Leksikon:Røykovn - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:27:30Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:27
Linje 5:		Linje 5:
	Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats ([[Leksikon:grue\|grue]], ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.		Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats ([[Leksikon:grue\|grue]], ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.

	Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av røykovnen. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' m., eller ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.		Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', ''ovnsbrik'', f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av røykovnen. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' m., eller ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.

	I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', f.), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}		I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', f.), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T15:20:00Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:20
Linje 5:		Linje 5:
	Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats ([[Leksikon:grue\|grue]], ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.		Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats ([[Leksikon:grue\|grue]], ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.

	Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av røykovnen. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' m., eller {{n.}}, ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.		Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av røykovnen. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' m., eller ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.

	I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', f.), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}		I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', f.), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T15:01:22Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:01
Linje 3:		Linje 3:
	'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra [[middelalderen\|senmiddelalderen]] til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.		'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra [[middelalderen\|senmiddelalderen]] til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.

	Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats ([[Leksikon:grue\|grue]], {{f.}}) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.		Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats ([[Leksikon:grue\|grue]], ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.

	Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av røykovnen. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' m., eller {{n.}}, ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.		Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av røykovnen. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' m., eller {{n.}}, ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.

Siri J: sign, lenking

2008-08-16T09:48:16Z

sign, lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Røykomn}}		{{allmenning\|Røykomn}}
	[[Bilde:NHL310.jpg\|thumb\|Røykovn med ovnsbrik og kallhovde]]		[[Bilde:NHL310.jpg\|thumb\|Røykovn med ovnsbrik og kallhovde\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.		'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra [[middelalderen\|senmiddelalderen]] til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.

	Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats (grue, {{f.}}) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.		Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats ([[Leksikon:grue\|grue]], {{f.}}) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.

	Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', {{f.}}), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av r. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' {{m.}}, eller {{n.}}, ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.		Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av røykovnen. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' m., eller {{n.}}, ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.

	I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', {{f.}}), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}		I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', f.), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Ildsteder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ildsteder\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 17:25

2008-06-23T17:25:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 17:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~almmenning~~\|Røykomn}}		{{allmenning\|Røykomn}}
			[[Bilde:NHL310.jpg\|thumb\|Røykovn med ovnsbrik og kallhovde]]
	'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.		'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 17:24

2008-06-23T17:24:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 17:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~hoveddel~~\|Røykomn}}		{{almmenning\|Røykomn}}
	'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. R. har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.		'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.

	R. sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats (grue, {{f.}}) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i r. to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av r. var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.		Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats (grue, {{f.}}) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.

	Den bredsiden av r. som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', {{f.}}), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av r. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' {{m.}}, eller {{n.}}, ''mannaukje'', {{m.}}, ''ovnkall'', {{m.}}		Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', {{f.}}), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av r. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' {{m.}}, eller {{n.}}, ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.

	I [[Romsdal]] og på Nordmøre har r. hatt lavere åpning enn lenger sør, og r. ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at r. også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', {{f.}}), men normalt har r. krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}		I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', {{f.}}), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}

			{{nhl}}

	{{~~nhl~~}}		[[Kategori:Ildsteder\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 19. jun. 2008 kl. 13:29

2008-06-19T13:29:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2008 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
			{{hoveddel\|Røykomn}}
	'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. R. har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.		'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. R. har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.

Olve Utne: formatering o.a.

2008-06-19T13:27:45Z

formatering o.a.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2008 kl. 13:27
Linje 1:		Linje 1:
	Røykovn, ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste åre (s.d.) over det meste av strekningen ~~Ryfylke–Nordmøre~~. R. har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på ~~Sørøst¬landet~~.		'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. R. har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.

	R. sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats (grue, f.) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i r. to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en skjerding (s.d.). Toppen av r. var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.		R. sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats (grue, {{f.}}) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i r. to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av r. var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.

	Den bredsiden av r. som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (ovnsbolk, m., ovnsbrik, f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av r. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt kallhovde m., eller n., mannaukje, m., ovnkall, m.		Den bredsiden av r. som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', {{f.}}), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av r. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' {{m.}}, eller {{n.}}, ''mannaukje'', {{m.}}, ''ovnkall'', {{m.}}

	I Romsdal og på Nordmøre har r. hatt lavere åpning enn lenger sør, og r. ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt kåpeovn. Det er ellers kjent at r. også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt kåpe, f.), men normalt har r. krevd ljore (s.d.). H.W.		I [[Romsdal]] og på Nordmøre har r. hatt lavere åpning enn lenger sør, og r. ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at r. også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', {{f.}}), men normalt har r. krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}


	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: Røykovn, ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste åre (s.d.) over det meste av strekningen Ryfylke–Nordmøre. R. har dessuten vært i bru...

