Leksikon:Reitbruk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 4. feb. 2015 kl. 08:31

2015-02-04T08:31:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2015 kl. 08:31
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:~~Åkerbruk~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordbruk\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold på 16. mar. 2012 kl. 13:01

2012-03-16T13:01:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2012 kl. 13:01
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:~~Landbruk~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Åkerbruk\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:29

2010-05-11T13:29:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2010 kl. 13:29
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
	{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:28

2010-05-11T13:28:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2010 kl. 13:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Reitbruk''', åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåttemark eller liknende. Åkerstykkene (''reitene'') ble bearbeidet med spade og grev og hadde som regel uregelmessig fasong, tilpasset naturforholdene. Reitene ble kraftig gjødslet og tilsådd år etter år uten hvile; i så måte tilsvarer reitbruk det danske envangsbrug. I nyere tid er reitbruk kjent særlig fra Sør- og Vestlandet. En rekke gårdsnavn i Trøndelag med grunnordet ''reit'' (usammensatt og sammensatt) synes å tilhøre middelalderske nyrydninger av omtrent samme type som de østlandske ''rud''-gårdene. (J. Sandnes: «Reitar», ''Heimen'' 1968.) {{sign\|H.W.}}		<onlyinclude>'''[[Leksikon:Reitbruk\|Reitbruk]]''', åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåttemark eller liknende. Åkerstykkene (''reitene'') ble bearbeidet med spade og grev og hadde som regel uregelmessig fasong, tilpasset naturforholdene. Reitene ble kraftig gjødslet og tilsådd år etter år uten hvile; i så måte tilsvarer reitbruk det danske envangsbrug. I nyere tid er reitbruk kjent særlig fra Sør- og Vestlandet. </onlyinclude> En rekke gårdsnavn i Trøndelag med grunnordet ''reit'' (usammensatt og sammensatt) synes å tilhøre middelalderske nyrydninger av omtrent samme type som de østlandske ''rud''-gårdene. (J. Sandnes: «Reitar», ''Heimen'' 1968.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{F1}}
	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-08-14T08:54:43Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2009 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Reitbruk''', åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåttemark ~~e.l~~. Åkerstykkene (''reitene'') ble bearbeidet med spade og grev og hadde som regel uregelmessig fasong, tilpasset naturforholdene. Reitene ble kraftig gjødslet og tilsådd år etter år uten hvile; i så måte tilsvarer reitbruk det danske envangsbrug. I nyere tid er reitbruk kjent særlig fra Sør- og Vestlandet. En rekke gårdsnavn i Trøndelag med grunnordet ''reit'' (usammensatt og sammensatt) synes å tilhøre middelalderske nyrydninger av omtrent samme type som de østlandske ''rud''-gårdene. (J. Sandnes: «Reitar», ''Heimen'' 1968.) {{sign\|H.W.}}		'''Reitbruk''', åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåttemark eller liknende. Åkerstykkene (''reitene'') ble bearbeidet med spade og grev og hadde som regel uregelmessig fasong, tilpasset naturforholdene. Reitene ble kraftig gjødslet og tilsådd år etter år uten hvile; i så måte tilsvarer reitbruk det danske envangsbrug. I nyere tid er reitbruk kjent særlig fra Sør- og Vestlandet. En rekke gårdsnavn i Trøndelag med grunnordet ''reit'' (usammensatt og sammensatt) synes å tilhøre middelalderske nyrydninger av omtrent samme type som de østlandske ''rud''-gårdene. (J. Sandnes: «Reitar», ''Heimen'' 1968.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 26. okt. 2008 kl. 21:19

2008-10-26T21:19:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2008 kl. 21:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Reitbruk''', åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåttemark e.l. Åkerstykkene (reitene) ble bearbeidet med spade og grev og hadde som regel uregelmessig fasong, tilpasset naturforholdene. Reitene ble kraftig gjødslet og tilsådd år etter år uten hvile; i så måte tilsvarer reitbruk det danske envangsbrug. I nyere tid er reitbruk kjent særlig fra Sør- og Vestlandet. En rekke gårdsnavn i Trøndelag med grunnordet reit (usammensatt og sammensatt) synes å tilhøre middelalderske nyrydninger av omtrent samme type som de østlandske rud-gårdene. (J. Sandnes: ~~Reitar~~, Heimen 1968.) {{sign\|H.W.}}		'''Reitbruk''', åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåttemark e.l. Åkerstykkene (''reitene'') ble bearbeidet med spade og grev og hadde som regel uregelmessig fasong, tilpasset naturforholdene. Reitene ble kraftig gjødslet og tilsådd år etter år uten hvile; i så måte tilsvarer reitbruk det danske envangsbrug. I nyere tid er reitbruk kjent særlig fra Sør- og Vestlandet. En rekke gårdsnavn i Trøndelag med grunnordet ''reit'' (usammensatt og sammensatt) synes å tilhøre middelalderske nyrydninger av omtrent samme type som de østlandske ''rud''-gårdene. (J. Sandnes: «Reitar», ''Heimen'' 1968.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 12:27

