/prestegjeld 1647, manntall 1647 og kommuner 1998
			</gallery>

	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Geistlig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Geistlig inndeling\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:36
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.		'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.

	Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ([[norrønt]] ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', ''verb'', ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.		Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ([[norrønt]] ''sókn'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', av ''sœkja'', ''verb'', ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.

	Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.		Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:06
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.		'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.

	Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ([[norrønt]] ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', ~~{{v.}}~~, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.		Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ([[norrønt]] ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', ''verb'', ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.

	Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.		Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:19
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.		'''[[Leksikon:Prestegjeld\|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.

	Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn (~~{{gno.}}~~ ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.		Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ([[norrønt]] ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.

	Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.		Middelalderens sogneinndeling ble i hovedsak beholdt ved reformasjonen, men ''[[Leksikon:Kirkeordinans\|Kirkeordinansenes]]'' (1539, 1607) krav til prestens inntektsgrunnlag medførte en rekke sammenslåinger, og mange tidligere sogn ble omgjort til annekssogn. (Prosessen med nedleggelse av kirker og omgjøring av sogn til annekser (annektering) hadde imidlertid vært i gang siden [[svartedauen]], se ''[[Leksikon:kirkehus\|kirkehus]]''.) Det nye prestegjeldsystemet utkrystalliserte seg i hundreåret etter reformasjonen som følge av denne prosessen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2008 kl. 18:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestegjeld''' (historisk sett ‘det distrikt som gir en prest ytelser’), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.		'''[[Prestegjeld]]''' (historisk sett ‘det distrikt som gir en prest ytelser’), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest\|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn.

	Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ({{gno.}} ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.		Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ({{gno.}} ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård\|kirkegård]]'' og prest.
Linje 6:		Linje 6:

	Prestegjeldet avgrenset prestens og menighetens plikter og rettigheter; den norske kirkeordinansen 1607 bestemte at presten ikke kunne forlate prestegjeldet uten overordnet tillatelse, og han kunne heller ikke utføre embetshandlinger i andre prestegjeld enn sitt eget. På den annen side var prestegjeldets beboere henvist til å la seg betjene av sin egen prest. [[C.5. no. lov]] bestemte at ingen prest skulle ha ansvar for flere kirker enn han kunne betjene på en forsvarlig måte (2-4-1). I Norge gjorde praktiske forhold det vanskelig å ha hyppig betjening av alle kirker i store prestegjeld, men myndighetene kom med flere senere bestemmelser for å sikre så regelmessig betjening som mulig (sml. reskr. 21/11 1738, 1/4 1740, 2/3 1742). Se kart over prestegjeldsinndeling for Østlandet og Trøndelag ca. 1650 s. 324–31, jf. tilsv. kart over skipreider og sogn (s. 383–90) og tinglag og sogn (s. 450–52) i kyst-Norge. {{sign\|A.B.A.}}		Prestegjeldet avgrenset prestens og menighetens plikter og rettigheter; den norske kirkeordinansen 1607 bestemte at presten ikke kunne forlate prestegjeldet uten overordnet tillatelse, og han kunne heller ikke utføre embetshandlinger i andre prestegjeld enn sitt eget. På den annen side var prestegjeldets beboere henvist til å la seg betjene av sin egen prest. [[C.5. no. lov]] bestemte at ingen prest skulle ha ansvar for flere kirker enn han kunne betjene på en forsvarlig måte (2-4-1). I Norge gjorde praktiske forhold det vanskelig å ha hyppig betjening av alle kirker i store prestegjeld, men myndighetene kom med flere senere bestemmelser for å sikre så regelmessig betjening som mulig (sml. reskr. 21/11 1738, 1/4 1740, 2/3 1742). Se kart over prestegjeldsinndeling for Østlandet og Trøndelag ca. 1650 s. 324–31, jf. tilsv. kart over skipreider og sogn (s. 383–90) og tinglag og sogn (s. 450–52) i kyst-Norge. {{sign\|A.B.A.}}

			<gallery>
			image:06a.png\|Østfold - prestegjeld ca. 1648 og kommuner 1998
			image:06b.png\|Akershus og Oslo - prestegjeld ca. 1648 og kommuner 1998
			image:06c.png\|Hedmark - prestegjeld ca. 1647 og kommuner 1998
			image:06d.png\|Oppland - prestegjeld 1647 og kommuner 1998
			image:06e.png\|Buskerud - prestegjeld 1647 og kommuner 1998
			image:06f.png\|Telemark - prestegjeld 1647 og kommuner 1998
			image:06g.png\|Sør-Trøndelag - tinglag/prestegjeld 1647 og kommuner 1998
			image:06h.png\|Nord-Trøndelag - tinglag/prestegjeld 1647, manntall 1647 og kommuner 1998
			</gallery>

	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Geistlig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Geistlig inndeling\|{{PAGENAME}}]]