2008-06-12T11:46:01Z

Ny side: Røykovn, ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste åre (s.d.) over det meste av strekningen Ryfylke–Nordmøre. R. har dessuten vært i bru...

Ny side

Røykovn, ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste åre (s.d.) over det meste av strekningen Ryfylke–Nordmøre. R. har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøst¬landet.

R. sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats (grue, f.) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i r. to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en skjerding (s.d.). Toppen av r. var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.

Den bredsiden av r. som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (ovnsbolk, m., ovnsbrik, f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av r. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt kallhovde m., eller n., mannaukje, m., ovnkall, m.

I Romsdal og på Nordmøre har r. hatt lavere åpning enn lenger sør, og r. ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt kåpeovn. Det er ellers kjent at r. også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt kåpe, f.), men normalt har r. krevd ljore (s.d.). H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:27
Linje 5:		Linje 5:
	Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats ([[Leksikon:grue\|grue]], ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.		Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats ([[Leksikon:grue\|grue]], ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.

	Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av røykovnen. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' m., eller ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.		Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', ''ovnsbrik'', f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av røykovnen. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' m., eller ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.

	I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', f.), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}		I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', f.), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Røykomn}}		{{allmenning\|Røykomn}}
	[[Bilde:NHL310.jpg\|thumb\|Røykovn med ovnsbrik og kallhovde]]		[[Bilde:NHL310.jpg\|thumb\|Røykovn med ovnsbrik og kallhovde\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.		'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra [[middelalderen\|senmiddelalderen]] til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.

	Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats (grue, {{f.}}) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.		Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats ([[Leksikon:grue\|grue]], {{f.}}) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.

	Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', {{f.}}), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av r. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' {{m.}}, eller {{n.}}, ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.		Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', f.), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av røykovnen. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' m., eller {{n.}}, ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.

	I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', {{f.}}), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}		I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', f.), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Ildsteder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ildsteder\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 17:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~almmenning~~\|Røykomn}}		{{allmenning\|Røykomn}}
			[[Bilde:NHL310.jpg\|thumb\|Røykovn med ovnsbrik og kallhovde]]
	'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.		'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 17:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~hoveddel~~\|Røykomn}}		{{almmenning\|Røykomn}}
	'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. R. har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.		'''Røykovn''', ildstedstype som i løpet av et langt tidsrom fra senmiddelalderen til ca. 1800 avløste ''[[Leksikon:åre\|åre]]'' (s.d.) over det meste av strekningen [[Ryfylke]]–[[Nordmøre]]. Røykovner har dessuten vært i bruk i Nord-Norge og blant innvandrede finner på Sørøstlandet.

	R. sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats (grue, {{f.}}) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i r. to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av r. var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.		Røykovnen sto i et hjørne av rommet og var som regel bygd opp av gråstein og leire. Den hadde form som en mannshøy, firkantet kasse med (stort) hulrom og med munning ut mot stua. Foran munningen var det murt opp en forholdsvis bred avsats (grue, {{f.}}) med en fordypning på midten. Det ble fyrt kraftig i røykovnen to ganger daglig, morgen og kveld, og når ovnen var godt oppvarmet, ble glørne rakt fram i grua, slik at en kunne koke på dem. Grytene hang i en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.). Toppen av røykovnen var flat og ble brukt til å tørke korn og malt på.

	Den bredsiden av r. som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', {{f.}}), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av r. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' {{m.}}, eller {{n.}}, ''mannaukje'', {{m.}}, ''ovnkall'', {{m.}}		Den bredsiden av røykovnen som vendte ut mot stuerommet, var oftest kledd med en plankevegg (''ovnsbolk'', {{m.}}, ''ovnsbrik'', {{f.}}), i forkant avsluttet ved en stående planke som raget noe opp over toppen av r. Øverst var denne planken ofte utstyrt med karveskurdsornamentikk; den kunne også ha form av et stilisert mannshode. Den er bl.a. kalt ''kallhovde'' {{m.}}, eller {{n.}}, ''mannaukje'', m., ''ovnkall'', m.

	I [[Romsdal]] og på Nordmøre har r. hatt lavere åpning enn lenger sør, og r. ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at r. også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', {{f.}}), men normalt har r. krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}		I [[Romsdal]] og på Nordmøre har røykovner hatt lavere åpning enn lenger sør, og røykovnene ble her i 1800-årene ofte utstyrt med pipe og kalt ''[[kåpeovn]]''. Det er ellers kjent at røykovner også andre steder i 1700-årene kunne få røykledning (av tre, kalt ''kåpe'', {{f.}}), men normalt har røykovner krevd ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}

			{{nhl}}

	{{~~nhl~~}}		[[Kategori:Ildsteder\|{{PAGENAME}}]]