2008-08-22T12:27:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Reitbruk''', åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåttemark e.l. Åkerstykkene (reitene) ble bearbeidet med spade og grev og hadde som regel uregelmessig fasong, tilpasset naturforholdene. Reitene ble kraftig gjødslet og tilsådd år etter år uten hvile; i så måte tilsvarer reitbruk det danske envangsbrug. I nyere tid er reitbruk kjent særlig fra Sør- og Vestlandet. En rekke gårdsnavn i Trøndelag med grunnordet reit (usammensatt og sammensatt) synes å tilhøre middelalderske nyrydninger av omtrent samme type som de østlandske rud-gårdene. (J. Sandnes: Reitar, Heimen 1968.) H.W.		'''Reitbruk''', åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåttemark e.l. Åkerstykkene (reitene) ble bearbeidet med spade og grev og hadde som regel uregelmessig fasong, tilpasset naturforholdene. Reitene ble kraftig gjødslet og tilsådd år etter år uten hvile; i så måte tilsvarer reitbruk det danske envangsbrug. I nyere tid er reitbruk kjent særlig fra Sør- og Vestlandet. En rekke gårdsnavn i Trøndelag med grunnordet reit (usammensatt og sammensatt) synes å tilhøre middelalderske nyrydninger av omtrent samme type som de østlandske rud-gårdene. (J. Sandnes: Reitar, Heimen 1968.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 14. jul. 2008 kl. 11:11

2008-07-14T11:11:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 11:11
Linje 1:		Linje 1:
	åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av ~~slåtte¬mark~~ e.l. Åkerstykkene (reitene) ble bearbeidet med spade og grev og hadde som regel uregelmessig fasong, tilpasset naturforholdene. Reitene ble kraftig gjødslet og tilsådd år etter år uten hvile; i så måte tilsvarer r. det danske envangsbrug. I nyere tid er r. kjent særlig fra Sør- og Vestlandet. En rekke gårdsnavn i Trøndelag med grunnordet reit (usammensatt og sammensatt) synes å tilhøre middelalderske nyrydninger av omtrent samme type som de østlandske rud-gårdene. (J. Sandnes: Reitar, Heimen 1968.) H.W.		'''Reitbruk''', åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåttemark e.l. Åkerstykkene (reitene) ble bearbeidet med spade og grev og hadde som regel uregelmessig fasong, tilpasset naturforholdene. Reitene ble kraftig gjødslet og tilsådd år etter år uten hvile; i så måte tilsvarer reitbruk det danske envangsbrug. I nyere tid er reitbruk kjent særlig fra Sør- og Vestlandet. En rekke gårdsnavn i Trøndelag med grunnordet reit (usammensatt og sammensatt) synes å tilhøre middelalderske nyrydninger av omtrent samme type som de østlandske rud-gårdene. (J. Sandnes: Reitar, Heimen 1968.) H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåtte¬mark e.l. Åkerstykkene (reitene) ble bearbeidet m...

2008-06-10T12:13:09Z

Ny side: åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåtte¬mark e.l. Åkerstykkene (reitene) ble bearbeidet m...

Ny side

åkerbruksform, karakterisert ved at arealet var delt opp i forholdsvis mange små åkrer, som normalt var skilt fra hverandre av slåtte¬mark e.l. Åkerstykkene (reitene) ble bearbeidet med spade og grev og hadde som regel uregelmessig fasong, tilpasset naturforholdene. Reitene ble kraftig gjødslet og tilsådd år etter år uten hvile; i så måte tilsvarer r. det danske envangsbrug. I nyere tid er r. kjent særlig fra Sør- og Vestlandet. En rekke gårdsnavn i Trøndelag med grunnordet reit (usammensatt og sammensatt) synes å tilhøre middelalderske nyrydninger av omtrent samme type som de østlandske rud-gårdene. (J. Sandnes: Reitar, Heimen 1968.) H.W.

{{nhl}}